August Henrik Junge - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Bedring mot slutten */

2022-08-07T08:52:41Z

Bedring mot slutten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 08:52
Linje 71:		Linje 71:

	{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}		{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}
	I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var blitt organisert og regulert. Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate. [[Trondhjems Bybudinstitution]] var senest etablert i 1884 da det foreligger takster og vedtekter.		I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var blitt organisert og regulert. Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate. [[Trondhjems Bybudinstitution]] var senest etablert i 1884 da det foreligger takster og vedtekter for tjenesten.

	August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.		August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.

Janes: /* Bedring mot slutten */

2022-08-07T08:51:17Z

Bedring mot slutten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 08:51
Linje 71:		Linje 71:

	{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}		{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}
	I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var regulert og Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate. [[Trondhjems Bybudinstitution]] var senest etablert i 1884 da det foreligger takster og vedtekter.		I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var blitt organisert og regulert. Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate. [[Trondhjems Bybudinstitution]] var senest etablert i 1884 da det foreligger takster og vedtekter.

	August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.		August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.

Janes: /* Bedring mot slutten */

2022-08-07T08:50:10Z

Bedring mot slutten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 08:50
Linje 71:		Linje 71:

	{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}		{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}
	I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var regulert og Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate.		I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var regulert og Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate. [[Trondhjems Bybudinstitution]] var senest etablert i 1884 da det foreligger takster og vedtekter.

	August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.		August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.

Janes: /* Bedring mot slutten */

2022-08-06T18:53:52Z

Bedring mot slutten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2022 kl. 18:53
Linje 64:		Linje 64:

	== Bedring mot slutten ==		== Bedring mot slutten ==
	Så kan vi kanskje ane en liten opptur. Det blir stille rundt ham i kildene, og neste gang vi finner ham er i [[folketellinga 1885]]. Da er han bybud, og den jobben skulle han klare å holde på resten av livet. Han bodde i [[Fjordgata (Trondheim)\|Fjordgata]] 11.<ref>{{folketelling\|pf01053300005851\|August Junge\|1885\|Trondheim kjøpstad}}.</ref>		Så kan vi kanskje ane en liten opptur. Det blir stille rundt ham i kildene, og neste gang vi finner ham er i [[folketellinga 1885]]. Da er han bybud i Trondheim siden året før, og den jobben skulle han klare å holde på resten av livet. Han bodde i [[Fjordgata (Trondheim)\|Fjordgata]] 11.<ref>{{folketelling\|pf01053300005851\|August Junge\|1885\|Trondheim kjøpstad}}.</ref>

