Bårdshaug - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:19:15Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:19
Linje 42:		Linje 42:

	{{Artikkelkoord\|63.29886\|N\|9.84601\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|63.29886\|N\|9.84601\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]

Olve Utne på 9. apr. 2023 kl. 22:10

2023-04-09T22:10:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2023 kl. 22:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bårdshaug.jpg\|Hageselskap hos [[Christian Thams]] på Bårdshaug i forbindelse med åpningen av [[Thamshavnbanen]] 10. juli 1908.\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Bårdshaug.jpg\|Hageselskap hos [[Christian Thams]] på Bårdshaug i forbindelse med åpningen av [[Thamshavnbanen]] 10. juli 1908.\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}
	'''[[Bårdshaug]]''', Orkdalsveien 102 på [[Orkanger]] i [[~~Orkdal~~ kommune]] er i dag et hotell, under navnet ''Bårdshaug Herregård''.		'''[[Bårdshaug]]''', Orkdalsveien 102 på [[Orkanger]] i [[Orkland kommune]] er i dag et hotell, under navnet ''Bårdshaug Herregård''.

	Eiendommen og bygningen ble utviklet av [[Christian Thams]] som hadde denne som sin residens når han var i Orkdal. Han oppholdt seg her i lange perioder hvert år fram til 1931 og bodde da hovedsakelig på Bårdshaug.		Eiendommen og bygningen ble utviklet av [[Christian Thams]] som hadde denne som sin residens når han var i Orkdal. Han oppholdt seg her i lange perioder hvert år fram til 1931 og bodde da hovedsakelig på Bårdshaug.

1000mm: Typo

2023-04-09T16:34:55Z

Typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2023 kl. 16:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bårdshaug.jpg\|Hageselskap hos [[Christian Thams]] på Bårdshaug i forbindelse med åpningen av [[Thamshavnbanen]] 10. juli 1908.\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Bårdshaug.jpg\|Hageselskap hos [[Christian Thams]] på Bårdshaug i forbindelse med åpningen av [[Thamshavnbanen]] 10. juli 1908.\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}
	'''[[Bårdshaug]]''', Orkdalsveien 102 på [[Orkanger]] i [[Orkdal kommune]] er i dag et hotell, under ~~navnt~~ ''Bårdshaug Herregård''.		'''[[Bårdshaug]]''', Orkdalsveien 102 på [[Orkanger]] i [[Orkdal kommune]] er i dag et hotell, under navnet ''Bårdshaug Herregård''.

	Eiendommen og bygningen ble utviklet av [[Christian Thams]] som hadde denne som sin residens når han var i Orkdal. Han oppholdt seg her i lange perioder hvert år fram til 1931 og bodde da hovedsakelig på Bårdshaug.		Eiendommen og bygningen ble utviklet av [[Christian Thams]] som hadde denne som sin residens når han var i Orkdal. Han oppholdt seg her i lange perioder hvert år fram til 1931 og bodde da hovedsakelig på Bårdshaug.

Kallrustad: korr.

2023-03-08T14:04:58Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 14:04
Linje 8:		Linje 8:
	Fram til 1833 sto det bare en gammel høylåve på dette området, og dette området var en del av den felles utmarken under Rømmegårdene. Da ble 24 dekar av denne utmarken kjøpt opp av Ole Fredriksen Rømmesmo for å fyrke den opp. Rundt 1857 satte Rømmesmo opp gammelhuset fra [[Orkdal prestegård]] på Bårdshaug, og brukte dette til utleie som boliger, blant annet til sakfører [[Johan Richter (1835–1901)\|Johan Richter]], sorenskriver [[Jens Edvard Kraft (1784–1853)\|Jens Edvard Kraft]], brukseier [[Wilhelm August Thams (1812–1884)\|Wilhelm August Thams]], kaptein Wedikke, garver Solbu og skredder Stubban. Senere ble også hus fra [[Geitbuan]] satt opp på Bårdshaug.		Fram til 1833 sto det bare en gammel høylåve på dette området, og dette området var en del av den felles utmarken under Rømmegårdene. Da ble 24 dekar av denne utmarken kjøpt opp av Ole Fredriksen Rømmesmo for å fyrke den opp. Rundt 1857 satte Rømmesmo opp gammelhuset fra [[Orkdal prestegård]] på Bårdshaug, og brukte dette til utleie som boliger, blant annet til sakfører [[Johan Richter (1835–1901)\|Johan Richter]], sorenskriver [[Jens Edvard Kraft (1784–1853)\|Jens Edvard Kraft]], brukseier [[Wilhelm August Thams (1812–1884)\|Wilhelm August Thams]], kaptein Wedikke, garver Solbu og skredder Stubban. Senere ble også hus fra [[Geitbuan]] satt opp på Bårdshaug.

