Aviser i Harstad - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Justering i f.t. Tromsø Amts Folkeblad

2020-12-09T07:52:04Z

Justering i f.t. Tromsø Amts Folkeblad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:52
Linje 9:		Linje 9:
	*'''[[Senjens Folkeblad]]''' kom ut i tiden [[1888]]-[[1893]]. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I [[1889]] overtok bokhandler Franck bladet.		*'''[[Senjens Folkeblad]]''' kom ut i tiden [[1888]]-[[1893]]. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I [[1889]] overtok bokhandler Franck bladet.

	*'''[[Avisen (Harstad)\|Avisen]]'''. Sterkt konservativ, utkom i tiden [[1890]]-1890. Trykkested er ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt. Avisen levde i et halvt år og ble redigert fra [[Hamnvik]], men utgitt i Harstad.		*'''[[Avisen (Harstad)\|Avisen]]'''. Sterkt konservativ, utkom i tiden [[1890]]-1890. Trykkested er ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt. Avisen levde i et halvt år og ble redigert fra [[Hamnvik]], men utgitt i Harstad.

			*'''[[Tromsø Amts Folkeblad]]''' ble opprettet i Harstad [[1896]] som Venstreavis. Sannsynligvis eget trykkeri. Flyttet til [[Tromsø]] i 1897 og ble forløperen til [[Bladet Tromsø]].

	*'''[[Haalogaland]]''' kom ut i tiden [[1902]]-[[1954]]. Venstreavis. Hadde eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. Lå nede fra 1941 til 1949.		*'''[[Haalogaland]]''' kom ut i tiden [[1902]]-[[1954]]. Venstreavis. Hadde eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. Lå nede fra 1941 til 1949.

	*'''[[Folkeviljen]]''' kom ut i tiden [[1911]]-[[1956]]. Arbeiderpartiavis. Startet på [[Sjøvegan]]. Kom til Harstad 1917. Lå nede fra 1941 til 1945. Forsøkt gjenopprettet i 1980-årene, uten å lykkes. Eget trykkeri til 1941. Kort tid trykt hos Johannessens Akcidenstrykkeri i 1945, deretter hos Aas & Søns Boktrykkeri til 1956.		*'''[[Folkeviljen]]''' kom ut i tiden [[1911]]-[[1956]]. Arbeiderpartiavis. Startet på [[Sjøvegan]]. Kom til Harstad 1917. Lå nede fra 1941 til 1945. Forsøkt gjenopprettet i 1980-årene, uten å lykkes. Eget trykkeri til 1941. Kort tid trykt hos Johannessens Akcidenstrykkeri i 1945, deretter hos Aas & Søns Boktrykkeri til 1956.

	*'''[[Tromsø (avis)\|Tromsø Amts Folkeblad]]''' ble opprettet i Harstad [[1896]] som Venstreavis. Sannsynligvis eget trykkeri. Flyttet til [[Tromsø]] i 1897 og ble forløperen til [[Bladet Tromsø]].

	*'''[[Midnattsol\|Midnattsol Ungdomsblad for Nord Norig]]''' kom ut i tiden [[1915]]-[[1980]]. Bladet Haalogalands trykkeri til 1930, deretter Aas & Søns Boktrykkeri.		*'''[[Midnattsol\|Midnattsol Ungdomsblad for Nord Norig]]''' kom ut i tiden [[1915]]-[[1980]]. Bladet Haalogalands trykkeri til 1930, deretter Aas & Søns Boktrykkeri.

PaulVIF: /* Avisoppgjøret etter okkupasjonen */

2020-12-09T07:45:01Z

Avisoppgjøret etter okkupasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:45
Linje 40:		Linje 40:

