Aud Maggi Andersen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Unge år */ ifølge hbr

2023-08-10T14:32:21Z

Unge år: ifølge hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 14:32
Linje 4:		Linje 4:
	==Unge år==		==Unge år==

	Aud Maggi Andersens mor Mari Evensen (f. 1902) var ei ugift tjenestepike, og faren Erling Emilsen Fossen (~~f. 1896~~) var ikke i bildet da hun ble født. Ni måneder gammel ble hun satt bort, og hun ble ifølge kirkeboka senere adoptert. Etter konfirmasjonen ble hun hushjelp og barnepleierske på flere steder. I 1942 fikk hun så jobb som hushjelp hos en kjøpmann på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]].		Aud Maggi Andersens mor Mari Evensen (f. 1902) var ei ugift tjenestepike, og faren Erling Emilsen Fossen (1896–1940) var ikke i bildet da hun ble født. Ni måneder gammel ble hun satt bort, og hun ble ifølge kirkeboka senere adoptert. Etter konfirmasjonen ble hun hushjelp og barnepleierske på flere steder. I 1942 fikk hun så jobb som hushjelp hos en kjøpmann på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]].

	==Landssvik==		==Landssvik==

Cnyborg: korr

2023-08-10T12:46:24Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Aud Maggi Andersen Indre Akershus 1946.png\|Faksmile fra ''[[Indre Akershus Blad]]'', 2. mars 1946. Statsadvokaten mente at Andersen «var et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne».}}		<onlyinclude>{{thumb\|Aud Maggi Andersen Indre Akershus 1946.png\|Faksmile fra ''[[Indre Akershus Blad]]'', 2. mars 1946. Statsadvokaten mente at Andersen «var et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne».}}
	'''[[Aud Maggi Andersen]]''' (født [[22. november]] [[1920]] i [[Aurskog]], død [[26. august]] [[2000]]) ble sensommeren 1944 formelt ansatt som betalt agent i [[Gestapo]]s agentavdeling. Hun fikk dekknavnet ''Wenche Sørensen'', var agent nummer 83, og hadde [[Josef Heinrich Seufert]] som føringsoffiser. Andersen, som anga flere norske motstandsfolk, var eneste kvinne som ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]]. Dommen ble senere omgjort til tvangsarbeid på livstid, og etter at hun ble løslatt i 1951, levde hun et anonymt familieliv.</onlyinclude>		'''[[Aud Maggi Andersen]]''' (født [[22. november]] [[1920]] i [[Aurskog]], død [[26. august]] [[2000]]) ble sensommeren 1944 formelt ansatt som betalt agent i [[Gestapo]]s agentavdeling. Hun fikk dekknavnet ''Wenche Sørensen'', var agent nummer 83, og hadde [[Josef Heinrich Seufert]] som føringsoffiser. Andersen, som anga flere norske motstandsfolk, var eneste kvinne som ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]]. Dommen ble senere omgjort til tvangsarbeid på livstid, og etter at hun ble løslatt i 1951 levde hun et anonymt familieliv.</onlyinclude>

	==Unge år==		==Unge år==

Cnyborg på 10. aug. 2023 kl. 12:45

2023-08-10T12:45:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 12:45
Linje 56:		Linje 56:
	* [http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7709813.ece Roys mor ble dømt til døden] i ''Romerikes Blad'', publ. 2014-11-25, lest 2015-04-20.		* [http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7709813.ece Roys mor ble dømt til døden] i ''Romerikes Blad'', publ. 2014-11-25, lest 2015-04-20.
	* [http://www.nrk.no/kultur/aud-maggi-var-en-av-gestapos-raeste-agenter-1.12040111 Aud Maggi var en av Gestapos råeste agenter] på NRK Kultur og underholdning, publ. 2014-11-13, lest 2015-04-20.		* [http://www.nrk.no/kultur/aud-maggi-var-en-av-gestapos-raeste-agenter-1.12040111 Aud Maggi var en av Gestapos råeste agenter] på NRK Kultur og underholdning, publ. 2014-11-13, lest 2015-04-20.
	*{{hbr1-1\|pa00000000451328\|Aud Maggi ~~Bernhus~~}}		*{{hbr1-1\|pa00000000451328\|Aud Maggi Andersen}}
	{{DEFAULTSORT:Andersen, Aud Maggi}}		{{DEFAULTSORT:Andersen, Aud Maggi}}
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]

