Aslaug Høydal - Sideversjonshistorikk

Stein Grjotheim: endra at Aslaug leigde hus til at ho fekk bygt opp sin eigen heim.

2021-11-04T10:13:59Z

endra at Aslaug leigde hus til at ho fekk bygt opp sin eigen heim.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2021 kl. 10:13
Linje 10:		Linje 10:
	Sterkt internasjonalt orientert som ho var, drog ho på fleire studiereiser utanlands, mellom anna til Italia og til fleire land i Midt-Austen.		Sterkt internasjonalt orientert som ho var, drog ho på fleire studiereiser utanlands, mellom anna til Italia og til fleire land i Midt-Austen.

	Allereie før ho tok lærarprøva i Elverum var Høydal tilsett som lærar ved folkehøgskular i [[Ryfylke]] og på [[Vestoppland]]. Etter lærarprøva var ho ei tid ved Sandbu skule i [[Nord-Fron]]. Frå 1960 var ho tilsett ved [[Tokke]] ungdomsskule. I 1971 vart ho tilsett som adjunkt ved Nordberg skule i Skjåk (grunnskule), der ho vart verande til ho nådde pensjonsalderen. Ho vart buande i Skjåk livet ut, og ~~leigde seg dei siste åra~~ hus på heimstaden til [[Jan-Magnus Bruheim]].</onlyinclude>		Allereie før ho tok lærarprøva i Elverum var Høydal tilsett som lærar ved folkehøgskular i [[Ryfylke]] og på [[Vestoppland]]. Etter lærarprøva var ho ei tid ved Sandbu skule i [[Nord-Fron]]. Frå 1960 var ho tilsett ved [[Tokke]] ungdomsskule. I 1971 vart ho tilsett som adjunkt ved Nordberg skule i Skjåk (grunnskule), der ho vart verande til ho nådde pensjonsalderen. Ho vart buande i Skjåk livet ut, og fekk bygt sitt eige hus nær heimstaden til [[Jan-Magnus Bruheim]].</onlyinclude>

	== Forfattarskapet ==		== Forfattarskapet ==

Jongrep: Har lagt til dødsdato, jf. Gravminner, https://www.disnorge.no/gravminner/

2019-06-02T08:47:17Z

Har lagt til dødsdato, jf. Gravminner, https://www.disnorge.no/gravminner/

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2019 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Aslaug Høydal annonse Aftenposten 1959.jpg\|Faksimile frå ''[[Aftenposten]]'' 19. november 1959: annonse for Aslaug Høydal si bok ''Sevje''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Aslaug Høydal annonse Aftenposten 1959.jpg\|Faksimile frå ''[[Aftenposten]]'' 19. november 1959: annonse for Aslaug Høydal si bok ''Sevje''.}}
	'''[[Aslaug Høydal]]''' (fødd i [[Seljord]] [[22. desember]] [[1916]], død i [[Skjåk]] [[2007]]) var lærar, forfattar og samfunnsdebattant. Særleg markerte ho seg i debatten om skulesentraliseringa på 1960-talet, med ein roman som var eit kraftig åtak på den nye, linjedelte ungdomsskulen. Ho hadde eit kristent livssyn, og kan på mange måtar kallast verdikonservativ. Samstundes hadde ho markante standpunkt som mest har vore identifisert med den radikale venstresida i norsk politikk, engasjert for eksempel i antiatomvåpenkampanjen frå slutten av 1950-talet, og for palestinarane si sak i Midtausten.</onlyinclude>		'''[[Aslaug Høydal]]''' (fødd i [[Seljord]] [[22. desember]] [[1916]], død i [[Skjåk]] [[20. juli]] [[2007]]) var lærar, forfattar og samfunnsdebattant. Særleg markerte ho seg i debatten om skulesentraliseringa på 1960-talet, med ein roman som var eit kraftig åtak på den nye, linjedelte ungdomsskulen. Ho hadde eit kristent livssyn, og kan på mange måtar kallast verdikonservativ. Samstundes hadde ho markante standpunkt som mest har vore identifisert med den radikale venstresida i norsk politikk, engasjert for eksempel i antiatomvåpenkampanjen frå slutten av 1950-talet, og for palestinarane si sak i Midtausten.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Per Ormestøyl på 2. mai 2018 kl. 09:57