	==Avisoppgjøret etter okkupasjonen==		==Avisoppgjøret etter okkupasjonen==
	Før krigen hadde det vært en jevnbyrdig konkurranse i [[Harstad]] mellom de tre lokalavisene [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]], [[Folkeviljen]] og [[Harstad Tidende ]], men da krigen var over, hadde Harstad Tidende styrket seg økonomisk, mens konkurrentene stod på bar bakke og måtte starte virksomheten på nytt etter at de ble stoppet av okkupantene i [[1941]]. Det hjalp lite på dette forholdet at Folkeviljen fikk en statlig erstatning på 65.000 kroner (= ca.1~~.5mill~~ i 2019-kroner). Både den gang og i lang tid etter krigen har man hørt kritiske røster i [[Harstad]] som ville ha det til at Harstad Tidende urettmessig hadde skodd seg på krigssituasjonen, og at de nærmest hadde gått nazistenes ærend på bekostning av sine konkurrenter. Det ble da også reist krav om undersøkelser for å se om det var grunnlag for statlig inndragning av avisens opptjente midler under okkupasjonen. Men en høyesterettsdom angående en osloavis’ forhold til okkupasjonsmakten skapte i [[1948]] presedens som gjorde at anklagene mot Harstad Tidende ble lagt til side. I ettertid er det ofte blitt hevdet at rettsoppgjøret generelt ikke var rettferdig når det gjaldt det økonomiske oppgjøret med flere aviser. Det faktiske forholdet var at ingen av Harstad Tidendes styremedlemmer var NS-medlemmer, men at både redaktøren og redaksjonssekretæren var det. Redaktør [[Ola Berg]] ble da også avskjediget første dagen etter krigens slutt. Han fikk et forelegg, men slapp straff, mens tidligere redaksjonssekretær [[Peder Lind-Solstad]], som hadde vært presse- og propagandasjef for NS-myndighetene, fikk en dom på 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40.000 kroner. (= ca. 900.000 2019-kroner). I praksis ble han satt fri i [[1951]]. På [[1950]] og -60-tallet var han tilbake i Harstad Tidende, men nå som korrekturleser.		Før krigen hadde det vært en jevnbyrdig konkurranse i [[Harstad]] mellom de tre lokalavisene [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]], [[Folkeviljen]] og [[Harstad Tidende]], men da krigen var over, hadde Harstad Tidende styrket seg økonomisk, mens konkurrentene stod på bar bakke og måtte starte virksomheten på nytt etter at de ble stoppet av okkupantene i [[1941]]. Det hjalp lite på dette forholdet at Folkeviljen fikk en statlig erstatning på 65 000 kroner (= ca.1, 5 mill i 2019-kroner). Både den gang og i lang tid etter krigen har man hørt kritiske røster i [[Harstad]] som ville ha det til at Harstad Tidende urettmessig hadde skodd seg på krigssituasjonen, og at de nærmest hadde gått nazistenes ærend på bekostning av sine konkurrenter. Det ble da også reist krav om undersøkelser for å se om det var grunnlag for statlig inndragning av avisens opptjente midler under okkupasjonen. Men en høyesterettsdom angående en osloavis’ forhold til okkupasjonsmakten skapte i [[1948]] presedens som gjorde at anklagene mot Harstad Tidende ble lagt til side. I ettertid er det ofte blitt hevdet at [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] generelt ikke var rettferdig når det gjaldt det økonomiske oppgjøret med flere aviser. Det faktiske forholdet var at ingen av Harstad Tidendes styremedlemmer var NS-medlemmer, men at både redaktøren og redaksjonssekretæren var det. Redaktør [[Ola Berg]] ble da også avskjediget første dagen etter krigens slutt. Han fikk et forelegg, men slapp straff, mens tidligere redaksjonssekretær [[Peder Lind-Solstad]], som hadde vært presse- og propagandasjef for NS-myndighetene, fikk en dom på 15 års [[tvangsarbeid]], rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner. (= ca. 900 000 2019-kroner). I praksis ble han satt fri i [[1951]]. På [[1950]] og -60-tallet var han tilbake i Harstad Tidende, men da som korrekturleser.

	== Kilde==		== Kilde==

Gunnar E. Kristiansen: Lenkefix

2020-01-31T12:55:01Z

Lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2020 kl. 12:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>Dette er en oversikt over '''[[Aviser i Harstad\|aviser utgitt i Harstad]]''' fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.		<onlyinclude>Dette er en oversikt over '''[[Aviser i Harstad\|aviser utgitt i Harstad]]''' fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.

