Aula-brannen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. jan. 2022 kl. 09:44

2022-01-06T09:44:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 09:44
Linje 2:		Linje 2:
	'''Aula-brannen''' var en brann i [[Universitetets Aula]] i [[Oslo]] natt til [[28. november]] [[1943]]. Skadene ble begrenset da brannvesenet raskt kom til stedet, og [[Edvard Munch]]s veggmalerier hadde forlengst blitt fjernet fra Aulaen.		'''Aula-brannen''' var en brann i [[Universitetets Aula]] i [[Oslo]] natt til [[28. november]] [[1943]]. Skadene ble begrenset da brannvesenet raskt kom til stedet, og [[Edvard Munch]]s veggmalerier hadde forlengst blitt fjernet fra Aulaen.

	Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak, og [[Josef Terboven]] beordret en større aksjon mot studentene ved [[Universitetet i Oslo]]. Mange ble arrestert, og universitetet ble stengt. Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for [[represalier]].		Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak, og [[Josef Terboven]] beordret en større [[Studentdeportasjonen 1943\|aksjon mot studentene]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Mange ble arrestert, og universitetet ble stengt. Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for [[represalier]].

	Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var anlagt av tyskerne selv som en provokasjon, etter mønster at brannen i den tyske Riksdagen i [[1933]]. Dette var lenge den vanlige oppfatningen blant [[jøssing]]er, men i [[1949]] kom det fram at det var personer i kretsen rundt den illegale avisen [[London-Nytt]] som hadde tent på. I [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da [[Westphalens forlis i 1944\|fangeskipet]] han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet.		Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var anlagt av tyskerne selv som en provokasjon, etter mønster at brannen i den tyske Riksdagen i [[1933]]. Dette var lenge den vanlige oppfatningen blant [[jøssing]]er, men i [[1949]] kom det fram at det var personer i kretsen rundt den illegale avisen [[London-Nytt]] som hadde tent på. I [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da [[Westphalens forlis i 1944\|fangeskipet]] han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet.

Stigrp: Westphalens forlis i 1944

2016-06-28T23:35:17Z

Westphalens forlis i 1944

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 23:35
Linje 4:		Linje 4:
	Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak, og [[Josef Terboven]] beordret en større aksjon mot studentene ved [[Universitetet i Oslo]]. Mange ble arrestert, og universitetet ble stengt. Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for [[represalier]].		Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak, og [[Josef Terboven]] beordret en større aksjon mot studentene ved [[Universitetet i Oslo]]. Mange ble arrestert, og universitetet ble stengt. Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for [[represalier]].

	Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var anlagt av tyskerne selv som en provokasjon, etter mønster at brannen i den tyske Riksdagen i [[1933]]. Dette var lenge den vanlige oppfatningen blant [[jøssing]]er, men i [[1949]] kom det fram at det var personer i kretsen rundt den illegale avisen [[London-Nytt]] som hadde tent på. I [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da fangeskipet han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet.		Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var anlagt av tyskerne selv som en provokasjon, etter mønster at brannen i den tyske Riksdagen i [[1933]]. Dette var lenge den vanlige oppfatningen blant [[jøssing]]er, men i [[1949]] kom det fram at det var personer i kretsen rundt den illegale avisen [[London-Nytt]] som hadde tent på. I [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da [[Westphalens forlis i 1944\|fangeskipet]] han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet.

	Det er uklart hva som var bakgrunnen for aksjonen. En mulighet er at man fryktet at studenter og stab ville tillate at universitetet ble nazifisert. Gjennom brannen ble frontene klare, og universitetet ble stengt, så dersom dette var grunnen lyktes man med sitt formål.		Det er uklart hva som var bakgrunnen for aksjonen. En mulighet er at man fryktet at studenter og stab ville tillate at universitetet ble nazifisert. Gjennom brannen ble frontene klare, og universitetet ble stengt, så dersom dette var grunnen lyktes man med sitt formål.

Stigrp: lenke, Petter Moen

2016-06-28T23:34:28Z

lenke, Petter Moen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 23:34
Linje 4:		Linje 4:
	Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak, og [[Josef Terboven]] beordret en større aksjon mot studentene ved [[Universitetet i Oslo]]. Mange ble arrestert, og universitetet ble stengt. Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for [[represalier]].		Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak, og [[Josef Terboven]] beordret en større aksjon mot studentene ved [[Universitetet i Oslo]]. Mange ble arrestert, og universitetet ble stengt. Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for [[represalier]].

	Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var anlagt av tyskerne selv som en provokasjon, etter mønster at brannen i den tyske Riksdagen i [[1933]]. Dette var lenge den vanlige oppfatningen blant [[jøssing]]er, men i [[1949]] kom det fram at det var personer i kretsen rundt den illegale avisen [[London-Nytt]] som hadde tent på. I [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da fangeskipet han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet.		Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var anlagt av tyskerne selv som en provokasjon, etter mønster at brannen i den tyske Riksdagen i [[1933]]. Dette var lenge den vanlige oppfatningen blant [[jøssing]]er, men i [[1949]] kom det fram at det var personer i kretsen rundt den illegale avisen [[London-Nytt]] som hadde tent på. I [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da fangeskipet han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet.

	Det er uklart hva som var bakgrunnen for aksjonen. En mulighet er at man fryktet at studenter og stab ville tillate at universitetet ble nazifisert. Gjennom brannen ble frontene klare, og universitetet ble stengt, så dersom dette var grunnen lyktes man med sitt formål.		Det er uklart hva som var bakgrunnen for aksjonen. En mulighet er at man fryktet at studenter og stab ville tillate at universitetet ble nazifisert. Gjennom brannen ble frontene klare, og universitetet ble stengt, så dersom dette var grunnen lyktes man med sitt formål.

