Aviser under andre verdenskrig - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 23. aug. 2019 kl. 19:31

2019-08-23T19:31:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2019 kl. 19:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Adresseavisen forside 1940-04-12.JPG\|Allerede få dager etter angrepet på Norge i 1940 var avisene prega av kunngjøringer fra tyskerne. Avisene ble ikke bare nekta å skrive det de ville, de måtte også trykke det okkupasjonsmyndighetene ville ha ut. Her ''Adresseavisen''s forside fra 12. april 1940.}}		{{thumb\|Adresseavisen forside 1940-04-12.JPG\|Allerede få dager etter angrepet på Norge i 1940 var avisene prega av kunngjøringer fra tyskerne. Avisene ble ikke bare nekta å skrive det de ville, de måtte også trykke det okkupasjonsmyndighetene ville ha ut. Her ''Adresseavisen''s forside fra 12. april 1940.}}
	''''[[Aviser under andre verdenskrig]]''' er et tema som har mange sider. Okkupasjonsmyndighetene begynte raskt å sensurere pressen, og i løpet av krigen endra det norske avislandskapet seg betraktelig. Da krigen var over i 1945 var nær halvparten av de norske avisene borte. Det var også andre faktorer som spilte inn, ikke minst papirmangelen som førte til at avisenes omfang ble redusert betydelig. Vi fikk også [[den illegale pressen]], som brakte usensurerte nyheter ut til folk.		'''[[Aviser under andre verdenskrig]]''' er et tema som har mange sider. Okkupasjonsmyndighetene begynte raskt å sensurere pressen, og i løpet av krigen endra det norske avislandskapet seg betraktelig. Da krigen var over i 1945 var nær halvparten av de norske avisene borte. Det var også andre faktorer som spilte inn, ikke minst papirmangelen som førte til at avisenes omfang ble redusert betydelig. Vi fikk også [[den illegale pressen]], som brakte usensurerte nyheter ut til folk.

	==Tilstanden i april 1940==		==Tilstanden i april 1940==

Siri Iversen: avisbibliografi

2019-08-23T15:00:40Z

avisbibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2019 kl. 15:00
Linje 371:		Linje 371:
	* {{WP-lenke\|Norsk avishistorie\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Norsk avishistorie\|nb}}.
	* {{WP-lenke\|Pressedirektoratet\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Pressedirektoratet\|nb}}.
			*Høeg, Tom Arbo: ''Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi. 1 : Alfabetisk fortegnelse''. Utg. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1973. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013011424004}}
			*Høeg, Tom Harbo: ''Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi. 2 : Registerbind''. Utg. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1974. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013011424003}}
	{{portal\|andre verdenskrig}}		{{portal\|andre verdenskrig}}
	[[kategori:Aviser]]		[[kategori:Aviser]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

PaulVIF på 13. jan. 2019 kl. 17:58

2019-01-13T17:58:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2019 kl. 17:58
Linje 371:		Linje 371:
	* {{WP-lenke\|Norsk avishistorie\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Norsk avishistorie\|nb}}.
	* {{WP-lenke\|Pressedirektoratet\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Pressedirektoratet\|nb}}.
			{{portal\|andre verdenskrig}}
	[[kategori:Aviser]]		[[kategori:Aviser]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

Cnyborg: /* Falne pressefolk */

2017-09-07T20:54:20Z

Falne pressefolk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 20:54
Linje 349:		Linje 349:
	\|[[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]		\|[[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]
	\|[[Halden kommune\|Halden]]		\|[[Halden kommune\|Halden]]
	\|~~Illagal~~ presse/flyktningtransport		\|Illegal presse/flyktningtransport
	\|1942-03-04		\|1942-03-04
	\|Død i konsentrasjonsleir.		\|Død i konsentrasjonsleir.
Linje 358:		Linje 358:
	\|''[[Arbeideren]]''		\|''[[Arbeideren]]''
	\|1903-04-09		\|1903-04-09
	\|[Oslo]]		\|[[Oslo]]
	\|[[Oslo]]		\|[[Oslo]]
	\|1945		\|1945

Cnyborg: /* Grepet strammes */

2017-09-07T20:52:09Z

Grepet strammes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 20:52
Linje 28:		Linje 28:
	==Grepet strammes==		==Grepet strammes==

