Axel Heiberg Stang (1904–1974) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2023-01-22T14:00:04Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2023 kl. 14:00
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av godseier [[Ole Andreas Stang (1872–1955)\|Ole Andreas Stang]] (1872–1955) og overhoffmesterinne [[Emma Heiberg (1874–1927)\|Emma Heiberg]] (1874–1927). Faren tilhørte den yngre Haldensslekta [[Stang (slekter)\|Stang]], mens mora var fra slekta [[Heiberg]]. Han var bror av [[Thomas Stang (1897–1892)\|Thomas Stang]] og dermed svoger til skuespiller [[Wenche Foss]].		Han var sønn av godseier [[Ole Andreas Stang (1872–1955)\|Ole Andreas Stang]] (1872–1955) og overhoffmesterinne [[Emma Heiberg (1874–1927)\|Emma Heiberg]] (1874–1927). Faren tilhørte den yngre Haldensslekta [[Stang (slekter)\|Stang]], mens mora var fra slekta [[Heiberg]]. Han var bror av [[Thomas Stang (1897–1892)\|Thomas Stang]] og dermed svoger til skuespiller [[Wenche Foss]].

	Den 15. august 1942 ble han gift med sekretær [[Helene Forseth Fretheim (~~f. 1917~~)\|Helene Forseth Fretheim]] (f. 1917), som var datter av distriktsveterinær og senere NS-minister [[Thorstein Fretheim (1886–1971)\|Thorstein Fretheim]] og [[Gudrun Pauline Forseth (1888–1974)\|Gudrun Pauline Forseth]].		Den 15. august 1942 ble han gift med sekretær [[Helene Forseth Fretheim (1917–2008)\|Helene Forseth Fretheim]] (1917-2008), som var datter av distriktsveterinær og senere NS-minister [[Thorstein Fretheim (1886–1971)\|Thorstein Fretheim]] og [[Gudrun Pauline Forseth (1888–1974)\|Gudrun Pauline Forseth]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2023-01-22T13:56:38Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2023 kl. 13:56
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av godseier [[Ole Andreas Stang (1872–1955)\|Ole Andreas Stang]] (1872–1955) og overhoffmesterinne [[Emma Heiberg (1874–1927)\|Emma Heiberg]] (1874–1927). Faren tilhørte den yngre Haldensslekta [[Stang (slekter)\|Stang]], mens mora var fra slekta [[Heiberg]]. Han var bror av [[Thomas Stang (1897–1892)\|Thomas Stang]] og dermed svoger til skuespiller [[Wenche Foss]].		Han var sønn av godseier [[Ole Andreas Stang (1872–1955)\|Ole Andreas Stang]] (1872–1955) og overhoffmesterinne [[Emma Heiberg (1874–1927)\|Emma Heiberg]] (1874–1927). Faren tilhørte den yngre Haldensslekta [[Stang (slekter)\|Stang]], mens mora var fra slekta [[Heiberg]]. Han var bror av [[Thomas Stang (1897–1892)\|Thomas Stang]] og dermed svoger til skuespiller [[Wenche Foss]].

	Den 15. august 1942 ble han gift med sekretær [[Helene Forseth Fretheim (f. 1917)\|Helene Forseth Fretheim]] (f. 1917), som var datter av distriktsveterinær og senere NS-minister [[Thorstein Fretheim (1886–1971)\|Thorstein Fretheim]] og [[Gudrun Pauline Forseth (~~f. 1888~~)\|Gudrun Pauline Forseth]].		Den 15. august 1942 ble han gift med sekretær [[Helene Forseth Fretheim (f. 1917)\|Helene Forseth Fretheim]] (f. 1917), som var datter av distriktsveterinær og senere NS-minister [[Thorstein Fretheim (1886–1971)\|Thorstein Fretheim]] og [[Gudrun Pauline Forseth (1888–1974)\|Gudrun Pauline Forseth]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

