Averøya kobberverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. mai 2023 kl. 07:48

2023-05-26T07:48:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:48
Linje 33:		Linje 33:
	* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-08000000024065\|Averøens kobberverk}}		* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-08000000024065\|Averøens kobberverk}}

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Bergverk]]		[[Kategori:Bergverk]]
	[[Kategori:Smelteverk]]		[[Kategori:Smelteverk]]

Cnyborg på 26. mai 2023 kl. 07:48

2023-05-26T07:48:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:48
Linje 34:		Linje 34:

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:~~Gruver~~]]		[[Kategori:Bergverk]]
	[[Kategori:Smelteverk]]		[[Kategori:Smelteverk]]
	[[Kategori:Averøy kommune]]		[[Kategori:Averøy kommune]]

PaulVIF på 26. jun. 2022 kl. 13:35

2022-06-26T13:35:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 13:35
Linje 9:		Linje 9:
	I [[1870-åra]] ble det gjort et forsøk på å starte opp igjen, denne gangen med [[Trøndelag\|trøndere]] i spissen. Det ble gjort to forsøk, hvert av dem i to-tre år, men det lyktes ikke å få fortjeneste.		I [[1870-åra]] ble det gjort et forsøk på å starte opp igjen, denne gangen med [[Trøndelag\|trøndere]] i spissen. Det ble gjort to forsøk, hvert av dem i to-tre år, men det lyktes ikke å få fortjeneste.

	I [[1900]] starta verket opp igjen, leda av konsul [[~~Sturi Person~~]] fra Helsingborg. Konsulen var forøvrig også involvert i annen gruvedrift, blant annet som største parthaver i [[Sulitjelma gruver]]. Grunneierne hadde krevd en avklaring, og ~~Person~~ fikk kjøpt selskapet for 10 kroner per aksje. 14-15 mann ble ansatt, og det ble åpna en ny gruvegang under en av de gamle. Arbeiderne jobba titimers dager for tre kroner dagen i gruvene, og 2,50 for de som brakte ut malmen. De bodde i losjihus på et sted kalt Gamlesmien. Mange av arbeiderne kom fra andre deler av landet. Drifta fortsatte til [[1908]], uten noen skikkelige resultater. En bestyrerbolig fra denne perioden er bevart på [[Trøvollen]].		I [[1900]] starta verket opp igjen, leda av konsul [[Nils Persson]] (1836–1916) fra Helsingborg. Konsulen var forøvrig også involvert i annen gruvedrift, blant annet som største parthaver i [[Sulitjelma gruver]]. Grunneierne hadde krevd en avklaring, og Persson fikk kjøpt selskapet for 10 kroner per aksje. 14-15 mann ble ansatt, og det ble åpna en ny gruvegang under en av de gamle. Arbeiderne jobba titimers dager for tre kroner dagen i gruvene, og 2,50 for de som brakte ut malmen. De bodde i losjihus på et sted kalt Gamlesmien. Mange av arbeiderne kom fra andre deler av landet. Drifta fortsatte til [[1908]], uten noen skikkelige resultater. En bestyrerbolig fra denne perioden er bevart på [[Trøvollen]].

	Den siste perioden med drift, i 1916 og 1917, endte med at malmen som var tatt ut ble dumpa rett ved gruvene. Årsaken til dette var at selskapet gikk konkurs, blant annet fordi de på grunn av [[første verdenskrig\|verdenskrigen]] ikke fikk selge malmen. Også denne gang var det Person som sto bak, og han hadde skaffet kontrakt på salg til Tyskland, noe britene satte en stopper for. Person skal ha brukt så mye som 150 000 kroner på gruvene, uten å få igjen noe av dette. Denne gang var det ugjenkallelig slutt for kobberverket og gruvene.		Den siste perioden med drift, i 1916 og 1917, endte med at malmen som var tatt ut ble dumpa rett ved gruvene. Årsaken til dette var at selskapet gikk konkurs, blant annet fordi de på grunn av [[første verdenskrig\|verdenskrigen]] ikke fikk selge malmen. Også denne gang var det Person som sto bak, og han hadde skaffet kontrakt på salg til Tyskland, noe britene satte en stopper for. Person skal ha brukt så mye som 150 000 kroner på gruvene, uten å få igjen noe av dette. Denne gang var det ugjenkallelig slutt for kobberverket og gruvene.