	*'''[[~~Harstad Tidende\|~~Senjens Tidende]]''' kom ut [[1887]]-[[1888]]. Var en radikal venstreavis med eget trykkeri. Første nr. kom [[2. april]] 1887. Avisen ble forløperen til Tromsø Amtstidende og senere [[Harstad Tidende]]. Initiativtaker og redaktør var [[Peter Oluf Klinge]].		*'''[[Senjens Tidende]]''' kom ut [[1887]]-[[1888]]. Var en radikal venstreavis med eget trykkeri. Første nr. kom [[2. april]] 1887. Avisen ble forløperen til Tromsø Amtstidende og senere [[Harstad Tidende]]. Initiativtaker og redaktør var [[Peter Oluf Klinge]].

	*'''[[~~Harstad Tidende\|~~Tromsø Amtstidende]]''' kom ut i tiden 1888-[[1900]] som radikal venstreavis med eget trykkeri og var etterfølgeren til Senjens Tidende.		*'''[[Tromsø Amtstidende]]''' kom ut i tiden 1888-[[1900]] som radikal venstreavis med eget trykkeri og var etterfølgeren til Senjens Tidende.

	*'''[[Harstad Tidende]]''' var etterfølgeren av Tromsø Amtstidende og hadde eget trykkeri. Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august [[1900]]. Feiret 125 års jubileum 2. april [[2012]].</onlyinclude>		*'''[[Harstad Tidende]]''' var etterfølgeren av Tromsø Amtstidende og hadde eget trykkeri. Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august [[1900]]. Feiret 125 års jubileum 2. april [[2012]].</onlyinclude>

Gunnar E. Kristiansen på 11. apr. 2019 kl. 10:22

2019-04-11T10:22:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 10:22
Linje 9:		Linje 9:
	*'''[[Senjens Folkeblad]]''' kom ut i tiden [[1888]]-[[1893]]. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I [[1889]] overtok bokhandler Franck bladet.		*'''[[Senjens Folkeblad]]''' kom ut i tiden [[1888]]-[[1893]]. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I [[1889]] overtok bokhandler Franck bladet.

	*'''[[Avisen]]'''. Sterkt konservativ, utkom i tiden [[1890]]-1890. Trykkested er ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt. Avisen levde i et halvt år og ble redigert fra [[Hamnvik]], men utgitt i Harstad.		*'''[[Avisen (Harstad)\|Avisen]]'''. Sterkt konservativ, utkom i tiden [[1890]]-1890. Trykkested er ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt. Avisen levde i et halvt år og ble redigert fra [[Hamnvik]], men utgitt i Harstad.

	*'''[[Haalogaland]]''' kom ut i tiden [[1902]]-[[1954]]. Venstreavis. Hadde eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. Lå nede fra 1941 til 1949.		*'''[[Haalogaland]]''' kom ut i tiden [[1902]]-[[1954]]. Venstreavis. Hadde eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. Lå nede fra 1941 til 1949.

Gunnar Reppen på 14. mar. 2019 kl. 22:35

2019-03-14T22:35:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 22:35
Linje 45:		Linje 45:
	*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007.		*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007.

			{{DEFAULTSORT:Aviser i Harstad}}

	[[Kategori:Aviser\|Harstad]]		[[Kategori:Aviser\|Harstad]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}

Gunnar Reppen: Nytt avsnitt

2019-03-14T10:24:30Z

Nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 10:24
Linje 38:		Linje 38:

	*'''Hålogaland''' ble opprettet som ukeavis i 2010 som uavhengig avis. Initiativtaker var Knut Ivar Mikalsen. Bladet endte med konkurs i 2015. Det ble tatt initiativ til å gjenopprett bladet etter konkursen, men det lyktes ikke.		*'''Hålogaland''' ble opprettet som ukeavis i 2010 som uavhengig avis. Initiativtaker var Knut Ivar Mikalsen. Bladet endte med konkurs i 2015. Det ble tatt initiativ til å gjenopprett bladet etter konkursen, men det lyktes ikke.

