Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2023-08-01T10:49:54Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 10:49
Linje 11:		Linje 11:
	Første kjente bruker av Aur øvre er Ole Gulbrandsen født 1763 fra Bingen i Brandval. Han og kona Malene Arnesdatter født 1796 på Svinøre i [[Grue kommune\|Grue]] hadde før de kom til Aur vært på Hynden i [[Brandval kommune\|Brandval]] hvor de fikk sønnene Arne og Kristian i 1791 og 1793. Her på Aur øvre fikk de Olia i 1797 og Gulbrand i 1798. Før 1801 flyttet familien til [[Svarthus under Øiset øvre]] hvor det ble flere barn.		Første kjente bruker av Aur øvre er Ole Gulbrandsen født 1763 fra Bingen i Brandval. Han og kona Malene Arnesdatter født 1796 på Svinøre i [[Grue kommune\|Grue]] hadde før de kom til Aur vært på Hynden i [[Brandval kommune\|Brandval]] hvor de fikk sønnene Arne og Kristian i 1791 og 1793. Her på Aur øvre fikk de Olia i 1797 og Gulbrand i 1798. Før 1801 flyttet familien til [[Svarthus under Øiset øvre]] hvor det ble flere barn.

	Den første vi finner på Aur nedre etter at det ble to plasser på Aur omkring 1814, er Ole Olsen (1796 – 1857) født på Årneseie i [[Nes kommune\|Nes]] på [[Romerike]]. I 1818 hadde Ole giftet seg med Mari Hansdatter (1787 – 1845) som var datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. Ekteparet fikk sju barn: Ole i 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole ~~var~~ var født på Øiset øvre og de andre her på Aur nedre.		Den første vi finner på Aur nedre etter at det ble to plasser på Aur omkring 1814, er Ole Olsen (1796 – 1857) født på Årneseie i [[Nes kommune\|Nes]] på [[Romerike]]. I 1818 hadde Ole giftet seg med Mari Hansdatter (1787 – 1845) som var datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. Ekteparet fikk sju barn: Ole i 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var født på Øiset øvre og de andre her på Aur nedre.

	Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olia Olsdatter (1797 – 1847) som var datter av Ole Gulbrandsen som var første kjente bruker av Aur og født her. I 1846, samme året som Ole og Olia giftet seg, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.		Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olia Olsdatter (1797 – 1847) som var datter av Ole Gulbrandsen som var første kjente bruker av Aur og født her. I 1846, samme året som Ole og Olia giftet seg, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.

Per tore på 13. apr. 2023 kl. 12:54

2023-04-13T12:54:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 12:54
Linje 45:		Linje 45:
	*{{Folketelling\|pf01036405002808\|Torvald Sørensen, Aur (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405002808\|Torvald Sørensen, Aur (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714001662\|Torvald Sørensen Aur, Aur\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001662\|Torvald Sørensen Aur, Aur\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330394.14&lat=6681203.82&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681203.81804402&markerLon=330394.1383744605&p=Koordinater&sok=Aur Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330394.14&lat=6681203.82&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681203.81804402&markerLon=330394.1383744605&p=Koordinater&sok=Aur Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 21. jan. 2023 kl. 16:07

2023-01-21T16:07:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2023 kl. 16:07
Linje 19:		Linje 19:
	{{thumb\|Aur øvre under Øiset øvre jakt Kongsvinger.png\|Fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til omkring 2015 brukte Øiset jaktlag Aur som base. Elgen ble slaktet her, grovoppdelt og hengt opp inne i bua. Jaktlaget hvilte i jaktbua på [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)\|Aur nedre''.'']] Bak til venstre skimtes våningshuset som brant ned i 2016.{{Byline\|Per Arne Gransæther\|2005}}}}		{{thumb\|Aur øvre under Øiset øvre jakt Kongsvinger.png\|Fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til omkring 2015 brukte Øiset jaktlag Aur som base. Elgen ble slaktet her, grovoppdelt og hengt opp inne i bua. Jaktlaget hvilte i jaktbua på [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)\|Aur nedre''.'']] Bak til venstre skimtes våningshuset som brant ned i 2016.{{Byline\|Per Arne Gransæther\|2005}}}}