	I februar 1942 fikk Pressedirektoratet lov til å legge ned aviser eller erstatte redaktører og andre medarbeidere med NS-folk. Dette førte til at en rekke aviser, nå også de borgerlige som ikke fulgte nazistenes ønsker, ble nedlagt. Andre aviser fikk nye redaktør, blant annet ''[[Aftenposten]]'', ''[[Fredriksstad Blad]]'', ''[[Østlendingen]]'', ''[[Tønsbergs Blad]]'', ''[[Varden (avis)\|Varden]]'', ''[[Porsgrunns Dagblad]]'', ''[[Bergens Tidende]]'', ''[[Morgenavisen]]'', ''[[Sunnmørsposten]]'', ''[[Adresseavisen]]'', ''[[Lofotposten]]'' og ''[[Tromsø (avis)\|Tromsø]]''. Det var også flere mindre aviser, og særlig på [[Vestlandet]], som fikk NS-redaktører. Blant de største avisene som ble tvangsnedlagt eller som la ned selv for å unngå nazifisering kan nevnes ''[[Arbeiderbladet]]'', [[Dagbladet]]'', ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Gula Tidend]]''.		I februar 1942 fikk Pressedirektoratet lov til å legge ned aviser eller erstatte redaktører og andre medarbeidere med NS-folk. Dette førte til at en rekke aviser, nå også de borgerlige som ikke fulgte nazistenes ønsker, ble nedlagt. Andre aviser fikk nye redaktør, blant annet ''[[Aftenposten]]'', ''[[Fredriksstad Blad]]'', ''[[Østlendingen]]'', ''[[Tønsbergs Blad]]'', ''[[Varden (avis)\|Varden]]'', ''[[Porsgrunns Dagblad]]'', ''[[Bergens Tidende]]'', ''[[Morgenavisen]]'', ''[[Sunnmørsposten]]'', ''[[Adresseavisen]]'', ''[[Lofotposten]]'' og ''[[Tromsø (avis)\|Tromsø]]''. Det var også flere mindre aviser, og særlig på [[Vestlandet]], som fikk NS-redaktører. Blant de største avisene som ble tvangsnedlagt eller som la ned selv for å unngå nazifisering kan nevnes ''[[Arbeiderbladet]]'', ''[[Dagbladet]]'', ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Gula Tidend]]''.

	For Nasjonal Samling var partipolitikk en vederstyggelighet, og når avisene uansett skulle følge én linje anså de det som fornuftig å slå sammen aviser. Dette skjedde blant annet i [[Stavanger]], der venstreavisa ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og høyreavisa ''[[Stavangeren]]'' ble slått sammen til ''[[Stavanger Avis]]''; i [[Sandefjord]] ble høyreavisa ''[[Sandefjords Blad]]'' og venstreavisa ''[[Vestfold (avis)\|Vestfold]]'' til ''[[Sandefjords Presse]]'' og i [[Larvik]] ble venstreavisa ''[[Østlands-Posten]]'' og arbeiderpartiavisa ''[[Nybrott]]'' til ''[[Larvik Dagblad]]''.		For Nasjonal Samling var partipolitikk en vederstyggelighet, og når avisene uansett skulle følge én linje anså de det som fornuftig å slå sammen aviser. Dette skjedde blant annet i [[Stavanger]], der venstreavisa ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og høyreavisa ''[[Stavangeren]]'' ble slått sammen til ''[[Stavanger Avis]]''; i [[Sandefjord]] ble høyreavisa ''[[Sandefjords Blad]]'' og venstreavisa ''[[Vestfold (avis)\|Vestfold]]'' til ''[[Sandefjords Presse]]'' og i [[Larvik]] ble venstreavisa ''[[Østlands-Posten]]'' og arbeiderpartiavisa ''[[Nybrott]]'' til ''[[Larvik Dagblad]]''.