			==Avisoppgjøret etter okkupasjonen==
			Før krigen hadde det vært en jevnbyrdig konkurranse i [[Harstad]] mellom de tre lokalavisene [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]], [[Folkeviljen]] og [[Harstad Tidende ]], men da krigen var over, hadde Harstad Tidende styrket seg økonomisk, mens konkurrentene stod på bar bakke og måtte starte virksomheten på nytt etter at de ble stoppet av okkupantene i [[1941]]. Det hjalp lite på dette forholdet at Folkeviljen fikk en statlig erstatning på 65.000 kroner (= ca.1.5mill i 2019-kroner). Både den gang og i lang tid etter krigen har man hørt kritiske røster i [[Harstad]] som ville ha det til at Harstad Tidende urettmessig hadde skodd seg på krigssituasjonen, og at de nærmest hadde gått nazistenes ærend på bekostning av sine konkurrenter. Det ble da også reist krav om undersøkelser for å se om det var grunnlag for statlig inndragning av avisens opptjente midler under okkupasjonen. Men en høyesterettsdom angående en osloavis’ forhold til okkupasjonsmakten skapte i [[1948]] presedens som gjorde at anklagene mot Harstad Tidende ble lagt til side. I ettertid er det ofte blitt hevdet at rettsoppgjøret generelt ikke var rettferdig når det gjaldt det økonomiske oppgjøret med flere aviser. Det faktiske forholdet var at ingen av Harstad Tidendes styremedlemmer var NS-medlemmer, men at både redaktøren og redaksjonssekretæren var det. Redaktør [[Ola Berg]] ble da også avskjediget første dagen etter krigens slutt. Han fikk et forelegg, men slapp straff, mens tidligere redaksjonssekretær [[Peder Lind-Solstad]], som hadde vært presse- og propagandasjef for NS-myndighetene, fikk en dom på 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40.000 kroner. (= ca. 900.000 2019-kroner). I praksis ble han satt fri i [[1951]]. På [[1950]] og -60-tallet var han tilbake i Harstad Tidende, men nå som korrekturleser.

	== Kilde==		== Kilde==

Gunnar Reppen på 13. mar. 2019 kl. 22:25

2019-03-13T22:25:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 22:25
Linje 25:		Linje 25:
	*'''[[Tilskuer]]''' kom ut [[1937]] og var kritisk mot politi og rettsvesen. Ble utgitt av Hans Klette (dir. [[Telegrafverket i Harstad\|Harstad Telefonkompani]] 1934-1939), var en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet injurierende anklager mot enkeltpersoner i politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.		*'''[[Tilskuer]]''' kom ut [[1937]] og var kritisk mot politi og rettsvesen. Ble utgitt av Hans Klette (dir. [[Telegrafverket i Harstad\|Harstad Telefonkompani]] 1934-1939), var en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet injurierende anklager mot enkeltpersoner i politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.

	*'''[[Vår Vilje (Harstad)\|Vår Vilje]]''' kom ut i [[1937]] og var organ for [[Nasjonal Samling]]. Fra en notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 heter det at "Vår Vilje" var begynt å komme ut i Harstad som organ for Nasjonal Samling. Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og [[Sig. Fredriksen]] som medarbeidere. Det er ikke kjent hvor lenge avisen kom ut.		*'''[[Vår Vilje (Harstad)\|Vår Vilje]]''' kom ut i [[1937]] og var organ for [[Nasjonal Samling]]. Fra en notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 heter det at "Vår Vilje" var begynt å komme ut i Harstad som organ for Nasjonal Samling. Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og fylkesfører [[Sig. Fredriksen]], [[Tromsø]] som medarbeidere. Det er ikke kjent hvor lenge avisen kom ut.

	*'''[[Fellesavisen (Harstad)\|Fellesavisen]]''' [[1945]] 1945 bl trykt i Harstad Tidendes Trykkeri. Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300 2007-kroner) ble gitt til Pensjonisthjemmet i [[Heggen]].		*'''[[Fellesavisen (Harstad)\|Fellesavisen]]''' [[1945]] 1945 ble trykt i Harstad Tidendes Trykkeri. Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300 2007-kroner) ble gitt til Pensjonisthjemmet i [[Heggen]].