	Ole Olsen Aur var bygdevekter, og etter hans død, solgte arvingene plassen til Lars Larsen født på Rolstadmoen, Brandval i 1821. Lars var gift med Gunhild Olsdatter født 1827 på Odals~~-Verk~~ i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De fikk datteren Inger i 1849 og etter en tragisk hendelse ved Svarttjernet i 1850 hvor mor og datter mistet livet, giftet Lars seg i 1854 med Maren Gudmundsen født 1827 på Rolstadsagen. Her på Aur øvre fikk de barna Inger i 1854, Gulbrand i 1857, Laurits i 1859, Martin i 1862 og tvillingene Lava og Maria i 1864. Familien utvandret i mai 1865 til USA og kjøpte en farm i Willmar, Minnesota. Familien tok Baklund som familienavn, og her fikk de sønnen Carl Baklund i 1868.		Ole Olsen Aur var bygdevekter, og etter hans død, solgte arvingene plassen til Lars Larsen født på Rolstadmoen, Brandval i 1821. Lars var gift med Gunhild Olsdatter født 1827 på [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De fikk datteren Inger i 1849 og etter en tragisk hendelse ved Svarttjernet i 1850 hvor mor og datter mistet livet, giftet Lars seg i 1854 med Maren Gudmundsen født 1827 på Rolstadsagen. Her på Aur øvre fikk de barna Inger i 1854, Gulbrand i 1857, Laurits i 1859, Martin i 1862 og tvillingene Lava og Maria i 1864. Familien utvandret i mai 1865 til USA og kjøpte en farm i Willmar, Minnesota. Familien tok Baklund som familienavn, og her fikk de sønnen Carl Baklund i 1868.

	Ved folketellingen i 1865 sto Aur øvre ubebodd, men i 1866 har Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre flyttet hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde ti år tidligere giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud. Deres fem første barn var født på Øiset nedre: Sigvart født i 1856 og døde ung, Anne i 1758, Olia i 1859, Hans i 1862 og Thorvald i 1864. Her på Aur øvre fikk de Eliot i 1866, Sørine i 1868, Gurine i 1871 og Sigvart (1875 – 1880).		Ved folketellingen i 1865 sto Aur øvre ubebodd, men i 1866 har Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre flyttet hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde ti år tidligere giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud. Deres fem første barn var født på Øiset nedre: Sigvart født i 1856 og døde ung, Anne i 1758, Olia i 1859, Hans i 1862 og Thorvald i 1864. Her på Aur øvre fikk de Eliot i 1866, Sørine i 1868, Gurine i 1871 og Sigvart (1875 – 1880).

Per tore på 17. okt. 2022 kl. 08:20

2022-10-17T08:20:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2022 kl. 08:20
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Vinger]]
	{{Artikkelkoord\|60.23216\|N\|11.93703\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.23216\|N\|11.93703\|Ø}}
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	{{Bm}}		{{Bm}}

Per tore på 24. aug. 2022 kl. 18:25

2022-08-24T18:25:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 18:25
Linje 31:		Linje 31:
	Ved folketellingen i 1920 bor fire av barna fortsatt på Aur øvre. Dem eldste av guttene, Torstein Marius, er i fast arbeid på Grønnerud gnr. 44/2. Faren Thorvald er fortsatt husmann, mens hovedervervet hans er gårdsarbeid og tømmerhogst for Gudbrand Aslaksen Øiset på gnr. 43/7.		Ved folketellingen i 1920 bor fire av barna fortsatt på Aur øvre. Dem eldste av guttene, Torstein Marius, er i fast arbeid på Grønnerud gnr. 44/2. Faren Thorvald er fortsatt husmann, mens hovedervervet hans er gårdsarbeid og tømmerhogst for Gudbrand Aslaksen Øiset på gnr. 43/7.

