Augusta Aasen - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2020-08-13T18:37:14Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2020 kl. 18:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Augusta Paasche Aasen.jpg\|Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen}} '''[[Augusta Aasen]]''' (født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen kommune\|Osen]] i [[Sør-Trøndelag\|Søndre Throndhjems amt]], død [[2. august]] [[1920]] i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877-1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til forfatteren [[Arne Paasche Aasen]] (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]] kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[2. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Augusta Paasche Aasen.jpg\|Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen}} '''[[Augusta Aasen]]''' (født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen kommune\|Osen]] i [[Sør-Trøndelag\|Søndre Throndhjems amt]], død [[2. august]] [[1920]] i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877-1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til forfatteren [[Arne Paasche Aasen]] (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i [[Trondheim]], og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for [[Arbeiderpartiet]], og på [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]] kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[2. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude>
			{{thumb høyre\|Minnestein over Augusta Aasen på Skjervøya i Osen.jpg\|Minnestein over Augusta Aasen ble avduket på Skjervøya i [[Osen kommune]], der hun var født - på dødsdagen 100 år etter, 2. august 2020.\|Junn Paasche Aasen}}
	== Ungdom ==		== Ungdom ==
	I sine yngste år kom hun først til [[Namsos]] før hun kom til Steinkjer. Her fant hun Edolf Aasen som var [[typograf]] av yrke. De ble viet i [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] i Trondheim 11. februar [[1899]]. Samlivet dem imellom ga liv til Arne Paasche Aasen i [[1901]], som mange kjenner som «Dorian Red» i [[Arbeiderbladet]].		I sine yngste år kom hun først til [[Namsos]] før hun kom til Steinkjer. Her fant hun Edolf Aasen som var [[typograf]] av yrke. De ble viet i [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] i Trondheim 11. februar [[1899]]. Samlivet dem imellom ga liv til Arne Paasche Aasen i [[1901]], som mange kjenner som «Dorian Red» i [[Arbeiderbladet]].

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-23T11:59:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 11:59
Linje 81:		Linje 81:
	{{f2}}		{{f2}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Kallrustad: retter lenke

2017-09-07T11:23:23Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 11:23
Linje 2:		Linje 2:

	== Ungdom ==		== Ungdom ==
	I sine yngste år kom hun først til [[Namsos]] før hun kom til Steinkjer. Her fant hun Edolf Aasen som var [[typograf]] av yrke. De ble viet i [[Bakke kirke]] i Trondheim 11. februar [[1899]]. Samlivet dem imellom ga liv til Arne Paasche Aasen i [[1901]], som mange kjenner som «Dorian Red» i [[Arbeiderbladet]].		I sine yngste år kom hun først til [[Namsos]] før hun kom til Steinkjer. Her fant hun Edolf Aasen som var [[typograf]] av yrke. De ble viet i [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] i Trondheim 11. februar [[1899]]. Samlivet dem imellom ga liv til Arne Paasche Aasen i [[1901]], som mange kjenner som «Dorian Red» i [[Arbeiderbladet]].
	Sammen gikk Edolf og Augusta inn i sin tid. Hun forsto utdanningens betydning og fullførte [[Levanger lærerskole]] før familien dro til [[Trondheim]].		Sammen gikk Edolf og Augusta inn i sin tid. Hun forsto utdanningens betydning og fullførte [[Levanger lærerskole]] før familien dro til [[Trondheim]].

	== Organisator ==		== Organisator ==

Cnyborg: hbr

2016-02-04T10:38:22Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2016 kl. 10:38
Linje 62:		Linje 62:
	*[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=984 Steinkjerleksikonets artikkel om Augusta Aasen]		*[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=984 Steinkjerleksikonets artikkel om Augusta Aasen]
	*Brevveksling med Junn Paasche Aasen - januar - juni 2011		*Brevveksling med Junn Paasche Aasen - januar - juni 2011
	*~~[http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000000969612~~ Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1893-1900 ~~(1601M1)]~~		*{{Digitalarkivet\|pv00000000969613\|Augusta Paasche\|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1893-1900}}.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pv00000000969613\|Augusta Aasen}}.