	*'''[[Fiskeribladet]]''' kom ut [[1946]]-2008 og var et fiskerifaglig organ. Trykt i Aas & Søns Boktrykkeri til 1965, deretter i Harstad Tidendes Trykkeri. Initiativtaker og redaktør var [[Freder Frederiksen]]. Bladet ble i 2008 sammensluttet med bladet [[Fiskaren]].		*'''[[Fiskeribladet]]''' kom ut [[1946]]-2008 og var et fiskerifaglig organ. Trykt i Aas & Søns Boktrykkeri til 1965, deretter i Harstad Tidendes Trykkeri. Initiativtaker og redaktør var [[Freder Frederiksen]]. Bladet ble i 2008 sammensluttet med bladet [[Fiskaren]].
Linje 37:		Linje 37:
	*'''[[Bladet Harstad]]''' kom ut i tiden [[1996]]-[[2000]] og var Arbeiderparti-avis, trykt i Nor-Trykk (A-pressens trykkeri i Narvik). Bladet var eid av flere aviser innen A-pressekonsernet. Kom først som ukeavis, men økte til tre ganger i uka. Avisen ble lagt ned år 2000 samtidig som [[Ofotens Tidende]] i Narvik ble lagt ned. Mange ser på de to avisnedleggelsene som et samarbeid mellom eierne, A-pressen og [[Harstad Tidende\|Harstad Tidende Gruppen AS]], som dermed sikret hver sin monopolavis i de to byene.		*'''[[Bladet Harstad]]''' kom ut i tiden [[1996]]-[[2000]] og var Arbeiderparti-avis, trykt i Nor-Trykk (A-pressens trykkeri i Narvik). Bladet var eid av flere aviser innen A-pressekonsernet. Kom først som ukeavis, men økte til tre ganger i uka. Avisen ble lagt ned år 2000 samtidig som [[Ofotens Tidende]] i Narvik ble lagt ned. Mange ser på de to avisnedleggelsene som et samarbeid mellom eierne, A-pressen og [[Harstad Tidende\|Harstad Tidende Gruppen AS]], som dermed sikret hver sin monopolavis i de to byene.

	*'''Hålogaland''' ble opprettet som ukeavis i 2010 som uavhengig avis. Initiativtaker var Knut Ivar Mikalsen. Bladet endte med konkurs i 2015. Det ble tatt initiativ til å gjenopprett bladet etter konkursen		*'''Hålogaland''' ble opprettet som ukeavis i 2010 som uavhengig avis. Initiativtaker var Knut Ivar Mikalsen. Bladet endte med konkurs i 2015. Det ble tatt initiativ til å gjenopprett bladet etter konkursen, men det lyktes ikke.

	== Kilde==		== Kilde==

Kallrustad: lenker oppslagsordet, F1

2018-12-12T09:55:25Z

lenker oppslagsordet, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2018 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	Dette er en oversikt over '''Aviser i ~~Harstadaviser~~ utgitt i Harstad''' fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.		<onlyinclude>Dette er en oversikt over '''[[Aviser i Harstad\|aviser utgitt i Harstad]]''' fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.

	*'''[[Harstad Tidende\|Senjens Tidende]]''' kom ut [[1887]]-[[1888]]. Var en radikal venstreavis med eget trykkeri. Første nr. kom [[2. april]] 1887. Avisen ble forløperen til Tromsø Amtstidende og senere [[Harstad Tidende]]. Initiativtaker og redaktør var [[Peter Oluf Klinge]].		*'''[[Harstad Tidende\|Senjens Tidende]]''' kom ut [[1887]]-[[1888]]. Var en radikal venstreavis med eget trykkeri. Første nr. kom [[2. april]] 1887. Avisen ble forløperen til Tromsø Amtstidende og senere [[Harstad Tidende]]. Initiativtaker og redaktør var [[Peter Oluf Klinge]].
Linje 5:		Linje 5:
	*'''[[Harstad Tidende\|Tromsø Amtstidende]]''' kom ut i tiden 1888-[[1900]] som radikal venstreavis med eget trykkeri og var etterfølgeren til Senjens Tidende.		*'''[[Harstad Tidende\|Tromsø Amtstidende]]''' kom ut i tiden 1888-[[1900]] som radikal venstreavis med eget trykkeri og var etterfølgeren til Senjens Tidende.

