Augusta Mjøen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson */

2023-05-09T07:04:04Z

Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 07:04
Linje 6:		Linje 6:

	== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==		== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==
	I april 1852 ble hun hentet hjem til Oppdal, og gråt da hun skulle ta farvel. Bjørnstjerne bøyde seg ned og sa: «Det blir så tomt etter deg – Du må komme snart igjen», skrev hun seinere. De to møttes flere ganger igjen det neste året og følelsene utviklet seg mellom dem. Bjørnson var på det tidspunkt forlovet med Anthonette Seemann, hun hadde vært guvernante for hans yngre søsken. Men et bevart brev fra Bjørnstjerne til Augusta skrevet våren 1853, viser hans dilemma rundt dette. Brevet avsluttes med «..... derfor skal Du skynde dig med at skrive til Din, altid, altid Din Bjørnstjerne». Forlovelsen med Seemann ble opphevet seinere den våren. Om sommeren forlovet så Augusta og Bjørnstjerne seg den 28.juli på Almanberget i Oppdal. Augusta forteller om denne turen og hvordan de var lykkelige og glade over at de hadde fått snakket ut med hverandre om sin «....hengivenhet for hinanden». De måtte så skilles, men skrev brev til hverandre. Etterhvert ble foreldrene hennes klar over dette og fikk beslaglagt brevene, fordi de var imot forbindelsen. Dermed mistet de unge etter hvert		I april 1852 ble hun hentet hjem til Oppdal, og gråt da hun skulle ta farvel. Bjørnstjerne bøyde seg ned og sa: «Det blir så tomt etter deg – Du må komme snart igjen», skrev hun seinere. De to møttes flere ganger igjen det neste året og følelsene utviklet seg mellom dem. Bjørnson var på det tidspunkt forlovet med Anthonette Seemann, hun hadde vært guvernante for hans yngre søsken. Men et bevart brev fra Bjørnstjerne til Augusta skrevet våren 1853, viser hans dilemma rundt dette. Brevet avsluttes med «..... derfor skal Du skynde dig med at skrive til Din, altid, altid Din Bjørnstjerne». Forlovelsen med Seemann ble opphevet seinere den våren. Om sommeren forlovet så Augusta og Bjørnstjerne seg den 28.juli på Almanberget i Oppdal. Augusta forteller om denne turen og hvordan de var lykkelige og glade over at de hadde fått snakket ut med hverandre om sin «....hengivenhet for hinanden». De måtte så skilles, men skrev brev til hverandre. Etterhvert ble foreldrene hennes klar over dette og fikk beslaglagt brevene, fordi de var imot forbindelsen. Dermed mistet de unge etter hvert kontakten med hverandre, og Augusta var dypt ulykkelig. Mange år seinere reiste Bjørnstjerne Bjørnson forbi Oppdal og gården Mjøen, Augustas barndomshjem. Diktet ''Jeg reiste forbi'' beskriver hans følelser (utdrag av første vers):
	kontakten med hverandre, og Augusta var dypt ulykkelig. Mange år seinere reiste Bjørnstjerne Bjørnson forbi Oppdal og gården Mjøen, Augustas barndomshjem. Diktet ''Jeg reiste forbi'' beskriver hans følelser (utdrag av første vers):

	''Jeg reiste forbi en Sommer-Dag'',<br />		''Jeg reiste forbi en Sommer-Dag'',<br />

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:42:48Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:42
Linje 6:		Linje 6:

	== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==		== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==
	I april 1852 ble hun hentet hjem til Oppdal, og gråt da hun skulle ta farvel. Bjørnstjerne bøyde seg ned og sa: «Det blir så tomt etter deg – Du må komme snart igjen», skrev hun seinere. De to møttes flere ganger igjen det neste året og følelsene utviklet seg mellom dem. Bjørnson var på det tidspunkt forlovet med Anthonette Seemann, hun hadde vært guvernante for hans yngre søsken. Men et bevart brev fra Bjørnstjerne til Augusta skrevet våren 1853, viser hans dilemma rundt dette. Brevet avsluttes med «..... derfor skal Du skynde dig med at skrive til Din, altid, altid Din Bjørnstjerne». Forlovelsen med Seemann ble opphevet seinere den våren. Om sommeren forlovet så Augusta og Bjørnstjerne seg den 28.juli på Almanberget i Oppdal. Augusta forteller om denne turen og hvordan de var lykkelige og glade over at de hadde fått snakket ut med hverandre om sin «....hengivenhet for hinanden». De måtte så skilles, men skrev brev til hverandre. Etterhvert ble foreldrene hennes klar over dette og fikk beslaglagt brevene, fordi de var imot forbindelsen. Dermed mistet de unge ~~etterhvert~~ kontakten med hverandre, og Augusta var dypt ulykkelig. Mange år seinere reiste Bjørnstjerne Bjørnson forbi Oppdal og gården Mjøen, Augustas barndomshjem. Diktet ''Jeg reiste forbi'' beskriver hans følelser (utdrag av første vers):		I april 1852 ble hun hentet hjem til Oppdal, og gråt da hun skulle ta farvel. Bjørnstjerne bøyde seg ned og sa: «Det blir så tomt etter deg – Du må komme snart igjen», skrev hun seinere. De to møttes flere ganger igjen det neste året og følelsene utviklet seg mellom dem. Bjørnson var på det tidspunkt forlovet med Anthonette Seemann, hun hadde vært guvernante for hans yngre søsken. Men et bevart brev fra Bjørnstjerne til Augusta skrevet våren 1853, viser hans dilemma rundt dette. Brevet avsluttes med «..... derfor skal Du skynde dig med at skrive til Din, altid, altid Din Bjørnstjerne». Forlovelsen med Seemann ble opphevet seinere den våren. Om sommeren forlovet så Augusta og Bjørnstjerne seg den 28.juli på Almanberget i Oppdal. Augusta forteller om denne turen og hvordan de var lykkelige og glade over at de hadde fått snakket ut med hverandre om sin «....hengivenhet for hinanden». De måtte så skilles, men skrev brev til hverandre. Etterhvert ble foreldrene hennes klar over dette og fikk beslaglagt brevene, fordi de var imot forbindelsen. Dermed mistet de unge etter hvert
			kontakten med hverandre, og Augusta var dypt ulykkelig. Mange år seinere reiste Bjørnstjerne Bjørnson forbi Oppdal og gården Mjøen, Augustas barndomshjem. Diktet ''Jeg reiste forbi'' beskriver hans følelser (utdrag av første vers):

	''Jeg reiste forbi en Sommer-Dag'',<br />		''Jeg reiste forbi en Sommer-Dag'',<br />

Heidi Froknestad på 3. des. 2019 kl. 12:50

2019-12-03T12:50:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Augusta Mjøen ung.png\|Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Augusta Mjøen ung.png\|Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård.}}
	'''[[Augusta Mjøen\|Ingeborg Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død 1924 på [[Gjøvik gård]]) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen (1824–1904)\|Niels Hansen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)\|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.</onlyinclude>		'''[[Augusta Mjøen\|Ingeborg Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død 1924 på [[Gjøvik gård]]) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen (1824–1904)\|Niels Hansen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)\|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Inga Volckmar]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.</onlyinclude>

	== Oppvekst ==<onlyinclude>		== Oppvekst ==<onlyinclude>

Heidi Froknestad: /* Kilder */ Nettbiblioteket

2019-12-03T09:41:00Z

Kilder: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 09:41
Linje 32:		Linje 32:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Mjøen, Augusta: «Erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson», Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1951.		*Mjøen, Augusta: «Erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson», Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008051404069}}.
	*Norland, Lissie og Christine Eike: ''Gjøvik gård'', Mjøsmuseet 2006.		*Norland, Lissie og Christine Eike: ''Gjøvik gård'', Mjøsmuseet 2006.
	*{{folketelling\|pf01053261001176\|Ingeborg Augusta Hansen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01053261001176\|Ingeborg Augusta Hansen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}.