	{{DEFAULTSORT: Åsen, Aasen}}		{{DEFAULTSORT: Åsen, Aasen}}

Stigrp: lenke, Karl Evang

2015-11-23T23:50:45Z

lenke, Karl Evang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2015 kl. 23:50
Linje 15:		Linje 15:
	I [[Arbeidernes leksikon]] henvises det under «Ny-malthusianismen» til artikkelen ''Fødselsregulering''		I [[Arbeidernes leksikon]] henvises det under «Ny-malthusianismen» til artikkelen ''Fødselsregulering''
	<blockquote>		<blockquote>
	''«En sund kvinne som lever i ekteskap gjennom hele den befruktningsdyktige alder, kan vente å få ca. 10 barn. Denne høie menneskelige fruktbarhet betinger på den ene side en overordentlig rask befolkningsøkning, på den annen side en svær belastning på den fødende kvinne og på familien. Selv i tider da en meget stor del av befolkningen blev bortrevet i ung alder(høi spebarnsdødelighet, farsotter, hungersnød, krig) følte man behov for f. Så langt tilbake man kan følge menneskenes historie, finner man derfor at forskjellige, oftest meget primitive midler til å regulere barnetallet har vært tatt i bruk. I flere av de gamle samfund (f. eks. Hellas) var slike metoder også offisielt godkjent og anbefalt. I moderne tid blev spørsmålet tatt op til bred diskusjon i begynnelsen av det 19. årh. ved Malthus (s.d.) som hevdet at menneskene har en tendens til å formere sig langt raskere enn deres livsmidler kan økes. (Med hensyn til motsetningen mellom Malthus og Marx` befolkningslære, se art. Befolkning). På hovedtrekkene av Malthus lære bygger den borgerlige liberale ny-malthusianistiske bevegelse, som gjennom en rasjonell begrensing av barnetallet mener å kunne løse de fleste av den kapitalistiske verdens motsetninger. I motsetning til Malthus hevder dog nymalthusianerne at denne begrensning bør skje ved befruktningshindrende midler (s. d.) og ikke som Malthus mente ved sene ekteskap og avholdenhet. Ny-malthusianismen har i de siste generasjoner hatt meget stor fremgang. Dette skyldes at de herskende klassers økonomiske interesse i å holde den arbeidende befolknings fødselstall så høit som mulig, ikke lenger er så utpreget. Særlig skjer en gjennemført f. i de land som tidligere eksporterte sitt befolkningsoverskudd til U.S.A, Kanada og Australia, avløpskanaler som nu nesten er helt stengt. Ennu ydes dog til dels sterk motstand mot en rasjonell f. fra industrielt og militærimperialistisk hold og dertil fra kirken. Arbeiderbevegelsen har tatt stilling for f., dog på andre premisser enn nymalthusianismen. Bruken av befruktningshindrende midler sprer sig derfor med stor hurtighet også blant den arbeidende befolkning. Praktisk søkes arbeidet for f. ordnet ved opprettelse av såkalte mødrehygienekontorer (s. d.) som underviser i bruken av befruktningshindrende midler. (Litt.: Dr. Karl Evang: ''Fødselsregulering'', Oslo 1930. Dr. Eyvind Dahl: ''Fødselsregulering'', Oslo 1931). (Arbeidernes leksikon bd III 1933: sp336-337.)''		