Avholdsbevegelsen i Harstad - Sideversjonshistorikk

Jenny Sørvik: Klargjorde

2023-05-14T16:48:53Z

Klargjorde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 16:48
Linje 24:		Linje 24:
	I [[1965]] var det 28 utsalgssteder for øl i byen og i 1975 var tallet økt til 53. Antall drukkenskapssaker hos politiet hadde vært jevnt, men økte i 1974 med 40% på ett år. Fra [[1980]] ble ved vedtatt å ha bare ett ølutsalg i byen. Da gikk omsetningen året etter ned med 30%, men samtidig økte Vinmonopolets salg av svakvin tilsvarende. I [[1984]] åpnet enda et ølutsalg og i 2000 ble ølmonopolet opphevet og øl ble dagligvare i butikkene.		I [[1965]] var det 28 utsalgssteder for øl i byen og i 1975 var tallet økt til 53. Antall drukkenskapssaker hos politiet hadde vært jevnt, men økte i 1974 med 40% på ett år. Fra [[1980]] ble ved vedtatt å ha bare ett ølutsalg i byen. Da gikk omsetningen året etter ned med 30%, men samtidig økte Vinmonopolets salg av svakvin tilsvarende. I [[1984]] åpnet enda et ølutsalg og i 2000 ble ølmonopolet opphevet og øl ble dagligvare i butikkene.

	Andre rusmidler ble etter hvert mer vanlig, og i [[1970]] kunne man få tak i amfetamin i Harstad etter at to skoleelever hadde tatt det sentralstimulerende middelet til byen. I [[1980]] mente politiet at det var mer enn 100 illegale ~~rusmiddelbrukere~~ i byen, og det ble ansatt to faste etterforskere i 1982 som behandlet 50 saker knyttet til illegale rusmidler. I [[1985]] ble det gjort store beslag av illegale rusmidler og i [[1987]] regnet man med at det var mer enn 80 rusmiddelavhengige sprøytebrukere i byen og at ca. 300 personer helt ned til 14–15 årsalderen var mer eller mindre regelmessige brukere av hasj.		Andre rusmidler ble etter hvert mer vanlig, og i [[1970]] kunne man få tak i amfetamin i Harstad etter at to skoleelever hadde tatt det sentralstimulerende middelet til byen. I [[1980]] mente politiet at det var mer enn 100 brukere av illegale rusmidler i byen, og det ble ansatt to faste etterforskere i 1982 som behandlet 50 saker knyttet til illegale rusmidler. I [[1985]] ble det gjort store beslag av illegale rusmidler og i [[1987]] regnet man med at det var mer enn 80 rusmiddelavhengige sprøytebrukere i byen og at ca. 300 personer helt ned til 14–15 årsalderen var mer eller mindre regelmessige brukere av hasj.

	== Hva skjedde så med bevegelsen? ==		== Hva skjedde så med bevegelsen? ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-24T10:59:17Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 10:59
Linje 117:		Linje 117:
	{{DEFAULTSORT:Avholdsbevegelsen i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Avholdsbevegelsen i Harstad}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Avholdsrørsla]]		[[Kategori:Avholdsrørsla]]
	[[Kategori:Avholdspartiet]]		[[Kategori:Avholdspartiet]]

Kallrustad på 14. des. 2022 kl. 09:35

2022-12-14T09:35:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}		{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}
	{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}		{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}

Kallrustad: overskrift, utdrag, F-merking

2022-12-14T09:35:11Z

overskrift, utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 09:35
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}		{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}
	{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}		{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}
			<onlyinclude>Det finnes ingen skriftlige kilder som kan angi når '''[[Avholdsbevegelsen i Harstad]]''' startet opp. Det er godtgjort at [[Ole Kallem]] starta totalavholdsforeninger i [[Troms]] innland på 1870-tallet, og at hans virksomhet som emissær og avholdspredikant også spredte seg til [[Tromsø]]. Her er det grunn til å anta at hans største støttepunkter var blant [[Det norske baptistsamfunn\|Baptistene]] og andre [[dissenter\|dissentermenigheter]]. Det vi og vet er at Baptistsamfunnet etablerte seg i [[Harstad]] i [[1908]]. Men det ble døpt folk i baptist-tradisjon så tidlig som i [[1871]] i Laugen ved [[Trondenes kirke]].</onlyinclude>

