Avholdsrørsla - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Lenker og flere org.

2022-08-07T16:38:05Z

Lenker og flere org.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 16:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|4027 Afholdshjemmet i Aalesund.jpg\|Afholdshjemmet i [[Ålesund]], [[Korsegata]] 6, oppført av arkitekt [[Einar Halleland]] i 1906 i [[Nygotikk\|nygotisk]] stil med innslag av [[Jugendstil\|jugend]].\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb\|4027 Afholdshjemmet i Aalesund.jpg\|Afholdshjemmet i [[Ålesund]], [[Korsegata]] 6, oppført av arkitekt [[Einar Halleland]] i 1906 i [[Nygotikk\|nygotisk]] stil med innslag av [[Jugendstil\|jugend]].\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2008}}
	'''[[Avholdsrørsla]]''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også at svært mange har en religiøs motivasjon, og Johan Scharffenberg som også var avholdsmann, uttalte følgende om totalavholdsrørslas stifter Asbjørn Kloster: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.»</onlyinclude>		'''[[Avholdsrørsla]]''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også at svært mange har en religiøs motivasjon, og [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] som også var avholdsmann, uttalte følgende om totalavholdsrørslas stifter [[Asbjørn Kloster]]: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.»</onlyinclude>

	Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - DNT. En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], som var grunnlagt allerede i 1845, la ned virksomheten i 1869. Forskjellen på denne og D.N.T. er at Foreningen mot Brændeviinsdrik bare gikk mot brennevin, og hadde et moderasjonsforhold til øl og vin. Det var dette ufullstendige standpunktet som førte til at både samfunnstopper og ungdom forlot organisasjonen og i stedet slutta seg til totalavholdsorganisasjoner. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 ble [[Blå Kors]] grunnlagt, mens Arbeidernes Avholdslandslag kom noe seinere. De skiftet navn til Arbeidernes Edruskapsforbund og enda seinere ble dette Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund.		Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - DNT. En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], som var grunnlagt allerede i 1845, la ned virksomheten i 1869. Forskjellen på denne og D.N.T. er at Foreningen mot Brændeviinsdrik bare gikk mot brennevin, og hadde et moderasjonsforhold til øl og vin. Det var dette ufullstendige standpunktet som førte til at både samfunnstopper og ungdom forlot organisasjonen og i stedet slutta seg til totalavholdsorganisasjoner. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden (D.N.G.T.O) stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. [[Det Hvite Bånd]]; «The Women's Christian Temperance Union» i Ohio i 1874 som fikk sin norske avdeling i 1889. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til [[Forbundet Mot Rusgift]] i 1973. I 1906 ble [[Blå Kors]] grunnlagt, mens Arbeidernes Avholdslandslag kom noe seinere. De skiftet navn til Arbeidernes Edruskapsforbund og enda seinere ble dette [[Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 25. mai 2018 kl. 15:30

2018-05-25T15:30:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 15:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Avholdsrørsla]]''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også at svært mange har en religiøs motivasjon, og Johan Scharffenberg som også var avholdsmann, uttalte følgende om totalavholdsrørslas stifter Asbjørn Kloster: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.»</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|4027 Afholdshjemmet i Aalesund.jpg\|Afholdshjemmet i [[Ålesund]], [[Korsegata]] 6, oppført av arkitekt [[Einar Halleland]] i 1906 i [[Nygotikk\|nygotisk]] stil med innslag av [[Jugendstil\|jugend]].\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2008}}
			'''[[Avholdsrørsla]]''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også at svært mange har en religiøs motivasjon, og Johan Scharffenberg som også var avholdsmann, uttalte følgende om totalavholdsrørslas stifter Asbjørn Kloster: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.»</onlyinclude>

	Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - DNT. En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], som var grunnlagt allerede i 1845, la ned virksomheten i 1869. Forskjellen på denne og D.N.T. er at Foreningen mot Brændeviinsdrik bare gikk mot brennevin, og hadde et moderasjonsforhold til øl og vin. Det var dette ufullstendige standpunktet som førte til at både samfunnstopper og ungdom forlot organisasjonen og i stedet slutta seg til totalavholdsorganisasjoner. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 ble [[Blå Kors]] grunnlagt, mens Arbeidernes Avholdslandslag kom noe seinere. De skiftet navn til Arbeidernes Edruskapsforbund og enda seinere ble dette Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund.		Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - DNT. En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], som var grunnlagt allerede i 1845, la ned virksomheten i 1869. Forskjellen på denne og D.N.T. er at Foreningen mot Brændeviinsdrik bare gikk mot brennevin, og hadde et moderasjonsforhold til øl og vin. Det var dette ufullstendige standpunktet som førte til at både samfunnstopper og ungdom forlot organisasjonen og i stedet slutta seg til totalavholdsorganisasjoner. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 ble [[Blå Kors]] grunnlagt, mens Arbeidernes Avholdslandslag kom noe seinere. De skiftet navn til Arbeidernes Edruskapsforbund og enda seinere ble dette Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund.