	Da Ole Fredriksen Rømmesmo døde i 1881, gikk den i arv til sønnen Fredrik Olesen Rømmesmo. Da han rundt 1890 ~~emigerte~~ til Amerika, solgte han gården til Christian Thams.		Da Ole Fredriksen Rømmesmo døde i 1881, gikk den i arv til sønnen Fredrik Olesen Rømmesmo. Da han rundt 1890 emigrerte til Amerika, solgte han gården til Christian Thams.

	== Christian Thams ==		== Christian Thams ==
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Orkdal]]		[[Kategori:Orkdal]]
	[[Kategori:Orkland kommune]]		[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Orkanger]]		[[Kategori:Orkanger]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 11. mai 2022 kl. 12:58

2022-05-11T12:58:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 12:58
Linje 15:		Linje 15:
	Til hovedbygningen ble først kjøkkenpartiet bygget, og dette ble dekorert med utskjæringer og symboler hentet fra [[norrøn mytologi]], noe som var moderne på tiden rundt århundreskiftet. Deretter ble den opprinnelige hovedinngangen i hjørnet som består av et overbygg på trestolper over døra i hjørnet, erstattet med et tårn som er gjennomgående i to etasjer og er utført i [[jugendstil]], som var svært moderne de første årene av 1900-tallet.		Til hovedbygningen ble først kjøkkenpartiet bygget, og dette ble dekorert med utskjæringer og symboler hentet fra [[norrøn mytologi]], noe som var moderne på tiden rundt århundreskiftet. Deretter ble den opprinnelige hovedinngangen i hjørnet som består av et overbygg på trestolper over døra i hjørnet, erstattet med et tårn som er gjennomgående i to etasjer og er utført i [[jugendstil]], som var svært moderne de første årene av 1900-tallet.

	Deretter ble det bygget karnapp med spir og verandaparti med balkong mot parken. Dette er også utsmykket med symboler fra norrøn mytologi. Her ble også veggen dekorert med familiens våpenskjold. Senere ble bygningen utvidet med soverom i et påbygg langs Orkdalsveien		Deretter ble det bygget [[karnapp]] med spir og verandaparti med balkong mot parken. Dette er også utsmykket med symboler fra norrøn mytologi. Her ble også veggen dekorert med familiens våpenskjold. Senere ble bygningen utvidet med soverom i et påbygg langs Orkdalsveien

	Thams kjøpte også opp tilleggsareal og eiendommen besto av flere gårds og bruksnummer. Eiendommen ble stiftet som eget aksjeselskap Bårdshaugen AS.		Thams kjøpte også opp tilleggsareal og eiendommen besto av flere gårds og bruksnummer. Eiendommen ble stiftet som eget aksjeselskap Bårdshaugen AS.

Olve Utne: Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

2020-01-13T21:35:22Z

Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 21:35
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
	[[Kategori:Hager]]		[[Kategori:Hager]]
	[[Kategori:Orkdal kommune]]		[[Kategori:Orkdal]]
			[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Orkanger]]		[[Kategori:Orkanger]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Historie */