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 09:02

2019-02-28T09:02:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 09:02
Linje 5:		Linje 5:
	Den første perioden med drift varte fra 1806 til 1813. Det ble åpna flere gruver i Dyrsetlia, der det var betydelige forkomster av kobberkis. Man åpna også gruver i [[Stokkdalen (Averøy)\|Stokkdalen]] og [[Vassdalen (Averøy)\|Vassdalen]], men disse ga ikke like godt resultat. De første gruvene var ikke spesielt dype, ettersom man fant kobberkis på overflaten og et stykke inn i fjellet. Malmen ble i første omgang kjørt på sleder fra [[Flatset (Averøy)\|Flatset]] og deretter frakta med skip til [[Løkken Verk]] i [[Meldal]]. I det svært ulendte terrenget var det et slit å få fram sleder med opptil et tonn malm. Hans Grøn Bull forteller i ''Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer'' (1817) at foretaket ikke gikk i balanse, og derfor ga opp driften.		Den første perioden med drift varte fra 1806 til 1813. Det ble åpna flere gruver i Dyrsetlia, der det var betydelige forkomster av kobberkis. Man åpna også gruver i [[Stokkdalen (Averøy)\|Stokkdalen]] og [[Vassdalen (Averøy)\|Vassdalen]], men disse ga ikke like godt resultat. De første gruvene var ikke spesielt dype, ettersom man fant kobberkis på overflaten og et stykke inn i fjellet. Malmen ble i første omgang kjørt på sleder fra [[Flatset (Averøy)\|Flatset]] og deretter frakta med skip til [[Løkken Verk]] i [[Meldal]]. I det svært ulendte terrenget var det et slit å få fram sleder med opptil et tonn malm. Hans Grøn Bull forteller i ''Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer'' (1817) at foretaket ikke gikk i balanse, og derfor ga opp driften.

	Etter at den første prøveperioden ble avslutta i 1813 var det ingen aktivitet fram til [[1830]]. Da kom det inn engelsk kapital, og Averøya kobberverk ble etablert med eget smelteverk på [[Kalvøya (Averøy)\|Kalvøya]], som var i drift til omkring 1848. Smelteverksbygningen er delvis bevart som driftsbygning på [[Steinsvika (Averøy)\|Steinsvika]]. Det ble gjort store investeringer, anslagsvis omkring 86 000 spesiedaler. Man begynte i denne perioden å trenge dypere inn i fjellet, med gruveganger som strakte seg opptil 200 meter inn. Driften ble opprettholdt til omkring [[1850]]. Da den ble nedlagt hadde man ikke tjent inn noe av investeringene.</onlyinclude>		Etter at den første prøveperioden ble avslutta i 1813 var det ingen aktivitet fram til [[1830]]. Da kom det inn engelsk kapital, og Averøya kobberverk ble etablert med eget [[smelteverk]] på [[Kalvøya (Averøy)\|Kalvøya]], som var i drift til omkring 1848. Smelteverksbygningen er delvis bevart som driftsbygning på [[Steinsvika (Averøy)\|Steinsvika]]. Det ble gjort store investeringer, anslagsvis omkring 86 000 spesiedaler. Man begynte i denne perioden å trenge dypere inn i fjellet, med gruveganger som strakte seg opptil 200 meter inn. Driften ble opprettholdt til omkring [[1850]]. Da den ble nedlagt hadde man ikke tjent inn noe av investeringene.</onlyinclude>

	I [[1870-åra]] ble det gjort et forsøk på å starte opp igjen, denne gangen med [[Trøndelag\|trøndere]] i spissen. Det ble gjort to forsøk, hvert av dem i to-tre år, men det lyktes ikke å få fortjeneste.		I [[1870-åra]] ble det gjort et forsøk på å starte opp igjen, denne gangen med [[Trøndelag\|trøndere]] i spissen. Det ble gjort to forsøk, hvert av dem i to-tre år, men det lyktes ikke å få fortjeneste.
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Gruver]]		[[Kategori:Gruver]]
			[[Kategori:Smelteverk]]
	[[Kategori:Averøy kommune]]		[[Kategori:Averøy kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1806]]		[[kategori:Etableringer i 1806]]
	[[Kategori:Opphør i 1917]]		[[Kategori:Opphør i 1917]]
	{{F1}}{{bm}}{{artikkelkoord\|62.9959469\|N\|7.5732321\|Ø}}		{{F1}}{{bm}}{{artikkelkoord\|62.9959469\|N\|7.5732321\|Ø}}