	Våningshuset på Aur brant ned før jul i 2016. Bare grunnmuren 9 × 7 m² står igjen og viser at det var kjeller under halve huset. I tillegg står i 2020 et stabbur her som har blitt brukt i forbindelse med elgjakta, og nedenfor våningshuset et vedskjul. Stabburet har en gang i tiden blitt tatt ned og tømret opp igjen. Det gjorde de ved å snu laftinga slik at innsiden av stokkene vendte ut. Gjennom mange år hadde salter fra saltebaljene smittet over på understokken. Dette resulterte i at stokken ble ~~gnagd~~ av elg, rådyr og sau. Siden ble stabburet kledd med villmarkspanel av ubehandlet asp (osp).		Våningshuset på Aur brant ned før jul i 2016. Bare grunnmuren 9 × 7 m² står igjen og viser at det var kjeller under halve huset. I tillegg står i 2020 et stabbur her som har blitt brukt i forbindelse med elgjakta, og nedenfor våningshuset et vedskjul. Stabburet har en gang i tiden blitt tatt ned og tømret opp igjen. Det gjorde de ved å snu laftinga slik at innsiden av stokkene vendte utover. Gjennom mange år hadde salter fra saltebaljene smittet over på understokken. Dette resulterte i at stokken ble gnagd ned av elg, rådyr og sau. Siden ble stabburet kledd med villmarkspanel av ubehandlet asp (osp).
	==Navnet Aur==		==Navnet Aur==
	Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda.		Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda.

Per tore på 24. aug. 2022 kl. 14:24

2022-08-24T14:24:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 14:24
Linje 35:		Linje 35:
	Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda.		Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda.

	'''Beliggenhet''': Se [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)\|Aur nedre]].		'''Beliggenhet''': Se kart under [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)\|Aur nedre]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 45:		Linje 45:
	*{{Folketelling\|pf01036405002808\|Torvald Sørensen, Aur (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405002808\|Torvald Sørensen, Aur (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714001662\|Torvald Sørensen Aur, Aur\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001662\|Torvald Sørensen Aur, Aur\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330394.14&lat=6681203.82&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681203.81804402&markerLon=330394.1383744605&p=Koordinater&sok=Aur Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{Artikkelkoord\|60.~~24891~~\|N\|11.~~92464~~\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.23216\|N\|11.93703\|Ø}}
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	{{Bm}}		{{Bm}}

Per tore på 24. aug. 2022 kl. 14:07

2022-08-24T14:07:26Z

Per tore på 24. aug. 2022 kl. 10:26

2022-08-24T10:26:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 10:26
Linje 21:		Linje 21:
	Ved folketellingen i 1865 sto Aur øvre ubebodd, men i 1866 har Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre flyttet hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde ti år tidligere giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud og hadde fem barn som alle var født på Øiset nedre da de kom flyttende hit: Sigvart født i 1856 og døde ung, Anne i 1758, Olia i 1859, Hans i 1862 og Torvald i 1866. Her på Aur øvre fikk de Eliot i 1866, Sørine i 1868, Gurine i 1871 og Sigvart (1875 – 1880).		Ved folketellingen i 1865 sto Aur øvre ubebodd, men i 1866 har Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre flyttet hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde ti år tidligere giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud og hadde fem barn som alle var født på Øiset nedre da de kom flyttende hit: Sigvart født i 1856 og døde ung, Anne i 1758, Olia i 1859, Hans i 1862 og Torvald i 1866. Her på Aur øvre fikk de Eliot i 1866, Sørine i 1868, Gurine i 1871 og Sigvart (1875 – 1880).