PaulVIF på 7. des. 2020 kl. 17:37

2020-12-07T17:37:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 17:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Axel Stang SS-uniform.JPG\|Axel Stang i frontkjemperuniform med Jernkorset festet i andre knapphull.\|Ukjent}}		{{thumb\|Axel Stang SS-uniform.JPG\|Axel Stang i frontkjemperuniform med Jernkorset festet i andre knapphull.\|Ukjent}}
	'''[[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Heiberg Stang]]''' (født [[21. februar]] [[1904]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1974]] i [[Rømskog kommune\|Rømskog]]) var godseier og en framtredende [[Nasjonal Samling\|NS-politiker]]. Under [[rettsoppgjøret]] unngikk han såvidt dødsstraff, og endte opp med livsvarig tvangsarbeid. Etter løslatelsen i 1957 levde han et tilbaketrukket liv.		'''[[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Heiberg Stang]]''' (født [[21. februar]] [[1904]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1974]] i [[Rømskog kommune\|Rømskog]]) var godseier og en framtredende [[Nasjonal Samling\|NS-politiker]]. Under [[rettsoppgjøret]] unngikk han såvidt dødsstraff, og endte opp med livsvarig [[tvangsarbeid]]. Etter løslatelsen i 1957 levde han et tilbaketrukket liv.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-05T11:28:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2020 kl. 11:28
Linje 18:		Linje 18:
	Etter krigsutbruddet gjorde han raskt karriere i partiet. Bakgrunnen for dette var at tyskerne i juni 1940 lanserte ham som kandidat til Riksrådet de ville opprette, der han skulle bli sjef for et departement for arbeidstjeneste og idrett. Det er uklart hvorfor de trakk ham fram på denne måten, men en mulighet er at det var [[Fridtjof Heyerdahl]], som var en venn av familien, som hadde kommet med et tips. For tyskerne hadde det nok en viss betydning at han sto kongehuset nær, ettersom mora hadde vært overhoffmesterinne. Mangelen på både politisk og erfaring og høyere utdanning kunne veies opp av hans praktiske erfaring og hans forbindelser.		Etter krigsutbruddet gjorde han raskt karriere i partiet. Bakgrunnen for dette var at tyskerne i juni 1940 lanserte ham som kandidat til Riksrådet de ville opprette, der han skulle bli sjef for et departement for arbeidstjeneste og idrett. Det er uklart hvorfor de trakk ham fram på denne måten, men en mulighet er at det var [[Fridtjof Heyerdahl]], som var en venn av familien, som hadde kommet med et tips. For tyskerne hadde det nok en viss betydning at han sto kongehuset nær, ettersom mora hadde vært overhoffmesterinne. Mangelen på både politisk og erfaring og høyere utdanning kunne veies opp av hans praktiske erfaring og hans forbindelser.

	[[Vidkun Quisling]] aksepterte Stang som kandidat. Han trodde på det tidspunkt at han skulle få opprette en regjering, men etter at riksrådsforhandlingene brøt sammen annonserte [[Josef Terboven]] den 25. september 1940 i stedet [[de kommissariske statsråder]] som var utpekt av ham. Axel Stang fikk da som planlagt ansvaret for [[~~Arbeidstjeneste-~~ og ~~idrettsdepartementet~~]], i Terbovens tale omtalt som Idretts- og sportsdepartementet. Trolig virka dette som et nokså trygt arbeidsområde, men i løpet av krigen skulle idretten, ungdomsarbeidet og [[arbeidstjenesten]] bli viktige kamparenaer for den sivile motstanden.		[[Vidkun Quisling]] aksepterte Stang som kandidat. Han trodde på det tidspunkt at han skulle få opprette en regjering, men etter at riksrådsforhandlingene brøt sammen annonserte [[Josef Terboven]] den 25. september 1940 i stedet [[de kommissariske statsråder]] som var utpekt av ham. Axel Stang fikk da som planlagt ansvaret for [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]], i Terbovens tale omtalt som Idretts- og sportsdepartementet. Trolig virka dette som et nokså trygt arbeidsområde, men i løpet av krigen skulle idretten, ungdomsarbeidet og [[arbeidstjenesten]] bli viktige kamparenaer for den sivile motstanden.