2018-05-02T09:57:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 09:57
Linje 6:		Linje 6:

	== Utdanning og lærargjerning ==		== Utdanning og lærargjerning ==
	<onlyinclude>Høydal hadde ei mangesidig utdanning etter grunnskulen i heimegrenda. Ho gjekk på [[Telemark ~~folkehøgskule~~]] i [[Kviteseid]], [[Den kvinnelige ~~industriskolen~~\|Den kvinnelege ~~industriskolen~~]] i Oslo, [[Askov Højskole]] i Danmark. Lærareksamen tok ho ved [[Elverum lærerskole]] i 1959, og gjekk også på [[Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim. Ho vidareutdanna seg til adjunkts grad.		<onlyinclude>Høydal hadde ei mangesidig utdanning etter grunnskulen i heimegrenda. Ho gjekk på [[Telemark Folkehøgskule]] i [[Kviteseid]], [[Den kvinnelige industriskole\|Den kvinnelege industriskulen]] i Oslo, [[Askov Højskole]] i Danmark. Lærareksamen tok ho ved [[Elverum lærerskole]] i 1959, og gjekk også på [[Norges Lærerhøyskole\|Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim. Ho vidareutdanna seg til adjunkts grad.

	Sterkt internasjonalt orientert som ho var, drog ho på fleire studiereiser utanlands, mellom anna til Italia og til fleire land i Midt-Austen.		Sterkt internasjonalt orientert som ho var, drog ho på fleire studiereiser utanlands, mellom anna til Italia og til fleire land i Midt-Austen.

Per Ormestøyl på 26. apr. 2018 kl. 12:34

2018-04-26T12:34:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2018 kl. 12:34
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Høydal var fødd og oppvaksen på småbruket Anåskosi i grenda [[Langlim]] i Seljord kommune. Foreldra var gardbrukarparet Hans Høydal og Anne fødd Bakken. Aslaug hadde sju sysken, deriblant lærar og forfattar [[Olaus Høydal]] og trekunstnaren [[Torvald Høydal]]. Ho var ugift.		<onlyinclude>Høydal var fødd og oppvaksen på småbruket Anåskosi i grenda [[Langlim]] i Seljord kommune. Foreldra var gardbrukarparet Hans Høydal og Anne fødd Bakken. Aslaug hadde sju sysken, deriblant lærar og forfattar [[Olaus Høydal]] og trekunstnaren [[Torvald Høydal]]. Ho var ugift.</onlyinclude>

	== Utdanning og lærargjerning ==		== Utdanning og lærargjerning ==
	Høydal hadde ei mangesidig utdanning etter grunnskulen i heimegrenda. Ho gjekk på [[Telemark folkehøgskule]] i [[Kviteseid]], [[Den kvinnelige industriskolen\|Den kvinnelege industriskolen]] i Oslo, [[Askov Højskole]] i Danmark. Lærareksamen tok ho ved [[Elverum lærerskole]] i 1959, og gjekk også på [[Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim. Ho vidareutdanna seg til adjunkts grad.		<onlyinclude>Høydal hadde ei mangesidig utdanning etter grunnskulen i heimegrenda. Ho gjekk på [[Telemark folkehøgskule]] i [[Kviteseid]], [[Den kvinnelige industriskolen\|Den kvinnelege industriskolen]] i Oslo, [[Askov Højskole]] i Danmark. Lærareksamen tok ho ved [[Elverum lærerskole]] i 1959, og gjekk også på [[Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim. Ho vidareutdanna seg til adjunkts grad.

	Sterkt internasjonalt orientert som ho var, drog ho på fleire studiereiser utanlands, mellom anna til Italia og til fleire land i Midt-Austen.		Sterkt internasjonalt orientert som ho var, drog ho på fleire studiereiser utanlands, mellom anna til Italia og til fleire land i Midt-Austen.