PaulVIF: Fjerner revisjon 1738248 av Special:Contributions/PaulVIF (Brukersamtale:PaulVIF)

2022-05-14T08:14:52Z

Fjerner revisjon 1738248 av Special:Contributions/PaulVIF (Brukersamtale:PaulVIF)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2022 kl. 08:14
Linje 21:		Linje 21:
	==Rettssaken==		==Rettssaken==

	Under [[rettsoppgjøret]] kom saken hennes opp for [[Eidsivating lagmannsrett]]. Aktor la ned påstand om dødsstraff, under henvisning til at hun var «et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne».<ref>Sitert fra Vaale, 2004 s. 87.</ref> Forsvareren trakk fram hennes vanskelig barndom og det at hun ble lokka i tjeneste av Gestapo etter å ha blitt arrestert for å hjelpe flyktninger. To vitner for forsvaret som meldte seg i siste liten styrka tilsynelatende hennes sak. En av dem hadde hørt skryt fra [[Bernt ~~Gustav~~ Somdalen~~\|Bernt Somdalen]]~~ om at det var han som sto bak opprullinga, ikke Andersen. Nå kunne det vært skryt for å hevde seg, men en slik opplysning gir også en viss tvil om graden av skyld for Andersens del. Det andre vitnet kunne fortelle at han flere ganger hadde vært i dekning i hennes leilighet, hvilket tyder på at hun også hadde vært involvert i ytterkanten av motstandsarbeidet også før hun hjalp flyktningene.		Under [[rettsoppgjøret]] kom saken hennes opp for [[Eidsivating lagmannsrett]]. Aktor la ned påstand om dødsstraff, under henvisning til at hun var «et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne».<ref>Sitert fra Vaale, 2004 s. 87.</ref> Forsvareren trakk fram hennes vanskelig barndom og det at hun ble lokka i tjeneste av Gestapo etter å ha blitt arrestert for å hjelpe flyktninger. To vitner for forsvaret som meldte seg i siste liten styrka tilsynelatende hennes sak. En av dem hadde hørt skryt fra Bernt Somdalen om at det var han som sto bak opprullinga, ikke Andersen. Nå kunne det vært skryt for å hevde seg, men en slik opplysning gir også en viss tvil om graden av skyld for Andersens del. Det andre vitnet kunne fortelle at han flere ganger hadde vært i dekning i hennes leilighet, hvilket tyder på at hun også hadde vært involvert i ytterkanten av motstandsarbeidet også før hun hjalp flyktningene.

