Bånerudgrinden (Brandval vestside) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 14:07

2022-01-12T14:07:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 14:07
Linje 20:		Linje 20:
	Johannes Olsen, født 1791 fra Digernesenga, ble i 1819 gift med tjenestepike på Berger, Anne Johansdatter, født 1789. De fikk sønnen Johannes samme år – mens de bodde på Digernesenga. Så etablerte de seg på Bånerudmoen som husmenn. Her fikk de Olea i 1823. Hun døde i 1827 – 4 år gammel. I 1826 fikk de Maren, og i 1830 kom Andrine.		Johannes Olsen, født 1791 fra Digernesenga, ble i 1819 gift med tjenestepike på Berger, Anne Johansdatter, født 1789. De fikk sønnen Johannes samme år – mens de bodde på Digernesenga. Så etablerte de seg på Bånerudmoen som husmenn. Her fikk de Olea i 1823. Hun døde i 1827 – 4 år gammel. I 1826 fikk de Maren, og i 1830 kom Andrine.

	Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (~~Brandval vestside~~)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Kongsvinger gnr. 91/5)\|Lisdammen]].		Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Kongsvinger gnr. 93/26)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Kongsvinger gnr. 91/5)\|Lisdammen]].

	Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Kongsvinger gnr. 93/4)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som [[Leksikon:Legd\|legd]] i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.		Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Kongsvinger gnr. 93/4)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som [[Leksikon:Legd\|legd]] i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 13:13

2022-01-12T13:13:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 13:13
Linje 22:		Linje 22:
	Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Kongsvinger gnr. 91/5)\|Lisdammen]].		Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Kongsvinger gnr. 91/5)\|Lisdammen]].

	Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (~~Brandval vestside~~)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som [[Leksikon:Legd\|legd]] i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.		Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Kongsvinger gnr. 93/4)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som [[Leksikon:Legd\|legd]] i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.

	===Spinnerbråten (Ilgo)===		===Spinnerbråten (Ilgo)===

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 11:10

2022-01-12T11:10:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:10
Linje 20:		Linje 20:
	Johannes Olsen, født 1791 fra Digernesenga, ble i 1819 gift med tjenestepike på Berger, Anne Johansdatter, født 1789. De fikk sønnen Johannes samme år – mens de bodde på Digernesenga. Så etablerte de seg på Bånerudmoen som husmenn. Her fikk de Olea i 1823. Hun døde i 1827 – 4 år gammel. I 1826 fikk de Maren, og i 1830 kom Andrine.		Johannes Olsen, født 1791 fra Digernesenga, ble i 1819 gift med tjenestepike på Berger, Anne Johansdatter, født 1789. De fikk sønnen Johannes samme år – mens de bodde på Digernesenga. Så etablerte de seg på Bånerudmoen som husmenn. Her fikk de Olea i 1823. Hun døde i 1827 – 4 år gammel. I 1826 fikk de Maren, og i 1830 kom Andrine.

	Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre ~~under Gjølstad~~ (~~Brandval vestside~~)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Kongsvinger gnr. 91/5)\|Lisdammen]].		Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Kongsvinger gnr. 91/5)\|Lisdammen]].

	Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Brandval vestside)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som [[Leksikon:Legd\|legd]] i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.		Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Brandval vestside)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som [[Leksikon:Legd\|legd]] i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 09:40

2022-01-12T09:40:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 09:40
Linje 20:		Linje 20:
	Johannes Olsen, født 1791 fra Digernesenga, ble i 1819 gift med tjenestepike på Berger, Anne Johansdatter, født 1789. De fikk sønnen Johannes samme år – mens de bodde på Digernesenga. Så etablerte de seg på Bånerudmoen som husmenn. Her fikk de Olea i 1823. Hun døde i 1827 – 4 år gammel. I 1826 fikk de Maren, og i 1830 kom Andrine.		Johannes Olsen, født 1791 fra Digernesenga, ble i 1819 gift med tjenestepike på Berger, Anne Johansdatter, født 1789. De fikk sønnen Johannes samme år – mens de bodde på Digernesenga. Så etablerte de seg på Bånerudmoen som husmenn. Her fikk de Olea i 1823. Hun døde i 1827 – 4 år gammel. I 1826 fikk de Maren, og i 1830 kom Andrine.

	Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (~~Brandval vestside~~)\|Lisdammen]].		Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Kongsvinger gnr. 91/5)\|Lisdammen]].

	Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Brandval vestside)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som [[Leksikon:Legd\|legd]] i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.		Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Brandval vestside)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som [[Leksikon:Legd\|legd]] i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.

Per tore på 9. jan. 2022 kl. 13:13

2022-01-09T13:13:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 13:13
Linje 22:		Linje 22:
	Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Brandval vestside)\|Lisdammen]].		Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Brandval vestside)\|Lisdammen]].

	Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Brandval vestside)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte ~~0,5~~ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som legd i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.		Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Brandval vestside)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som [[Leksikon:Legd\|legd]] i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.