	*'''[[Harstad Tidende]]''' var etterfølgeren av Tromsø Amtstidende og hadde eget trykkeri. Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august [[1900]]. Feiret 125 års jubileum 2. april [[2012]].		*'''[[Harstad Tidende]]''' var etterfølgeren av Tromsø Amtstidende og hadde eget trykkeri. Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august [[1900]]. Feiret 125 års jubileum 2. april [[2012]].</onlyinclude>

	*'''[[Senjens Folkeblad]]''' kom ut i tiden [[1888]]-[[1893]]. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I [[1889]] overtok bokhandler Franck bladet.		*'''[[Senjens Folkeblad]]''' kom ut i tiden [[1888]]-[[1893]]. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I [[1889]] overtok bokhandler Franck bladet.
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Aviser\|Harstad]]		[[Kategori:Aviser\|Harstad]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}

Cnyborg: lenkeretting

2018-02-13T13:38:30Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2018 kl. 13:38
Linje 25:		Linje 25:
	*'''[[Tilskuer]]''' kom ut [[1937]] og var kritisk mot politi og rettsvesen. Ble utgitt av Hans Klette (dir. [[Telegrafverket i Harstad\|Harstad Telefonkompani]] 1934-1939), var en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet injurierende anklager mot enkeltpersoner i politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.		*'''[[Tilskuer]]''' kom ut [[1937]] og var kritisk mot politi og rettsvesen. Ble utgitt av Hans Klette (dir. [[Telegrafverket i Harstad\|Harstad Telefonkompani]] 1934-1939), var en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet injurierende anklager mot enkeltpersoner i politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.

	*'''[[Vår Vilje]]''' kom ut i [[1937]] og var organ for [[Nasjonal Samling]]. Fra en notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 heter det at "Vår Vilje" var begynt å komme ut i Harstad som organ for Nasjonal Samling. Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og [[Sig. Fredriksen]] som medarbeidere. Det er ikke kjent hvor lenge avisen kom ut.		*'''[[Vår Vilje (Harstad)\|Vår Vilje]]''' kom ut i [[1937]] og var organ for [[Nasjonal Samling]]. Fra en notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 heter det at "Vår Vilje" var begynt å komme ut i Harstad som organ for Nasjonal Samling. Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og [[Sig. Fredriksen]] som medarbeidere. Det er ikke kjent hvor lenge avisen kom ut.

	*'''[[Fellesavisen (Harstad)\|Fellesavisen]]''' [[1945]] 1945 bl trykt i Harstad Tidendes Trykkeri. Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300 2007-kroner) ble gitt til Pensjonisthjemmet i [[Heggen]].		*'''[[Fellesavisen (Harstad)\|Fellesavisen]]''' [[1945]] 1945 bl trykt i Harstad Tidendes Trykkeri. Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300 2007-kroner) ble gitt til Pensjonisthjemmet i [[Heggen]].

Gunnar E. Kristiansen på 17. jan. 2016 kl. 18:56

2016-01-17T18:56:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2016 kl. 18:56
Linje 25:		Linje 25:
	*'''[[Tilskuer]]''' kom ut [[1937]] og var kritisk mot politi og rettsvesen. Ble utgitt av Hans Klette (dir. [[Telegrafverket i Harstad\|Harstad Telefonkompani]] 1934-1939), var en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet injurierende anklager mot enkeltpersoner i politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.		*'''[[Tilskuer]]''' kom ut [[1937]] og var kritisk mot politi og rettsvesen. Ble utgitt av Hans Klette (dir. [[Telegrafverket i Harstad\|Harstad Telefonkompani]] 1934-1939), var en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet injurierende anklager mot enkeltpersoner i politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.

	*'''[[Vår Vilje]]''' kom ut i [[1937]] og var organ for [[Nasjonal Samling]]. Fra en notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 heter det at "Vår Vilje" var begynt å komme ut i Harstad som organ for Nasjonal Samling. Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og [[Sig. Fredriksen]] som medarbeidere. ~~Vi kjenner~~ ikke ~~til~~ hvor lenge avisen kom ut.		*'''[[Vår Vilje]]''' kom ut i [[1937]] og var organ for [[Nasjonal Samling]]. Fra en notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 heter det at "Vår Vilje" var begynt å komme ut i Harstad som organ for Nasjonal Samling. Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og [[Sig. Fredriksen]] som medarbeidere. Det er ikke kjent hvor lenge avisen kom ut.

	*'''[[Fellesavisen (Harstad)\|Fellesavisen]]''' [[1945]] 1945 bl trykt i Harstad Tidendes Trykkeri. Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300 2007-kroner) ble gitt til Pensjonisthjemmet i [[Heggen]].		*'''[[Fellesavisen (Harstad)\|Fellesavisen]]''' [[1945]] 1945 bl trykt i Harstad Tidendes Trykkeri. Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300 2007-kroner) ble gitt til Pensjonisthjemmet i [[Heggen]].