Kallrustad: /* Husfrue på Nedre Gjøvik */

2019-11-04T14:34:10Z

Husfrue på Nedre Gjøvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 14:34
Linje 21:		Linje 21:
	*[[Hjalmar Mjøen\|Hjalmar]] (1862-1905), kommunelege i Romedal		*[[Hjalmar Mjøen\|Hjalmar]] (1862-1905), kommunelege i Romedal
	*Augusta (1864-1952), gift [[Haneborg (slekt)\|Hanneborg]], skilt, deretter gift [[Jervell]]		*Augusta (1864-1952), gift [[Haneborg (slekt)\|Hanneborg]], skilt, deretter gift [[Jervell]]
	*[[Inga Volckmar\|Inga]] (1867-1907), gift [[Hans ~~Volckmar\|~~Volckmar]]		*[[Inga Volckmar\|Inga]] (1867-1907), gift med [[Hans Volckmar]]
	*[[Alf Mjøen\|Alf]] (1869-1956), gårdbruker, generalkrigskommisær og stortingspolitiker		*[[Alf Mjøen\|Alf]] (1869-1956), gårdbruker, generalkrigskommisær og stortingspolitiker
	*[[Reidar Mjøen\|Reidar]] (1871-1953), jurist, musikk- og litteraturkritiker i Oslo		*[[Reidar Mjøen\|Reidar]] (1871-1953), jurist, musikk- og litteraturkritiker i Oslo

MortenHV: /* Husfrue på Nedre Gjøvik */ lenker

2019-10-31T10:23:06Z

Husfrue på Nedre Gjøvik: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2019 kl. 10:23
Linje 19:		Linje 19:
	*Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift Jacobi		*Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift Jacobi
	*[[Jon Alfred Mjøen\|Jon Alfred]] (1860-1939), arvelighetsforsker i Oslo		*[[Jon Alfred Mjøen\|Jon Alfred]] (1860-1939), arvelighetsforsker i Oslo
	*Hjalmar Mjøen (1862-1905), kommunelege i Romedal		*[[Hjalmar Mjøen\|Hjalmar]] (1862-1905), kommunelege i Romedal
	*Augusta (1864-1952), gift Hanneborg, skilt, deretter gift Jervell		*Augusta (1864-1952), gift [[Haneborg (slekt)\|Hanneborg]], skilt, deretter gift [[Jervell]]
	*[[Inga Volckmar\|Inga]] (1867-1907), gift Volckmar		*[[Inga Volckmar\|Inga]] (1867-1907), gift [[Hans Volckmar\|Volckmar]]
	*[[Alf Mjøen\|Alf]] (1869-1956), gårdbruker, generalkrigskommisær og stortingspolitiker		*[[Alf Mjøen\|Alf]] (1869-1956), gårdbruker, generalkrigskommisær og stortingspolitiker
	*[[Reidar Mjøen\|Reidar]] (1871-1953), jurist, musikk- og litteraturkritiker i Oslo		*[[Reidar Mjøen\|Reidar]] (1871-1953), jurist, musikk- og litteraturkritiker i Oslo

Cnyborg: F1

2019-10-08T07:23:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2019 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Augusta Mjøen ung.png\|Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Augusta Mjøen ung.png\|Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård.}}
	'''[[Augusta Mjøen\|Ingeborg Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død 1924 på [[Gjøvik gård]]) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen (1824–1904)\|Niels Hansen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)\|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.		'''[[Augusta Mjøen\|Ingeborg Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død 1924 på [[Gjøvik gård]]) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen (1824–1904)\|Niels Hansen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)\|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.</onlyinclude>

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==<onlyinclude>
	Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i [[Davik kommune\|Davik]] i [[Nordfjord]]. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett og et halvt år i [[Christiania]] for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak, Bjørnsons familie. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen.		Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i [[Davik kommune\|Davik]] i [[Nordfjord]]. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett og et halvt år i [[Christiania]] for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak, Bjørnsons familie. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen.</onlyinclude>

	== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==		== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler i 1834]]		[[Kategori:Fødsler i 1834]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1924]]		[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{bm}}{{F2}}
	{{bm}}
	{{KL}}		{{KL}}

Kallrustad på 1. okt. 2019 kl. 07:53

2019-10-01T07:53:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Augusta Mjøen ung.png\|Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård.}}		{{thumb\|Augusta Mjøen ung.png\|Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård.}}
	'''[[Augusta Mjøen\|Ingeborg Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død 1924 på [[Gjøvik gård]]) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)\|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.		'''[[Augusta Mjøen\|Ingeborg Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død 1924 på [[Gjøvik gård]]) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen (1824–1904)\|Niels Hansen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)\|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==