	=== Spinnerbråten (Ilgo) ===		===Spinnerbråten (Ilgo)===
	Rett sør for Bånerudmoen og 200 m nord for Kleiva – på eiendom tilhørende bnr 1, kom etter år 1900 ei husmannsstue på en plass omtalt som Spinnerbråten. Ved tellingen 1910 var stua bebodd av ei ugift tjenestepike som også var svinerøkterske (på Gjølstad), og en eldre enkemann som hadde fattigunderstøttelse. Tjenestepiken het Anne Hansdatter Ilgod, født 1855, og Ilgo skal også ha vært benyttet som navn på plassen. Stua var ubebodd i 1920 og senere revet.		Rett sør for Bånerudmoen og 200 m nord for Kleiva – på eiendom tilhørende bnr 1, kom etter år 1900 ei husmannsstue på en plass omtalt som Spinnerbråten. Ved tellingen 1910 var stua bebodd av ei ugift tjenestepike som også var svinerøkterske (på Gjølstad), og en eldre enkemann som hadde fattigunderstøttelse. Tjenestepiken het Anne Hansdatter Ilgod, født 1855, og Ilgo skal også ha vært benyttet som navn på plassen. Stua var ubebodd i 1920 og senere revet.
	==Se også==		==Se også==

Per tore på 8. des. 2021 kl. 16:10

2021-12-08T16:10:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:10
Linje 28:		Linje 28:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
			*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

Per tore på 8. des. 2021 kl. 15:14

2021-12-08T15:14:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 15:14
Linje 22:		Linje 22:
	Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Brandval vestside)\|Lisdammen]].		Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Brandval vestside)\|Lisdammen]].

	Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Brandval vestside)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold på plassen ~~Bånerudstua~~. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte 0,5 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som legd i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.		Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Brandval vestside)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte 0,5 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som legd i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.

	=== Spinnerbråten (Ilgo) ===		=== Spinnerbråten (Ilgo) ===

Per tore på 23. nov. 2021 kl. 13:57

2021-11-23T13:57:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2021 kl. 13:57
Linje 20:		Linje 20:
	Johannes Olsen, født 1791 fra Digernesenga, ble i 1819 gift med tjenestepike på Berger, Anne Johansdatter, født 1789. De fikk sønnen Johannes samme år – mens de bodde på Digernesenga. Så etablerte de seg på Bånerudmoen som husmenn. Her fikk de Olea i 1823. Hun døde i 1827 – 4 år gammel. I 1826 fikk de Maren, og i 1830 kom Andrine.		Johannes Olsen, født 1791 fra Digernesenga, ble i 1819 gift med tjenestepike på Berger, Anne Johansdatter, født 1789. De fikk sønnen Johannes samme år – mens de bodde på Digernesenga. Så etablerte de seg på Bånerudmoen som husmenn. Her fikk de Olea i 1823. Hun døde i 1827 – 4 år gammel. I 1826 fikk de Maren, og i 1830 kom Andrine.

	Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre (Brandval vestside)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Brandval vestside)\|Lisdammen]].		Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside)\|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)\|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Brandval vestside)\|Lisdammen]].

	Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Brandval vestside)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold på plassen Bånerudstua. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte 0,5 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som legd i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.		Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Brandval vestside)\|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold på plassen Bånerudstua. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte 0,5 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som legd i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.

Per tore: Opprettet ny side

2021-11-22T08:54:56Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Bånerudgrinden
| altnavn = Bånerudstuen, Bånerudmoen, Moen
| førstnevnt = Ca. 1805
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = nei
| gnr =
| bnr = 94 u
| type = Tidligere [[husmannsplass]]
| bilde = Bånerudmoen Brandval vestside kart 1806.jpg
| bildetekst = Moen (Bånerudgrinden) avmerket på kart fra 1806. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].
}}
'''[[Bånerudgrinden (Brandval vestside)|Bånerudgrinden]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på [[Stormoen (Brandval vestside)|Gjølstadmoen]].

Plassen finnes avmerket på kart fra 1805 – og navngitt som Bånerudmoen. Etter kartet skal den ha ligget 6-700 m vest for Vestre Solørveg – ikke så langt fra bruket Vestli. Dermed tyder mye på at den var ryddet rundt – eller før 1800, men noe bosetning er ikke nevnt ved folketellingen 1801.

Johannes Olsen, født 1791 fra Digernesenga, ble i 1819 gift med tjenestepike på Berger, Anne Johansdatter, født 1789. De fikk sønnen Johannes samme år – mens de bodde på Digernesenga. Så etablerte de seg på Bånerudmoen som husmenn. Her fikk de Olea i 1823. Hun døde i 1827 – 4 år gammel. I 1826 fikk de Maren, og i 1830 kom Andrine.

Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på [[Sletholen søndre (Brandval vestside)|Sletholen]]. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra [[Dambråten (Brandval vestside)|Dambråten]] til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til [[Unumbsberget (Brandval vestside)|Unumsberget]], og deretter til [[Lisdammen (Brandval vestside)|Lisdammen]].

Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under [[Storhaugen (Brandval vestside)|Storhaugen]]) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold på plassen Bånerudstua. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte 0,5 [[Leksikon:Tønne|tønne]] poteter. Johanne døde her på plassen som legd i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.

=== Spinnerbråten (Ilgo) ===
Rett sør for Bånerudmoen og 200 m nord for Kleiva – på eiendom tilhørende bnr 1, kom etter år 1900 ei husmannsstue på en plass omtalt som Spinnerbråten. Ved tellingen 1910 var stua bebodd av ei ugift tjenestepike som også var svinerøkterske (på Gjølstad), og en eldre enkemann som hadde fattigunderstøttelse. Tjenestepiken het Anne Hansdatter Ilgod, født 1855, og Ilgo skal også ha vært benyttet som navn på plassen. Stua var ubebodd i 1920 og senere revet.
==Se også==
*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
{{bm}}