	På neste linje i 1885-tellinga står [[Andrea Junge (1842–1913)\|Andrea Karlsen]]. Det står ikke angitt noe familieforhold i denne tellinga, men enten var det på dette tidspunkt de to traff hverandre, eller så bodde de sammen allerede. Den 25. juli 1887 ble det to nemlig gift i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].<ref name=":0">{{digitalarkivet\|pv00000001450991\|August Henrik Junge\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880-1901}}.</ref> Mens Junges første kone er vanskelig å spore, har det vært mulig å finne mer om Andrea. Hun ble født Andrea Moe i Trondheim den 3. september 1842 – hun var altså nitten år yngre enn den 63 år gamle brudgommen Junge. Foreldrene var arbeidsmann [[Ole Gjermundsen Moe]] og [[Christine Pedersdatter Dyrendahl]]. Hun ble døpt i [[Nidarosdomen]] den 9. oktober 1842,<ref>{{digitalarkivet\|pd00000003108776\|Andrea Moe\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847}}.</ref> og konfirmert i Vår Frue kirke den 5. oktober 1856, med karakteren temmelig godt i både kristendomskunnskap og flid. Hun ble en gang før 1871 gift, og tok navnet Karlsen. Men heller ikke hun hadde levd et A4-liv. I 1871 fikk hun et dødfødt barn utafor ekteskap med arbeidsmann Ole Andersen, som var tre-fire år yngre enn henne. I innføringa i kirkeboka står det at hun var «Offentligt Fruentimmer, Kone».<ref>{{digitalarkivet\|pq00000000023966\|Andrea Karlsen\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref> Kone er greit nok, men det andre er en eufemisme for prostituert. I forbindelse med vigselen i 1887 ble det henta inn attest fra Sverige som viste at herr Karlson døde i 1874. Der ser altså ut til å ha levd fra hverandre en tid, hun i Trondheim og han i Sverige. I 1885 bodde hun som nevnt i samme hus som Junge. Da hun gifta seg står det merkelig nok at hun var født i Sverige, men det er ingen tvil om at det er samme kvinne det er snakk om. I forbindelse med begravelsen av det dødfødte barnet i 1871 er det nevnt at hun gifta seg i Sverige i 1862, og det ble som nevnt henta inn dødsattest for hennes første mann fra Sverige, så det kan være dette som er bakgrunnen for feilen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20050613011043\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 601/L0055: Ministerialbok nr. 601A23, 1866-1877, s. 436}}.</ref>		På neste linje i 1885-tellinga står [[Andrea Junge (1842–1913)\|Andrea Karlsen]]. Det står ikke angitt noe familieforhold i denne tellinga, men enten var det på dette tidspunkt de to traff hverandre, eller så bodde de sammen allerede. Den 25. juli 1887 ble det to nemlig gift i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].<ref name=":0">{{digitalarkivet\|pv00000001450991\|August Henrik Junge\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880-1901}}.</ref> Mens Junges første kone er vanskelig å spore, har det vært mulig å finne mer om Andrea. Hun ble født Andrea Moe i Trondheim den 3. september 1842 – hun var altså nitten år yngre enn den 63 år gamle brudgommen Junge. Foreldrene var arbeidsmann [[Ole Gjermundsen Moe]] og [[Christine Pedersdatter Dyrendahl]]. Hun ble døpt i [[Nidarosdomen]] den 9. oktober 1842,<ref>{{digitalarkivet\|pd00000003108776\|Andrea Moe\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847}}.</ref> og konfirmert i Vår Frue kirke den 5. oktober 1856, med karakteren temmelig godt i både kristendomskunnskap og flid. Hun ble en gang før 1871 gift, og tok navnet Karlsen. Men heller ikke hun hadde levd et A4-liv. I 1871 fikk hun et dødfødt barn utafor ekteskap med arbeidsmann Ole Andersen, som var tre-fire år yngre enn henne. I innføringa i kirkeboka står det at hun var «Offentligt Fruentimmer, Kone».<ref>{{digitalarkivet\|pq00000000023966\|Andrea Karlsen\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref> Kone er greit nok, men det andre er en eufemisme for prostituert. I forbindelse med vigselen i 1887 ble det henta inn attest fra Sverige som viste at herr Karlson døde i 1874. Der ser altså ut til å ha levd fra hverandre en tid, hun i Trondheim og han i Sverige. I 1885 bodde hun som nevnt i samme hus som Junge. Da hun gifta seg står det merkelig nok at hun var født i Sverige, men det er ingen tvil om at det er samme kvinne det er snakk om. I forbindelse med begravelsen av det dødfødte barnet i 1871 er det nevnt at hun gifta seg i Sverige i 1862, og det ble som nevnt henta inn dødsattest for hennes første mann fra Sverige, så det kan være dette som er bakgrunnen for feilen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20050613011043\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 601/L0055: Ministerialbok nr. 601A23, 1866-1877, s. 436}}.</ref>

	I [[folketellinga 1891]] finner vi paret i [[Brattørveita]] 23. Han er oppført som bybud, og har ved en feil fått etternavnet Jensen. Sammen med dem finner vi Loisa Augusta Bruråk, født 1889 i Trondheim, som er oppført som datterdatter.<ref>{{folketelling\|pf01053073000571\|August Hendrik Jensen\|1891\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Det dreier seg om ei datter av Andreas datter Johanna Christine Karlsen og murarbeider Ludvig Brurok. Vesle Lovisa Augusta, som er navnet som er notert ved dåpen, fikk ikke vokse opp; hun døde av lungebetennelse som treåring i 1892.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000157151\|Lovise Augusta Brorok}}</ref>		I [[folketellinga 1891]] finner vi paret i [[Brattørveita]] 23. Han er fortsatt oppført som bybud, og har ved en feil fått etternavnet Jensen. Sammen med dem finner vi Loisa Augusta Bruråk, født 1889 i Trondheim, som er oppført som datterdatter.<ref>{{folketelling\|pf01053073000571\|August Hendrik Jensen\|1891\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Det dreier seg om ei datter av Andreas datter Johanna Christine Karlsen og murarbeider Ludvig Brurok. Vesle Lovisa Augusta, som er navnet som er notert ved dåpen, fikk ikke vokse opp; hun døde av lungebetennelse som treåring i 1892.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000157151\|Lovise Augusta Brorok}}</ref>

	{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}		{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}
	I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> ~~Han drev altså bybudtjenesten hjemmefra~~.		I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var regulert og Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate.

	August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.		August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.