Heidi Froknestad på 1. okt. 2019 kl. 07:51

2019-10-01T07:51:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 07:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Augusta Mjøen ung.png\|Augusta Mjøen som ung.}}		{{thumb\|Augusta Mjøen ung.png\|Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård.}}
	'''[[Augusta Mjøen\|Ingeborg Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død 1924 på [[Gjøvik gård]]) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)\|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.		'''[[Augusta Mjøen\|Ingeborg Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død 1924 på [[Gjøvik gård]]) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)\|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
	Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i [[Davik kommune\|Davik]] i [[Nordfjord]]. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ~~litt over~~ ett år i [[Christiania]] for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen.		Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i [[Davik kommune\|Davik]] i [[Nordfjord]]. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett og et halvt år i [[Christiania]] for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak, Bjørnsons familie. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen.

	== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==		== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==
	I april 1852 ble hun hentet hjem til Oppdal, og gråt da hun skulle ta farvel. Bjørnstjerne bøyde seg ned og sa: «Det blir så tomt etter deg – Du må komme snart igjen», skrev hun seinere. De to møttes flere ganger igjen det neste året og følelsene utviklet seg mellom ~~de to~~. Bjørnson var på det tidspunkt forlovet med Anthonette Seemann, hun hadde vært guvernante for hans yngre søsken. Men et bevart brev fra Bjørnstjerne til Augusta skrevet våren 1853, viser hans dilemma rundt dette. Brevet avsluttes med «..... derfor skal Du skynde dig med at skrive til Din, altid, altid Din Bjørnstjerne». Forlovelsen med Seemann ble opphevet seinere den våren. Om sommeren forlovet så Augusta og Bjørnstjerne seg den 28.juli på Almanberget i Oppdal. Augusta forteller om denne turen og hvordan de var lykkelige og glade over at de hadde fått snakket ut med hverandre om sin «....hengivenhet for hinanden». De måtte så skilles, men skrev brev til hverandre. Etterhvert ble foreldrene hennes klar over dette og de fikk beslaglagt brevene, fordi de var imot forbindelsen. Dermed mistet de unge etterhvert kontakten med hverandre, og Augusta var dypt ulykkelig. Mange år seinere reiste Bjørnstjerne Bjørnson forbi Oppdal og gården Mjøen, Augustas barndomshjem. Diktet ''Jeg reiste forbi'' beskriver hans følelser (utdrag av første vers):		I april 1852 ble hun hentet hjem til Oppdal, og gråt da hun skulle ta farvel. Bjørnstjerne bøyde seg ned og sa: «Det blir så tomt etter deg – Du må komme snart igjen», skrev hun seinere. De to møttes flere ganger igjen det neste året og følelsene utviklet seg mellom dem. Bjørnson var på det tidspunkt forlovet med Anthonette Seemann, hun hadde vært guvernante for hans yngre søsken. Men et bevart brev fra Bjørnstjerne til Augusta skrevet våren 1853, viser hans dilemma rundt dette. Brevet avsluttes med «..... derfor skal Du skynde dig med at skrive til Din, altid, altid Din Bjørnstjerne». Forlovelsen med Seemann ble opphevet seinere den våren. Om sommeren forlovet så Augusta og Bjørnstjerne seg den 28.juli på Almanberget i Oppdal. Augusta forteller om denne turen og hvordan de var lykkelige og glade over at de hadde fått snakket ut med hverandre om sin «....hengivenhet for hinanden». De måtte så skilles, men skrev brev til hverandre. Etterhvert ble foreldrene hennes klar over dette og fikk beslaglagt brevene, fordi de var imot forbindelsen. Dermed mistet de unge etterhvert kontakten med hverandre, og Augusta var dypt ulykkelig. Mange år seinere reiste Bjørnstjerne Bjørnson forbi Oppdal og gården Mjøen, Augustas barndomshjem. Diktet ''Jeg reiste forbi'' beskriver hans følelser (utdrag av første vers):