	Allereie før ho tok lærarprøva i Elverum var Høydal tilsett som lærar ved folkehøgskular i [[Ryfylke]] og på [[Vestoppland]]. Etter lærarprøva var ho ei tid ved Sandbu skule i [[Nord-Fron]]. Frå 1960 var ho tilsett ved [[Tokke]] ungdomsskule. I 1971 vart ho tilsett som adjunkt ved Nordberg skule i Skjåk (grunnskule), der ho vart verande til ho nådde pensjonsalderen. Ho vart buande i Skjåk livet ut, og leigde seg dei siste åra hus på heimstaden til [[Jan-Magnus Bruheim]].		Allereie før ho tok lærarprøva i Elverum var Høydal tilsett som lærar ved folkehøgskular i [[Ryfylke]] og på [[Vestoppland]]. Etter lærarprøva var ho ei tid ved Sandbu skule i [[Nord-Fron]]. Frå 1960 var ho tilsett ved [[Tokke]] ungdomsskule. I 1971 vart ho tilsett som adjunkt ved Nordberg skule i Skjåk (grunnskule), der ho vart verande til ho nådde pensjonsalderen. Ho vart buande i Skjåk livet ut, og leigde seg dei siste åra hus på heimstaden til [[Jan-Magnus Bruheim]].</onlyinclude>

	== Forfattarskapet ==		== Forfattarskapet ==
Linje 36:		Linje 36:
	*Vind og Veris (roman, 1988)		*Vind og Veris (roman, 1988)
	*Lektor Ramberg (roman, 1993)		*Lektor Ramberg (roman, 1993)

			==Arkiv==
			Ei rekkje manuskript frå Aslaug Høydal sitt forfattarskap er ordna ved [[Vest-Telemark Museum]]. [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-VTM_arkiv_000000001989 Lenke] til oppføring på [[arkivportalen]].

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
Linje 45:		Linje 48:
	*Høydal, Aslaug: ''Skreddar Anne T. Høydal frå Langlim - slik ei dotter minnest henne''. Årbok for Telemark 1998, s. 85-90. Utg. Telemark mållag.		*Høydal, Aslaug: ''Skreddar Anne T. Høydal frå Langlim - slik ei dotter minnest henne''. Årbok for Telemark 1998, s. 85-90. Utg. Telemark mållag.
	*Skoje, Leif: ''Aslaug Høydals liv og forfattarskap''. [[Årbok for Telemark]] 1983, S. 9-35. Utg. [[Telemark mållag]].		*Skoje, Leif: ''Aslaug Høydals liv og forfattarskap''. [[Årbok for Telemark]] 1983, S. 9-35. Utg. [[Telemark mållag]].


	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
Linje 60:		Linje 62:
	[[Kategori:Fødsler i 1916]]		[[Kategori:Fødsler i 1916]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2007]]		[[Kategori:Dødsfall i 2007]]
			[[Kategori:Telemarksarkivet]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{nn}}		{{nn}}
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: Korr., utdrag, F-merking

2016-10-12T12:22:46Z

Korr., utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2016 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aslaug Høydal annonse Aftenposten 1959.jpg\|Faksimile ~~fra~~ Aftenposten 19. november 1959: annonse for Aslaug ~~Høydals~~ bok "Sevje".}}		<onlyinclude>{{thumb\|Aslaug Høydal annonse Aftenposten 1959.jpg\|Faksimile frå ''[[Aftenposten]]'' 19. november 1959: annonse for Aslaug Høydal si bok ''Sevje''.}}
	'''[[Aslaug Høydal]]''' (fødd i [[Seljord]] [[22. desember]] [[1916]], død i [[Skjåk]] [[2007]]) var lærar, forfattar og samfunnsdebattant. Særleg markerte ho seg i debatten om skulesentraliseringa på 1960-talet, med ein roman som var eit kraftig åtak på den nye, linjedelte ungdomsskulen. Ho hadde eit kristent livssyn, og kan på mange måtar kallast verdikonservativ. Samstundes hadde ho markante standpunkt som mest har vore identifisert med den radikale venstresida i norsk politikk, engasjert for eksempel i antiatomvåpenkampanjen frå slutten av 1950-talet, og for palestinarane si sak i Midtausten.		'''[[Aslaug Høydal]]''' (fødd i [[Seljord]] [[22. desember]] [[1916]], død i [[Skjåk]] [[2007]]) var lærar, forfattar og samfunnsdebattant. Særleg markerte ho seg i debatten om skulesentraliseringa på 1960-talet, med ein roman som var eit kraftig åtak på den nye, linjedelte ungdomsskulen. Ho hadde eit kristent livssyn, og kan på mange måtar kallast verdikonservativ. Samstundes hadde ho markante standpunkt som mest har vore identifisert med den radikale venstresida i norsk politikk, engasjert for eksempel i antiatomvåpenkampanjen frå slutten av 1950-talet, og for palestinarane si sak i Midtausten.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 62:		Linje 62:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{nn}}		{{nn}}
			{{F2}}