	Allerede høsten 1940 ble idrettsboikotten starta opp. Den skulle vare gjennom hele krigen, og var et vedvarende problem for Stang. Enda verre ble det da departementet etter press fra tyskerne fikk gjennom en lov om [[Nasjonal ungdomstjeneste]] etter mønster av Hitler-Jugend i februar 1942. Stang mente at han ved å være lempelig under iverksetting av loven kunne få foreldre til å se at Nasjonal Samlings syn var det rette, og at det var til barnas beste. I stedet ble striden om ungdomstjenesten det til da største tilfellet av sivil motstand mot regimet. Da loven om ungdomstjenesten ble innført hadde [[Vidkun Quislings andre regjering]] nylig tatt over etter de kommissariske statsrådene, og Stang beholdt der sin posisjon.		Allerede høsten 1940 ble idrettsboikotten starta opp. Den skulle vare gjennom hele krigen, og var et vedvarende problem for Stang. Enda verre ble det da departementet etter press fra tyskerne fikk gjennom en lov om [[Nasjonal ungdomstjeneste]] etter mønster av Hitler-Jugend i februar 1942. Stang mente at han ved å være lempelig under iverksetting av loven kunne få foreldre til å se at Nasjonal Samlings syn var det rette, og at det var til barnas beste. I stedet ble striden om ungdomstjenesten det til da største tilfellet av sivil motstand mot regimet. Da loven om ungdomstjenesten ble innført hadde [[Vidkun Quislings andre regjering]] nylig tatt over etter de kommissariske statsrådene, og Stang beholdt der sin posisjon.

PaulVIF på 5. apr. 2020 kl. 10:12

2020-04-05T10:12:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2020 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Axel Stang SS-uniform.JPG\|Axel Stang i frontkjemperuniform.\|Ukjent}}		{{thumb\|Axel Stang SS-uniform.JPG\|Axel Stang i frontkjemperuniform med Jernkorset festet i andre knapphull.\|Ukjent}}
	'''[[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Heiberg Stang]]''' (født [[21. februar]] [[1904]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1974]] i [[Rømskog kommune\|Rømskog]]) var godseier og en framtredende [[Nasjonal Samling\|NS-politiker]]. Under [[rettsoppgjøret]] unngikk han såvidt dødsstraff, og endte opp med livsvarig tvangsarbeid. Etter løslatelsen i 1957 levde han et tilbaketrukket liv.		'''[[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Heiberg Stang]]''' (født [[21. februar]] [[1904]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[1974]] i [[Rømskog kommune\|Rømskog]]) var godseier og en framtredende [[Nasjonal Samling\|NS-politiker]]. Under [[rettsoppgjøret]] unngikk han såvidt dødsstraff, og endte opp med livsvarig tvangsarbeid. Etter løslatelsen i 1957 levde han et tilbaketrukket liv.

PaulVIF: /* Liv og virke */ korr

2020-04-05T10:09:41Z

Liv og virke: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2020 kl. 10:09
Linje 20:		Linje 20:
	[[Vidkun Quisling]] aksepterte Stang som kandidat. Han trodde på det tidspunkt at han skulle få opprette en regjering, men etter at riksrådsforhandlingene brøt sammen annonserte [[Josef Terboven]] den 25. september 1940 i stedet [[de kommissariske statsråder]] som var utpekt av ham. Axel Stang fikk da som planlagt ansvaret for [[Arbeidstjeneste- og idrettsdepartementet]], i Terbovens tale omtalt som Idretts- og sportsdepartementet. Trolig virka dette som et nokså trygt arbeidsområde, men i løpet av krigen skulle idretten, ungdomsarbeidet og [[arbeidstjenesten]] bli viktige kamparenaer for den sivile motstanden.		[[Vidkun Quisling]] aksepterte Stang som kandidat. Han trodde på det tidspunkt at han skulle få opprette en regjering, men etter at riksrådsforhandlingene brøt sammen annonserte [[Josef Terboven]] den 25. september 1940 i stedet [[de kommissariske statsråder]] som var utpekt av ham. Axel Stang fikk da som planlagt ansvaret for [[Arbeidstjeneste- og idrettsdepartementet]], i Terbovens tale omtalt som Idretts- og sportsdepartementet. Trolig virka dette som et nokså trygt arbeidsområde, men i løpet av krigen skulle idretten, ungdomsarbeidet og [[arbeidstjenesten]] bli viktige kamparenaer for den sivile motstanden.