	''Jeg reiste forbi en Sommer-Dag'',<br />		''Jeg reiste forbi en Sommer-Dag'',<br />
Linje 15:		Linje 15:
	== Husfrue på Nedre Gjøvik ==		== Husfrue på Nedre Gjøvik ==
	{{thumb\|Familien Hansen Mjøen ca 1900.png\|Familien Mjøen Hansen ca. 1900.\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Familien Hansen Mjøen ca 1900.png\|Familien Mjøen Hansen ca. 1900.\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}
	Ett år seinere ble Augusta oppvartet av sin seinere ektemann Niels Hansen som kom til Oppdal som amtsagronom i engvatning. Etter en turbulent periode med tvil ble de gift sommeren 1857 og flyttet til Haugsrud i Romedal. ~~Allerede~~ 21. mai 1861 kjøpte Augustas far, Jon Mjøen, og Niels Nedre Gjøvik på auksjon etter [[Wexel Hansen Kauffeldt]]. De flyttet inn på høsten med to små barn. Augusta og Niels fikk etter hvert til sammen sju barn:		Ett år seinere ble Augusta oppvartet av sin seinere ektemann Niels Hansen som kom til Oppdal som amtsagronom i engvatning. Etter en turbulent periode med tvil ble de gift sommeren 1857 og flyttet til Haugsrud i Romedal. 21. mai 1861 kjøpte Augustas far, Jon Mjøen, og Niels Nedre Gjøvik på auksjon etter [[Wexel Hansen Kauffeldt]]. De flyttet inn på høsten med to små barn. Augusta og Niels fikk etter hvert til sammen sju barn:

	*Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift Jacobi		*Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift Jacobi

Heidi Froknestad på 1. okt. 2019 kl. 07:45

2019-10-01T07:45:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Augusta Mjøen ung.png\|Augusta Mjøen som ung~~. Bildet henger på veggen på Gjøvik gård~~.}}		{{thumb\|Augusta Mjøen ung.png\|Augusta Mjøen som ung.}}
	'''[[Augusta Mjøen\|Ingeborg Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død 1924 på [[Gjøvik gård]]) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)\|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.		'''[[Augusta Mjøen\|Ingeborg Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død 1924 på [[Gjøvik gård]]) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)\|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
	Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i [[Davik kommune\|Davik]] i [[Nordfjord]]. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett ~~og et halvt~~ år i [[Christiania]] for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen.		Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i [[Davik kommune\|Davik]] i [[Nordfjord]]. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun litt over ett år i [[Christiania]] for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen.

	== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==		== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==
	I april 1852 ble hun hentet hjem til Oppdal, og gråt da hun skulle ta farvel. Bjørnstjerne bøyde seg ned og sa: «Det blir så tomt etter deg – Du må komme snart igjen», skrev hun seinere. De to møttes flere ganger igjen det neste året og følelsene utviklet seg mellom ~~dem~~. Bjørnson var på det tidspunkt forlovet med Anthonette Seemann, hun hadde vært guvernante for hans yngre søsken. Men et bevart brev fra Bjørnstjerne til Augusta skrevet våren 1853, viser hans dilemma rundt dette. Brevet avsluttes med «..... derfor skal Du skynde dig med at skrive til Din, altid, altid Din Bjørnstjerne». Forlovelsen med Seemann ble opphevet seinere den våren. Om sommeren forlovet så Augusta og Bjørnstjerne seg den 28.juli på Almanberget i Oppdal. Augusta forteller om denne turen og hvordan de var lykkelige og glade over at de hadde fått snakket ut med hverandre om sin «....hengivenhet for hinanden». De måtte så skilles, men skrev brev til hverandre. Etterhvert ble foreldrene hennes klar over dette og fikk beslaglagt brevene, fordi de var imot forbindelsen. Dermed mistet de unge etterhvert kontakten med hverandre, og Augusta var dypt ulykkelig. Mange år seinere reiste Bjørnstjerne Bjørnson forbi Oppdal og gården Mjøen, Augustas barndomshjem. Diktet ''Jeg reiste forbi'' beskriver hans følelser (utdrag av første vers):		I april 1852 ble hun hentet hjem til Oppdal, og gråt da hun skulle ta farvel. Bjørnstjerne bøyde seg ned og sa: «Det blir så tomt etter deg – Du må komme snart igjen», skrev hun seinere. De to møttes flere ganger igjen det neste året og følelsene utviklet seg mellom de to. Bjørnson var på det tidspunkt forlovet med Anthonette Seemann, hun hadde vært guvernante for hans yngre søsken. Men et bevart brev fra Bjørnstjerne til Augusta skrevet våren 1853, viser hans dilemma rundt dette. Brevet avsluttes med «..... derfor skal Du skynde dig med at skrive til Din, altid, altid Din Bjørnstjerne». Forlovelsen med Seemann ble opphevet seinere den våren. Om sommeren forlovet så Augusta og Bjørnstjerne seg den 28.juli på Almanberget i Oppdal. Augusta forteller om denne turen og hvordan de var lykkelige og glade over at de hadde fått snakket ut med hverandre om sin «....hengivenhet for hinanden». De måtte så skilles, men skrev brev til hverandre. Etterhvert ble foreldrene hennes klar over dette og de fikk beslaglagt brevene, fordi de var imot forbindelsen. Dermed mistet de unge etterhvert kontakten med hverandre, og Augusta var dypt ulykkelig. Mange år seinere reiste Bjørnstjerne Bjørnson forbi Oppdal og gården Mjøen, Augustas barndomshjem. Diktet ''Jeg reiste forbi'' beskriver hans følelser (utdrag av første vers):

