Axel Johannessen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2018-03-12T14:56:18Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2018 kl. 14:56
Linje 37:		Linje 37:
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037045011700 Folketellingen for Kristiania 1900]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037045011700 Folketellingen for Kristiania 1900]
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036392030683 Folketellingen for Kristiania 1910]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036392030683 Folketellingen for Kristiania 1910]
			* {{hbr1-1\|pf01036392030683\|Axel Johannessen}}.

	{{DEFAULTSORT:Johannessen,Axel}}		{{DEFAULTSORT:Johannessen,Axel}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 45:		Linje 47:
	[[Kategori:Fødsler i 1849]]		[[Kategori:Fødsler i 1849]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1926]]		[[Kategori:Dødsfall i 1926]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: /* Liv og virke */

2016-12-01T12:31:09Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2016 kl. 12:31
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Johannessen vokste opp i en ressurssterk håndverkerfamilie i Christiania. Han tok examen artium i 1866 og ble cand. med. i 1875. Samme høst dro han på en studiereise til Tyskland, Østerrike og Italia for å studere infeksjonssykdommer basert på det nye faget bakteriologi.		Johannessen vokste opp i en ressurssterk håndverkerfamilie i Christiania. Han tok examen artium i 1866 og ble cand. med. i 1875. Samme høst dro han på en studiereise til [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[Italia]] for å studere infeksjonssykdommer basert på det nye faget bakteriologi.

	I 1876 slo Johannessen seg ned i [[Bærum kommune\|Bærum]], der han arbeidet som lege ved Bærums Verk. Samtidig var han leder for sunnhetskommisjonene i Asker og Bærum. I 1882 fikk han Kronprinsens gullmedalje for sin besvarelse av Universitetets prisoppgave ''Skarlagensfeberens epidemiske Udbredelse''.		I 1876 slo Johannessen seg ned i [[Bærum kommune\|Bærum]], der han arbeidet som lege ved Bærums Verk. Samtidig var han leder for sunnhetskommisjonene i Asker og Bærum. I 1882 fikk han Kronprinsens gullmedalje for sin besvarelse av Universitetets prisoppgave ''Skarlagensfeberens epidemiske Udbredelse''.

	I 1885 og 1886 fikk studerte Johannessen forekomsten av struma i Mjøstraktene, og to år senere foretok han en reise til kysthospitalene i Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Danmark for å studere behandlingen av tuberkulose her. Dette resulterte i grunnleggelsen av [[Kysthospitalet i Stavern]] i 1889. I 1888 tok Johannessen den medisinske doktorgrad på avhandlingen ''Difteriens Forekomst i Norge''.		I 1885 og 1886 fikk studerte Johannessen forekomsten av struma i Mjøstraktene, og to år senere foretok han en reise til kysthospitalene i Tyskland, [[Nederland]], [[Belgia]], [[Frankrike]] og [[Danmark]] for å studere behandlingen av tuberkulose her. Dette resulterte i grunnleggelsen av [[Kysthospitalet i Stavern]] i 1889. I 1888 tok Johannessen den medisinske doktorgrad på avhandlingen ''Difteriens Forekomst i Norge''.

	I 1891 ble Johannessen utnevnt til dosent i barnesykdommer ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]] og flyttet til Kristiania. Fra 1893 var han samtidig overlege ved Rikshospitalets nyopprettede barneavdeling, og i 1895 ble han beskikket til tilforordnet professor i barnesykdommer.		I 1891 ble Johannessen utnevnt til dosent i barnesykdommer ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]] og flyttet til Kristiania. Fra 1893 var han samtidig overlege ved Rikshospitalets nyopprettede barneavdeling, og i 1895 ble han beskikket til tilforordnet professor i barnesykdommer.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-02-01T02:23:32Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2015 kl. 02:23
Linje 11:		Linje 11:
	I 1876 slo Johannessen seg ned i [[Bærum kommune\|Bærum]], der han arbeidet som lege ved Bærums Verk. Samtidig var han leder for sunnhetskommisjonene i Asker og Bærum. I 1882 fikk han Kronprinsens gullmedalje for sin besvarelse av Universitetets prisoppgave ''Skarlagensfeberens epidemiske Udbredelse''.		I 1876 slo Johannessen seg ned i [[Bærum kommune\|Bærum]], der han arbeidet som lege ved Bærums Verk. Samtidig var han leder for sunnhetskommisjonene i Asker og Bærum. I 1882 fikk han Kronprinsens gullmedalje for sin besvarelse av Universitetets prisoppgave ''Skarlagensfeberens epidemiske Udbredelse''.