	Allerede høsten 1940 ble idrettsboikotten starta opp. Den skulle vare gjennom hele krigen, og var et vedvarende problem for Stang. Enda verre ble det da departementet etter press fra tyskerne fikk gjennom en lov om [[~~nasjonal ungdomstjenste~~]] etter mønster av Hitler-Jugend i februar 1942. Stang mente at han ved å være lempelig under iverksetting av loven kunne få foreldre til å se at Nasjonal Samlings syn var det rette, og at det var til barnas beste. I stedet ble striden om ungdomstjenesten det til da største tilfellet av sivil motstand mot regimet. Da loven om ungdomstjenesten ble innført hadde [[Vidkun Quislings andre regjering]] nylig tatt over etter de kommissariske statsrådene, og Stang beholdt der sin posisjon.		Allerede høsten 1940 ble idrettsboikotten starta opp. Den skulle vare gjennom hele krigen, og var et vedvarende problem for Stang. Enda verre ble det da departementet etter press fra tyskerne fikk gjennom en lov om [[Nasjonal ungdomstjeneste]] etter mønster av Hitler-Jugend i februar 1942. Stang mente at han ved å være lempelig under iverksetting av loven kunne få foreldre til å se at Nasjonal Samlings syn var det rette, og at det var til barnas beste. I stedet ble striden om ungdomstjenesten det til da største tilfellet av sivil motstand mot regimet. Da loven om ungdomstjenesten ble innført hadde [[Vidkun Quislings andre regjering]] nylig tatt over etter de kommissariske statsrådene, og Stang beholdt der sin posisjon.

	[[Arbeidstjenesten]] (AT) var for Stang en mulighet til å delta i å bygge landet. Selv om han så at både tyskerne og mange NS-medlemmer ville utnytte tjenesten til politisk indoktrinering, og muligens også til utskriving av mannskaper til krigstjeneste på østfronten, var det ikke hans primære ønske for AT. Han ser ut til å ha ment at direkte indoktrinering ikke var hensiktsmessig, fordi de som deltok på sikt ville komme til å skjønne at Nasjonal Samlings løsninger var det rette for landet.		[[Arbeidstjenesten]] (AT) var for Stang en mulighet til å delta i å bygge landet. Selv om han så at både tyskerne og mange NS-medlemmer ville utnytte tjenesten til politisk indoktrinering, og muligens også til utskriving av mannskaper til krigstjeneste på østfronten, var det ikke hans primære ønske for AT. Han ser ut til å ha ment at direkte indoktrinering ikke var hensiktsmessig, fordi de som deltok på sikt ville komme til å skjønne at Nasjonal Samlings løsninger var det rette for landet.

PaulVIF på 10. jan. 2020 kl. 07:33

2020-01-10T07:33:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2020 kl. 07:33
Linje 22:		Linje 22:
	Allerede høsten 1940 ble idrettsboikotten starta opp. Den skulle vare gjennom hele krigen, og var et vedvarende problem for Stang. Enda verre ble det da departementet etter press fra tyskerne fikk gjennom en lov om [[nasjonal ungdomstjenste]] etter mønster av Hitler-Jugend i februar 1942. Stang mente at han ved å være lempelig under iverksetting av loven kunne få foreldre til å se at Nasjonal Samlings syn var det rette, og at det var til barnas beste. I stedet ble striden om ungdomstjenesten det til da største tilfellet av sivil motstand mot regimet. Da loven om ungdomstjenesten ble innført hadde [[Vidkun Quislings andre regjering]] nylig tatt over etter de kommissariske statsrådene, og Stang beholdt der sin posisjon.		Allerede høsten 1940 ble idrettsboikotten starta opp. Den skulle vare gjennom hele krigen, og var et vedvarende problem for Stang. Enda verre ble det da departementet etter press fra tyskerne fikk gjennom en lov om [[nasjonal ungdomstjenste]] etter mønster av Hitler-Jugend i februar 1942. Stang mente at han ved å være lempelig under iverksetting av loven kunne få foreldre til å se at Nasjonal Samlings syn var det rette, og at det var til barnas beste. I stedet ble striden om ungdomstjenesten det til da største tilfellet av sivil motstand mot regimet. Da loven om ungdomstjenesten ble innført hadde [[Vidkun Quislings andre regjering]] nylig tatt over etter de kommissariske statsrådene, og Stang beholdt der sin posisjon.