Cnyborg: koord

2019-02-01T14:15:32Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2019 kl. 14:15
Linje 38:		Linje 38:
	[[kategori:Etableringer i 1806]]		[[kategori:Etableringer i 1806]]
	[[Kategori:Opphør i 1917]]		[[Kategori:Opphør i 1917]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}{{artikkelkoord\|62.9959469\|N\|7.5732321\|Ø}}
	{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-02T13:29:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2016 kl. 13:29
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Opphør i 1917]]		[[Kategori:Opphør i 1917]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg på 16. aug. 2013 kl. 11:41

2013-08-16T11:41:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2013 kl. 11:41
Linje 28:		Linje 28:
	* Bull, Hans Grøn: ''[[Kjeldearkiv:Hans Grøn Bull: «Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer»\|Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer]]'', Christiania 1817		* Bull, Hans Grøn: ''[[Kjeldearkiv:Hans Grøn Bull: «Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer»\|Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer]]'', Christiania 1817
	* «Bådalsgruvene» i ''[[Averøy-minne]]'' 1970		* «Bådalsgruvene» i ''[[Averøy-minne]]'' 1970

			==Eksterne lenker==

			* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-08000000024065\|Averøens kobberverk}}

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Cnyborg på 16. mai 2013 kl. 07:12

2013-05-16T07:12:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2013 kl. 07:12
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Averøya - Steinbu i Dyrsetlia.JPG\|Steinbua som en lokal gårdbruker har reist i gruveområdet. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}		Fil:Averøya - Steinbu i Dyrsetlia.JPG\|Steinbua som en lokal gårdbruker har reist i gruveområdet. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}
	Fil:Averøya - Gruveveien i Dyrsetlia.JPG\|Den gamle gruveveien utgjør en stor del av turstien opp til gruvene.{{byline\|Chris Nyborg (2013)}}		Fil:Averøya - Gruveveien i Dyrsetlia.JPG\|Den gamle gruveveien utgjør en stor del av turstien opp til gruvene.{{byline\|Chris Nyborg (2013)}}
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 33:		Linje 34:
	[[kategori:Etableringer i 1806]]		[[kategori:Etableringer i 1806]]
	[[Kategori:Opphør i 1917]]		[[Kategori:Opphør i 1917]]
			{{F1}}

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Averøya - Kobberverket eldste gruve 01.JPG|Inngangen til den eldste gruva, som ligger langt nede i lia.|Chris Nyborg (2013)}} {{thumb|Averøya - Kobbe...

2013-05-16T07:11:58Z

Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Averøya - Kobberverket eldste gruve 01.JPG|Inngangen til den eldste gruva, som ligger langt nede i lia.|Chris Nyborg (2013)}}</onlyinclude> {{thumb|Averøya - Kobbe...

Ny side

<onlyinclude>{{thumb|Averøya - Kobberverket eldste gruve 01.JPG|Inngangen til den eldste gruva, som ligger langt nede i lia.|Chris Nyborg (2013)}}</onlyinclude>
{{thumb|Averøya - Kobberverket bygningsrester 01.JPG|Bygningsrester ved en av de øvre gruvene.|Chris Nyborg (2013)}}
<onlyinclude>'''[[Averøya kobberverk]]''' (oppr. ''Averøen Kobberwærk'') med tilhørende gruver i [[Dyrsetlia]] på [[Averøya]] ble drevet i perioder på [[1800-tallet]]. Malmforekomstene ble først funnet omkring år 1800. I [[1806]] ble det gitt konsesjon for drift til [[Mikkel Grendahl]] og interessenter. Den siste perioden med aktivitet i gruvene var i [[1916]]–[[1917]].

Den første perioden med drift varte fra 1806 til 1813. Det ble åpna flere gruver i Dyrsetlia, der det var betydelige forkomster av kobberkis. Man åpna også gruver i [[Stokkdalen (Averøy)|Stokkdalen]] og [[Vassdalen (Averøy)|Vassdalen]], men disse ga ikke like godt resultat. De første gruvene var ikke spesielt dype, ettersom man fant kobberkis på overflaten og et stykke inn i fjellet. Malmen ble i første omgang kjørt på sleder fra [[Flatset (Averøy)|Flatset]] og deretter frakta med skip til [[Løkken Verk]] i [[Meldal]]. I det svært ulendte terrenget var det et slit å få fram sleder med opptil et tonn malm. Hans Grøn Bull forteller i ''Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer'' (1817) at foretaket ikke gikk i balanse, og derfor ga opp driften.