	Ved folketellingen i 1875 ~~bor~~ er de fem ~~yngste~~ av de ni barna ~~sammen~~ med ~~foreldrene på Aur øvre~~.		Ved folketellingen i 1875 er Søren og Tora på Aur som [[Innerst\|innerster]] sammen med fem av de ni barna. Av husdyr har familien ei ku, men har ingen jordvei. Siden fikk Søren kontrakt som h[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|usmann med jord]].

	~~Ved folketellingen i 1875 er Søren og Tora på Aur som [[Innerst\|innerster]] sammen med de fem yngste av de ni barna. Av husdyr har de ei ku, men har ingen jordvei. Siden fikk~~ Søren ~~kontrakt som h[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|usmann med jord]].~~		I 1879 dør Søren, og ved tellingen i 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aur. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine og broren Elliot som siden utvandret til Amerika. Hans giftet seg senere i tellingsåret med Olava Gulbrandsdatter født i 1868 fra [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

	~~Søren døde i 1879~~, og ~~før~~ tellingen i 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aur. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine og broren Elliot som siden utvandret til Amerika. Hans giftet seg senere i tellingsåret med Olava Gulbrandsdatter født i 1868 fra [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

	Neste brukere var broren Thorvald Sørensen (1864 – 1925) og kona Marthea Gundersdatter (1872 – 1935) fra Bergerbraaten under Berger nordre i Sør-Odal. De giftet seg i 1895 og overtok Aur øvre før århundreskiftet. De hadde barna Ragnhild Terese født i 1895, Signe i 1897, Torstein Marius i 1900, Gulbrand Adolf i 1903 og Gudrun Elida i 1907. Alle de fem barna var født på Aur og brukte Aur som familienavn.		Neste brukere var broren Thorvald Sørensen (1864 – 1925) og kona Marthea Gundersdatter (1872 – 1935) fra Bergerbraaten under Berger nordre i Sør-Odal. De giftet seg i 1895 og overtok Aur øvre før århundreskiftet. De hadde barna Ragnhild Terese født i 1895, Signe i 1897, Torstein Marius i 1900, Gulbrand Adolf i 1903 og Gudrun Elida i 1907. Alle de fem barna var født på Aur og brukte Aur som familienavn.

Per tore på 24. aug. 2022 kl. 10:14

2022-08-24T10:14:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 10:14
Linje 11:		Linje 11:
	Her finner vi Ole Olsen (1796 – 1857) som den første etter at det omkring 1814 ble to plasser på Aur. Han var fød på Årneseie i [[Nes kommune\|Nes]] på [[Romerike]] og giftet seg i 1818 med Mari Hansdatter (1787 – 1845), datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. Ekteparet fikk sju barn: Ole i 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var var født på Øiset øvre og de andre her på Aur.		Her finner vi Ole Olsen (1796 – 1857) som den første etter at det omkring 1814 ble to plasser på Aur. Han var fød på Årneseie i [[Nes kommune\|Nes]] på [[Romerike]] og giftet seg i 1818 med Mari Hansdatter (1787 – 1845), datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. Ekteparet fikk sju barn: Ole i 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var var født på Øiset øvre og de andre her på Aur.

	Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olea Olsdatter (1797 – 1847)~~. Hennes far~~ var Ole Gulbrandsen på [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]]. I 1846, samme året som han giftet seg med Olea, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.		Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olea Olsdatter (1797 – 1847) som var datter av Ole Gulbrandsen på [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]]. I 1846, samme året som han giftet seg med Olea, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.

	Olea døde allerede året etter, og i 1849 giftet enkemann Ole Olsen seg med sin tredje kone, Marte Olsdatter (1786 – 1861) fra Rolstadsagen i [[Brandval]].		Olea døde allerede året etter, og i 1849 giftet enkemann Ole Olsen seg med sin tredje kone, Marte Olsdatter (1786 – 1861) fra Rolstadsagen i [[Brandval]].
Linje 23:		Linje 23:
	Ved folketellingen i 1875 bor er de fem yngste av de ni barna sammen med foreldrene på Aur øvre.		Ved folketellingen i 1875 bor er de fem yngste av de ni barna sammen med foreldrene på Aur øvre.

