Aug. Cappelens veg - Sideversjonshistorikk

Rool på 26. jul. 2022 kl. 08:54

2022-07-26T08:54:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nome, Aug. Cappelens veg-1.jpg\|Aug. Cappelens veg sett vestover fra [[Vinsåsvegen]].\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Aug. Cappelens veg-1.jpg\|Aug. Cappelens veg sett vestover fra [[Vinsåsvegen]].\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	'''[[Aug. Cappelens veg]]''' i [[Nome kommune]] går sørvestover fra [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til Haukelivaet i Nukedalen der den går over i [[Nukedalsvegen]]. Den er ca. ~~3765~~ meter lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.		'''[[Aug. Cappelens veg]]''' i [[Nome kommune]] går sørvestover fra [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til Haukelivaet i Nukedalen der den går over i [[Nukedalsvegen]]. Den er ca. 3 765 meter lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.

	Veien er oppkalt etter kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og ble navnsatt i 1971.		Veien er oppkalt etter kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og ble navnsatt i 1971.

Stigrp: pirk

2022-07-26T08:42:08Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nome, Aug. Cappelens veg-1.jpg\|Aug. Cappelens veg sett vestover fra [[Vinsåsvegen]].\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Aug. Cappelens veg-1.jpg\|Aug. Cappelens veg sett vestover fra [[Vinsåsvegen]].\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	'''[[Aug. Cappelens veg]]''' i [[Nome kommune]] går sørvestover fra [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til Haukelivaet i Nukedalen der den går over i [[Nukedalsvegen]]. Den er ca. ~~3&npsp;765~~ meter lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.		'''[[Aug. Cappelens veg]]''' i [[Nome kommune]] går sørvestover fra [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til Haukelivaet i Nukedalen der den går over i [[Nukedalsvegen]]. Den er ca. 3765 meter lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.

	Veien er oppkalt etter kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og ble navnsatt i 1971.		Veien er oppkalt etter kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og ble navnsatt i 1971.

Stigrp: pirk

2022-07-26T08:41:03Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 08:41
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Aug. Cappelens veg]]''' i [[Nome kommune]] går sørvestover fra [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til Haukelivaet i Nukedalen der den går over i [[Nukedalsvegen]]. Den er ca. 3&npsp;765 meter lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.		'''[[Aug. Cappelens veg]]''' i [[Nome kommune]] går sørvestover fra [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til Haukelivaet i Nukedalen der den går over i [[Nukedalsvegen]]. Den er ca. 3&npsp;765 meter lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.

	Veien er oppkalt etter ~~Kunstmaleren~~ [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og ble navnsatt i 1971.		Veien er oppkalt etter kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og ble navnsatt i 1971.

	Herman August Cappelen (1827–1852) var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)\|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette [[Løvenskiold]]. Familien flyttet i 1835 til [[Holden hovedgård]] på [[Ulefoss]] ved [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]], hvor August vokste opp. Han ble kjent som en [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantisk]] landskapsmaler, og et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død i en alder av bare 25 år. Cappelen var en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og det fortsatte også etter hans død.		Herman August Cappelen (1827–1852) var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)\|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette [[Løvenskiold]]. Familien flyttet i 1835 til [[Holden hovedgård]] på [[Ulefoss]] ved [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]], hvor August vokste opp. Han ble kjent som en [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantisk]] landskapsmaler, og et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død i en alder av bare 25 år. Cappelen var en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og det fortsatte også etter hans død.

Rool på 25. jul. 2022 kl. 22:34

2022-07-25T22:34:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2022 kl. 22:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nome, Aug. Cappelens veg-1.jpg\|Aug. Cappelens veg sett vestover fra [[Vinsåsvegen]].\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Aug. Cappelens veg-1.jpg\|Aug. Cappelens veg sett vestover fra [[Vinsåsvegen]].\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	'''[[Aug. Cappelens veg]]''' i [[Nome kommune]] går sørvestover fra [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til Haukelivaet i Nukedalen der den går over i [[Nukedalsvegen]].		'''[[Aug. Cappelens veg]]''' i [[Nome kommune]] går sørvestover fra [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til Haukelivaet i Nukedalen der den går over i [[Nukedalsvegen]]. Den er ca. 3&npsp;765 meter lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.

	Veien er oppkalt etter Kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og ~~er ca. 3&npsp;765 lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass~~.		Veien er oppkalt etter Kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og ble navnsatt i 1971.

	Herman August Cappelen (1827–1852) var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)\|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette [[Løvenskiold]]. Familien flyttet i 1835 til [[Holden hovedgård]] på [[Ulefoss]] ved [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]], hvor August vokste opp. Han ble kjent som en [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantisk]] landskapsmaler, og et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død i en alder av bare 25 år. Cappelen var en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og det fortsatte også etter hans død.		Herman August Cappelen (1827–1852) var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)\|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette [[Løvenskiold]]. Familien flyttet i 1835 til [[Holden hovedgård]] på [[Ulefoss]] ved [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]], hvor August vokste opp. Han ble kjent som en [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantisk]] landskapsmaler, og et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død i en alder av bare 25 år. Cappelen var en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og det fortsatte også etter hans død.

Rool på 14. jan. 2020 kl. 02:11

2020-01-14T02:11:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2020 kl. 02:11
Linje 5:		Linje 5:
	Veien er oppkalt etter Kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og er ca. 3&npsp;765 lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.		Veien er oppkalt etter Kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og er ca. 3&npsp;765 lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.