''«En sund kvinne som lever i ekteskap gjennom hele den befruktningsdyktige alder, kan vente å få ca. 10 barn. Denne høie menneskelige fruktbarhet betinger på den ene side en overordentlig rask befolkningsøkning, på den annen side en svær belastning på den fødende kvinne og på familien. Selv i tider da en meget stor del av befolkningen blev bortrevet i ung alder(høi spebarnsdødelighet, farsotter, hungersnød, krig) følte man behov for f. Så langt tilbake man kan følge menneskenes historie, finner man derfor at forskjellige, oftest meget primitive midler til å regulere barnetallet har vært tatt i bruk. I flere av de gamle samfund (f. eks. Hellas) var slike metoder også offisielt godkjent og anbefalt. I moderne tid blev spørsmålet tatt op til bred diskusjon i begynnelsen av det 19. årh. ved Malthus (s.d.) som hevdet at menneskene har en tendens til å formere sig langt raskere enn deres livsmidler kan økes. (Med hensyn til motsetningen mellom Malthus og Marx` befolkningslære, se art. Befolkning). På hovedtrekkene av Malthus lære bygger den borgerlige liberale ny-malthusianistiske bevegelse, som gjennom en rasjonell begrensing av barnetallet mener å kunne løse de fleste av den kapitalistiske verdens motsetninger. I motsetning til Malthus hevder dog nymalthusianerne at denne begrensning bør skje ved befruktningshindrende midler (s. d.) og ikke som Malthus mente ved sene ekteskap og avholdenhet. Ny-malthusianismen har i de siste generasjoner hatt meget stor fremgang. Dette skyldes at de herskende klassers økonomiske interesse i å holde den arbeidende befolknings fødselstall så høit som mulig, ikke lenger er så utpreget. Særlig skjer en gjennemført f. i de land som tidligere eksporterte sitt befolkningsoverskudd til U.S.A, Kanada og Australia, avløpskanaler som nu nesten er helt stengt. Ennu ydes dog til dels sterk motstand mot en rasjonell f. fra industrielt og militærimperialistisk hold og dertil fra kirken. Arbeiderbevegelsen har tatt stilling for f., dog på andre premisser enn nymalthusianismen. Bruken av befruktningshindrende midler sprer sig derfor med stor hurtighet også blant den arbeidende befolkning. Praktisk søkes arbeidet for f. ordnet ved opprettelse av såkalte mødrehygienekontorer (s. d.) som underviser i bruken av befruktningshindrende midler. (Litt.: Dr. [[Karl Evang]]: ''Fødselsregulering'', Oslo 1930. Dr. Eyvind Dahl: ''Fødselsregulering'', Oslo 1931). (Arbeidernes leksikon bd III 1933: sp336-337.)''
	</blockquote>		</blockquote>

