Aurtangen under Skinnarbøl - Sideversjonshistorikk

Per tore på 29. aug. 2023 kl. 18:25

2023-08-29T18:25:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 18:25
Linje 14:		Linje 14:
	De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803.		De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803.

	Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født [[Kongetorpet under Skansgården\|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.		Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født på [[Kongetorpet under Skansgården\|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.

	Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818). Gudmund døde 1849.		Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818). Gudmund døde 1849.

Per tore på 29. aug. 2023 kl. 18:22

2023-08-29T18:22:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 18:22
Linje 16:		Linje 16:
	Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født [[Kongetorpet under Skansgården\|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.		Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født [[Kongetorpet under Skansgården\|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.

	Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818).		Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818). Gudmund døde 1849.

	~~Gudmund døde 1849 og~~ den eldste de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, ~~ble~~ bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].		Før dette hadde den eldste av de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, tatt over som bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].

	Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.		Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.

Per tore på 29. aug. 2023 kl. 17:04

2023-08-29T17:04:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 17:04
Linje 14:		Linje 14:
	De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803.		De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803.

	Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk ~~sønnen~~ Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.		Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født [[Kongetorpet under Skansgården\|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.

	Sønnen Gudmund Arnesen ~~(1772 – 1849)~~ tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818).		Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818).

	~~Den~~ eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter, ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].		Gudmund døde 1849 og den eldste de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].

	Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.		Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.

Per tore på 12. apr. 2023 kl. 16:51

2023-04-12T16:51:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 16:51
Linje 42:		Linje 42:
	*{{Folketelling\|pf01036405000388\|Maren Eriksen, Aurtangen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405000388\|Maren Eriksen, Aurtangen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002781\|Hans Andreassen Ørtangen, Aurtangen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002781\|Hans Andreassen Ørtangen, Aurtangen\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6673194.95&lon=341975.27&markerLat=6673194.953064706&markerLon=341975.26508469303&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Aurtangen Norgeskart]		*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6673194.95&lon=341975.27&markerLat=6673194.953064706&markerLon=341975.26508469303&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Aurtangen Norgeskart]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 17. nov. 2022 kl. 10:51

2022-11-17T10:51:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2022 kl. 10:51
Linje 20:		Linje 20:
	Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter, ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].		Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter, ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].

	Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793.		Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.

	Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.

	Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud\|Frauvika]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.		Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud\|Frauvika]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.

Per tore på 17. nov. 2022 kl. 10:43

2022-11-17T10:43:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2022 kl. 10:43
Linje 26:		Linje 26:
	Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud\|Frauvika]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.		Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud\|Frauvika]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.

	Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen i 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893 – 1972). Sammen fikk de barna Anna født i 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926.		Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen i 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893 – 1972). Sammen fikk de barna Anna født i 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926. Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.

	Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.

	Gunhild og Hans ble etterfulgt på Aurtangen av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra [[Brattberget under Skansgården\|Brattberget]]. Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datteren Anne Marie i 1948, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.		Gunhild og Hans ble etterfulgt på Aurtangen av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra [[Brattberget under Skansgården\|Brattberget]]. Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datteren Anne Marie i 1948, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.

Per tore på 17. nov. 2022 kl. 10:36

2022-11-17T10:36:20Z

Per tore: Lagt til til kategorier

2022-10-11T16:59:47Z

Lagt til til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2022 kl. 16:59
Linje 50:		Linje 50:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{Artikkelkoord\|60.16483\|N\|12.15203\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.16483\|N\|12.15203\|Ø}}
			[[Kategori:Vinger]]

Per tore på 28. jun. 2022 kl. 15:33

2022-06-28T15:33:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2022 kl. 15:33
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Aurtangen under Skinnarbøl\|Aurtangen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] som lå under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] allerede før sammenslåingen med Ausbøl.		'''[[Aurtangen under Skinnarbøl\|Aurtangen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] som lå under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] allerede før sammenslåingen med Ausbøl.

	De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og ~~Gunde~~ ble født på Knauserud under ~~Skangården~~ i henholdsvis 1791 og ~~-94~~. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ~~heller~~ ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole ~~hadde~~ da barna Ole på 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på Dammen under Skinnarbøl i 1803.		De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på Knauserud under Skansgården i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på Dammen under Skinnarbøl i 1803.

	Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på Sniperud da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnen Gudmund ~~allerede~~ i 1772 og Ole i 1875. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.		Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnen Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.

	Sønnen Gudmund Arnesen (1772 – 1849) tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818).		Sønnen Gudmund Arnesen (1772 – 1849) tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818).

	Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født i 1794 fra Tukun, Grasmo i Eidskog. Else og Syver fikk også fem barn, Arne ~~født~~ i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født i 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].		Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter, ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i Eidskog. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].

	Gudmund var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona ~~hadde da~~ fire barn Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen ~~bodde~~ også Lars, Gudmunds yngre bror, som ~~livnærte~~ seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, og sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793.		Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793.

	Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.		Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.

Per tore: Tilføyd og omarbeidet.

2022-06-28T14:30:44Z

Tilføyd og omarbeidet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 18:25
Linje 14:		Linje 14:
	De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803.		De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803.

	Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født [[Kongetorpet under Skansgården\|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.		Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født på [[Kongetorpet under Skansgården\|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.

	Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818). Gudmund døde 1849.		Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818). Gudmund døde 1849.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 18:22
Linje 16:		Linje 16:
	Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født [[Kongetorpet under Skansgården\|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.		Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født [[Kongetorpet under Skansgården\|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.

	Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818).		Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818). Gudmund døde 1849.

	~~Gudmund døde 1849 og~~ den eldste de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, ~~ble~~ bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].		Før dette hadde den eldste av de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, tatt over som bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].

	Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.		Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 17:04
Linje 14:		Linje 14:
	De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803.		De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803.

	Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk ~~sønnen~~ Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.		Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født [[Kongetorpet under Skansgården\|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.

	Sønnen Gudmund Arnesen ~~(1772 – 1849)~~ tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818).		Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818).

	~~Den~~ eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter, ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].		Gudmund døde 1849 og den eldste de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].

	Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.		Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2022 kl. 10:51
Linje 20:		Linje 20:
	Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter, ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].		Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter, ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].

	Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793.		Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.

	Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.

	Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud\|Frauvika]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.		Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud\|Frauvika]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2022 kl. 10:43
Linje 26:		Linje 26:
	Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud\|Frauvika]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.		Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud\|Frauvika]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.

	Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen i 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893 – 1972). Sammen fikk de barna Anna født i 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926.		Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen i 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893 – 1972). Sammen fikk de barna Anna født i 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926. Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.

	Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.

	Gunhild og Hans ble etterfulgt på Aurtangen av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra [[Brattberget under Skansgården\|Brattberget]]. Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datteren Anne Marie i 1948, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.		Gunhild og Hans ble etterfulgt på Aurtangen av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra [[Brattberget under Skansgården\|Brattberget]]. Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datteren Anne Marie i 1948, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2022 kl. 10:36
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Aurtangen under Skinnarbøl\|Aurtangen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] som lå under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] allerede før sammenslåingen med Ausbøl.		'''[[Aurtangen under Skinnarbøl\|Aurtangen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] som lå under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] allerede før sammenslåingen med Ausbøl.

	De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på Knauserud under Skansgården i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på Dammen under Skinnarbøl i 1803.		De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803.

	Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnen Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.		Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnen Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.
Linje 18:		Linje 18:
	Sønnen Gudmund Arnesen (1772 – 1849) tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818).		Sønnen Gudmund Arnesen (1772 – 1849) tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818).

	Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter, ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i Eidskog. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].		Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter, ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].

	Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793.		Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793.
Linje 46:		Linje 46:
	*{{Folketelling\|pf01036405000388\|Maren Eriksen, Aurtangen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405000388\|Maren Eriksen, Aurtangen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002781\|Hans Andreassen Ørtangen, Aurtangen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002781\|Hans Andreassen Ørtangen, Aurtangen\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6673194.95&lon=341975.27&markerLat=6673194.953064706&markerLon=341975.26508469303&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Aurtangen Norgeskart]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2022 kl. 14:30
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Aurtangen under Skinnarbøl\|Aurtangen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] som lå under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] allerede før sammenslåingen med Ausbøl.		'''[[Aurtangen under Skinnarbøl\|Aurtangen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] som lå under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] allerede før sammenslåingen med Ausbøl.

	De første vi vet om her var Ole Adolfsen født ~~1760~~ og Kari Bergersdatter født ~~1749~~. ~~De må ha flyttet fra Aurtangen~~ før ~~1801~~ for ved folketellingen ~~er han~~ oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole hadde da barna Ole på 15 år og Karen 5 år.		De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunde ble født på Knauserud under Skangården i henholdsvis 1791 og -94. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok heller ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole hadde da barna Ole på 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på Dammen under Skinnarbøl i 1803.

	Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra ~~[[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]]~~ og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over, og ~~denne~~ familien ~~var her~~ i fire generasjoner.		Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på Sniperud da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnen Gudmund allerede i 1772 og Ole i 1875. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.

	Sønnen Gudmund Arnesen (1772 – 1849) tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818)~~. Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Arnesen født i 1794 fra Tukun, Grasmo i Eidskog~~.		Sønnen Gudmund Arnesen (1772 – 1849) tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818).

	Else og Syver fikk også fem barn, Arne født i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og ~~Elisabeth~~ i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født i 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].		Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født i 1794 fra Tukun, Grasmo i Eidskog. Else og Syver fikk også fem barn, Arne født i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født i 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].

	Gudmund var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona hadde da fire barn Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bodde også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærte seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, og sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793.		Gudmund var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona hadde da fire barn Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bodde også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærte seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, og sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793.

	Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut.		Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.

	Karelius Eriksen fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren ~~Eriksen~~ født 1852 igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.		Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud\|Frauvika]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.

	Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen i 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893 – 1972). Sammen fikk de barna Anna født i 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926.		Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen i 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893 – 1972). Sammen fikk de barna Anna født i 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926.
Linje 30:		Linje 30:
	Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.		Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.

	Gunhild og Hans ble etterfulgt på Aurtangen av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra [[Brattberget under Skansgården\|Brattberget]]. Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datteren Anne Marie ~~samme år~~, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.		Gunhild og Hans ble etterfulgt på Aurtangen av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra [[Brattberget under Skansgården\|Brattberget]]. Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datteren Anne Marie i 1948, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.

	Aurtangen var nedlagt og husene revet før 1971.		Aurtangen var nedlagt og husene revet før 1971.