	~~Det finnes ingen skriftlige kilder som kan angi når '''[[Avholdsbevegelsen i Harstad]]''' startet opp. Det er godtgjort at [[Ole Kallem]] starta totalavholdsforeninger i Troms innland på 1870~~-tallet, og at hans virksomhet som emissær og avholdspredikant også spredte seg til [[Tromsø]]. Her er det grunn til å anta at hans største støttepunkter var blant [[Det norske baptistsamfunn\|Baptistene]] og andre [[dissenter\|dissentermenigheter]]. Det vi og vet er at Baptistsamfunnet etablerte seg i Harstad ~~i [[1908]]. Men det ble døpt folk i baptist~~-~~tradisjon så tidlig som i [[1871]] i Laugen ved [[Trondenes kirke]]~~.		Den organiserte moderasjonsbevegelsens virke ved inngangen til 1800-åra har man heller ikke funnet noen opptegnelser om i fra Harstad / Sør-Troms.

	~~Den organiserte moderasjonsbevegelsens virke ved inngangen til 1800-åra har man heller ikke funnet noen opptegnelser om i fra Harstad / Sør-Troms.~~		== Bakgrunn ==

	Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen [[Det Hvite Bånd]] som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i [[1889]], og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i [[Asbjørn Selsbanes gate]], og IOGT fikk sitt bygg i [[Øysteins gate]] 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i [[1937]] og igjen i [[1956]] og [[1968]], men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i [[1951]].		Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen [[Det Hvite Bånd]] som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i [[1889]], og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i [[Asbjørn Selsbanes gate]], og IOGT fikk sitt bygg i [[Øysteins gate]] 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i [[1937]] og igjen i [[1956]] og [[1968]], men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i [[1951]].
Linje 123:		Linje 124:
	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
	[[Kategori:Det Hvite Bånd]]		[[Kategori:Det Hvite Bånd]]
			{{bm}}
			{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: Ingress

2022-12-13T20:27:41Z

Ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2022 kl. 20:27
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}		{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}

	'''[[Avholdsbevegelsen i Harstad]]''' startet opp i.....		Det finnes ingen skriftlige kilder som kan angi når '''[[Avholdsbevegelsen i Harstad]]''' startet opp. Det er godtgjort at [[Ole Kallem]] starta totalavholdsforeninger i Troms innland på 1870-tallet, og at hans virksomhet som emissær og avholdspredikant også spredte seg til [[Tromsø]]. Her er det grunn til å anta at hans største støttepunkter var blant [[Det norske baptistsamfunn\|Baptistene]] og andre [[dissenter\|dissentermenigheter]]. Det vi og vet er at Baptistsamfunnet etablerte seg i Harstad i [[1908]]. Men det ble døpt folk i baptist-tradisjon så tidlig som i [[1871]] i Laugen ved [[Trondenes kirke]].

	Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen [[Det Hvite Bånd]] som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i [[1889]], og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i Asbjørn Selsbanes gate, og IOGT fikk sitt bygg i Øysteins gate 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i [[1937]] og igjen i [[1956]] og [[1968]], men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i [[1951]].		Den organiserte moderasjonsbevegelsens virke ved inngangen til 1800-åra har man heller ikke funnet noen opptegnelser om i fra Harstad / Sør-Troms.

			Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen [[Det Hvite Bånd]] som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i [[1889]], og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i [[Asbjørn Selsbanes gate]], og IOGT fikk sitt bygg i [[Øysteins gate]] 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i [[1937]] og igjen i [[1956]] og [[1968]], men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i [[1951]].

	== Avholdssak og politikk i Harstad ==		== Avholdssak og politikk i Harstad ==

Kallrustad: korr., artikkelen trenger en leksikalsk ingress

2022-11-25T10:53:23Z

korr., artikkelen trenger en leksikalsk ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 10:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2012}}		{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}
	{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}
	{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955]].\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}		{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}

			'''[[Avholdsbevegelsen i Harstad]]''' startet opp i.....

	Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen [[Det Hvite Bånd]] som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i [[1889]], og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i Asbjørn Selsbanes gate, og IOGT fikk sitt bygg i Øysteins gate 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i [[1937]] og igjen i [[1956]] og [[1968]], men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i [[1951]].		Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen [[Det Hvite Bånd]] som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i [[1889]], og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i Asbjørn Selsbanes gate, og IOGT fikk sitt bygg i Øysteins gate 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i [[1937]] og igjen i [[1956]] og [[1968]], men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i [[1951]].

Jenny Sørvik på 24. nov. 2022 kl. 12:23

2022-11-24T12:23:48Z

Gunnar Reppen: /* Kjente avholdsfolk i Harstad */

2018-10-30T20:05:32Z

Kjente avholdsfolk i Harstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 20:05
Linje 92:		Linje 92:
	*[[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe, Hans]], ordfører, leder		*[[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe, Hans]], ordfører, leder
	*[[Trondenes Kraftverk\|Solvang, Ole]], leder Losje Trondarnes, Avhp.		*[[Trondenes Kraftverk\|Solvang, Ole]], leder Losje Trondarnes, Avhp.
	*Sæbø, Jonas, rørleggermester, Avhp.		*[[Jonas Sæbø\|Sæbø, Jonas]], rørleggermester, Avhp.
	*Tangen, Edvard, verksmester, Avhp.		*Tangen, Edvard, verksmester, Avhp.
	*[[Bergljot Trolie\|Trolie, Bergljot]], forretningskvinne, tilv.		*[[Bergljot Trolie\|Trolie, Bergljot]], forretningskvinne, tilv.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2018-10-04T19:26:52Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 19:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2012}}		{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2012}}
	{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» - Øysteinsgate 6 - var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970-80-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» - Øysteinsgate 6 - var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970-80-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
			{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955]].\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}
	Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen [[Det Hvite Bånd]] som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i [[1889]], og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i Asbjørn Selsbanes gate, og IOGT fikk sitt bygg i Øysteins gate 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i [[1937]] og igjen i [[1956]] og [[1968]], men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i [[1951]].		Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen [[Det Hvite Bånd]] som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i [[1889]], og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i Asbjørn Selsbanes gate, og IOGT fikk sitt bygg i Øysteins gate 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i [[1937]] og igjen i [[1956]] og [[1968]], men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i [[1951]].

Cnyborg på 16. jun. 2017 kl. 10:52

2017-06-16T10:52:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2017 kl. 10:52
Linje 50:		Linje 50:
	*Breivik, Agnar Harald		*Breivik, Agnar Harald
	*Breivik, Jarle ,		*Breivik, Jarle ,
	*[[Carl Dahl\|Dahl, Carl]], ordfører for Avhp.		*[[Carl Johan Glückstad Dahl\|Dahl, Carl]], ordfører for Avhp.
	\|\|		\|\|
	*Dahl, Petra, fru postmester, Avhp.		*Dahl, Petra, fru postmester, Avhp.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}		{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}
	{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}		{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2012}}		{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2012}}
	{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» - Øysteinsgate 6 - var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970~~-80~~-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{thumb høyre\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955]].\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}		{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955]].\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}
	Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen [[Det Hvite Bånd]] som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i [[1889]], og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i Asbjørn Selsbanes gate, og IOGT fikk sitt bygg i Øysteins gate 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i [[1937]] og igjen i [[1956]] og [[1968]], men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i [[1951]].		Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen [[Det Hvite Bånd]] som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i [[1889]], og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i Asbjørn Selsbanes gate, og IOGT fikk sitt bygg i Øysteins gate 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i [[1937]] og igjen i [[1956]] og [[1968]], men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i [[1951]].
Linje 7:		Linje 7:
	Om Harstads første avholdsforening ble stiftet ca. 1890, vet vi ennå ikke, men det blir hevdet at trønderen [[Peter Oluf Klinge]] da stiftet en avholdslosje på stedet. – Han er mest kjent som grunnleggeren av [[Harstad Tidende]]. Ellers er det tydelig at trykkerimiljøet i byen var sterkt representert i avholdsbevegelsen helt frem til 1950-tallet.		Om Harstads første avholdsforening ble stiftet ca. 1890, vet vi ennå ikke, men det blir hevdet at trønderen [[Peter Oluf Klinge]] da stiftet en avholdslosje på stedet. – Han er mest kjent som grunnleggeren av [[Harstad Tidende]]. Ellers er det tydelig at trykkerimiljøet i byen var sterkt representert i avholdsbevegelsen helt frem til 1950-tallet.