Cnyborg: /* Grepet strammes */

2017-09-07T20:51:21Z

Grepet strammes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 20:51
Linje 28:		Linje 28:
	==Grepet strammes==		==Grepet strammes==

	I februar 1942 fikk Pressedirektoratet lov til å legge ned aviser eller erstatte redaktører og andre medarbeidere med NS-folk. Dette førte til at en rekke aviser, nå også de borgerlige som ikke fulgte nazistenes ønsker, ble nedlagt. Andre aviser fikk nye redaktør, blant annet ''[[Aftenposten]]'', [[Fredriksstad Blad]]'', [[Østlendingen]]'', [[Tønsbergs Blad]]'', ''[[Varden (avis)\|Varden]]'', [[Porsgrunns Dagblad]]'', ''[[Bergens Tidende]]'', ''[[Morgenavisen]]'', ''[[Sunnmørsposten]]'', ''[[Adresseavisen]]'', [[Lofotposten]]'' og ''[[Tromsø (avis)\|Tromsø]]''. Det var også flere mindre aviser, og særlig på [[Vestlandet]], som fikk NS-redaktører. Blant de største avisene som ble tvangsnedlagt eller som la ned selv for å unngå nazifisering kan nevnes ''[[Arbeiderbladet]]'', [[Dagbladet]]'', ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Gula Tidend]]''.		I februar 1942 fikk Pressedirektoratet lov til å legge ned aviser eller erstatte redaktører og andre medarbeidere med NS-folk. Dette førte til at en rekke aviser, nå også de borgerlige som ikke fulgte nazistenes ønsker, ble nedlagt. Andre aviser fikk nye redaktør, blant annet ''[[Aftenposten]]'', ''[[Fredriksstad Blad]]'', ''[[Østlendingen]]'', ''[[Tønsbergs Blad]]'', ''[[Varden (avis)\|Varden]]'', ''[[Porsgrunns Dagblad]]'', ''[[Bergens Tidende]]'', ''[[Morgenavisen]]'', ''[[Sunnmørsposten]]'', ''[[Adresseavisen]]'', ''[[Lofotposten]]'' og ''[[Tromsø (avis)\|Tromsø]]''. Det var også flere mindre aviser, og særlig på [[Vestlandet]], som fikk NS-redaktører. Blant de største avisene som ble tvangsnedlagt eller som la ned selv for å unngå nazifisering kan nevnes ''[[Arbeiderbladet]]'', [[Dagbladet]]'', ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Gula Tidend]]''.

	For Nasjonal Samling var partipolitikk en vederstyggelighet, og når avisene uansett skulle følge én linje anså de det som fornuftig å slå sammen aviser. Dette skjedde blant annet i [[Stavanger]], der venstreavisa ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og høyreavisa ''[[Stavangeren]]'' ble slått sammen til ''[[Stavanger Avis]]''; i [[Sandefjord]] ble høyreavisa ''[[Sandefjords Blad]]'' og venstreavisa ''[[Vestfold (avis)\|Vestfold]]'' til ''[[Sandefjords Presse]]'' og i [[Larvik]] ble venstreavisa ''[[Østlands-Posten]]'' og arbeiderpartiavisa ''[[Nybrott]]'' til ''[[Larvik Dagblad]]''.		For Nasjonal Samling var partipolitikk en vederstyggelighet, og når avisene uansett skulle følge én linje anså de det som fornuftig å slå sammen aviser. Dette skjedde blant annet i [[Stavanger]], der venstreavisa ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og høyreavisa ''[[Stavangeren]]'' ble slått sammen til ''[[Stavanger Avis]]''; i [[Sandefjord]] ble høyreavisa ''[[Sandefjords Blad]]'' og venstreavisa ''[[Vestfold (avis)\|Vestfold]]'' til ''[[Sandefjords Presse]]'' og i [[Larvik]] ble venstreavisa ''[[Østlands-Posten]]'' og arbeiderpartiavisa ''[[Nybrott]]'' til ''[[Larvik Dagblad]]''.

Cnyborg: /* Falne pressefolk */

2017-09-07T12:49:11Z

Falne pressefolk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 12:49
Linje 277:		Linje 277:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Birgit Christine Nissen]]		\|[[Birgit Christine Nissen (1899–1945)\|Birgit Christine Nissen]]
	\|Journalist		\|Journalist
	\|''[[Norges Kvinner]]'' og ''[[Folket (avis)\|Folket]]''		\|''[[Norges Kvinner]]'' og ''[[Folket (avis)\|Folket]]''
Linje 286:		Linje 286:
	\|		\|
	\|Død etter konsentrasjonsleiropphold.		\|Død etter konsentrasjonsleiropphold.
	\|		\|[[Fil:Birgit Christine Nissen Våre falne.JPG\|120px]]
	\|-		\|-
	\|[[Erling Olav Pedersen (1899–1942)\|Erling Olav Pedersen]]		\|[[Erling Olav Pedersen (1899–1942)\|Erling Olav Pedersen]]