Kallrustad: agitasjon

2015-08-28T09:26:29Z

agitasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2015 kl. 09:26
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Dødsfall i 1920]]		[[Kategori:Dødsfall i 1920]]
	[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]		[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]
	~~[[Kategori:Agitasjon]]~~
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	{{f2}}		{{f2}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg: {{Kvinner i lokalhistoria}}

2015-08-10T15:52:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 15:52
Linje 77:		Linje 77:
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{Kvinner i lokalhistoria}}

Stigrp: /* 1920 */ lenke Alfred Madsen (1888-1962)

2015-07-22T16:48:53Z

1920: lenke Alfred Madsen (1888-1962)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2015 kl. 16:48
Linje 31:		Linje 31:
	== 1920 ==		== 1920 ==
	På Arbeiderpartiets 24. ordinære landsmøte 22. – 25. mai i [[1920]] ble Kyrre Grepp gjenvalgt som partiets formann, [[Emil Stang]] ble nestformann, Martin Tranmæl sekretær og Olav Scheflo ble valgt til redaktør for partiets hovedorgan [[Socialdemokraten]].		På Arbeiderpartiets 24. ordinære landsmøte 22. – 25. mai i [[1920]] ble Kyrre Grepp gjenvalgt som partiets formann, [[Emil Stang]] ble nestformann, Martin Tranmæl sekretær og Olav Scheflo ble valgt til redaktør for partiets hovedorgan [[Socialdemokraten]].
	Det var på dette møtet at Augusta fikk sitt gjennombrudd i partiets sentrale ledelse. Hun ble 4. varamann til sentralstyret. Samme sommer var det innkalt til Kominterns 2. kongress. Den ble avviklet i Moskva fra [[19. juli]] til [[7. august]]. Augusta ble valgt som delegert utsending fra DNA. Olav Scheflo ledet delegasjonen, og sammen med seg hadde de [[Jakob Friis]], [[Haavard Langseth]], Sigrid Syvertsen og Kr. Kristiansen. LO var representert med [[Alfred Madsen]], mens Sverre Krogh, [[Einar Gerhardsen]] og [[Hans Medby]] var sendt av ungdomsforbundet.		Det var på dette møtet at Augusta fikk sitt gjennombrudd i partiets sentrale ledelse. Hun ble 4. varamann til sentralstyret. Samme sommer var det innkalt til Kominterns 2. kongress. Den ble avviklet i Moskva fra [[19. juli]] til [[7. august]]. Augusta ble valgt som delegert utsending fra DNA. Olav Scheflo ledet delegasjonen, og sammen med seg hadde de [[Jakob Friis]], [[Haavard Langseth]], Sigrid Syvertsen og Kr. Kristiansen. LO var representert med [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], mens Sverre Krogh, [[Einar Gerhardsen]] og [[Hans Medby]] var sendt av ungdomsforbundet.

	== Moskva ==		== Moskva ==

Stigrp: pirk, kommer artikkel om sønnen litt senere

2015-07-22T16:33:28Z

pirk, kommer artikkel om sønnen litt senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2015 kl. 16:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Augusta Paasche Aasen.jpg\|Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen}} '''[[Augusta Aasen]]''' (født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen kommune\|Osen]] i [[Sør-Trøndelag\|Søndre Throndhjems amt]], død [[2. august]] [[1920]] i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877-1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til [[Arne Paasche Aasen]] (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]] kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[2. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Augusta Paasche Aasen.jpg\|Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen}} '''[[Augusta Aasen]]''' (født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen kommune\|Osen]] i [[Sør-Trøndelag\|Søndre Throndhjems amt]], død [[2. august]] [[1920]] i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877-1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til forfatteren [[Arne Paasche Aasen]] (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]] kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[2. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude>

	== Ungdom ==		== Ungdom ==

Stigrp: /* Større oppgaver */ lenke Alfred Madsen

2015-05-24T00:39:30Z

Større oppgaver: lenke Alfred Madsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2015 kl. 00:39
Linje 9:		Linje 9:
	{{thumb høyre\|Augusta Aa 0001.jpg\|Augusta Aasen ca 1909}}		{{thumb høyre\|Augusta Aa 0001.jpg\|Augusta Aasen ca 1909}}
	== Større oppgaver ==		== Større oppgaver ==
	For [[gesell]]er – og typografer spesielt, var det helt normalt å flytte rundt til forskjellige mestre for å perfeksjonere seg i faget. Familien Aasen flyttet til [[Kristiania]] i [[1912]]. Her kom Augusta raskt inn blant Arbeiderpartiets mest markante gruppering og ble sekretær i [[Norges socialdemokratiske ungdomsforbund]] fram til inn i [[1914]]. I heimen vanket foruten [[Martin Tranmæl]], [[Rachel Grepp\|Rachel]] og [[Kyrre Grepp]] også [[Olav Scheflo]], [[Alfred Madsen]], [[Eugene Olaussen]] og [[Sverre Krogh]] med flere.		For [[gesell]]er – og typografer spesielt, var det helt normalt å flytte rundt til forskjellige mestre for å perfeksjonere seg i faget. Familien Aasen flyttet til [[Kristiania]] i [[1912]]. Her kom Augusta raskt inn blant Arbeiderpartiets mest markante gruppering og ble sekretær i [[Norges socialdemokratiske ungdomsforbund]] fram til inn i [[1914]]. I heimen vanket foruten [[Martin Tranmæl]], [[Rachel Grepp\|Rachel]] og [[Kyrre Grepp]] også [[Olav Scheflo]], [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], [[Eugene Olaussen]] og [[Sverre Krogh]] med flere.

	== Agitator ==		== Agitator ==