	~~Bed~~ folketellingen i 1875 er Søren og Tora på Aur som [[Innerst\|innerster]] sammen med de fem yngste av de ni barna. Av husdyr har de ei ku, men har ingen jordvei. Siden fikk Søren kontrakt som h[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|usmann med jord]].		Ved folketellingen i 1875 er Søren og Tora på Aur som [[Innerst\|innerster]] sammen med de fem yngste av de ni barna. Av husdyr har de ei ku, men har ingen jordvei. Siden fikk Søren kontrakt som h[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|usmann med jord]].

	Søren døde i 1879, og før tellingen i 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aur. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine og broren Elliot som siden utvandret til Amerika. Hans giftet seg senere i tellingsåret med Olava Gulbrandsdatter født i 1868 fra [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		Søren døde i 1879, og før tellingen i 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aur. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine og broren Elliot som siden utvandret til Amerika. Hans giftet seg senere i tellingsåret med Olava Gulbrandsdatter født i 1868 fra [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

Per tore på 24. aug. 2022 kl. 10:04

2022-08-24T10:04:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 10:04
Linje 9:		Linje 9:
	'''[[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Aur øvre]]''' var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Aur øvre]]''' var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].

	Her finner vi Ole Olsen (1796 – 1857) som den første etter at det omkring 1814 ble to plasser på Aur. Han var fød på Årneseie i [[Nes kommune\|Nes]] på [[Romerike]] og giftet seg i 1818 med Mari Hansdatter (1787 – 1845), datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. ~~I årene fram til 1818~~ fikk ~~ekteparet~~ sju barn: Ole ~~født~~ 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var var født på Øiset øvre og de andre her på Aur.		Her finner vi Ole Olsen (1796 – 1857) som den første etter at det omkring 1814 ble to plasser på Aur. Han var fød på Årneseie i [[Nes kommune\|Nes]] på [[Romerike]] og giftet seg i 1818 med Mari Hansdatter (1787 – 1845), datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. Ekteparet fikk sju barn: Ole i 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var var født på Øiset øvre og de andre her på Aur.

	Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olea Olsdatter (1797 – 1847). Hennes far var Ole Gulbrandsen på [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]]. I 1846, samme året som han giftet seg med Olea, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.		Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olea Olsdatter (1797 – 1847). Hennes far var Ole Gulbrandsen på [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]]. I 1846, samme året som han giftet seg med Olea, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 10:04
Linje 9:		Linje 9:
	'''[[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Aur øvre]]''' var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Aur øvre]]''' var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].

	Her finner vi Ole Olsen (1796 – 1857) som den første etter at det omkring 1814 ble to plasser på Aur. Han var fød på Årneseie i [[Nes kommune\|Nes]] på [[Romerike]] og giftet seg i 1818 med Mari Hansdatter (1787 – 1845), datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. ~~I årene fram til 1818~~ fikk ~~ekteparet~~ sju barn: Ole ~~født~~ 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var var født på Øiset øvre og de andre her på Aur.		Her finner vi Ole Olsen (1796 – 1857) som den første etter at det omkring 1814 ble to plasser på Aur. Han var fød på Årneseie i [[Nes kommune\|Nes]] på [[Romerike]] og giftet seg i 1818 med Mari Hansdatter (1787 – 1845), datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. Ekteparet fikk sju barn: Ole i 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var var født på Øiset øvre og de andre her på Aur.

	Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olea Olsdatter (1797 – 1847). Hennes far var Ole Gulbrandsen på [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]]. I 1846, samme året som han giftet seg med Olea, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.		Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olea Olsdatter (1797 – 1847). Hennes far var Ole Gulbrandsen på [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]]. I 1846, samme året som han giftet seg med Olea, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 14:07
Linje 9:		Linje 9:
	'''[[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Aur øvre]]''' var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Aur øvre]]''' var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].