	Retten tok ikke hensyn til formildende omstendigheter og de siste vitnemålene, og den 1. mars 1946 ble Aud Maggi Andersen dømt til døden. Dommen falt under dissens, med fem dommere som gikk inn for dødsstraff, mens de to siste ville idømme [[tvangsarbeid]] i tjue år. Hovedbegrunnelsen for dødsdommen var at flertallet mente at handlingene var opportunistisk motivert; hun hadde frivillig gått i tysk tjeneste mot betaling, og må ha vært klar over følgene angiveriet kunne få. Her har dommerne åpenbart et poeng; Andersen ser ut til å selv ha blitt skremt av Gestapo, men hun overlot andre i deres klør. Mindretallet trakk fram hennes vanskelige barne- og ungdomsår, og at hun hadde kommet under tysk innflytelse på grunn av uheldige omstendigheter. De så også svært alvorlig på angiveriet, men der flertallet tolka det som opportunisme, følte mindretallet at hun var under tvang. Det er ikke urimelig at hun frykta en ny arrestasjon dersom hun nekta å jobbe for tyskerne. Det forsvarer ikke hennes handlinger, for mange ble stilt ovenfor lignende og vanskeligere valg i krigsårene, men det kan bidra til å forklare og forstå dem som noe annet enn ondskap eller opportunisme. Begge forklaringer er rimelige tolkninger, og har det til felles at de ikke tillegger politiske motiver. Andersen ble aldri medlem av [[Nasjonal Samling]], og der ikke ut til å ha vært noen overbevist nazist. Andersen tok tilsynelatende dommen med fatning, men skal ha brutt sammen etter at retten hadde forlatt salen.		Retten tok ikke hensyn til formildende omstendigheter og de siste vitnemålene, og den 1. mars 1946 ble Aud Maggi Andersen dømt til døden. Dommen falt under dissens, med fem dommere som gikk inn for dødsstraff, mens de to siste ville idømme [[tvangsarbeid]] i tjue år. Hovedbegrunnelsen for dødsdommen var at flertallet mente at handlingene var opportunistisk motivert; hun hadde frivillig gått i tysk tjeneste mot betaling, og må ha vært klar over følgene angiveriet kunne få. Her har dommerne åpenbart et poeng; Andersen ser ut til å selv ha blitt skremt av Gestapo, men hun overlot andre i deres klør. Mindretallet trakk fram hennes vanskelige barne- og ungdomsår, og at hun hadde kommet under tysk innflytelse på grunn av uheldige omstendigheter. De så også svært alvorlig på angiveriet, men der flertallet tolka det som opportunisme, følte mindretallet at hun var under tvang. Det er ikke urimelig at hun frykta en ny arrestasjon dersom hun nekta å jobbe for tyskerne. Det forsvarer ikke hennes handlinger, for mange ble stilt ovenfor lignende og vanskeligere valg i krigsårene, men det kan bidra til å forklare og forstå dem som noe annet enn ondskap eller opportunisme. Begge forklaringer er rimelige tolkninger, og har det til felles at de ikke tillegger politiske motiver. Andersen ble aldri medlem av [[Nasjonal Samling]], og der ikke ut til å ha vært noen overbevist nazist. Andersen tok tilsynelatende dommen med fatning, men skal ha brutt sammen etter at retten hadde forlatt salen.

PaulVIF: /* Rettssaken */

2022-05-14T08:14:26Z

Rettssaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2022 kl. 08:14
Linje 21:		Linje 21:
	==Rettssaken==		==Rettssaken==

	Under [[rettsoppgjøret]] kom saken hennes opp for [[Eidsivating lagmannsrett]]. Aktor la ned påstand om dødsstraff, under henvisning til at hun var «et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne».<ref>Sitert fra Vaale, 2004 s. 87.</ref> Forsvareren trakk fram hennes vanskelig barndom og det at hun ble lokka i tjeneste av Gestapo etter å ha blitt arrestert for å hjelpe flyktninger. To vitner for forsvaret som meldte seg i siste liten styrka tilsynelatende hennes sak. En av dem hadde hørt skryt fra Bernt Somdalen om at det var han som sto bak opprullinga, ikke Andersen. Nå kunne det vært skryt for å hevde seg, men en slik opplysning gir også en viss tvil om graden av skyld for Andersens del. Det andre vitnet kunne fortelle at han flere ganger hadde vært i dekning i hennes leilighet, hvilket tyder på at hun også hadde vært involvert i ytterkanten av motstandsarbeidet også før hun hjalp flyktningene.		Under [[rettsoppgjøret]] kom saken hennes opp for [[Eidsivating lagmannsrett]]. Aktor la ned påstand om dødsstraff, under henvisning til at hun var «et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne».<ref>Sitert fra Vaale, 2004 s. 87.</ref> Forsvareren trakk fram hennes vanskelig barndom og det at hun ble lokka i tjeneste av Gestapo etter å ha blitt arrestert for å hjelpe flyktninger. To vitner for forsvaret som meldte seg i siste liten styrka tilsynelatende hennes sak. En av dem hadde hørt skryt fra [[Bernt Gustav Somdalen\|Bernt Somdalen]] om at det var han som sto bak opprullinga, ikke Andersen. Nå kunne det vært skryt for å hevde seg, men en slik opplysning gir også en viss tvil om graden av skyld for Andersens del. Det andre vitnet kunne fortelle at han flere ganger hadde vært i dekning i hennes leilighet, hvilket tyder på at hun også hadde vært involvert i ytterkanten av motstandsarbeidet også før hun hjalp flyktningene.