	Arbeidstjenesten (AT) var for Stang en mulighet til å delta i å bygge landet. Selv om han så at både tyskerne og mange NS-medlemmer ville utnytte tjenesten til politisk indoktrinering, og muligens også til utskriving av mannskaper til krigstjeneste på østfronten, var det ikke hans primære ønske for AT. Han ser ut til å ha ment at direkte indoktrinering ikke var hensiktsmessig, fordi de som deltok på sikt ville komme til å skjønne at Nasjonal Samlings løsninger var det rette for landet.		[[Arbeidstjenesten]] (AT) var for Stang en mulighet til å delta i å bygge landet. Selv om han så at både tyskerne og mange NS-medlemmer ville utnytte tjenesten til politisk indoktrinering, og muligens også til utskriving av mannskaper til krigstjeneste på østfronten, var det ikke hans primære ønske for AT. Han ser ut til å ha ment at direkte indoktrinering ikke var hensiktsmessig, fordi de som deltok på sikt ville komme til å skjønne at Nasjonal Samlings løsninger var det rette for landet.

	Han var en kort tid [[frontkjemper]], og gjorde tjeneste i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]]. Der var han blant de første nordmennene som kom til fronten etter at det tyske angrepet på [[Sovjetunionen]] var satt i gang i juni 1941. Etter seks–åtte uker ved Salla-fronten ble han kalt tilbake av Terboven. Han ble tildelt Jernkorset av 2. klasse. Trolig ble det tildelt på grunn av innsats i kamp; hadde det kun vært en utmerkelse på grunn av hans status som minister ville han heller fått Kriegsverdienstkreuz.<ref>Arneberg 1993: 53–55.</ref>		Han var en kort tid [[frontkjemper]], og gjorde tjeneste i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]]. Der var han blant de første nordmennene som kom til fronten etter at det tyske angrepet på [[Sovjetunionen]] var satt i gang i juni 1941. Etter seks–åtte uker ved Salla-fronten ble han kalt tilbake av Terboven. Han ble tildelt Jernkorset av 2. klasse. Trolig ble det tildelt på grunn av innsats i kamp; hadde det kun vært en utmerkelse på grunn av hans status som minister ville han heller fått Kriegsverdienstkreuz.<ref>Arneberg 1993: 53–55.</ref>

			Stang var på frigjøringsdagen sammen med Quisling, [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Arnvid Vassbotn]] og [[Per Einarsen von Hirsch\|Per von Hirsch]] på [[Villa Grande\|Gimle]]. Han reiste sammen med dem til [[Møllergata 19]] og ble arrestert, og han ble satt under tiltale for landssvik og rettsstridige handlinger.

	Under rettsoppgjøret hevda Stang at hele hans virke som minister hadde gått ut på å beskytte norske interesser. Han mente at han ikke hadde gått tyskernes ærend og dermed bistått fienden, og erkjente ikke straffeskyld. Han ga én innrømmelse, nemlig at han hadde vært for svak og urutinert til motstå det tyske presset godt nok. Han uttalte at han ikke var redd for dødsstraff; han hadde nemlig vært på Salla-fronten i åtte uker under fortsettelseskrigen i [[Finland]], og hadde hatt sin ilddåp der.		Under rettsoppgjøret hevda Stang at hele hans virke som minister hadde gått ut på å beskytte norske interesser. Han mente at han ikke hadde gått tyskernes ærend og dermed bistått fienden, og erkjente ikke straffeskyld. Han ga én innrømmelse, nemlig at han hadde vært for svak og urutinert til motstå det tyske presset godt nok. Han uttalte at han ikke var redd for dødsstraff; han hadde nemlig vært på Salla-fronten i åtte uker under fortsettelseskrigen i [[Finland]], og hadde hatt sin ilddåp der.