	~~Her finner vi~~ Ole ~~Olsen (1796 – 1857) som den første etter at det omkring 1814 ble to plasser på Aur~~. Han ~~var fød~~ på ~~Årneseie~~ i [[~~Nes~~ kommune\|~~Nes~~]] på ~~[[Romerike]] og giftet seg~~ i ~~1818 med Mari Hansdatter (1787 – 1845), datter av husmann Hans Olsen på~~ [[~~Grønnerudbakken under Grønnerud~~\|~~Grønnerudbakken~~]]~~. Ekteparet~~ fikk ~~sju barn: Ole~~ i ~~1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d~~. ~~s. år, Arne~~ i ~~1831~~ og ~~Mari (1834 – 1839)~~. ~~Ole var var født på~~ Øiset øvre ~~og de andre her på Aur~~.		Første kjente bruker av Aur øvre er Ole Gulbrandsen født 1763 fra Bingen i Brandval. Han og kona Malene Arnesdatter født 1796 på Svinøre i [[Grue kommune\|Grue]] hadde før de kom til Aur vært på Hynden i [[Brandval kommune\|Brandval]] hvor de fikk sønnene Arne og Kristian i 1791 og 1793. Her på Aur øvre fikk de Olia i 1797 og Gulbrand i 1798. Før 1801 flyttet familien til [[Svarthus under Øiset øvre]] hvor det ble flere barn.

	~~Som enkemann~~ ble Ole Olsen ~~gift to ganger til. Hans andre kone var Olea Olsdatter~~ (~~1797~~ – ~~1847~~) ~~som var datter av Ole Gulbrandsen~~ på [[~~Svarthus under Øiset øvre~~\|~~Svarthus~~]]. I ~~1846, samme året som han~~ giftet seg med ~~Olea, kjøpte Ole~~ Olsen ~~plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes~~ på ~~Øiset, Øststuen for 200~~ [[~~spesiedaler~~]]. ~~Han~~ fikk ~~husbruksrett~~ i ~~skogen etter utvisning~~ og ~~hamn i utmarka~~.		Den første vi finner på Aur nedre etter at det ble to plasser på Aur omkring 1814, er Ole Olsen (1796 – 1857) født på Årneseie i [[Nes kommune\|Nes]] på [[Romerike]]. I 1818 hadde Ole giftet seg med Mari Hansdatter (1787 – 1845) som var datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. Ekteparet fikk sju barn: Ole i 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var var født på Øiset øvre og de andre her på Aur nedre.

	~~Olea~~ døde allerede året etter, og i 1849 giftet enkemann Ole Olsen seg med sin tredje kone, Marte Olsdatter (1786 – 1861) fra Rolstadsagen i [[Brandval]].		Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olia Olsdatter (1797 – 1847) som var datter av Ole Gulbrandsen som var første kjente bruker av Aur og født her. I 1846, samme året som Ole og Olia giftet seg, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.

			Olia døde allerede året etter, og i 1849 giftet enkemann Ole Olsen seg med sin tredje kone, Marte Olsdatter (1786 – 1861) fra Rolstadsagen i [[Brandval]]. Paret fikk ingen felles barn.

	{{thumb\|Aur øvre under Øiset øvre jakt Kongsvinger.png\|Fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til omkring 2015 brukte Øiset jaktlag Aur som base. Elgen ble slaktet her, grovoppdelt og hengt opp inne i bua. Jaktlaget hvilte i jaktbua på [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)\|Aur nedre''.'']] Bak til venstre skimtes våningshuset som brant ned i 2016.{{Byline\|Per Arne Gransæther\|2005}}}}		{{thumb\|Aur øvre under Øiset øvre jakt Kongsvinger.png\|Fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til omkring 2015 brukte Øiset jaktlag Aur som base. Elgen ble slaktet her, grovoppdelt og hengt opp inne i bua. Jaktlaget hvilte i jaktbua på [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)\|Aur nedre''.'']] Bak til venstre skimtes våningshuset som brant ned i 2016.{{Byline\|Per Arne Gransæther\|2005}}}}