Cnyborg på 7. sep. 2017 kl. 12:39

2017-09-07T12:39:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Adresseavisen forside 1940-04-12.JPG\|Allerede få dager etter angrepet på Norge i 1940 var avisene prega av kunngjøringer fra tyskerne. Avisene ble ikke bare nekta å skrive det de ville, de måtte også trykke det okkupasjonsmyndighetene ville ha ut.}}		{{thumb\|Adresseavisen forside 1940-04-12.JPG\|Allerede få dager etter angrepet på Norge i 1940 var avisene prega av kunngjøringer fra tyskerne. Avisene ble ikke bare nekta å skrive det de ville, de måtte også trykke det okkupasjonsmyndighetene ville ha ut. Her ''Adresseavisen''s forside fra 12. april 1940.}}
	''''[[Aviser under andre verdenskrig]]''' er et tema som har mange sider. Okkupasjonsmyndighetene begynte raskt å sensurere pressen, og i løpet av krigen endra det norske avislandskapet seg betraktelig. Da krigen var over i 1945 var nær halvparten av de norske avisene borte. Det var også andre faktorer som spilte inn, ikke minst papirmangelen som førte til at avisenes omfang ble redusert betydelig. Vi fikk også [[den illegale pressen]], som brakte usensurerte nyheter ut til folk.		''''[[Aviser under andre verdenskrig]]''' er et tema som har mange sider. Okkupasjonsmyndighetene begynte raskt å sensurere pressen, og i løpet av krigen endra det norske avislandskapet seg betraktelig. Da krigen var over i 1945 var nær halvparten av de norske avisene borte. Det var også andre faktorer som spilte inn, ikke minst papirmangelen som førte til at avisenes omfang ble redusert betydelig. Vi fikk også [[den illegale pressen]], som brakte usensurerte nyheter ut til folk.

Cnyborg på 7. sep. 2017 kl. 12:39

2017-09-07T12:39:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~under arbeid~~}}		{{thumb\|Adresseavisen forside 1940-04-12.JPG\|Allerede få dager etter angrepet på Norge i 1940 var avisene prega av kunngjøringer fra tyskerne. Avisene ble ikke bare nekta å skrive det de ville, de måtte også trykke det okkupasjonsmyndighetene ville ha ut.}}
	'''[[Aviser under andre verdenskrig]]''' er et tema som har mange sider. Okkupasjonsmyndighetene begynte raskt å sensurere pressen, og i løpet av krigen endra det norske avislandskapet seg betraktelig. Da krigen var over i 1945 var nær halvparten av de norske avisene borte. Det var også andre faktorer som spilte inn, ikke minst papirmangelen som førte til at avisenes omfang ble redusert betydelig. Vi fikk også [[den illegale pressen]], som brakte usensurerte nyheter ut til folk.		''''[[Aviser under andre verdenskrig]]''' er et tema som har mange sider. Okkupasjonsmyndighetene begynte raskt å sensurere pressen, og i løpet av krigen endra det norske avislandskapet seg betraktelig. Da krigen var over i 1945 var nær halvparten av de norske avisene borte. Det var også andre faktorer som spilte inn, ikke minst papirmangelen som førte til at avisenes omfang ble redusert betydelig. Vi fikk også [[den illegale pressen]], som brakte usensurerte nyheter ut til folk.

	==Tilstanden i april 1940==		==Tilstanden i april 1940==

Cnyborg: /* Den illegale pressen */

2017-09-07T12:32:15Z

Den illegale pressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 12:32
Linje 49:		Linje 49:

	==Den illegale pressen==		==Den illegale pressen==
	{{thumb\|Faksimile Vi vil oss et land nr 3 1940.jpg\|Mange journalister ble involvert i den illegale pressen under krigen, der de med sin aviserfaring ble sentrale i å få ut nyheter og paroler til folk.}}
	{{utdypende artikkel\|Den illegale pressen}}		{{utdypende artikkel\|Den illegale pressen}}