	Ser man på lista over byens ordførere fra [[1904]] og fremover, slår det en at avholdsfolket hadde opparbeidet seg stor politisk makt i byen - bl.a. gjennom et eget politisk parti der totalister av forskjellig «valør» ble med. Da Avholdspartiet i [[1908]] fikk overrettssakfører [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] på ordførertaburetten, var det ingen tilfeldighet. Og i [[1918]] ble også kjøpmann [[Thorvald Hoel]] fra samme parti valgt til ordfører. Disse må vel regnes som borgerlige politikere. Ellers forestiller vi oss gjerne at avholdsbevegelsen sto sterkest i kristelige miljøer og arbeiderbevegelsen. Sistnevnte var politisk representert gjennom Arbeiderpartiet (DNA), og da deres mann i [[1917]], formannen i Trondenes sosialdemokratiske forening, [[Hans Simonsen-Sparboe]], ble valgt til ordfører, var det med avholdssaken som fremste kampsak.		Ser man på lista over byens ordførere fra [[1904]] og fremover, slår det en at avholdsfolket hadde opparbeidet seg stor politisk makt i byen – bl.a. gjennom et eget politisk parti der totalister av forskjellig «valør» ble med. Da Avholdspartiet i [[1908]] fikk overrettssakfører [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] på ordførertaburetten, var det ingen tilfeldighet. Og i [[1918]] ble også kjøpmann [[Thorvald Hoel]] fra samme parti valgt til ordfører. Disse må vel regnes som borgerlige politikere. Ellers forestiller vi oss gjerne at avholdsbevegelsen sto sterkest i kristelige miljøer og arbeiderbevegelsen. Sistnevnte var politisk representert gjennom Arbeiderpartiet (DNA), og da deres mann i [[1917]], formannen i Trondenes sosialdemokratiske forening, [[Hans Simonsen-Sparboe]], ble valgt til ordfører, var det med avholdssaken som fremste kampsak.

	Av partiene er det særlig grunn til å legge merke til et typisk nisjeparti som Avholdspartiet. Det ble viktig fordi ~~rus~~ var et stort sosialt problem. Det skapte (også dengang) kriminalitet, korrupsjon, økt fattigdom og helseskader. Partiet fikk hele sju av bystyrets 20 representanter ved valget i [[1907]]. Senere ble det i de fleste valg frem til [[1928]] fire representanter. Siste gangen partiet var representert var ved valget i [[1931]]. Den første kvinnelige representanten i Harstad bystyre kom allerede i [[1907]], altså tre år før kvinnene fikk alminnelig stemmerett ved kommunevalg (for stortingsvalg kom stemmeretten i [[1913]]). Den valgte het Anna Lorentsen og sto på Avholdsfolkets liste.		Av partiene er det særlig grunn til å legge merke til et typisk nisjeparti som Avholdspartiet. Det ble viktig fordi rusmidler var et stort sosialt problem. Det skapte (også dengang) kriminalitet, korrupsjon, økt fattigdom og helseskader. Partiet fikk hele sju av bystyrets 20 representanter ved valget i [[1907]]. Senere ble det i de fleste valg frem til [[1928]] fire representanter. Siste gangen partiet var representert var ved valget i [[1931]]. Den første kvinnelige representanten i Harstad bystyre kom allerede i [[1907]], altså tre år før kvinnene fikk alminnelig stemmerett ved kommunevalg (for stortingsvalg kom stemmeretten i [[1913]]). Den valgte het Anna Lorentsen og sto på Avholdsfolkets liste.

	Bevegelsen hadde også sine tilhengere innen byens militære, og i [[1908]] stiftet ~~15-20~~ [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|befalsskoleelever]] en IOGT-forening som de kalte Forposten.		Bevegelsen hadde også sine tilhengere innen byens militære, og i [[1908]] stiftet 15–20 [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|befalsskoleelever]] en IOGT-forening som de kalte Forposten.