	''Jeg reiste forbi en Sommer-Dag'',<br />		''Jeg reiste forbi en Sommer-Dag'',<br />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 14:34
Linje 21:		Linje 21:
	*[[Hjalmar Mjøen\|Hjalmar]] (1862-1905), kommunelege i Romedal		*[[Hjalmar Mjøen\|Hjalmar]] (1862-1905), kommunelege i Romedal
	*Augusta (1864-1952), gift [[Haneborg (slekt)\|Hanneborg]], skilt, deretter gift [[Jervell]]		*Augusta (1864-1952), gift [[Haneborg (slekt)\|Hanneborg]], skilt, deretter gift [[Jervell]]
	*[[Inga Volckmar\|Inga]] (1867-1907), gift [[Hans ~~Volckmar\|~~Volckmar]]		*[[Inga Volckmar\|Inga]] (1867-1907), gift med [[Hans Volckmar]]
	*[[Alf Mjøen\|Alf]] (1869-1956), gårdbruker, generalkrigskommisær og stortingspolitiker		*[[Alf Mjøen\|Alf]] (1869-1956), gårdbruker, generalkrigskommisær og stortingspolitiker
	*[[Reidar Mjøen\|Reidar]] (1871-1953), jurist, musikk- og litteraturkritiker i Oslo		*[[Reidar Mjøen\|Reidar]] (1871-1953), jurist, musikk- og litteraturkritiker i Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2019 kl. 10:23
Linje 19:		Linje 19:
	*Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift Jacobi		*Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift Jacobi
	*[[Jon Alfred Mjøen\|Jon Alfred]] (1860-1939), arvelighetsforsker i Oslo		*[[Jon Alfred Mjøen\|Jon Alfred]] (1860-1939), arvelighetsforsker i Oslo
	*Hjalmar Mjøen (1862-1905), kommunelege i Romedal		*[[Hjalmar Mjøen\|Hjalmar]] (1862-1905), kommunelege i Romedal
	*Augusta (1864-1952), gift Hanneborg, skilt, deretter gift Jervell		*Augusta (1864-1952), gift [[Haneborg (slekt)\|Hanneborg]], skilt, deretter gift [[Jervell]]
	*[[Inga Volckmar\|Inga]] (1867-1907), gift Volckmar		*[[Inga Volckmar\|Inga]] (1867-1907), gift [[Hans Volckmar\|Volckmar]]
	*[[Alf Mjøen\|Alf]] (1869-1956), gårdbruker, generalkrigskommisær og stortingspolitiker		*[[Alf Mjøen\|Alf]] (1869-1956), gårdbruker, generalkrigskommisær og stortingspolitiker
	*[[Reidar Mjøen\|Reidar]] (1871-1953), jurist, musikk- og litteraturkritiker i Oslo		*[[Reidar Mjøen\|Reidar]] (1871-1953), jurist, musikk- og litteraturkritiker i Oslo