	Ole Olsen Aur var bygdevekter, og etter hans død, solgte arvingene plassen til Lars Larsen født på Rolstadmoen, Brandval i 1821. Lars var gift med Gunhild Olsdatter født 1827 på Odals-Verk i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De fikk datteren Inger i 1849 og etter en tragisk hendelse ved Svarttjernet i 1850 hvor mor og datter mistet livet, giftet Lars seg i 1854 med Maren Gudmundsen født 1827~~, hun også~~ på Rolstadsagen. Her på Aur øvre fikk de barna Inger i 1854, Gulbrand i 1857, Laurits i 1859, Martin i 1862 og tvillingene Lava og Maria i 1864. Familien utvandret i mai 1865 og kjøpte en farm i Willmar, Minnesota. Familien tok Baklund som familienavn, og her fikk de sønnen Carl Baklund i 1868.		Ole Olsen Aur var bygdevekter, og etter hans død, solgte arvingene plassen til Lars Larsen født på Rolstadmoen, Brandval i 1821. Lars var gift med Gunhild Olsdatter født 1827 på Odals-Verk i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De fikk datteren Inger i 1849 og etter en tragisk hendelse ved Svarttjernet i 1850 hvor mor og datter mistet livet, giftet Lars seg i 1854 med Maren Gudmundsen født 1827 på Rolstadsagen. Her på Aur øvre fikk de barna Inger i 1854, Gulbrand i 1857, Laurits i 1859, Martin i 1862 og tvillingene Lava og Maria i 1864. Familien utvandret i mai 1865 til USA og kjøpte en farm i Willmar, Minnesota. Familien tok Baklund som familienavn, og her fikk de sønnen Carl Baklund i 1868.

	Ved folketellingen i 1865 sto Aur øvre ubebodd, men i 1866 har Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre flyttet hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde ti år tidligere giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud ~~og hadde~~ fem barn ~~som alle~~ var født på Øiset nedre ~~da de kom flyttende hit~~: Sigvart født i 1856 og døde ung, Anne i 1758, Olia i 1859, Hans i 1862 og ~~Torvald~~ i ~~1866~~. Her på Aur øvre fikk de Eliot i 1866, Sørine i 1868, Gurine i 1871 og Sigvart (1875 – 1880).		Ved folketellingen i 1865 sto Aur øvre ubebodd, men i 1866 har Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre flyttet hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde ti år tidligere giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud. Deres fem første barn var født på Øiset nedre: Sigvart født i 1856 og døde ung, Anne i 1758, Olia i 1859, Hans i 1862 og Thorvald i 1864. Her på Aur øvre fikk de Eliot i 1866, Sørine i 1868, Gurine i 1871 og Sigvart (1875 – 1880).

	Ved folketellingen i 1875 er Søren og Tora på Aur som [[Innerst\|innerster]] sammen med fem av de ni barna. Av husdyr har familien ei ku, men ~~har~~ ingen jordvei. Siden fikk Søren kontrakt som h[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|~~usmann~~ med jord]].		Ved folketellingen i 1875 er Søren og Tora på Aur som [[Innerst\|innerster]] sammen med fem av de ni barna. Av husdyr har familien ei ku men ingen jordvei. Siden fikk Søren kontrakt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]].