Hans P. Hosar: Ekstern lenke

2016-02-01T12:39:15Z

Ekstern lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2016 kl. 12:39
Linje 45:		Linje 45:
	*Høydal, Aslaug: ''Skreddar Anne T. Høydal frå Langlim - slik ei dotter minnest henne''. Årbok for Telemark 1998, s. 85-90. Utg. Telemark mållag.		*Høydal, Aslaug: ''Skreddar Anne T. Høydal frå Langlim - slik ei dotter minnest henne''. Årbok for Telemark 1998, s. 85-90. Utg. Telemark mållag.
	*Skoje, Leif: ''Aslaug Høydals liv og forfattarskap''. [[Årbok for Telemark]] 1983, S. 9-35. Utg. [[Telemark mållag]].		*Skoje, Leif: ''Aslaug Høydals liv og forfattarskap''. [[Årbok for Telemark]] 1983, S. 9-35. Utg. [[Telemark mållag]].


			== Eksterne lenker ==
			[https://aslaughoydal.wordpress.com/ Aslaug Høydal 100 år ]

	{{DEFAULTSORT:Høydal. Aslaug}}		{{DEFAULTSORT:Høydal. Aslaug}}

Siri Iversen: gotehus

2016-01-28T11:27:02Z

gotehus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 11:27
Linje 41:		Linje 41:
	*Artikkel om Høydal på nettstaden [http://ordomfjell.blogspot.no/p/om-forfattarane.html Ord om Fjell]		*Artikkel om Høydal på nettstaden [http://ordomfjell.blogspot.no/p/om-forfattarane.html Ord om Fjell]
	*Artikkel om Høydal i [[Norske skolefolk]], Dreyer 1964		*Artikkel om Høydal i [[Norske skolefolk]], Dreyer 1964
			*Gotehus, Einar: ''Pedagogiske og psykologiske problem i Aslaug Høydals skuleromanar''. Hovedoppgåve i norsk til historisk-filosofisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, våren 1976.
	*Høydal, Aslaug: ''Myllarlasset kjem frå Seljord''. Årbok for Telemark 1997, s. 81-85. Utg. Telemark mållag.		*Høydal, Aslaug: ''Myllarlasset kjem frå Seljord''. Årbok for Telemark 1997, s. 81-85. Utg. Telemark mållag.
	*Høydal, Aslaug: ''Skreddar Anne T. Høydal frå Langlim - slik ei dotter minnest henne''. Årbok for Telemark 1998, s. 85-90. Utg. Telemark mållag.		*Høydal, Aslaug: ''Skreddar Anne T. Høydal frå Langlim - slik ei dotter minnest henne''. Årbok for Telemark 1998, s. 85-90. Utg. Telemark mållag.