	Herman August Cappelen (1827–1852) var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)\|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette [[Løvenskiold]]. Familien flyttet i 1835 til [[Holden hovedgård]] på [[Ulefoss]] ved [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]], hvor August vokste opp. Han ble kjent som en [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantisk]] landskapsmaler, og et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død i en alder av bare 25 år. Cappelen var en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og ~~dette~~ fortsatte også etter hans død.		Herman August Cappelen (1827–1852) var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)\|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette [[Løvenskiold]]. Familien flyttet i 1835 til [[Holden hovedgård]] på [[Ulefoss]] ved [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]], hvor August vokste opp. Han ble kjent som en [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantisk]] landskapsmaler, og et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død i en alder av bare 25 år. Cappelen var en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og det fortsatte også etter hans død.

	Flere av hans verk befinner seg i [[Nasjonalgalleriet]]. Det er også en del malerier i familiens eie på Holden herregård.		Flere av hans verk befinner seg i [[Nasjonalgalleriet]]. Det er også en del malerier i familiens eie på Holden herregård.

Rool på 14. jan. 2020 kl. 02:08

2020-01-14T02:08:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2020 kl. 02:08
Linje 5:		Linje 5:
	Veien er oppkalt etter Kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og er ca. 3&npsp;765 lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.		Veien er oppkalt etter Kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og er ca. 3&npsp;765 lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.

	Herman August Cappelen (1827–1852) var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)\|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette [[Løvenskiold]]. Familien flyttet i 1835 til [[Holden hovedgård]] på [[Ulefoss]] ved [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]], hvor August vokste opp. Han ble kjent som en [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantisk]] landskapsmaler, og et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død bare 25 år ~~gammel~~. Cappelen var en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og dette fortsatte også etter hans død.		Herman August Cappelen (1827–1852) var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)\|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette [[Løvenskiold]]. Familien flyttet i 1835 til [[Holden hovedgård]] på [[Ulefoss]] ved [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]], hvor August vokste opp. Han ble kjent som en [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantisk]] landskapsmaler, og et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død i en alder av bare 25 år. Cappelen var en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og dette fortsatte også etter hans død.

	Flere av hans verk befinner seg i [[Nasjonalgalleriet]]. Det er også en del malerier i familiens eie på Holden herregård.		Flere av hans verk befinner seg i [[Nasjonalgalleriet]]. Det er også en del malerier i familiens eie på Holden herregård.

Rool: Oppretter side.

2020-01-14T02:02:44Z

Oppretter side.

Ny side

{{thumb|Nome, Aug. Cappelens veg-1.jpg|Aug. Cappelens veg sett vestover fra [[Vinsåsvegen]].|[[Roy Olsen]]|2018}}

'''[[Aug. Cappelens veg]]''' i [[Nome kommune]] går sørvestover fra [[Kullhusbakken (Nome)|Kullhusbakken]] til Haukelivaet i Nukedalen der den går over i [[Nukedalsvegen]].

Veien er oppkalt etter Kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)|August Cappelen]] og er ca. 3&npsp;765 lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.

Herman August Cappelen (1827–1852) var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette [[Løvenskiold]]. Familien flyttet i 1835 til [[Holden hovedgård]] på [[Ulefoss]] ved [[Norsjø (Telemark)|Norsjø]], hvor August vokste opp. Han ble kjent som en [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantisk]] landskapsmaler, og et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død bare 25 år gammel. Cappelen var en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og dette fortsatte også etter hans død.

Flere av hans verk befinner seg i [[Nasjonalgalleriet]]. Det er også en del malerier i familiens eie på Holden herregård.

==Kilder==
*Kartverket, norgeskart.no
*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/August_Cappelen August Cappelen].
*Lokalhistoriewiki: [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Herman_August_Cappelen_(1827%E2%80%931852) Herman August Cappelen (1827–1852)].

{{artikkelkoord|59.27639|N|9.25706|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Nome kommune]]
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 08:41
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Aug. Cappelens veg]]''' i [[Nome kommune]] går sørvestover fra [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til Haukelivaet i Nukedalen der den går over i [[Nukedalsvegen]]. Den er ca. 3&npsp;765 meter lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.		'''[[Aug. Cappelens veg]]''' i [[Nome kommune]] går sørvestover fra [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til Haukelivaet i Nukedalen der den går over i [[Nukedalsvegen]]. Den er ca. 3&npsp;765 meter lang. Første del av veien går gjennom boligområder og jordbrukslandskap, deretter skog. Veien passerer Tvaratjønn hvor det er badeplass.

	Veien er oppkalt etter ~~Kunstmaleren~~ [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og ble navnsatt i 1971.		Veien er oppkalt etter kunstmaleren [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|August Cappelen]] og ble navnsatt i 1971.

	Herman August Cappelen (1827–1852) var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)\|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette [[Løvenskiold]]. Familien flyttet i 1835 til [[Holden hovedgård]] på [[Ulefoss]] ved [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]], hvor August vokste opp. Han ble kjent som en [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantisk]] landskapsmaler, og et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død i en alder av bare 25 år. Cappelen var en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og det fortsatte også etter hans død.		Herman August Cappelen (1827–1852) var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)\|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette [[Løvenskiold]]. Familien flyttet i 1835 til [[Holden hovedgård]] på [[Ulefoss]] ved [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]], hvor August vokste opp. Han ble kjent som en [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantisk]] landskapsmaler, og et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død i en alder av bare 25 år. Cappelen var en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og det fortsatte også etter hans død.