Astrid Løfgren - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 14. des. 2020 kl. 07:39

2020-12-14T07:39:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|''Gjøvik Cellulosefabrikk'']] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten ~~Cellolusefablikk~~), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899 flyttet familien ~~etterhvert~~ til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene ~~utdannet~~ seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdanna seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

Bibbi: Lagt inn navn på datter samt rettet noe av historíen om oppvekst som var feil

2020-12-13T14:05:14Z

Lagt inn navn på datter samt rettet noe av historíen om oppvekst som var feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2020 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren ~~jobba~~ ved [[Toten Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]], og familien bodde ~~også~~ på fabrikkområdet ~~mens han levde~~. Etter at ~~han~~ døde, ~~trakk de~~ inn ~~til Gjøvik sentrum, [[Trondhjemsveien (Gjøvik)\|Trondhjemsveien]] 11~~.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|''Gjøvik Cellulosefabrikk'']] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefablikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899 flyttet familien etterhvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

Kallrustad: Lenke

2019-07-16T06:17:07Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2019 kl. 06:17
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobba ved [[Toten Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]], og familien bodde også på fabrikkområdet mens han levde. Etter at han døde, trakk de inn til Gjøvik sentrum, [[Trondhjemsveien (Gjøvik)\|Trondhjemsveien]] 11.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobba ved [[Toten Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]], og familien bodde også på fabrikkområdet mens han levde. Etter at han døde, trakk de inn til Gjøvik sentrum, [[Trondhjemsveien (Gjøvik)\|Trondhjemsveien]] 11.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter krigen satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947 bodde hun med sønnen Knut i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

Cnyborg: hbr

2019-04-30T08:14:04Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 08:14
Linje 16:		Linje 16:
	*''Studentene fra 1920'' (1948), s. 209		*''Studentene fra 1920'' (1948), s. 209
	*{{Digitalarkivet\|pc00000000486903\|Astrid Løfgren\|Adressebok for Gjøvik 1942}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000000486903\|Astrid Løfgren\|Adressebok for Gjøvik 1942}}
			* {{hbr1-1\|pf01037090002827\|Astrid Løfgren}}.
	*''Norsk Lysingsblad'' 27. juni 1950		*''Norsk Lysingsblad'' 27. juni 1950
	*''Oppland fylkes adressebok med skatteligninger 1955/56'', s. 50		*''Oppland fylkes adressebok med skatteligninger 1955/56'', s. 50

Kallrustad: /* Kilder */

2019-04-23T06:40:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 06:40
Linje 15:		Linje 15:
	*{{folketelling\|pf01036423003960\|Astrid Mørck\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423003960\|Astrid Mørck\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	*''Studentene fra 1920'' (1948), s. 209		*''Studentene fra 1920'' (1948), s. 209
	*{{~~digitalarkivet~~\|\|\|Adressebok for Gjøvik 1942}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000000486903\|Astrid Løfgren\|Adressebok for Gjøvik 1942}}
	*''Norsk Lysingsblad'' 27. juni 1950		*''Norsk Lysingsblad'' 27. juni 1950
	*''Oppland fylkes adressebok med skatteligninger 1955/56'', s. 50		*''Oppland fylkes adressebok med skatteligninger 1955/56'', s. 50

Kallrustad: språkpirk

2019-04-23T06:39:28Z

språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 06:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobba ved [[Toten Cellulosefabrikk]] og familien bodde også ~~der~~ mens ~~faren~~ levde~~; etter~~ at han døde trakk de inn til sentrum, [[Trondhjemsveien (Gjøvik)\|Trondhjemsveien]] 11.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobba ved [[Toten Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]], og familien bodde også på fabrikkområdet mens han levde. Etter at han døde, trakk de inn til Gjøvik sentrum, [[Trondhjemsveien (Gjøvik)\|Trondhjemsveien]] 11.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter krigen satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter krigen satte de opp seks store drivhus der.

MortenHV: Gjøvik-historie

2019-04-22T22:27:05Z

Gjøvik-historie

Ny side

'''[[Astrid Løfgren|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobba ved [[Toten Cellulosefabrikk]] og familien bodde også der mens faren levde; etter at han døde trakk de inn til sentrum, [[Trondhjemsveien (Gjøvik)|Trondhjemsveien]] 11.

Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia|Nedre Bondelia]], og rett etter krigen satte de opp seks store drivhus der.

Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren|Jan]] og [[Knut Løfgren|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947 bodde hun med sønnen Knut i [[Wergelands gate (Gjøvik)|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

Hun døde 82 år gammel og er begravet på [[Gjøvik kirkegård]].

==Kilder==
*{{folketelling|pf01037090002827|Astrid Mørch|1900|Vardal herred}}
*{{folketelling|pf01036423003960|Astrid Mørck|1910|Gjøvik kjøpstad}}
*''Studentene fra 1920'' (1948), s. 209
*{{digitalarkivet|||Adressebok for Gjøvik 1942}}
*''Norsk Lysingsblad'' 27. juni 1950
*''Oppland fylkes adressebok med skatteligninger 1955/56'', s. 50
*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 22. juli 1982'
*''Oppland Arbeiderblad'' 11. november 2002
*DIS-Norge gravminnedatabase

{{DEFAULTSORT:Løfgren, Astrid}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1900]]
[[Kategori:Dødsfall i 1982]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Gartnere]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
{{bm}}
{{KL}}