Cnyborg: /* Eksterne lenker */

2021-04-16T08:24:37Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 08:24
Linje 88:		Linje 88:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/b467e362620d42a3a2efdefb4bb802b11d «Omflakkande liv og skjulte skjebner»], foredrag om bl.a. ~~Even Eriksen~~ på Nasjonalbiblioteket 11. februar 2020 (strømming).		* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/b467e362620d42a3a2efdefb4bb802b11d «Omflakkande liv og skjulte skjebner»], foredrag om bl.a. August Henrik Junge på Nasjonalbiblioteket 11. februar 2020 (strømming).

	{{DEFAULTSORT:Junge, August Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Junge, August Henrik}}

Cnyborg: dødsdato

2020-10-19T07:47:58Z

dødsdato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2020 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[August Henrik Junge]]''' (født [[9. juli]] [[1823]] i [[København]], død august [[1897]] i [[Trondheim]]) kan vel best beskrives som en vagabond og tusenkunstner. Hans livsløp tok mange underlige svinger, og førte ham innom flere steder i Norge og en rekke yrker – og noen fengselsopphold for [[løsgjengeri]]. To ekteskap ble det også, uten at det ser ut til at han har etterlatt seg noen etterkommere i noen av dem. Men tvillinger utenfor ekteskap ble det, uten av vi ennå vet hvordan det gikk med dem.		'''[[August Henrik Junge]]''' (født [[9. juli]] [[1823]] i [[København]], død [[16. august]] [[1897]] i [[Trondheim]]) kan vel best beskrives som en vagabond og tusenkunstner. Hans livsløp tok mange underlige svinger, og førte ham innom flere steder i Norge og en rekke yrker – og noen fengselsopphold for [[løsgjengeri]]. To ekteskap ble det også, uten at det ser ut til at han har etterlatt seg noen etterkommere i noen av dem. Men tvillinger utenfor ekteskap ble det, uten av vi ennå vet hvordan det gikk med dem.

	== Livet i Danmark ==		== Livet i Danmark ==

Cnyborg på 21. feb. 2020 kl. 08:46

2020-02-21T08:46:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 08:46
Linje 85:		Linje 85:
	* {{hbr1-1\|pc00000001177032\|August Henrik Junge}}.		* {{hbr1-1\|pc00000001177032\|August Henrik Junge}}.
	* Lund, Asbjørn: ''Vandringer i det Trondhjem som forsvant''. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012208027}}.		* Lund, Asbjørn: ''Vandringer i det Trondhjem som forsvant''. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012208027}}.

			==Eksterne lenker==

			* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/b467e362620d42a3a2efdefb4bb802b11d «Omflakkande liv og skjulte skjebner»], foredrag om bl.a. Even Eriksen på Nasjonalbiblioteket 11. februar 2020 (strømming).

	{{DEFAULTSORT:Junge, August Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Junge, August Henrik}}

Kallrustad: korr. navn

2019-05-13T13:16:22Z

korr. navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2019 kl. 13:16
Linje 70:		Linje 70:
	I [[folketellinga 1891]] finner vi paret i [[Brattørveita]] 23. Han er oppført som bybud, og har ved en feil fått etternavnet Jensen. Sammen med dem finner vi Loisa Augusta Bruråk, født 1889 i Trondheim, som er oppført som datterdatter.<ref>{{folketelling\|pf01053073000571\|August Hendrik Jensen\|1891\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Det dreier seg om ei datter av Andreas datter Johanna Christine Karlsen og murarbeider Ludvig Brurok. Vesle Lovisa Augusta, som er navnet som er notert ved dåpen, fikk ikke vokse opp; hun døde av lungebetennelse som treåring i 1892.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000157151\|Lovise Augusta Brorok}}</ref>		I [[folketellinga 1891]] finner vi paret i [[Brattørveita]] 23. Han er oppført som bybud, og har ved en feil fått etternavnet Jensen. Sammen med dem finner vi Loisa Augusta Bruråk, født 1889 i Trondheim, som er oppført som datterdatter.<ref>{{folketelling\|pf01053073000571\|August Hendrik Jensen\|1891\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Det dreier seg om ei datter av Andreas datter Johanna Christine Karlsen og murarbeider Ludvig Brurok. Vesle Lovisa Augusta, som er navnet som er notert ved dåpen, fikk ikke vokse opp; hun døde av lungebetennelse som treåring i 1892.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000157151\|Lovise Augusta Brorok}}</ref>

	{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra ~~Andreas~~ Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}		{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}
	I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Han drev altså bybudtjenesten hjemmefra.		I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Han drev altså bybudtjenesten hjemmefra.