Stigrp: illustrasjon

2016-01-27T23:25:04Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 23:25
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Aslaug Høydal annonse Aftenposten 1959.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 19. november 1959: annonse for Aslaug Høydals bok "Sevje".}}
	'''[[Aslaug Høydal]]''' (fødd i [[Seljord]] [[22. desember]] [[1916]], død i [[Skjåk]] [[2007]]) var lærar, forfattar og samfunnsdebattant. Særleg markerte ho seg i debatten om skulesentraliseringa på 1960-talet, med ein roman som var eit kraftig åtak på den nye, linjedelte ungdomsskulen. Ho hadde eit kristent livssyn, og kan på mange måtar kallast verdikonservativ. Samstundes hadde ho markante standpunkt som mest har vore identifisert med den radikale venstresida i norsk politikk, engasjert for eksempel i antiatomvåpenkampanjen frå slutten av 1950-talet, og for palestinarane si sak i Midtausten.		'''[[Aslaug Høydal]]''' (fødd i [[Seljord]] [[22. desember]] [[1916]], død i [[Skjåk]] [[2007]]) var lærar, forfattar og samfunnsdebattant. Særleg markerte ho seg i debatten om skulesentraliseringa på 1960-talet, med ein roman som var eit kraftig åtak på den nye, linjedelte ungdomsskulen. Ho hadde eit kristent livssyn, og kan på mange måtar kallast verdikonservativ. Samstundes hadde ho markante standpunkt som mest har vore identifisert med den radikale venstresida i norsk politikk, engasjert for eksempel i antiatomvåpenkampanjen frå slutten av 1950-talet, og for palestinarane si sak i Midtausten.

Siri Iversen: /* Kjelder og litteratur */ -

2016-01-27T14:14:35Z

Kjelder og litteratur: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 14:14
Linje 40:		Linje 40:
	*Artikkel om Høydal på nettstaden [http://ordomfjell.blogspot.no/p/om-forfattarane.html Ord om Fjell]		*Artikkel om Høydal på nettstaden [http://ordomfjell.blogspot.no/p/om-forfattarane.html Ord om Fjell]
	*Artikkel om Høydal i [[Norske skolefolk]], Dreyer 1964		*Artikkel om Høydal i [[Norske skolefolk]], Dreyer 1964
	*Høydal, Aslaug: ''Myllarlasset kjem frå Seljord''. Årbok for ~~telemark~~ 1997, s. 81-85. Utg. Telemark mållag.		*Høydal, Aslaug: ''Myllarlasset kjem frå Seljord''. Årbok for Telemark 1997, s. 81-85. Utg. Telemark mållag.
	*Høydal, Aslaug: ''Skreddar Anne T. Høydal frå Langlim - slik ei dotter minnest henne''. Årbok for Telemark 1998, s. 85-90. Utg. Telemark mållag.		*Høydal, Aslaug: ''Skreddar Anne T. Høydal frå Langlim - slik ei dotter minnest henne''. Årbok for Telemark 1998, s. 85-90. Utg. Telemark mållag.
	*Skoje, Leif: ''Aslaug Høydals liv og forfattarskap''. [[Årbok for Telemark]] 1983, S. 9-35. Utg. [[Telemark mållag]].		*Skoje, Leif: ''Aslaug Høydals liv og forfattarskap''. [[Årbok for Telemark]] 1983, S. 9-35. Utg. [[Telemark mållag]].

Siri Iversen: /* Kjelder og litteratur */ biografiske kilder

2016-01-27T14:13:32Z

Kjelder og litteratur: biografiske kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 14:13
Linje 40:		Linje 40:
	*Artikkel om Høydal på nettstaden [http://ordomfjell.blogspot.no/p/om-forfattarane.html Ord om Fjell]		*Artikkel om Høydal på nettstaden [http://ordomfjell.blogspot.no/p/om-forfattarane.html Ord om Fjell]
	*Artikkel om Høydal i [[Norske skolefolk]], Dreyer 1964		*Artikkel om Høydal i [[Norske skolefolk]], Dreyer 1964
			*Høydal, Aslaug: ''Myllarlasset kjem frå Seljord''. Årbok for telemark 1997, s. 81-85. Utg. Telemark mållag.
			*Høydal, Aslaug: ''Skreddar Anne T. Høydal frå Langlim - slik ei dotter minnest henne''. Årbok for Telemark 1998, s. 85-90. Utg. Telemark mållag.
			*Skoje, Leif: ''Aslaug Høydals liv og forfattarskap''. [[Årbok for Telemark]] 1983, S. 9-35. Utg. [[Telemark mållag]].

	{{DEFAULTSORT:Høydal. Aslaug}}		{{DEFAULTSORT:Høydal. Aslaug}}