	Retten tok ikke hensyn til formildende omstendigheter og de siste vitnemålene, og den 1. mars 1946 ble Aud Maggi Andersen dømt til døden. Dommen falt under dissens, med fem dommere som gikk inn for dødsstraff, mens de to siste ville idømme [[tvangsarbeid]] i tjue år. Hovedbegrunnelsen for dødsdommen var at flertallet mente at handlingene var opportunistisk motivert; hun hadde frivillig gått i tysk tjeneste mot betaling, og må ha vært klar over følgene angiveriet kunne få. Her har dommerne åpenbart et poeng; Andersen ser ut til å selv ha blitt skremt av Gestapo, men hun overlot andre i deres klør. Mindretallet trakk fram hennes vanskelige barne- og ungdomsår, og at hun hadde kommet under tysk innflytelse på grunn av uheldige omstendigheter. De så også svært alvorlig på angiveriet, men der flertallet tolka det som opportunisme, følte mindretallet at hun var under tvang. Det er ikke urimelig at hun frykta en ny arrestasjon dersom hun nekta å jobbe for tyskerne. Det forsvarer ikke hennes handlinger, for mange ble stilt ovenfor lignende og vanskeligere valg i krigsårene, men det kan bidra til å forklare og forstå dem som noe annet enn ondskap eller opportunisme. Begge forklaringer er rimelige tolkninger, og har det til felles at de ikke tillegger politiske motiver. Andersen ble aldri medlem av [[Nasjonal Samling]], og der ikke ut til å ha vært noen overbevist nazist. Andersen tok tilsynelatende dommen med fatning, men skal ha brutt sammen etter at retten hadde forlatt salen.		Retten tok ikke hensyn til formildende omstendigheter og de siste vitnemålene, og den 1. mars 1946 ble Aud Maggi Andersen dømt til døden. Dommen falt under dissens, med fem dommere som gikk inn for dødsstraff, mens de to siste ville idømme [[tvangsarbeid]] i tjue år. Hovedbegrunnelsen for dødsdommen var at flertallet mente at handlingene var opportunistisk motivert; hun hadde frivillig gått i tysk tjeneste mot betaling, og må ha vært klar over følgene angiveriet kunne få. Her har dommerne åpenbart et poeng; Andersen ser ut til å selv ha blitt skremt av Gestapo, men hun overlot andre i deres klør. Mindretallet trakk fram hennes vanskelige barne- og ungdomsår, og at hun hadde kommet under tysk innflytelse på grunn av uheldige omstendigheter. De så også svært alvorlig på angiveriet, men der flertallet tolka det som opportunisme, følte mindretallet at hun var under tvang. Det er ikke urimelig at hun frykta en ny arrestasjon dersom hun nekta å jobbe for tyskerne. Det forsvarer ikke hennes handlinger, for mange ble stilt ovenfor lignende og vanskeligere valg i krigsårene, men det kan bidra til å forklare og forstå dem som noe annet enn ondskap eller opportunisme. Begge forklaringer er rimelige tolkninger, og har det til felles at de ikke tillegger politiske motiver. Andersen ble aldri medlem av [[Nasjonal Samling]], og der ikke ut til å ha vært noen overbevist nazist. Andersen tok tilsynelatende dommen med fatning, men skal ha brutt sammen etter at retten hadde forlatt salen.