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 11:34

2020-01-02T11:34:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:34
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Rømskog ~~kommune~~]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
			[[kategori:Rømskog]]
	[[kategori:Fødsler i 1904]]		[[kategori:Fødsler i 1904]]
	[[kategori:Dødsfall i 1974]]		[[kategori:Dødsfall i 1974]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-10-02T08:12:10Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2018 kl. 08:12
Linje 15:		Linje 15:

	Den 9. april 1940 reiste han hjem fra Oslo til familiegården [[Mårud (gård i Sør-Odal)\|Mårud]] i Sør-Odal – det var denne gården broren henta navnet til [[Maarud Bedrifter]] fra. Sammen med gårdsbestyreren reite han til [[Skarnes]] for å melde seg til innsats mot tyskerne. Men det var ingen som kunne ta imot frivillige der, så de reiste tilbake til Mårud. Det ser ikke ut til at han engasjerte seg mer på den ene eller andre sida før utpå sommeren.		Den 9. april 1940 reiste han hjem fra Oslo til familiegården [[Mårud (gård i Sør-Odal)\|Mårud]] i Sør-Odal – det var denne gården broren henta navnet til [[Maarud Bedrifter]] fra. Sammen med gårdsbestyreren reite han til [[Skarnes]] for å melde seg til innsats mot tyskerne. Men det var ingen som kunne ta imot frivillige der, så de reiste tilbake til Mårud. Det ser ikke ut til at han engasjerte seg mer på den ene eller andre sida før utpå sommeren.
			{{thumb\|Onsager-Stang-Lunde.jpg\|Axel Stang, sammen med [[Nasjonalgalleriet]]s direktør [[Søren Onsager]] og fru [[Marie Honoria Halling Wulfsberg (1907–1942)\|Marie Lunde]] (1907-1942). [[Gulbrand Lunde]] i bakgrunnen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1941-1942}}
	Etter krigsutbruddet gjorde han raskt karriere i partiet. Bakgrunnen for dette var at tyskerne i juni 1940 lanserte ham som kandidat til Riksrådet de ville opprette, der han skulle bli sjef for et departement for arbeidstjeneste og idrett. Det er uklart hvorfor de trakk ham fram på denne måten, men en mulighet er at det var [[Fridtjof Heyerdahl]], som var en venn av familien, som hadde kommet med et tips. For tyskerne hadde det nok en viss betydning at han sto kongehuset nær, ettersom mora hadde vært overhoffmesterinne. Mangelen på både politisk og erfaring og høyere utdanning kunne veies opp av hans praktiske erfaring og hans forbindelser.		Etter krigsutbruddet gjorde han raskt karriere i partiet. Bakgrunnen for dette var at tyskerne i juni 1940 lanserte ham som kandidat til Riksrådet de ville opprette, der han skulle bli sjef for et departement for arbeidstjeneste og idrett. Det er uklart hvorfor de trakk ham fram på denne måten, men en mulighet er at det var [[Fridtjof Heyerdahl]], som var en venn av familien, som hadde kommet med et tips. For tyskerne hadde det nok en viss betydning at han sto kongehuset nær, ettersom mora hadde vært overhoffmesterinne. Mangelen på både politisk og erfaring og høyere utdanning kunne veies opp av hans praktiske erfaring og hans forbindelser.

Cnyborg på 15. mar. 2018 kl. 11:47

2018-03-15T11:47:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2018 kl. 11:47
Linje 40:		Linje 40:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pf01036372007308\|Axel Heiberg Stang}}.
	* Arneberg, Sven T.: ''Tragedie i Karelen : norske skijegere i den finske Fortsettelseskrigen 1941-44''. Utg. Grøndahl Dreyer. 1993. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010113006091}}.		* Arneberg, Sven T.: ''Tragedie i Karelen : norske skijegere i den finske Fortsettelseskrigen 1941-44''. Utg. Grøndahl Dreyer. 1993. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010113006091}}.
	* Dahl, Hans Fredrik: [https://nbl.snl.no/Axel_Stang Axel Stang] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Dahl, Hans Fredrik: [https://nbl.snl.no/Axel_Stang Axel Stang] i ''Norsk biografisk leksikon''.