2018-12-14T07:29:30Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2018 kl. 07:29
Linje 6:		Linje 6:
	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|Bårdshaug inngang 1892.jpg\|Deler av bygningen med inngangspartiet før ombyggingen.}}		{{thumb\|Bårdshaug inngang 1892.jpg\|Deler av bygningen med inngangspartiet før ombyggingen.}}
	Fram til 1833 sto det bare en gammel høylåve på dette området, og dette området var en del av den felles utmarken under Rømmegårdene. Da ble 24 dekar av denne utmarken kjøpt opp av Ole Fredriksen Rømmesmo for å fyrke den opp. Rundt 1857 satte ~~Ole Fredriksen~~ Rømmesmo opp gammelhuset fra [[Orkdal prestegård]] på Bårdshaug, og brukte dette til utleie som boliger, blant annet til sakfører ~~Jørgen~~ Richter, sorenskriver [[Jens Edvard Kraft (1784–1853)\|Jens Edvard Kraft]], brukseier [[Wilhelm August Thams (1812–1884)\|Wilhelm August Thams]], kaptein Wedikke, garver Solbu og skredder Stubban. Senere ble også hus fra [[Geitbuan]] satt opp på Bårdshaug.		Fram til 1833 sto det bare en gammel høylåve på dette området, og dette området var en del av den felles utmarken under Rømmegårdene. Da ble 24 dekar av denne utmarken kjøpt opp av Ole Fredriksen Rømmesmo for å fyrke den opp. Rundt 1857 satte Rømmesmo opp gammelhuset fra [[Orkdal prestegård]] på Bårdshaug, og brukte dette til utleie som boliger, blant annet til sakfører [[Johan Richter (1835–1901)\|Johan Richter]], sorenskriver [[Jens Edvard Kraft (1784–1853)\|Jens Edvard Kraft]], brukseier [[Wilhelm August Thams (1812–1884)\|Wilhelm August Thams]], kaptein Wedikke, garver Solbu og skredder Stubban. Senere ble også hus fra [[Geitbuan]] satt opp på Bårdshaug.

	Da Ole Fredriksen Rømmesmo døde i 1881, gikk den i arv til sønnen Fredrik Olesen Rømmesmo. Da han rundt 1890 emigerte til Amerika, solgte han gården til Christian Thams.		Da Ole Fredriksen Rømmesmo døde i 1881, gikk den i arv til sønnen Fredrik Olesen Rømmesmo. Da han rundt 1890 emigerte til Amerika, solgte han gården til Christian Thams.

PaulVIF: /* Hotell */

2018-09-26T09:31:50Z

Hotell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2018 kl. 09:31
Linje 24:		Linje 24:
	Etter å ha solgt unna tomter fra eiendommen, solgte kommunen den resterende eiendommen (Bårdshaugen AS) allerede etter to år videre til hotellmannen Alf Hugo Muller. Formålet var hotelldrift, og det ble i kontrakten klausert at historisk inventar og utstyr ikke kunne selges ut. I 1997 ble eierskapet gjort om til en stiftelse med både kommunen, Inger Christine Thams, Bårdshaugen AS, Orkdal sparebank og ti lokale bedrifter som stiftere. Stiftelsen omfatter hovedhuset og det meste av parken.		Etter å ha solgt unna tomter fra eiendommen, solgte kommunen den resterende eiendommen (Bårdshaugen AS) allerede etter to år videre til hotellmannen Alf Hugo Muller. Formålet var hotelldrift, og det ble i kontrakten klausert at historisk inventar og utstyr ikke kunne selges ut. I 1997 ble eierskapet gjort om til en stiftelse med både kommunen, Inger Christine Thams, Bårdshaugen AS, Orkdal sparebank og ti lokale bedrifter som stiftere. Stiftelsen omfatter hovedhuset og det meste av parken.

	Huset, som er innredet i ulike stilarter og står derfor i hovedsak slik det gjorde i Thams' tid og drives fortsatt som herregårdshotell. Hotellet har 89 rom med 158 sengeplasser, og selskapslokaler kan romme opp til 120 personer. Hagen er i dag langt mindre enn hva den opprinnelig var.		Huset, som er innredet i ulike stilarter og står derfor i hovedsak slik det gjorde i Thams' tid og drives fortsatt som herregårdshotell. Hotellet har 89 rom med 158 sengeplasser, og selskapslokaler kan romme opp til 120 personer. Hagen er i dag langt mindre enn hva den opprinnelig var, og låven er revet og erstattet med restaurantfløyen til hotellet som ble åpnet i 1980.

	Hotellet er medlem av [[De historiske hotell og spisesteder]].		Hotellet er medlem av [[De historiske hotell og spisesteder]].