PaulVIF: /* Unge år */

2021-05-04T16:20:51Z

Unge år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 16:20
Linje 4:		Linje 4:
	==Unge år==		==Unge år==

	Aud Maggi Andersens mor Mari Evensen (f. 1902) var ei ugift tjenestepike, og faren var ikke i bildet da hun ble født. Ni måneder gammel ble hun satt bort, og hun ble ifølge kirkeboka senere adoptert. Etter konfirmasjonen ble hun hushjelp og barnepleierske på flere steder. I 1942 fikk hun så jobb som hushjelp hos en kjøpmann på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]].		Aud Maggi Andersens mor Mari Evensen (f. 1902) var ei ugift tjenestepike, og faren Erling Emilsen Fossen (f. 1896) var ikke i bildet da hun ble født. Ni måneder gammel ble hun satt bort, og hun ble ifølge kirkeboka senere adoptert. Etter konfirmasjonen ble hun hushjelp og barnepleierske på flere steder. I 1942 fikk hun så jobb som hushjelp hos en kjøpmann på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]].

	==Landssvik==		==Landssvik==

PaulVIF på 4. mai 2021 kl. 16:18

2021-05-04T16:18:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 16:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Aud Maggi Andersen Indre Akershus 1946.png\|Faksmile fra ''[[Indre Akershus Blad]]'', 2. mars 1946. Statsadvokaten mente at Andersen «var et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne».}}		<onlyinclude>{{thumb\|Aud Maggi Andersen Indre Akershus 1946.png\|Faksmile fra ''[[Indre Akershus Blad]]'', 2. mars 1946. Statsadvokaten mente at Andersen «var et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne».}}
	'''[[Aud Maggi Andersen]]''' (født [[22. november]] [[1920]] i [[Aurskog]], død [[2000]]) ble sensommeren 1944 formelt ansatt som betalt agent i [[Gestapo]]s agentavdeling. Hun fikk dekknavnet ''Wenche Sørensen'', var agent nummer 83, og hadde [[Josef Heinrich Seufert]] som føringsoffiser. Andersen, som anga flere norske motstandsfolk, var eneste kvinne som ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]]. Dommen ble senere omgjort til tvangsarbeid på livstid, og etter at hun ble løslatt i 1951, levde hun et anonymt familieliv.</onlyinclude>		'''[[Aud Maggi Andersen]]''' (født [[22. november]] [[1920]] i [[Aurskog]], død [[26. august]] [[2000]]) ble sensommeren 1944 formelt ansatt som betalt agent i [[Gestapo]]s agentavdeling. Hun fikk dekknavnet ''Wenche Sørensen'', var agent nummer 83, og hadde [[Josef Heinrich Seufert]] som føringsoffiser. Andersen, som anga flere norske motstandsfolk, var eneste kvinne som ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]]. Dommen ble senere omgjort til tvangsarbeid på livstid, og etter at hun ble løslatt i 1951, levde hun et anonymt familieliv.</onlyinclude>