	I 1885 og 1886 fikk studerte Johannessen forekomsten av struma i Mjøstraktene, og to år senere foretok han en reise til kysthospitalene i Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Danmark for å studere behandlingen av tuberkulose her. Dette resulterte i grunnleggelsen av [[Kysthospitalet i Stavern]] i 1889. I 1888 tok Johannessen den medisinske doktorgrad på avhandlingen Difteriens Forekomst i Norge.		I 1885 og 1886 fikk studerte Johannessen forekomsten av struma i Mjøstraktene, og to år senere foretok han en reise til kysthospitalene i Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Danmark for å studere behandlingen av tuberkulose her. Dette resulterte i grunnleggelsen av [[Kysthospitalet i Stavern]] i 1889. I 1888 tok Johannessen den medisinske doktorgrad på avhandlingen ''Difteriens Forekomst i Norge''.

	I 1891 ble Johannessen utnevnt til dosent i barnesykdommer ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]] og flyttet til Kristiania. Fra 1893 var han samtidig overlege ved Rikshospitalets nyopprettede barneavdeling, og i 1895 ble han beskikket til tilforordnet professor i barnesykdommer.		I 1891 ble Johannessen utnevnt til dosent i barnesykdommer ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]] og flyttet til Kristiania. Fra 1893 var han samtidig overlege ved Rikshospitalets nyopprettede barneavdeling, og i 1895 ble han beskikket til tilforordnet professor i barnesykdommer.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-02-01T02:23:18Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2015 kl. 02:23
Linje 9:		Linje 9:
	Johannessen vokste opp i en ressurssterk håndverkerfamilie i Christiania. Han tok examen artium i 1866 og ble cand. med. i 1875. Samme høst dro han på en studiereise til Tyskland, Østerrike og Italia for å studere infeksjonssykdommer basert på det nye faget bakteriologi.		Johannessen vokste opp i en ressurssterk håndverkerfamilie i Christiania. Han tok examen artium i 1866 og ble cand. med. i 1875. Samme høst dro han på en studiereise til Tyskland, Østerrike og Italia for å studere infeksjonssykdommer basert på det nye faget bakteriologi.

	I 1876 slo Johannessen seg ned i [[Bærum kommune\|Bærum]], der han arbeidet som lege ved Bærums Verk. Samtidig var han leder for sunnhetskommisjonene i Asker og Bærum. I 1882 fikk han Kronprinsens gullmedalje for sin besvarelse av Universitetets prisoppgave Skarlagensfeberens epidemiske Udbredelse.		I 1876 slo Johannessen seg ned i [[Bærum kommune\|Bærum]], der han arbeidet som lege ved Bærums Verk. Samtidig var han leder for sunnhetskommisjonene i Asker og Bærum. I 1882 fikk han Kronprinsens gullmedalje for sin besvarelse av Universitetets prisoppgave ''Skarlagensfeberens epidemiske Udbredelse''.

	I 1885 og 1886 fikk studerte Johannessen forekomsten av struma i Mjøstraktene, og to år senere foretok han en reise til kysthospitalene i Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Danmark for å studere behandlingen av tuberkulose her. Dette resulterte i grunnleggelsen av Kysthospitalet i Stavern i 1889. I 1888 tok Johannessen den medisinske doktorgrad på avhandlingen Difteriens Forekomst i Norge.		I 1885 og 1886 fikk studerte Johannessen forekomsten av struma i Mjøstraktene, og to år senere foretok han en reise til kysthospitalene i Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Danmark for å studere behandlingen av tuberkulose her. Dette resulterte i grunnleggelsen av [[Kysthospitalet i Stavern]] i 1889. I 1888 tok Johannessen den medisinske doktorgrad på avhandlingen Difteriens Forekomst i Norge.