Cnyborg på 8. mai 2019 kl. 10:31

2019-05-08T10:31:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2019 kl. 10:31
Linje 68:		Linje 68:
	På neste linje i 1885-tellinga står [[Andrea Junge (1842–1913)\|Andrea Karlsen]]. Det står ikke angitt noe familieforhold i denne tellinga, men enten var det på dette tidspunkt de to traff hverandre, eller så bodde de sammen allerede. Den 25. juli 1887 ble det to nemlig gift i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].<ref name=":0">{{digitalarkivet\|pv00000001450991\|August Henrik Junge\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880-1901}}.</ref> Mens Junges første kone er vanskelig å spore, har det vært mulig å finne mer om Andrea. Hun ble født Andrea Moe i Trondheim den 3. september 1842 – hun var altså nitten år yngre enn den 63 år gamle brudgommen Junge. Foreldrene var arbeidsmann [[Ole Gjermundsen Moe]] og [[Christine Pedersdatter Dyrendahl]]. Hun ble døpt i [[Nidarosdomen]] den 9. oktober 1842,<ref>{{digitalarkivet\|pd00000003108776\|Andrea Moe\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847}}.</ref> og konfirmert i Vår Frue kirke den 5. oktober 1856, med karakteren temmelig godt i både kristendomskunnskap og flid. Hun ble en gang før 1871 gift, og tok navnet Karlsen. Men heller ikke hun hadde levd et A4-liv. I 1871 fikk hun et dødfødt barn utafor ekteskap med arbeidsmann Ole Andersen, som var tre-fire år yngre enn henne. I innføringa i kirkeboka står det at hun var «Offentligt Fruentimmer, Kone».<ref>{{digitalarkivet\|pq00000000023966\|Andrea Karlsen\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref> Kone er greit nok, men det andre er en eufemisme for prostituert. I forbindelse med vigselen i 1887 ble det henta inn attest fra Sverige som viste at herr Karlson døde i 1874. Der ser altså ut til å ha levd fra hverandre en tid, hun i Trondheim og han i Sverige. I 1885 bodde hun som nevnt i samme hus som Junge. Da hun gifta seg står det merkelig nok at hun var født i Sverige, men det er ingen tvil om at det er samme kvinne det er snakk om. I forbindelse med begravelsen av det dødfødte barnet i 1871 er det nevnt at hun gifta seg i Sverige i 1862, og det ble som nevnt henta inn dødsattest for hennes første mann fra Sverige, så det kan være dette som er bakgrunnen for feilen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20050613011043\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 601/L0055: Ministerialbok nr. 601A23, 1866-1877, s. 436}}.</ref>		På neste linje i 1885-tellinga står [[Andrea Junge (1842–1913)\|Andrea Karlsen]]. Det står ikke angitt noe familieforhold i denne tellinga, men enten var det på dette tidspunkt de to traff hverandre, eller så bodde de sammen allerede. Den 25. juli 1887 ble det to nemlig gift i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].<ref name=":0">{{digitalarkivet\|pv00000001450991\|August Henrik Junge\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880-1901}}.</ref> Mens Junges første kone er vanskelig å spore, har det vært mulig å finne mer om Andrea. Hun ble født Andrea Moe i Trondheim den 3. september 1842 – hun var altså nitten år yngre enn den 63 år gamle brudgommen Junge. Foreldrene var arbeidsmann [[Ole Gjermundsen Moe]] og [[Christine Pedersdatter Dyrendahl]]. Hun ble døpt i [[Nidarosdomen]] den 9. oktober 1842,<ref>{{digitalarkivet\|pd00000003108776\|Andrea Moe\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847}}.</ref> og konfirmert i Vår Frue kirke den 5. oktober 1856, med karakteren temmelig godt i både kristendomskunnskap og flid. Hun ble en gang før 1871 gift, og tok navnet Karlsen. Men heller ikke hun hadde levd et A4-liv. I 1871 fikk hun et dødfødt barn utafor ekteskap med arbeidsmann Ole Andersen, som var tre-fire år yngre enn henne. I innføringa i kirkeboka står det at hun var «Offentligt Fruentimmer, Kone».<ref>{{digitalarkivet\|pq00000000023966\|Andrea Karlsen\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref> Kone er greit nok, men det andre er en eufemisme for prostituert. I forbindelse med vigselen i 1887 ble det henta inn attest fra Sverige som viste at herr Karlson døde i 1874. Der ser altså ut til å ha levd fra hverandre en tid, hun i Trondheim og han i Sverige. I 1885 bodde hun som nevnt i samme hus som Junge. Da hun gifta seg står det merkelig nok at hun var født i Sverige, men det er ingen tvil om at det er samme kvinne det er snakk om. I forbindelse med begravelsen av det dødfødte barnet i 1871 er det nevnt at hun gifta seg i Sverige i 1862, og det ble som nevnt henta inn dødsattest for hennes første mann fra Sverige, så det kan være dette som er bakgrunnen for feilen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20050613011043\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 601/L0055: Ministerialbok nr. 601A23, 1866-1877, s. 436}}.</ref>