	==Unge år==		==Unge år==

Vidariv: /* Kilder */

2021-05-04T15:00:55Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 15:00
Linje 56:		Linje 56:
	* [http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7709813.ece Roys mor ble dømt til døden] i ''Romerikes Blad'', publ. 2014-11-25, lest 2015-04-20.		* [http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7709813.ece Roys mor ble dømt til døden] i ''Romerikes Blad'', publ. 2014-11-25, lest 2015-04-20.
	* [http://www.nrk.no/kultur/aud-maggi-var-en-av-gestapos-raeste-agenter-1.12040111 Aud Maggi var en av Gestapos råeste agenter] på NRK Kultur og underholdning, publ. 2014-11-13, lest 2015-04-20.		* [http://www.nrk.no/kultur/aud-maggi-var-en-av-gestapos-raeste-agenter-1.12040111 Aud Maggi var en av Gestapos råeste agenter] på NRK Kultur og underholdning, publ. 2014-11-13, lest 2015-04-20.
	*{{~~histreg~~\|pa00000000451328\|Aud Maggi Bernhus}}		*{{hbr1-1\|pa00000000451328\|Aud Maggi Bernhus}}
	{{DEFAULTSORT:Andersen, Aud Maggi}}		{{DEFAULTSORT:Andersen, Aud Maggi}}
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2021-05-04T15:00:43Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 15:00
Linje 56:		Linje 56:
	* [http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7709813.ece Roys mor ble dømt til døden] i ''Romerikes Blad'', publ. 2014-11-25, lest 2015-04-20.		* [http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7709813.ece Roys mor ble dømt til døden] i ''Romerikes Blad'', publ. 2014-11-25, lest 2015-04-20.
	* [http://www.nrk.no/kultur/aud-maggi-var-en-av-gestapos-raeste-agenter-1.12040111 Aud Maggi var en av Gestapos råeste agenter] på NRK Kultur og underholdning, publ. 2014-11-13, lest 2015-04-20.		* [http://www.nrk.no/kultur/aud-maggi-var-en-av-gestapos-raeste-agenter-1.12040111 Aud Maggi var en av Gestapos råeste agenter] på NRK Kultur og underholdning, publ. 2014-11-13, lest 2015-04-20.
			*{{histreg\|pa00000000451328\|Aud Maggi Bernhus}}
	{{DEFAULTSORT:Andersen, Aud Maggi}}		{{DEFAULTSORT:Andersen, Aud Maggi}}
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]

TrondSM: Lenke til Ullevål hageby-gruppa

2021-05-04T14:08:47Z

Lenke til Ullevål hageby-gruppa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 14:08
Linje 13:		Linje 13:

	{{thumb\|Hans Konrad Andersen.jpg\|Hans Konrad Andersen (1922–1945) ble Aud Maggi Andersens første kontaktpunkt i Formo-gruppa. Det skulle koste ham livet.\|Ukjent, fra ''Våre falne''.}}		{{thumb\|Hans Konrad Andersen.jpg\|Hans Konrad Andersen (1922–1945) ble Aud Maggi Andersens første kontaktpunkt i Formo-gruppa. Det skulle koste ham livet.\|Ukjent, fra ''Våre falne''.}}
	Ikke lenge etter at hun ble agent, fikk hun kontakt med [[Hans Konrad Andersen]], som var med i ei sabotasjegruppe kjent som [[Formo~~-gruppa~~]] i [[Oslo~~]]. Navnet på gruppa kom av at lederen var [[Reidar Kjell Formo~~]]. De ble også kalt Ullevål-gruppa ~~fordi flere~~ av ~~medlemmene kom fra området ved~~ [[~~Ullevål Hageby~~]]. Den atten år gamle Formo var svært forsiktig, men ikke alle i gruppa forsto viktigheten av å holde tett. De møttes på [[Møllhausen konditori (Oslo)\|Møllhausen konditori]] i [[Karl Johans gate]] 17, der Aud Maggi Andersen observerte dem, og flere av dem skrøt til henne av ting de holdt på med. Bilder fra denne tida viser at hun var ei pen, ung jente, og enkelte av motstandsgutta klarte nok ikke å motstå fristelsen til å forsøke å imponere henne litt. Hun ga opplysninger videre til Seufert, som sammen med [[Bernt Gustav Somdalen]] fulgte opp saken. Flere medlemmer av Formo-gruppa besøkte henne i leiligheten i Trondheimsveien, og fikk servert av brennevinet Gestapo forsynte henne med. Det ble til tider vill festing, såpass at naboene klaget. Vaktmesteren i bygningen samarbeida også med Gestapo - de sørga for å ha kontroll over sine dekkleiligheter - og på et tidspunkt ble hun innkalt av Seufert og utskjelt for at hun tiltrakk seg for mye oppmerksomhet med festene. Hadde motstandsmennene tatt sikkerhet litt mer på alvor kunne de også lett funnet ut at leiligheten var beslaglagt av tyskerne, og dermed avslørt henne. Hun begynte å gå mer stille i dørene, men innleda et forhold til tjuråringen [[Kåre Lorang Andersen]], som var medlem av motstandsgruppa.		Ikke lenge etter at hun ble agent, fikk hun kontakt med [[Hans Konrad Andersen]], som var med i ei sabotasjegruppe kjent som Formo-gruppa (etter lederen [[Reidar Kjell Formo]]) i [[Oslo]]. De ble også kalt [[Ullevål hageby-gruppa]] og var en del av den større [[Pelle-gruppa]]. Den atten år gamle Formo var svært forsiktig, men ikke alle i gruppa forsto viktigheten av å holde tett. De møttes på [[Møllhausen konditori (Oslo)\|Møllhausen konditori]] i [[Karl Johans gate]] 17, der Aud Maggi Andersen observerte dem, og flere av dem skrøt til henne av ting de holdt på med. Bilder fra denne tida viser at hun var ei pen, ung jente, og enkelte av motstandsgutta klarte nok ikke å motstå fristelsen til å forsøke å imponere henne litt. Hun ga opplysninger videre til Seufert, som sammen med [[Bernt Gustav Somdalen]] fulgte opp saken. Flere medlemmer av Formo-gruppa besøkte henne i leiligheten i Trondheimsveien, og fikk servert av brennevinet Gestapo forsynte henne med. Det ble til tider vill festing, såpass at naboene klaget. Vaktmesteren i bygningen samarbeida også med Gestapo - de sørga for å ha kontroll over sine dekkleiligheter - og på et tidspunkt ble hun innkalt av Seufert og utskjelt for at hun tiltrakk seg for mye oppmerksomhet med festene. Hadde motstandsmennene tatt sikkerhet litt mer på alvor kunne de også lett funnet ut at leiligheten var beslaglagt av tyskerne, og dermed avslørt henne. Hun begynte å gå mer stille i dørene, men innleda et forhold til tjuråringen [[Kåre Lorang Andersen]], som var medlem av motstandsgruppa.

	27. november 1944 gjorde de en razzia på konditoriet under et møte i motstandsgruppa, og seksten personer som Andersen hadde pekt ut ble arrestert. Andersen var selv til stede og skulle bli «pågrepet», for at hun ikke skulle bli avslørt som agent. Bernt Somdalen var også der, som sikring for Andersen. Av en eller annen grunn tok Gestapo ikke med seg Aud Maggi Andersen, men heller ikke dette førte til at noen mistenkte henne for angiveri. Syv av dem ble den 9. februar 1945 henretta som represalier for likvideringa av [[Karl Marthinsen]]. I tillegg anga hun sju andre motstandsfolk som ble arrestert, og flere av dem ble også utsatt for tortur.		27. november 1944 gjorde de en razzia på konditoriet under et møte i motstandsgruppa, og seksten personer som Andersen hadde pekt ut ble arrestert. Andersen var selv til stede og skulle bli «pågrepet», for at hun ikke skulle bli avslørt som agent. Bernt Somdalen var også der, som sikring for Andersen. Av en eller annen grunn tok Gestapo ikke med seg Aud Maggi Andersen, men heller ikke dette førte til at noen mistenkte henne for angiveri. Syv av dem ble den 9. februar 1945 henretta som represalier for likvideringa av [[Karl Marthinsen]]. I tillegg anga hun sju andre motstandsfolk som ble arrestert, og flere av dem ble også utsatt for tortur.