Cnyborg: koordinater

2013-11-01T10:21:18Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2013 kl. 10:21
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[kategori:1943]]		[[kategori:1943]]
			{{artikkelkoord\|59.915601\|N\|10.73546\|Ø}}

Stigrp: bilde

2013-08-11T21:25:08Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2013 kl. 21:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Universitetets aula Oslo 2013 .jpg\|Aulaen i 2013. Munchmaleriene hadde heldigvis blitt brakt i sikkerhet for å beskytte dem mot skader fra krigshandlinger.\|[[Bruker:~~Strigrp~~\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb høyre\|Universitetets aula Oslo 2013 .jpg\|Aulaen i 2013. Munchmaleriene hadde heldigvis blitt brakt i sikkerhet for å beskytte dem mot skader fra krigshandlinger.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	'''Aula-brannen''' var en brann i [[Universitetets Aula]] i [[Oslo]] natt til [[28. november]] [[1943]]. Skadene ble begrenset da brannvesenet raskt kom til stedet, og [[Edvard Munch]]s veggmalerier hadde forlengst blitt fjernet fra Aulaen.		'''Aula-brannen''' var en brann i [[Universitetets Aula]] i [[Oslo]] natt til [[28. november]] [[1943]]. Skadene ble begrenset da brannvesenet raskt kom til stedet, og [[Edvard Munch]]s veggmalerier hadde forlengst blitt fjernet fra Aulaen.

Cnyborg på 11. aug. 2013 kl. 18:49

2013-08-11T18:49:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2013 kl. 18:49
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Universitetets aula Oslo 2013 .jpg\|Aulaen i 2013. Munchmaleriene hadde heldigvis blitt brakt i sikkerhet for å beskytte dem mot skader fra krigshandlinger.\|[[Bruker:Strigrp\|Stig Rune Pedersen}}
	'''Aula-brannen''' var en brann i [[Universitetets Aula]] i [[Oslo]] natt til [[28. november]] [[1943]]. Skadene ble begrenset da brannvesenet raskt kom til stedet, og [[Edvard Munch]]s veggmalerier hadde forlengst blitt fjernet fra Aulaen.		'''Aula-brannen''' var en brann i [[Universitetets Aula]] i [[Oslo]] natt til [[28. november]] [[1943]]. Skadene ble begrenset da brannvesenet raskt kom til stedet, og [[Edvard Munch]]s veggmalerier hadde forlengst blitt fjernet fra Aulaen.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-08T17:02:09Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2013 kl. 17:02
Linje 11:		Linje 11:
	* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a4.html#aula-brannen «Aula-brannen»] i ''Norsk krigsleksikon''		* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a4.html#aula-brannen «Aula-brannen»] i ''Norsk krigsleksikon''

	[[Kategori:Oslo kommune ~~under andre~~ verdenskrig]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Motstandsaksjoner]]		[[Kategori:Motstandsaksjoner]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[kategori:1943]]		[[kategori:1943]]

Cnyborg på 30. des. 2008 kl. 03:02

2008-12-30T03:02:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2008 kl. 03:02
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Oslo kommune under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Oslo kommune under andre verdenskrig]]
			[[Kategori:Motstandsaksjoner]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[kategori:1943]]		[[kategori:1943]]

Cnyborg på 29. des. 2008 kl. 21:04

2008-12-29T21:04:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2008 kl. 21:04
Linje 10:		Linje 10:

	* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a4.html#aula-brannen «Aula-brannen»] i ''Norsk krigsleksikon''		* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a4.html#aula-brannen «Aula-brannen»] i ''Norsk krigsleksikon''

			[[Kategori:Oslo kommune under andre verdenskrig]]
			[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
			[[kategori:1943]]

Cnyborg: Ny side: '''Aula-brannen''' var en brann i Universitetets Aula i Oslo natt til 28. november 1943. Skadene ble begrenset da brannvesenet raskt kom til stedet, og Edvard Munchs veg...

2008-12-29T21:04:23Z

Ny side: '''Aula-brannen''' var en brann i Universitetets Aula i Oslo natt til 28. november 1943. Skadene ble begrenset da brannvesenet raskt kom til stedet, og Edvard Munchs veg...

Ny side

'''Aula-brannen''' var en brann i [[Universitetets Aula]] i [[Oslo]] natt til [[28. november]] [[1943]]. Skadene ble begrenset da brannvesenet raskt kom til stedet, og [[Edvard Munch]]s veggmalerier hadde forlengst blitt fjernet fra Aulaen.

Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak, og [[Josef Terboven]] beordret en større aksjon mot studentene ved [[Universitetet i Oslo]]. Mange ble arrestert, og universitetet ble stengt. Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for [[represalier]].

Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var anlagt av tyskerne selv som en provokasjon, etter mønster at brannen i den tyske Riksdagen i [[1933]]. Dette var lenge den vanlige oppfatningen blant [[jøssing]]er, men i [[1949]] kom det fram at det var personer i kretsen rundt den illegale avisen [[London-Nytt]] som hadde tent på. I [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da fangeskipet han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet.

Det er uklart hva som var bakgrunnen for aksjonen. En mulighet er at man fryktet at studenter og stab ville tillate at universitetet ble nazifisert. Gjennom brannen ble frontene klare, og universitetet ble stengt, så dersom dette var grunnen lyktes man med sitt formål.

==Litteratur==

* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a4.html#aula-brannen «Aula-brannen»] i ''Norsk krigsleksikon''