	I [[folketellinga 1891]] finner vi paret i [[Brattørveita]] 23. Han er oppført som bybud, og har ved en feil fått etternavnet Jensen. Sammen med dem finner vi Loisa Augusta Bruråk, født 1889 i Trondheim, som er oppført som datterdatter~~. Det er vanskelig å få dette til å stemme med August Henrik Junge, og trolig dreier det seg om ei datterdatter knytta til Andreas første ekteskap~~.<ref>{{folketelling\|pf01053073000571\|August Hendrik Jensen\|1891\|Trondheim kjøpstad}}.</ref>		I [[folketellinga 1891]] finner vi paret i [[Brattørveita]] 23. Han er oppført som bybud, og har ved en feil fått etternavnet Jensen. Sammen med dem finner vi Loisa Augusta Bruråk, født 1889 i Trondheim, som er oppført som datterdatter.<ref>{{folketelling\|pf01053073000571\|August Hendrik Jensen\|1891\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Det dreier seg om ei datter av Andreas datter Johanna Christine Karlsen og murarbeider Ludvig Brurok. Vesle Lovisa Augusta, som er navnet som er notert ved dåpen, fikk ikke vokse opp; hun døde av lungebetennelse som treåring i 1892.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000157151\|Lovise Augusta Brorok}}</ref>

	{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra Andreas Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}		{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra Andreas Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}

Cnyborg: /* Nye muligheter forspilles */

2019-05-08T07:28:20Z

Nye muligheter forspilles

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2019 kl. 07:28
Linje 51:		Linje 51:
	== Nye muligheter forspilles ==		== Nye muligheter forspilles ==
	{{thumb\|Jmf011084 Støren.jpg\|Støren stasjon i 1864. Året etter bodde Junge hos stasjonsmester Johannes Olsen, og var banevokter.\|Ukjent\|1864}}		{{thumb\|Jmf011084 Støren.jpg\|Støren stasjon i 1864. Året etter bodde Junge hos stasjonsmester Johannes Olsen, og var banevokter.\|Ukjent\|1864}}
	Neste gang vi møter ham, i [[folketellinga 1865]], ser det ut til å gå litt bedre. Han har havna på [[Støren]], der han var banevogter og bodde hos stasjonsmester Johannes Olsen. Han er oppført som enkemann, og dette er det første hintet vi får om hva som har skjedd med kona.<ref>{{folketelling\|pf01038324005924\|August Henrik Junge\|1865\|Støren prestegjeld}}.</ref> ~~Men dette varte~~ ikke. I 1867 var han tilbake i Trondheim, og så dypt i glasset igjen. Nok en gang kan avisene fortelle om et slagsmål, og denne gang endte det med dødsfall. ''Morgenbladet'' kunne fortelle at det den 7. desember 1867 ble meldt fra Trondheim at danske August Henrik Junge, som hadde sittet i arresten, var løslatt. Han hadde vært på en brennevisbod, og kom i slagsmål med en [[Lærdal kommune\|lærdøl]] som på sommeren eller høsten var løslatt fra tukthuset. Lærdølen døde plutselig under slagsmålet, og Junge ble naturlig nok pågrepet. Men vitneforklaringene tilsa at det ikke var hans feil at mannen døde, og obduksjonen kunne bekrefte dette. Mannen hadde ikke dødd av voldshandlinger, men at apopleksi frambragt «dels af overdreven Nydelse af Brændevin og dels av Ophidselse og Anstengelse under Brydningen og muligens også tillige af Faldet».<ref>''Morgenbladet'' 1867-12-21. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18671221_49_352_2}}.</ref> At det ikke var Junges feil hadde man vært inne på allerede i den første avisreportasjen om hendelsen, i ''Morgenbladet'' 11. desember. Der står det at dødsfallet inntraff da han ble grepet om halsen, men videre at: «Døden fulgte imidlertid saa hurtig paa Grebet, at den næsten synes utrolig, at Grunden hertil alene var dette».<ref>''Morgenbladet'' 1867-12-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18671211_49_342_1}}.</ref>		Neste gang vi møter ham, i [[folketellinga 1865]], ser det ut til å gå litt bedre. Han har havna på [[Støren]], der han var banevogter og bodde hos stasjonsmester Johannes Olsen. Han er oppført som enkemann, og dette er det første hintet vi får om hva som har skjedd med kona.<ref>{{folketelling\|pf01038324005924\|August Henrik Junge\|1865\|Støren prestegjeld}}.</ref> Litt videre leting fører til en notis da han gifta seg for andre gang: [[Gauldal sorenskriverembete]] bekrefta da at det ikke var noe hinder for ekteskapsinngåelse, og at hans første kone avgikk ved døden de. 29. mai 1865.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060126040025\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 602/L0119: Ministerialbok nr. 602A17, 1880-1901, s. 261}}</ref>