Etter at den første prøveperioden ble avslutta i 1813 var det ingen aktivitet fram til [[1830]]. Da kom det inn engelsk kapital, og Averøya kobberverk ble etablert med eget smelteverk på [[Kalvøya (Averøy)|Kalvøya]], som var i drift til omkring 1848. Smelteverksbygningen er delvis bevart som driftsbygning på [[Steinsvika (Averøy)|Steinsvika]]. Det ble gjort store investeringer, anslagsvis omkring 86 000 spesiedaler. Man begynte i denne perioden å trenge dypere inn i fjellet, med gruveganger som strakte seg opptil 200 meter inn. Driften ble opprettholdt til omkring [[1850]]. Da den ble nedlagt hadde man ikke tjent inn noe av investeringene.</onlyinclude>

I [[1870-åra]] ble det gjort et forsøk på å starte opp igjen, denne gangen med [[Trøndelag|trøndere]] i spissen. Det ble gjort to forsøk, hvert av dem i to-tre år, men det lyktes ikke å få fortjeneste.

I [[1900]] starta verket opp igjen, leda av konsul [[Sturi Person]] fra Helsingborg. Konsulen var forøvrig også involvert i annen gruvedrift, blant annet som største parthaver i [[Sulitjelma gruver]]. Grunneierne hadde krevd en avklaring, og Person fikk kjøpt selskapet for 10 kroner per aksje. 14-15 mann ble ansatt, og det ble åpna en ny gruvegang under en av de gamle. Arbeiderne jobba titimers dager for tre kroner dagen i gruvene, og 2,50 for de som brakte ut malmen. De bodde i losjihus på et sted kalt Gamlesmien. Mange av arbeiderne kom fra andre deler av landet. Drifta fortsatte til [[1908]], uten noen skikkelige resultater. En bestyrerbolig fra denne perioden er bevart på [[Trøvollen]].

Den siste perioden med drift, i 1916 og 1917, endte med at malmen som var tatt ut ble dumpa rett ved gruvene. Årsaken til dette var at selskapet gikk konkurs, blant annet fordi de på grunn av [[første verdenskrig|verdenskrigen]] ikke fikk selge malmen. Også denne gang var det Person som sto bak, og han hadde skaffet kontrakt på salg til Tyskland, noe britene satte en stopper for. Person skal ha brukt så mye som 150 000 kroner på gruvene, uten å få igjen noe av dette. Denne gang var det ugjenkallelig slutt for kobberverket og gruvene.

Gruvene er åpne for publikum på egen risiko, med adkomst via en merka tursti i bratt og ulendt terreng. Denne stien leder også opp til [[Meekknoken]] (''Knøken''), som på 751 moh. er Averøyas høyeste punkt. En lokal gårdbruker har bygd ei steinhytte på et sted hvor det tidligere sto en bygning knytte til verket. Denne er åpen for turister som trenger ly hvis været blir dårlig.

==Galleri==
<gallery>
Fil:Averøya - Kobberverket øvre gruver 01.JPG|En av de øvre gruvene, åpna mellom 1830 og 1850. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Averøya - Kobberverket slagghaug 01.JPG|Slagghaug utafor en av gruvene. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Averøya - Steinbu i Dyrsetlia.JPG|Steinbua som en lokal gårdbruker har reist i gruveområdet. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Averøya - Gruveveien i Dyrsetlia.JPG|Den gamle gruveveien utgjør en stor del av turstien opp til gruvene.{{byline|Chris Nyborg (2013)}}

==Kilder==

* Infoskriv fra Averøy kommune, kulturetaten (udatert)
* Bull, Hans Grøn: ''[[Kjeldearkiv:Hans Grøn Bull: «Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer»|Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer]]'', Christiania 1817
* «Bådalsgruvene» i ''[[Averøy-minne]]'' 1970

[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Gruver]]
[[Kategori:Averøy kommune]]
[[kategori:Etableringer i 1806]]
[[Kategori:Opphør i 1917]]