	~~{{spire}}~~

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marianne Wiig: flyttet onlyinclude

2015-07-10T10:24:35Z

flyttet onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2015 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''~~Avholdrørsla~~''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også at svært mange har en religiøs motivasjon, og Johan Scharffenberg som også var avholdsmann, uttalte følgende om totalavholdsrørslas stifter Asbjørn Kloster: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.»		<onlyinclude>'''[[Avholdsrørsla]]''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også at svært mange har en religiøs motivasjon, og Johan Scharffenberg som også var avholdsmann, uttalte følgende om totalavholdsrørslas stifter Asbjørn Kloster: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.»</onlyinclude>

	Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - DNT. En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], som var grunnlagt allerede i 1845, la ned virksomheten i 1869. Forskjellen på denne og D.N.T. er at Foreningen mot Brændeviinsdrik bare gikk mot brennevin, og hadde et moderasjonsforhold til øl og vin. Det var dette ufullstendige standpunktet som førte til at både samfunnstopper og ungdom forlot organisasjonen og i stedet slutta seg til totalavholdsorganisasjoner. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 ble [[Blå Kors]] grunnlagt, mens Arbeidernes Avholdslandslag kom noe seinere. De skiftet navn til Arbeidernes Edruskapsforbund og enda seinere ble dette Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund.~~</onlyinclude>~~		Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - DNT. En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], som var grunnlagt allerede i 1845, la ned virksomheten i 1869. Forskjellen på denne og D.N.T. er at Foreningen mot Brændeviinsdrik bare gikk mot brennevin, og hadde et moderasjonsforhold til øl og vin. Det var dette ufullstendige standpunktet som førte til at både samfunnstopper og ungdom forlot organisasjonen og i stedet slutta seg til totalavholdsorganisasjoner. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 ble [[Blå Kors]] grunnlagt, mens Arbeidernes Avholdslandslag kom noe seinere. De skiftet navn til Arbeidernes Edruskapsforbund og enda seinere ble dette Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund.

	{{spire}}		{{spire}}

Gunnar E. Kristiansen: Litt redigering og endringer

2015-02-15T20:12:47Z

Litt redigering og endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2015 kl. 20:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange ~~som~~ har en religiøs motivasjon, ~~men til tross for at mange i dag først~~ og ~~fremst ser på avholdssaken~~ som ~~et kristent fenomen~~ var ~~religion aldri~~ den ~~viktigste faktoren~~ i ~~rørsla~~.		<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også at svært mange har en religiøs motivasjon, og Johan Scharffenberg som også var avholdsmann, uttalte følgende om totalavholdsrørslas stifter Asbjørn Kloster: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.»

	Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - DNT. En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], var grunnlagt allerede i ~~1840-åra~~, ~~men måtte legge~~ ned virksomheten i 1869. Forskjellen på denne og ~~DNT~~ er at Foreningen mot Brændeviinsdrik bare gikk mot brennevin, og ~~ikke~~ hadde et ~~totalavholdsstandpunkt~~. Det var dette ufullstendige standpunktet som førte til at både samfunnstopper og ungdom forlot organisasjonen og i stedet slutta seg til totalavholdsorganisasjoner. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 ble [[Blå Kors]] grunnlagt, mens ~~Norges Arbeideravholdsforbund~~ kom noe seinere.</onlyinclude>		Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - DNT. En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], som var grunnlagt allerede i 1845, la ned virksomheten i 1869. Forskjellen på denne og D.N.T. er at Foreningen mot Brændeviinsdrik bare gikk mot brennevin, og hadde et moderasjonsforhold til øl og vin. Det var dette ufullstendige standpunktet som førte til at både samfunnstopper og ungdom forlot organisasjonen og i stedet slutta seg til totalavholdsorganisasjoner. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 ble [[Blå Kors]] grunnlagt, mens Arbeidernes Avholdslandslag kom noe seinere. De skiftet navn til Arbeidernes Edruskapsforbund og enda seinere ble dette Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund.</onlyinclude>

	{{spire}}		{{spire}}

Cnyborg på 9. feb. 2015 kl. 09:27

2015-02-09T09:27:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2015 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.		<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.

	Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - DNT. En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], var grunnlagt allerede i 1840-åra, men måtte legge ned virksomheten i 1869. Forskjellen på denne og DNT er at Foreningen mot Brændeviinsdrik bare gikk mot brennevin, og ikke hadde et totalavholdsstandpunkt. Det var dette ufullstendige standpunktet som førte til at både samfunnstopper og ungdom forlot organisasjonen og i stedet slutta seg til totalavholdsorganisasjoner. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 [[Blå Kors]] mens Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>		Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - DNT. En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], var grunnlagt allerede i 1840-åra, men måtte legge ned virksomheten i 1869. Forskjellen på denne og DNT er at Foreningen mot Brændeviinsdrik bare gikk mot brennevin, og ikke hadde et totalavholdsstandpunkt. Det var dette ufullstendige standpunktet som førte til at både samfunnstopper og ungdom forlot organisasjonen og i stedet slutta seg til totalavholdsorganisasjoner. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 ble [[Blå Kors]] grunnlagt, mens Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>

	{{spire}}		{{spire}}

Cnyborg på 18. nov. 2013 kl. 09:16

2013-11-18T09:16:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2013 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.		<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.

	Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - ~~D. N. T.~~ . En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], var grunnlagt allerede i 1840-åra, men måtte legge ned virksomheten i 1869. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 [[Blå Kors]] mens Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>		Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - DNT. En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], var grunnlagt allerede i 1840-åra, men måtte legge ned virksomheten i 1869. Forskjellen på denne og DNT er at Foreningen mot Brændeviinsdrik bare gikk mot brennevin, og ikke hadde et totalavholdsstandpunkt. Det var dette ufullstendige standpunktet som førte til at både samfunnstopper og ungdom forlot organisasjonen og i stedet slutta seg til totalavholdsorganisasjoner. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 [[Blå Kors]] mens Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>

	{{spire}}		{{spire}}

Cnyborg på 18. nov. 2013 kl. 09:14

2013-11-18T09:14:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2013 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.		<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.

	Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder.Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen; [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - D. N. T. . I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 [[Blå Kors]] mens Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>		Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder. Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen, [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - D. N. T. . En eldre avholdsforening, [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]], var grunnlagt allerede i 1840-åra, men måtte legge ned virksomheten i 1869. I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 [[Blå Kors]] mens Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>

	{{spire}}		{{spire}}

Gunnar E. Kristiansen på 18. nov. 2013 kl. 09:02

2013-11-18T09:02:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2013 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.		<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.

	Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder.Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen; [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - D. N. T. . I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 [[Blå Kors]] og Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>		Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder.Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen; [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - D. N. T. . I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 [[Blå Kors]] mens Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>

	{{spire}}		{{spire}}

Gunnar E. Kristiansen på 2. nov. 2013 kl. 17:14

2013-11-02T17:14:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2013 kl. 17:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.		<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.

	Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder.Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen; [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - D. N. T. . I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift o 1973. I 1906 [[Blå Kors]] og Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>		Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder.Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen; [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - D. N. T. . I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift i 1973. I 1906 [[Blå Kors]] og Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>

	{{spire}}		{{spire}}

Gunnar E. Kristiansen: "Nytt forbund"

2013-11-02T17:13:31Z

"Nytt forbund"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2013 kl. 17:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.		<onlyinclude>'''Avholdrørsla''' eller '''avholdsbevegelsen''' oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I [[arbeiderbevegelsen]], hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.

	Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder.Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen; [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - D. N. T. . I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T., i 1906. [[Blå Kors]] og Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>		Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom [[avholdslosje]]r og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder.Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av [[Asbjørn Kloster]] som stiftet den første avholdsforening i [[Stavanger]] i 1859. Denne foreningen; [[Stavanger yngre Afholdenhedsforening]], ble grunnstammen for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] - D. N. T. . I 1877 kom den første [[I.O.G.T.]]-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T. I 1904 kom Norges studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA), som skifta navn til Forbundet Mot Rusgift o 1973. I 1906 [[Blå Kors]] og Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.</onlyinclude>

	{{spire}}		{{spire}}
Linje 9:		Linje 9:
	*Arkivverket: http://www.arkivverket.no/sk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=&arkivskaperid=15751		*Arkivverket: http://www.arkivverket.no/sk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=&arkivskaperid=15751
	*Blå Kors: http://www.blakors.no/?CatID=1159		*Blå Kors: http://www.blakors.no/?CatID=1159
			*Forbundet Mot Rusgift: ''Kamp og kunnskap gjennom 100 år'', Oslo 2004
	[[Kategori:Avholdsrørsla\| ]]		[[Kategori:Avholdsrørsla\| ]]