			Det ble ikke noen lang karriere ved jernbanen. I 1867 var han tilbake i Trondheim, og så dypt i glasset igjen. Nok en gang kan avisene fortelle om et slagsmål, og denne gang endte det med dødsfall. ''Morgenbladet'' kunne fortelle at det den 7. desember 1867 ble meldt fra Trondheim at danske August Henrik Junge, som hadde sittet i arresten, var løslatt. Han hadde vært på en brennevisbod, og kom i slagsmål med en [[Lærdal kommune\|lærdøl]] som på sommeren eller høsten var løslatt fra tukthuset. Lærdølen døde plutselig under slagsmålet, og Junge ble naturlig nok pågrepet. Men vitneforklaringene tilsa at det ikke var hans feil at mannen døde, og obduksjonen kunne bekrefte dette. Mannen hadde ikke dødd av voldshandlinger, men at apopleksi frambragt «dels af overdreven Nydelse af Brændevin og dels av Ophidselse og Anstengelse under Brydningen og muligens også tillige af Faldet».<ref>''Morgenbladet'' 1867-12-21. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18671221_49_352_2}}.</ref> At det ikke var Junges feil hadde man vært inne på allerede i den første avisreportasjen om hendelsen, i ''Morgenbladet'' 11. desember. Der står det at dødsfallet inntraff da han ble grepet om halsen, men videre at: «Døden fulgte imidlertid saa hurtig paa Grebet, at den næsten synes utrolig, at Grunden hertil alene var dette».<ref>''Morgenbladet'' 1867-12-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18671211_49_342_1}}.</ref>

	I reportasjen om dødsfallet kommer også en opplysning om at Junge noen år tidligere hadde utgitt en «en Samling af ham selv forfattede Digte for Arbeidsklassen».<ref>''Morgenbladet'' 1867-12-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18671211_49_342_1}}.</ref> Muligens dreier dette seg om ''Trondheims Skøitebanegalopp : en monolog''. Ifølge boka ''Vandringer i det Trondheim som svant'' gikk Junge fra dør til dør og solgte dette verket, som var påtrykt «Betales efter behag».<ref>Lund 1980: 20.</ref>		I reportasjen om dødsfallet kommer også en opplysning om at Junge noen år tidligere hadde utgitt en «en Samling af ham selv forfattede Digte for Arbeidsklassen».<ref>''Morgenbladet'' 1867-12-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18671211_49_342_1}}.</ref> Muligens dreier dette seg om ''Trondheims Skøitebanegalopp : en monolog''. Ifølge boka ''Vandringer i det Trondheim som svant'' gikk Junge fra dør til dør og solgte dette verket, som var påtrykt «Betales efter behag».<ref>Lund 1980: 20.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 08:52
Linje 71:		Linje 71:

	{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}		{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}
	I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var blitt organisert og regulert. Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate. [[Trondhjems Bybudinstitution]] var senest etablert i 1884 da det foreligger takster og vedtekter.		I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var blitt organisert og regulert. Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate. [[Trondhjems Bybudinstitution]] var senest etablert i 1884 da det foreligger takster og vedtekter for tjenesten.

	August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.		August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 08:51
Linje 71:		Linje 71:

	{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}		{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}
	I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var regulert og Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate. [[Trondhjems Bybudinstitution]] var senest etablert i 1884 da det foreligger takster og vedtekter.		I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var blitt organisert og regulert. Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate. [[Trondhjems Bybudinstitution]] var senest etablert i 1884 da det foreligger takster og vedtekter.

	August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.		August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 08:50
Linje 71:		Linje 71:

	{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}		{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}
	I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var regulert og Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate.		I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var regulert og Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate. [[Trondhjems Bybudinstitution]] var senest etablert i 1884 da det foreligger takster og vedtekter.

