Augland (Strandebarmer 1984) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-01-27T11:34:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2022 kl. 11:34
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Strandebarmere]]		[[Kategori:Strandebarmere]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
			{{bm}}

Roeren: /* BESKRIVELSE */

2015-12-01T18:43:59Z

BESKRIVELSE

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2015 kl. 18:43
Linje 50:		Linje 50:
	I bakskuten står et lite band rett foran bakrangen. Dette er delt i bunnen. Det står festet et skott (vegg) på baksiden av dette bandet, og det ligger en liten bakk med løst lokk på denne.		I bakskuten står et lite band rett foran bakrangen. Dette er delt i bunnen. Det står festet et skott (vegg) på baksiden av dette bandet, og det ligger en liten bakk med løst lokk på denne.

	~~Tekst: Jan C Rosenlund~~, ~~Bragdøya 1/4-2014~~.		Stevntoppene er så lave som det er vanlig på Agder; det kan se ut til at de er sagd ned, og opprinnelig har vært høyere.

	[[Kategori:Strandebarmere]]		[[Kategori:Strandebarmere]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]

Roeren på 22. nov. 2015 kl. 17:12

2015-11-22T17:12:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2015 kl. 17:12
Linje 14:		Linje 14:
	\|Framdriftsmidler =Årer		\|Framdriftsmidler =Årer
	\|Motortype =		\|Motortype =
	\|Kommune =~~Kristiansand kommune~~		\|Kommune =
	\|Lagstilhørighet =Bragdøya kystlag		\|Lagstilhørighet =Bragdøya kystlag
	\|Lagstilhørighet andre=		\|Lagstilhørighet andre=

Perhil på 10. jun. 2015 kl. 18:44

2015-06-10T18:44:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2015 kl. 18:44
Linje 53:		Linje 53:

	[[Kategori:Strandebarmere]]		[[Kategori:Strandebarmere]]
			[[Kategori:Klinkbygging]]

Cnyborg på 9. mar. 2015 kl. 10:28

2015-03-09T10:28:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 10:28
Linje 51:		Linje 51:

	Tekst: Jan C Rosenlund, Bragdøya 1/4-2014.		Tekst: Jan C Rosenlund, Bragdøya 1/4-2014.

			[[Kategori:Strandebarmere]]

Perhil: Perhil flyttet siden Augland (robåt) til Augland (Strandebarmer 1984)

2015-03-05T20:59:37Z

Perhil flyttet siden Augland (robåt) til Augland (Strandebarmer 1984)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. mar. 2015 kl. 20:59
(Ingen forskjell)

Perhil på 5. mar. 2015 kl. 20:59

2015-03-05T20:59:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2015 kl. 20:59
Linje 3:		Linje 3:
	\|Museumsnummer =		\|Museumsnummer =
	\|Egennavn =Augland		\|Egennavn =Augland
	\|Båttype =Strandebarmer~~(?)~~		\|Båttype =Strandebarmer
	\|Lengde =		\|Lengde =
	\|Største bredde =		\|Største bredde =
Linje 14:		Linje 14:
	\|Framdriftsmidler =Årer		\|Framdriftsmidler =Årer
	\|Motortype =		\|Motortype =
	\|Kommune =		\|Kommune =Kristiansand kommune
	\|Lagstilhørighet =Bragdøya kystlag		\|Lagstilhørighet =Bragdøya kystlag
	\|Lagstilhørighet andre=		\|Lagstilhørighet andre=

Jancros på 27. des. 2014 kl. 17:28

2014-12-27T17:28:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2014 kl. 17:28
Linje 3:		Linje 3:
	\|Museumsnummer =		\|Museumsnummer =
	\|Egennavn =Augland		\|Egennavn =Augland
	\|Båttype =~~Færing~~		\|Båttype =Strandebarmer(?)
	\|Lengde =		\|Lengde =
	\|Største bredde =		\|Største bredde =
	\|Bruttotonnasje =		\|Bruttotonnasje =
	\|Antall bordganger =6		\|Antall bordganger =6
	\|Antall rom =		\|Antall rom =2
	\|Antall årepar =2		\|Antall årepar =2
	\|Byggeår =1984		\|Byggeår =1984
Linje 34:		Linje 34:
	Kjølrennebordet ligger nokså flatt, og kan se ut som om det er ørlite oppspent på midten (hvilket gjør båten raskere).		Kjølrennebordet ligger nokså flatt, og kan se ut som om det er ørlite oppspent på midten (hvilket gjør båten raskere).
	Bordene er konsekvent skjøtt med skråskar på ”Vestlandsvis” (i stedet for med laskeplater, som brukes på [[Agder]] og [[Østlandet]]).		Bordene er konsekvent skjøtt med skråskar på ”Vestlandsvis” (i stedet for med laskeplater, som brukes på [[Agder]] og [[Østlandet]]).
	Rengene (de små, skråstilte tverrstiverne nær stevnene) er forskjellige: Den foran er limt av to deler, mens den bak er skåret ut av en sjølgrodd krok ~~slik det~~ er best.		Rengene (de små, skråstilte tverrstiverne nær stevnene) er forskjellige: Den foran er limt av to deler, mens den bak er skåret ut av en sjølgrodd krok (som er best).

	Bandet i framskuten er lagd av en sjølgrodd krok og en opplenne (”opplenger”), der kroken går fra esingen på ene siden, til halvveis opp på andre siden, en sjelden måte i dag.		Bandet i framskuten er lagd av en sjølgrodd krok og en opplenne (”opplenger”), der kroken går fra esingen på ene siden, til halvveis opp på andre siden, en sjelden måte i dag.