	I 1891 ble Johannessen utnevnt til dosent i barnesykdommer ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]] og flyttet til Kristiania. Fra 1893 var han samtidig overlege ved Rikshospitalets nyopprettede barneavdeling, og i 1895 ble han beskikket til tilforordnet professor i barnesykdommer.		I 1891 ble Johannessen utnevnt til dosent i barnesykdommer ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]] og flyttet til Kristiania. Fra 1893 var han samtidig overlege ved Rikshospitalets nyopprettede barneavdeling, og i 1895 ble han beskikket til tilforordnet professor i barnesykdommer.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-02-01T02:22:55Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2015 kl. 02:22
Linje 9:		Linje 9:
	Johannessen vokste opp i en ressurssterk håndverkerfamilie i Christiania. Han tok examen artium i 1866 og ble cand. med. i 1875. Samme høst dro han på en studiereise til Tyskland, Østerrike og Italia for å studere infeksjonssykdommer basert på det nye faget bakteriologi.		Johannessen vokste opp i en ressurssterk håndverkerfamilie i Christiania. Han tok examen artium i 1866 og ble cand. med. i 1875. Samme høst dro han på en studiereise til Tyskland, Østerrike og Italia for å studere infeksjonssykdommer basert på det nye faget bakteriologi.

	I 1876 slo Johannessen seg ned i Bærum, der han arbeidet som lege ved Bærums Verk. Samtidig var han leder for sunnhetskommisjonene i Asker og Bærum. ~~I1882~~ fikk han Kronprinsens gullmedalje for sin besvarelse av Universitetets prisoppgave Skarlagensfeberens epidemiske Udbredelse.		I 1876 slo Johannessen seg ned i [[Bærum kommune\|Bærum]], der han arbeidet som lege ved Bærums Verk. Samtidig var han leder for sunnhetskommisjonene i Asker og Bærum. I 1882 fikk han Kronprinsens gullmedalje for sin besvarelse av Universitetets prisoppgave Skarlagensfeberens epidemiske Udbredelse.

	I 1885 og 1886 fikk studerte Johannessen forekomsten av struma i Mjøstraktene, og to år senere foretok han en reise til kysthospitalene i Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Danmark for å studere behandlingen av tuberkulose her. Dette resulterte i grunnleggelsen av Kysthospitalet i Stavern i 1889. I 1888 tok Johannessen den medisinske doktorgrad på avhandlingen Difteriens Forekomst i Norge.		I 1885 og 1886 fikk studerte Johannessen forekomsten av struma i Mjøstraktene, og to år senere foretok han en reise til kysthospitalene i Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Danmark for å studere behandlingen av tuberkulose her. Dette resulterte i grunnleggelsen av Kysthospitalet i Stavern i 1889. I 1888 tok Johannessen den medisinske doktorgrad på avhandlingen Difteriens Forekomst i Norge.

Stigrp: /* Ettermæle */

2015-02-01T02:20:52Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2015 kl. 02:20
Linje 28:		Linje 28:
	{{sitat\|Med ham er en av vort lands mest kjendte og ansette videnskabsmænd gaat bort. Inden den store almenhet vil professor Johannessen være best kjendt som barnelægen. En lang menneskealder igjennem var han vor fremste barnelæge og universitetslærer i barnesygdommer. Han har paa dette omraade utført et grundlæggende arbeid i vort land.}}		{{sitat\|Med ham er en av vort lands mest kjendte og ansette videnskabsmænd gaat bort. Inden den store almenhet vil professor Johannessen være best kjendt som barnelægen. En lang menneskealder igjennem var han vor fremste barnelæge og universitetslærer i barnesygdommer. Han har paa dette omraade utført et grundlæggende arbeid i vort land.}}

	Axel Johannessen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Titlene Professor og Dr. med. er benyttet på gravminnet.		Axel Johannessen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Titlene ''Professor'' og ''Dr. med''. er benyttet på gravminnet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp på 1. feb. 2015 kl. 02:20

2015-02-01T02:20:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2015 kl. 02:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Axel Johannessen nekrolog Aftenposten 1926.JPG\|Faksimile fra ~~Aftenpistens~~ aftenutgave 3. mars 1926: Utsnitt av nekrolog over Axel Johannessen. }}		{{thumb høyre\| Axel Johannessen nekrolog Aftenposten 1926.JPG\|Faksimile fra Aftenpostens aftenutgave 3. mars 1926: Utsnitt av nekrolog over Axel Johannessen. }}

	'''[[Axel Johannessen\|Axel Theodor Johannessen]]''' (født 29. mai 1849 i [[Christiania]], død 2. mars 1926 i Oslo) var lege og professor, en av landets første barneleger i moderne tid, og grunnleggeren av undervisningen i barnesykdommer ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]].		'''[[Axel Johannessen\|Axel Theodor Johannessen]]''' (født 29. mai 1849 i [[Christiania]], død 2. mars 1926 i Oslo) var lege og professor, en av landets første barneleger i moderne tid, og grunnleggeren av undervisningen i barnesykdommer ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]].