	August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.		August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2022 kl. 18:53
Linje 64:		Linje 64:

	== Bedring mot slutten ==		== Bedring mot slutten ==
	Så kan vi kanskje ane en liten opptur. Det blir stille rundt ham i kildene, og neste gang vi finner ham er i [[folketellinga 1885]]. Da er han bybud, og den jobben skulle han klare å holde på resten av livet. Han bodde i [[Fjordgata (Trondheim)\|Fjordgata]] 11.<ref>{{folketelling\|pf01053300005851\|August Junge\|1885\|Trondheim kjøpstad}}.</ref>		Så kan vi kanskje ane en liten opptur. Det blir stille rundt ham i kildene, og neste gang vi finner ham er i [[folketellinga 1885]]. Da er han bybud i Trondheim siden året før, og den jobben skulle han klare å holde på resten av livet. Han bodde i [[Fjordgata (Trondheim)\|Fjordgata]] 11.<ref>{{folketelling\|pf01053300005851\|August Junge\|1885\|Trondheim kjøpstad}}.</ref>

	På neste linje i 1885-tellinga står [[Andrea Junge (1842–1913)\|Andrea Karlsen]]. Det står ikke angitt noe familieforhold i denne tellinga, men enten var det på dette tidspunkt de to traff hverandre, eller så bodde de sammen allerede. Den 25. juli 1887 ble det to nemlig gift i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].<ref name=":0">{{digitalarkivet\|pv00000001450991\|August Henrik Junge\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880-1901}}.</ref> Mens Junges første kone er vanskelig å spore, har det vært mulig å finne mer om Andrea. Hun ble født Andrea Moe i Trondheim den 3. september 1842 – hun var altså nitten år yngre enn den 63 år gamle brudgommen Junge. Foreldrene var arbeidsmann [[Ole Gjermundsen Moe]] og [[Christine Pedersdatter Dyrendahl]]. Hun ble døpt i [[Nidarosdomen]] den 9. oktober 1842,<ref>{{digitalarkivet\|pd00000003108776\|Andrea Moe\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847}}.</ref> og konfirmert i Vår Frue kirke den 5. oktober 1856, med karakteren temmelig godt i både kristendomskunnskap og flid. Hun ble en gang før 1871 gift, og tok navnet Karlsen. Men heller ikke hun hadde levd et A4-liv. I 1871 fikk hun et dødfødt barn utafor ekteskap med arbeidsmann Ole Andersen, som var tre-fire år yngre enn henne. I innføringa i kirkeboka står det at hun var «Offentligt Fruentimmer, Kone».<ref>{{digitalarkivet\|pq00000000023966\|Andrea Karlsen\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref> Kone er greit nok, men det andre er en eufemisme for prostituert. I forbindelse med vigselen i 1887 ble det henta inn attest fra Sverige som viste at herr Karlson døde i 1874. Der ser altså ut til å ha levd fra hverandre en tid, hun i Trondheim og han i Sverige. I 1885 bodde hun som nevnt i samme hus som Junge. Da hun gifta seg står det merkelig nok at hun var født i Sverige, men det er ingen tvil om at det er samme kvinne det er snakk om. I forbindelse med begravelsen av det dødfødte barnet i 1871 er det nevnt at hun gifta seg i Sverige i 1862, og det ble som nevnt henta inn dødsattest for hennes første mann fra Sverige, så det kan være dette som er bakgrunnen for feilen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20050613011043\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 601/L0055: Ministerialbok nr. 601A23, 1866-1877, s. 436}}.</ref>		På neste linje i 1885-tellinga står [[Andrea Junge (1842–1913)\|Andrea Karlsen]]. Det står ikke angitt noe familieforhold i denne tellinga, men enten var det på dette tidspunkt de to traff hverandre, eller så bodde de sammen allerede. Den 25. juli 1887 ble det to nemlig gift i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].<ref name=":0">{{digitalarkivet\|pv00000001450991\|August Henrik Junge\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880-1901}}.</ref> Mens Junges første kone er vanskelig å spore, har det vært mulig å finne mer om Andrea. Hun ble født Andrea Moe i Trondheim den 3. september 1842 – hun var altså nitten år yngre enn den 63 år gamle brudgommen Junge. Foreldrene var arbeidsmann [[Ole Gjermundsen Moe]] og [[Christine Pedersdatter Dyrendahl]]. Hun ble døpt i [[Nidarosdomen]] den 9. oktober 1842,<ref>{{digitalarkivet\|pd00000003108776\|Andrea Moe\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847}}.</ref> og konfirmert i Vår Frue kirke den 5. oktober 1856, med karakteren temmelig godt i både kristendomskunnskap og flid. Hun ble en gang før 1871 gift, og tok navnet Karlsen. Men heller ikke hun hadde levd et A4-liv. I 1871 fikk hun et dødfødt barn utafor ekteskap med arbeidsmann Ole Andersen, som var tre-fire år yngre enn henne. I innføringa i kirkeboka står det at hun var «Offentligt Fruentimmer, Kone».<ref>{{digitalarkivet\|pq00000000023966\|Andrea Karlsen\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref> Kone er greit nok, men det andre er en eufemisme for prostituert. I forbindelse med vigselen i 1887 ble det henta inn attest fra Sverige som viste at herr Karlson døde i 1874. Der ser altså ut til å ha levd fra hverandre en tid, hun i Trondheim og han i Sverige. I 1885 bodde hun som nevnt i samme hus som Junge. Da hun gifta seg står det merkelig nok at hun var født i Sverige, men det er ingen tvil om at det er samme kvinne det er snakk om. I forbindelse med begravelsen av det dødfødte barnet i 1871 er det nevnt at hun gifta seg i Sverige i 1862, og det ble som nevnt henta inn dødsattest for hennes første mann fra Sverige, så det kan være dette som er bakgrunnen for feilen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20050613011043\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 601/L0055: Ministerialbok nr. 601A23, 1866-1877, s. 436}}.</ref>