PaulVIF på 11. sep. 2018 kl. 15:09

2018-09-11T15:09:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 15:09
Linje 5:		Linje 5:

	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|Bårdshaug inngang 1892.jpg\|~~Inngangspartiet~~ før ombyggingen.}}		{{thumb\|Bårdshaug inngang 1892.jpg\|Deler av bygningen med inngangspartiet før ombyggingen.}}
	Fram til 1833 sto det bare en gammel høylåve på dette området, og dette området var en del av den felles utmarken under Rømmegårdene. Da ble 24 dekar av denne utmarken kjøpt opp av Ole Fredriksen Rømmesmo for å fyrke den opp. Rundt 1857 satte Ole Fredriksen Rømmesmo opp gammelhuset fra [[Orkdal prestegård]] på Bårdshaug, og brukte dette til utleie som boliger, blant annet til sakfører Jørgen Richter, sorenskriver [[Jens Edvard Kraft (1784–1853)\|Jens Edvard Kraft]], brukseier [[Wilhelm August Thams (1812–1884)\|Wilhelm August Thams]], kaptein Wedikke, garver Solbu og skredder Stubban. Senere ble også hus fra [[Geitbuan]] satt opp på Bårdshaug.		Fram til 1833 sto det bare en gammel høylåve på dette området, og dette området var en del av den felles utmarken under Rømmegårdene. Da ble 24 dekar av denne utmarken kjøpt opp av Ole Fredriksen Rømmesmo for å fyrke den opp. Rundt 1857 satte Ole Fredriksen Rømmesmo opp gammelhuset fra [[Orkdal prestegård]] på Bårdshaug, og brukte dette til utleie som boliger, blant annet til sakfører Jørgen Richter, sorenskriver [[Jens Edvard Kraft (1784–1853)\|Jens Edvard Kraft]], brukseier [[Wilhelm August Thams (1812–1884)\|Wilhelm August Thams]], kaptein Wedikke, garver Solbu og skredder Stubban. Senere ble også hus fra [[Geitbuan]] satt opp på Bårdshaug.

PaulVIF: /* Historie */

2018-09-11T15:09:14Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 15:09
Linje 5:		Linje 5:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Bårdshaug inngang 1892.jpg\|Inngangspartiet før ombyggingen.}}
	Fram til 1833 sto det bare en gammel høylåve på dette området, og dette området var en del av den felles utmarken under Rømmegårdene. Da ble 24 dekar av denne utmarken kjøpt opp av Ole Fredriksen Rømmesmo for å fyrke den opp. Rundt 1857 satte Ole Fredriksen Rømmesmo opp gammelhuset fra [[Orkdal prestegård]] på Bårdshaug, og brukte dette til utleie som boliger, blant annet til sakfører Jørgen Richter, sorenskriver [[Jens Edvard Kraft (1784–1853)\|Jens Edvard Kraft]], brukseier [[Wilhelm August Thams (1812–1884)\|Wilhelm August Thams]], kaptein Wedikke, garver Solbu og skredder Stubban. Senere ble også hus fra [[Geitbuan]] satt opp på Bårdshaug.		Fram til 1833 sto det bare en gammel høylåve på dette området, og dette området var en del av den felles utmarken under Rømmegårdene. Da ble 24 dekar av denne utmarken kjøpt opp av Ole Fredriksen Rømmesmo for å fyrke den opp. Rundt 1857 satte Ole Fredriksen Rømmesmo opp gammelhuset fra [[Orkdal prestegård]] på Bårdshaug, og brukte dette til utleie som boliger, blant annet til sakfører Jørgen Richter, sorenskriver [[Jens Edvard Kraft (1784–1853)\|Jens Edvard Kraft]], brukseier [[Wilhelm August Thams (1812–1884)\|Wilhelm August Thams]], kaptein Wedikke, garver Solbu og skredder Stubban. Senere ble også hus fra [[Geitbuan]] satt opp på Bårdshaug.

	Da Ole Fredriksen Rømmesmo døde i 1881, gikk den i arv til sønnen Fredrik Olesen Rømmesmo. Da han rundt 1890 emigerte til Amerika, solgte han gården til Christian Thams.		Da Ole Fredriksen Rømmesmo døde i 1881, gikk den i arv til sønnen Fredrik Olesen Rømmesmo. Da han rundt 1890 emigerte til Amerika, solgte han gården til Christian Thams.

	== Christian Thams ==		== Christian Thams ==