Willygran: /* Beskrivelse */

2014-10-22T15:32:32Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2014 kl. 15:32
Linje 25:		Linje 25:


	== ~~Beskrivelse~~ ==		== BESKRIVELSE ==
	'''[[Augland (robåt)\|Robåten Augland]]''' er ein [[Hardanger\|hardangerbygd]] båt, litt ekstra bred og solid i forhold til «vanlige» [[hardangerbåt]]er.		'''[[Augland (robåt)\|Robåten Augland]]''' er ein [[Hardanger\|hardangerbygd]] båt, litt ekstra bred og solid i forhold til «vanlige» [[hardangerbåt]]er.

Willygran: /* Beskrivelse */

2014-10-22T15:32:09Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2014 kl. 15:32
Linje 31:		Linje 31:
	Reiset er delt i kjøl, lotter og stevner, som vanlig fra Vestlandet og nordover.		Reiset er delt i kjøl, lotter og stevner, som vanlig fra Vestlandet og nordover.
	Innvendig ser kjølen ut som en spikerkjøl, men kjølrennen er klinket fast under kjølfjærer (”T-kjøl”). 6 bord på hver side (eller 5 bord + kjølrenne), klinket med kobbersaum. De er festet til lotter og stevner med skruer.		Innvendig ser kjølen ut som en spikerkjøl, men kjølrennen er klinket fast under kjølfjærer (”T-kjøl”). 6 bord på hver side (eller 5 bord + kjølrenne), klinket med kobbersaum. De er festet til lotter og stevner med skruer.

	Kjølrennebordet ligger nokså flatt, og kan se ut som om det er ørlite oppspent på midten (hvilket gjør båten raskere).		Kjølrennebordet ligger nokså flatt, og kan se ut som om det er ørlite oppspent på midten (hvilket gjør båten raskere).
	Bordene er konsekvent skjøtt med skråskar på ”Vestlandsvis” (i stedet for med laskeplater, som brukes på [[Agder]] og [[Østlandet]]).		Bordene er konsekvent skjøtt med skråskar på ”Vestlandsvis” (i stedet for med laskeplater, som brukes på [[Agder]] og [[Østlandet]]).
	Rengene (de små, skråstilte tverrstiverne nær stevnene) er forskjellige: Den foran er limt av to deler, mens den bak er skåret ut av en sjølgrodd krok slik det er best.		Rengene (de små, skråstilte tverrstiverne nær stevnene) er forskjellige: Den foran er limt av to deler, mens den bak er skåret ut av en sjølgrodd krok slik det er best.

	Bandet i framskuten er lagd av en sjølgrodd krok og en opplenne (”opplenger”), der kroken går fra esingen på ene siden, til halvveis opp på andre siden, en sjelden måte i dag.		Bandet i framskuten er lagd av en sjølgrodd krok og en opplenne (”opplenger”), der kroken går fra esingen på ene siden, til halvveis opp på andre siden, en sjelden måte i dag.
	Frambandet er ”omgangsband”, der botnbandet er skåret ut av en planke, og opplennene går langt ned ved siden av botnbandet.		Frambandet er ”omgangsband”, der botnbandet er skåret ut av en planke, og opplennene går langt ned ved siden av botnbandet.
	Alle band og begge rengene ender under esingene.		Alle band og begge rengene ender under esingene.

	Framtoften er satt fast på bandet og på siglingaoken/seiltoftekneet, med et kne som er skåret ut av en rett planke (i stedet for av en krok, som er det klassiske og mye sterkere)		Framtoften er satt fast på bandet og på siglingaoken/seiltoftekneet, med et kne som er skåret ut av en rett planke (i stedet for av en krok, som er det klassiske og mye sterkere)

	Siglingaokene står bak bandet, helt ukonvensjonelt; det vanlige er at de står foran.		Siglingaokene står bak bandet, helt ukonvensjonelt; det vanlige er at de står foran.
	Midtbandet er med bete/bite (tverrbjelke), mens bakbandet er omgangsband som frambandet, et typisk trekk for Hardangerbåter som skulle sendes østpå.		Midtbandet er med bete/bite (tverrbjelke), mens bakbandet er omgangsband som frambandet, et typisk trekk for Hardangerbåter som skulle sendes østpå.

	Beten er lagd med påskjøtte opplenner på begge sider, skåret ut av sjølgrodde kroker (det klassiske er å ha opplenne og bete i ett stykke på ene siden)		Beten er lagd med påskjøtte opplenner på begge sider, skåret ut av sjølgrodde kroker (det klassiske er å ha opplenne og bete i ett stykke på ene siden)
	I bakrommet står to små klamper om lag midt på botnbordet (bordet ovenfor kjølrennen) Det er uvisst hva disse er for, men det har visst vært et hull under hver av dem.		I bakrommet står to små klamper om lag midt på botnbordet (bordet ovenfor kjølrennen) Det er uvisst hva disse er for, men det har visst vært et hull under hver av dem.

	I bakskuten står et lite band rett foran bakrangen. Dette er delt i bunnen. Det står festet et skott (vegg) på baksiden av dette bandet, og det ligger en liten bakk med løst lokk på denne.		I bakskuten står et lite band rett foran bakrangen. Dette er delt i bunnen. Det står festet et skott (vegg) på baksiden av dette bandet, og det ligger en liten bakk med løst lokk på denne.

	Tekst: Jan C Rosenlund, Bragdøya 1/4-2014.		Tekst: Jan C Rosenlund, Bragdøya 1/4-2014.