	I [[folketellinga 1891]] finner vi paret i [[Brattørveita]] 23. Han er oppført som bybud, og har ved en feil fått etternavnet Jensen. Sammen med dem finner vi Loisa Augusta Bruråk, født 1889 i Trondheim, som er oppført som datterdatter.<ref>{{folketelling\|pf01053073000571\|August Hendrik Jensen\|1891\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Det dreier seg om ei datter av Andreas datter Johanna Christine Karlsen og murarbeider Ludvig Brurok. Vesle Lovisa Augusta, som er navnet som er notert ved dåpen, fikk ikke vokse opp; hun døde av lungebetennelse som treåring i 1892.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000157151\|Lovise Augusta Brorok}}</ref>		I [[folketellinga 1891]] finner vi paret i [[Brattørveita]] 23. Han er fortsatt oppført som bybud, og har ved en feil fått etternavnet Jensen. Sammen med dem finner vi Loisa Augusta Bruråk, født 1889 i Trondheim, som er oppført som datterdatter.<ref>{{folketelling\|pf01053073000571\|August Hendrik Jensen\|1891\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Det dreier seg om ei datter av Andreas datter Johanna Christine Karlsen og murarbeider Ludvig Brurok. Vesle Lovisa Augusta, som er navnet som er notert ved dåpen, fikk ikke vokse opp; hun døde av lungebetennelse som treåring i 1892.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000157151\|Lovise Augusta Brorok}}</ref>

	{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}		{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}
	I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> ~~Han drev altså bybudtjenesten hjemmefra~~.		I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Bybudinstitusjonen i byen var regulert og Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate.

	August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.		August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i ''Trondhjems Adresseavis'' finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 1897-08-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18970822_131_237_1}}.</ref> Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2019 kl. 13:16
Linje 70:		Linje 70:
	I [[folketellinga 1891]] finner vi paret i [[Brattørveita]] 23. Han er oppført som bybud, og har ved en feil fått etternavnet Jensen. Sammen med dem finner vi Loisa Augusta Bruråk, født 1889 i Trondheim, som er oppført som datterdatter.<ref>{{folketelling\|pf01053073000571\|August Hendrik Jensen\|1891\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Det dreier seg om ei datter av Andreas datter Johanna Christine Karlsen og murarbeider Ludvig Brurok. Vesle Lovisa Augusta, som er navnet som er notert ved dåpen, fikk ikke vokse opp; hun døde av lungebetennelse som treåring i 1892.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000157151\|Lovise Augusta Brorok}}</ref>		I [[folketellinga 1891]] finner vi paret i [[Brattørveita]] 23. Han er oppført som bybud, og har ved en feil fått etternavnet Jensen. Sammen med dem finner vi Loisa Augusta Bruråk, født 1889 i Trondheim, som er oppført som datterdatter.<ref>{{folketelling\|pf01053073000571\|August Hendrik Jensen\|1891\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Det dreier seg om ei datter av Andreas datter Johanna Christine Karlsen og murarbeider Ludvig Brurok. Vesle Lovisa Augusta, som er navnet som er notert ved dåpen, fikk ikke vokse opp; hun døde av lungebetennelse som treåring i 1892.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000157151\|Lovise Augusta Brorok}}</ref>

	{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra ~~Andreas~~ Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}		{{thumb\|Annonse AH Junge Trondhjems Adresseavis 1893-07-10.JPG\|Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra ''Trondhjems Adresseavis'' 10. juli 1893.}}
	I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Han drev altså bybudtjenesten hjemmefra.		I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i ''Trondhjems Adresseavis'', der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23.<ref>Trondheims Adresseavis 1893-07-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18930710_127_188_1}}.</ref> Han drev altså bybudtjenesten hjemmefra.