	== ~~Alkohol- og narkotikasalg~~ i byen ==		== Ulovlig omsetning av rusmidler i byen ==
	Brennevinsforbudet i [[1917]] medførte slutten på alkoholomsetningen til [[Harstad Øl- og Vinsamlag]], som solgte og serverte sine varer fra den kjente sentrumsgården som senere ble kjøpt av [[Harstad Sparebank]]. I [[1919]] ble det holdt folkeavstemning om forbudet fortsatt skulle gjelde i Norge. 62% ville ha fortsatt forbud. Vinmonopolet ble etablert i [[1922]], men først på 1950-tallet kom det polutsalg i Harstad. Da var det flere medlemmer av Losje Trondarnes som aktivt arbeidet mot at utsalget skulle komme, men tapte etter en folkeavstemning om saken.		Brennevinsforbudet i [[1917]] medførte slutten på alkoholomsetningen til [[Harstad Øl- og Vinsamlag]], som solgte og serverte sine varer fra den kjente sentrumsgården som senere ble kjøpt av [[Harstad Sparebank]]. I [[1919]] ble det holdt folkeavstemning om forbudet fortsatt skulle gjelde i Norge. 62% ville ha fortsatt forbud. Vinmonopolet ble etablert i [[1922]], men først på 1950-tallet kom det polutsalg i Harstad. Da var det flere medlemmer av Losje Trondarnes som aktivt arbeidet mot at utsalget skulle komme, men tapte etter en folkeavstemning om saken.

	I [[1965]] var det 28 utsalgssteder for øl i byen og i 1975 var tallet økt til 53. Antall drukkenskapssaker hos politiet hadde vært jevnt, men økte i 1974 med 40% på ett år. Fra [[1980]] ble ved vedtatt å ha bare ett ølutsalg i byen. Da gikk omsetningen året etter ned med 30%, men samtidig økte Vinmonopolets salg av svakvin tilsvarende. I [[1984]] åpnet enda et ølutsalg og i 2000 ble ølmonopolet opphevet og øl ble dagligvare i butikkene.		I [[1965]] var det 28 utsalgssteder for øl i byen og i 1975 var tallet økt til 53. Antall drukkenskapssaker hos politiet hadde vært jevnt, men økte i 1974 med 40% på ett år. Fra [[1980]] ble ved vedtatt å ha bare ett ølutsalg i byen. Da gikk omsetningen året etter ned med 30%, men samtidig økte Vinmonopolets salg av svakvin tilsvarende. I [[1984]] åpnet enda et ølutsalg og i 2000 ble ølmonopolet opphevet og øl ble dagligvare i butikkene.

	Andre ~~russtoffer~~ ble etter hvert mer vanlig, og i [[1970]] kunne man få tak i amfetamin i Harstad etter at to skoleelever hadde tatt det ~~ulovlige stoffet~~ til byen. I [[1980]] mente politiet at det var mer enn 100 ~~stoffmisbrukere~~ i byen, og det ble ansatt to faste etterforskere i 1982 som behandlet 50 saker knyttet til ~~stoff~~. I [[1985]] ble det gjort store ~~narkotikabeslag~~ og i [[1987]] regnet man med at det var mer enn 80 ~~sprøytenarkomane~~ i byen og at ca. 300 personer helt ned til ~~14-15~~ årsalderen var mer eller mindre regelmessige brukere av hasj.		Andre rusmidler ble etter hvert mer vanlig, og i [[1970]] kunne man få tak i amfetamin i Harstad etter at to skoleelever hadde tatt det sentralstimulerende middelet til byen. I [[1980]] mente politiet at det var mer enn 100 illegale rusmiddelbrukere i byen, og det ble ansatt to faste etterforskere i 1982 som behandlet 50 saker knyttet til illegale rusmidler. I [[1985]] ble det gjort store beslag av illegale rusmidler og i [[1987]] regnet man med at det var mer enn 80 rusmiddelavhengige sprøytebrukere i byen og at ca. 300 personer helt ned til 14–15 årsalderen var mer eller mindre regelmessige brukere av hasj.