Stigrp: Om barnelegepioner Axel Johannessen

2015-02-01T02:20:14Z

Om barnelegepioner Axel Johannessen

Ny side

{{thumb høyre| Axel Johannessen nekrolog Aftenposten 1926.JPG|Faksimile fra Aftenpistens aftenutgave 3. mars 1926: Utsnitt av nekrolog over Axel Johannessen. }}

'''[[Axel Johannessen|Axel Theodor Johannessen]]''' (født 29. mai 1849 i [[Christiania]], død 2. mars 1926 i Oslo) var lege og professor, en av landets første barneleger i moderne tid, og grunnleggeren av undervisningen i barnesykdommer ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania]].

== Familie ==
Axel Johannessen var sønn av malermester Christen Johannessen (1814–1903) og Christine Oline (“Eline”) Thorkildsen (1820–1915), og ble gift i 1876 med Lina Vedastine Malthe (1849-1926). Han var svoger av lege [[Alexander Malthe]] (1845-1928).

== Liv og virke ==
Johannessen vokste opp i en ressurssterk håndverkerfamilie i Christiania. Han tok examen artium i 1866 og ble cand. med. i 1875. Samme høst dro han på en studiereise til Tyskland, Østerrike og Italia for å studere infeksjonssykdommer basert på det nye faget bakteriologi.

I 1876 slo Johannessen seg ned i Bærum, der han arbeidet som lege ved Bærums Verk. Samtidig var han leder for sunnhetskommisjonene i Asker og Bærum. I1882 fikk han Kronprinsens gullmedalje for sin besvarelse av Universitetets prisoppgave Skarlagensfeberens epidemiske Udbredelse.

I 1885 og 1886 fikk studerte Johannessen forekomsten av struma i Mjøstraktene, og to år senere foretok han en reise til kysthospitalene i Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Danmark for å studere behandlingen av tuberkulose her. Dette resulterte i grunnleggelsen av Kysthospitalet i Stavern i 1889. I 1888 tok Johannessen den medisinske doktorgrad på avhandlingen Difteriens Forekomst i Norge.

I 1891 ble Johannessen utnevnt til dosent i barnesykdommer ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] og flyttet til Kristiania. Fra 1893 var han samtidig overlege ved Rikshospitalets nyopprettede barneavdeling, og i 1895 ble han beskikket til tilforordnet professor i barnesykdommer.

I 1912 ble Johannessen utnevnt til ordinær professor i barnesykdommer i Kristiania, en stilling han satt i til 1921. Han ble den første som introduserte pediatrien som en egen spesialitet ved universitetet.

Johannessen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1907.

== Bosteder ==
Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Johannessen oppført på adressen [[Victoria terrasse ]] 2, og ved samme sted for 1910 er han oppført i [[Victoria terrasse]] 3. I adresseboka for Kristiania for 1918 er han oppført på adressen [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 17.

== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Axel Johannessen gravminne Oslo.jpg|Axel Johannessen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
I en nekrolog i Aftenpostens aftennummer 3. mars 1926 ble Axel Johannessen beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Med ham er en av vort lands mest kjendte og ansette videnskabsmænd gaat bort. Inden den store almenhet vil professor Johannessen være best kjendt som barnelægen. En lang menneskealder igjennem var han vor fremste barnelæge og universitetslærer i barnesygdommer. Han har paa dette omraade utført et grundlæggende arbeid i vort land.}}

Axel Johannessen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Titlene Professor og Dr. med. er benyttet på gravminnet.

== Kilder ==
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/831/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1918]
*Aftenpostens aftennummer 3. mars 1926: nekrolog over Axel Johannessen.
*[https://nbl.snl.no/Axel_Johannessen Per Holck om Axel Johannessen i Norsk biografisk leksikon]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/b02e5cbf5b84deff420828030a5834ae?index=5#611 Kobro: Norges læger. 1800-1908. 1. Centraltrykkeriet, 1908].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037045011700 Folketellingen for Kristiania 1900]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036392030683 Folketellingen for Kristiania 1910]
{{DEFAULTSORT:Johannessen,Axel}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Fødsler i 1849]]
[[Kategori:Dødsfall i 1926]]