	I 1879 dør Søren, og ved tellingen i 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aur. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine og broren ~~Elliot~~ som siden utvandret til Amerika. Hans giftet seg senere i tellingsåret med Olava Gulbrandsdatter født i 1868 fra [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		I 1879 dør Søren, og ved tellingen i 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aur. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine og broren Eliot som siden utvandret til Amerika. Hans giftet seg senere i tellingsåret med Olava Gulbrandsdatter født i 1868 fra [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

	Neste brukere var broren Thorvald Sørensen (1864 – 1925) og kona Marthea Gundersdatter (1872 – 1935) fra Bergerbraaten under Berger nordre i Sør-Odal. De giftet seg i 1895 og overtok Aur øvre før århundreskiftet. De hadde barna Ragnhild Terese født i 1895, Signe i 1897, Torstein Marius i 1900, Gulbrand Adolf i 1903 og Gudrun Elida i 1907. Alle de fem barna var født på Aur og brukte Aur som familienavn.		Neste brukere var broren Thorvald Sørensen (1864 – 1925) og kona Marthea Gundersdatter (1872 – 1935) fra Bergerbraaten under Berger nordre i Sør-Odal. De giftet seg i 1895 og overtok Aur øvre før århundreskiftet. De hadde barna Ragnhild Terese født i 1895, Signe i 1897, Torstein Marius i 1900, Gulbrand Adolf i 1903 og Gudrun Elida i 1907. Alle de fem barna var født på Aur og brukte Aur som familienavn.

	Ved folketellingen i 1920 bor fire av barna fortsatt på Aur øvre. Dem eldste av guttene, Torstein Marius, er i fast arbeid på Grønnerud gnr. 44/2. Faren Thorvald er fortsatt husmann mens hovedervervet hans er gårdsarbeid og tømmerhogst for Gudbrand Aslaksen Øiset på gnr. 43/7.		Ved folketellingen i 1920 bor fire av barna fortsatt på Aur øvre. Dem eldste av guttene, Torstein Marius, er i fast arbeid på Grønnerud gnr. 44/2. Faren Thorvald er fortsatt husmann, mens hovedervervet hans er gårdsarbeid og tømmerhogst for Gudbrand Aslaksen Øiset på gnr. 43/7.

	Våningshuset på Aur brant ned før jul i 2016. Bare grunnmuren 9 × 7 m² står igjen og viser at det var kjeller under halve huset. I tillegg står i 2020 et stabbur ~~der~~ som har blitt brukt i forbindelse med elgjakta, og nedenfor våningshuset et vedskjul.		Våningshuset på Aur brant ned før jul i 2016. Bare grunnmuren 9 × 7 m² står igjen og viser at det var kjeller under halve huset. I tillegg står i 2020 et stabbur her som har blitt brukt i forbindelse med elgjakta, og nedenfor våningshuset et vedskjul. Stabburet har en gang i tiden blitt tatt ned og tømret opp igjen. Det gjorde de ved å snu laftinga slik at innsiden av stokkene vendte ut. Gjennom mange år hadde salter fra saltebaljene smittet over på understokken. Dette resulterte i at stokken ble gnagd av elg, rådyr og sau. Siden ble stabburet kledd med villmarkspanel av ubehandlet asp (osp).
	== Navnet Aur ==		==Navnet Aur==
	Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda.		Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda.

	'''Beliggenhet''': Se [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)\|Aur nedre]].		'''Beliggenhet''': Se [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)\|Aur nedre]].

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 283. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=286}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 283. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=286}}
	* Arbeidsdokumente ''"Aur øvre under Øiset øvre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger		*Arbeidsdokumente ''"Aur øvre under Øiset øvre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	* {{Folketelling\|pf01052067004284\|Søren Sørensen, Aur\|1875\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067004284\|Søren Sørensen, Aur\|1875\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01052733000584\|Hans Sørens. Aur, Aur\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01052733000584\|Hans Sørens. Aur, Aur\|1891\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01037058000491\|Torvald Sørensen, Aur\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058000491\|Torvald Sørensen, Aur\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01036405002808\|Torvald Sørensen, Aur (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405002808\|Torvald Sørensen, Aur (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01073714001662\|Torvald Sørensen Aur, Aur\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001662\|Torvald Sørensen Aur, Aur\|1920\|Vinger herred\|}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]