	== Hva skjedde så med bevegelsen? ==		== Hva skjedde så med bevegelsen? ==
Linje 26:		Linje 26:

	== En forkjemper utenom det vanlige ==		== En forkjemper utenom det vanlige ==
	En annen fremtredende avholdsmann var typograf [[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]] ([[1868]]-[[1947]]) - populært kalt «Peder L». Peder avla «storlosjegraden» i [[1901]] og «verdenslosjegraden» i [[1912]]. Han reiste ofte rundt i landet og agiterte for avholdssaken. Samtidig deltok han i lokalpolitikken og var fagforeningsleder.		En annen fremtredende avholdsmann var typograf [[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]] ([[1868]]–[[1947]]) – populært kalt «Peder L». Peder avla «storlosjegraden» i [[1901]] og «verdenslosjegraden» i [[1912]]. Han reiste ofte rundt i landet og agiterte for avholdssaken. Samtidig deltok han i lokalpolitikken og var fagforeningsleder.

	Bakgrunnen for de unges sterke engasjement for avholdssaken kan være en studie verd. En del av samfunnsproblemet var kanskje at en flaske brennevin i sin tid kostet mindre enn en liter melk. Når det gjelder «Peder L», så vet vi at hans onkel Mads Pedersen ([[1821]]-[[1876]]) i Harstadgården hadde drevet salg og servering av alkohol, og at dette forarget folk i bygda.		Bakgrunnen for de unges sterke engasjement for avholdssaken kan være en studie verd. En del av samfunnsproblemet var kanskje at en flaske brennevin i sin tid kostet mindre enn en liter melk. Når det gjelder «Peder L», så vet vi at hans onkel Mads Pedersen ([[1821]]–[[1876]]) i Harstadgården hadde drevet salg og servering av alkohol, og at dette forarget folk i bygda.

	== Avholdsarbeid for ungdom ==		== Avholdsarbeid for ungdom ==
	Ennå på 1950-tallet og senere drev IOGT aktiv virksomhet i eget hus i Øysteins gate 6 - blant annet med holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom med Alethe Flakstad ([[1905]]-[[1968]]) som primus motor. Og på [[1960-årene\|1960-tallet]] ble den meget populære ungdomskafeen Corner etablert med ekteparet Gudrun og Leon Leonhardsen ([[1916]]-[[1987]]) som vertskap. Her var konseptet at kafeen skulle være alkoholfri. Den holdt til i Samfunnshuset, antakelig med Harstad kommune som en god økonomisk støttespiller.		Ennå på 1950-tallet og senere drev IOGT aktiv virksomhet i eget hus i Øysteins gate 6 – blant annet med holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom med Alethe Flakstad ([[1905]]–[[1968]]) som primus motor. Og på [[1960-årene\|1960-tallet]] ble den meget populære ungdomskafeen Corner etablert med ekteparet Gudrun og Leon Leonhardsen ([[1916]]–[[1987]]) som vertskap. Her var konseptet at kafeen skulle være alkoholfri. Den holdt til i Samfunnshuset, antakelig med Harstad kommune som en god økonomisk støttespiller.

	Avholdsbevegelsen har etter hvert opplevd indre strid og smuldret opp i et mylder av små organisasjoner med formål å redusere ~~skade~~ av ~~alkohol og narkotika~~, og i [[2003]] gikk mange av dem inn under paraplyorganisasjonen [[Actis]].		Avholdsbevegelsen har etter hvert opplevd indre strid og smuldret opp i et mylder av små organisasjoner med formål å redusere skadelig bruk av rusmidler, og i [[2003]] gikk mange av dem inn under paraplyorganisasjonen [[Actis]].

	== Bevegelsens senere år ==		== Bevegelsens senere år ==
Linje 107:		Linje 107:
	*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003		*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
	*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.		*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.
	*[[Harstad kommune]]s arkiv. - Avholdspartiets lister.		*[[Harstad kommune]]s arkiv. – Avholdspartiets lister.

	{{DEFAULTSORT:Avholdsbevegelsen i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Avholdsbevegelsen i Harstad}}