Båstad (navnegård i Asker) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:43:22Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:43
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 47 og 48		\| gnr = 47 og 48
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg på 7. jul. 2016 kl. 11:06

2016-07-07T11:06:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 11:06
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Båstad (navnegård i Asker)\|Båstad]]''' er ~~to tidligere gårder~~ i [[Asker kommune\|Asker]] på en høyderygg nord for [[Leangen (Asker)\|Leangen]]. Opprinnelig navn er antatt å være ''Bosastaðir'' av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra [[middelalderen]]. Båstadgårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Hval (Asker)\|Hval]] eller Leangen. Båstad var delt i tre små gårder i middelalderen, [[Øvre Båstad (Asker gnr 48)\|øvre]] og [[nedre Båstad (Asker gnr 47)\|nedre Båstad]] og [[Båstadteigen]], Teigen. Et gammelt veifar går over Båstadgårdene fra Leangen mot Asker.		'''[[Båstad (navnegård i Asker)\|Båstad]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune\|Asker]] på en høyderygg nord for [[Leangen (Asker)\|Leangen]]. Opprinnelig navn er antatt å være ''Bosastaðir'' av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra [[middelalderen]]. Båstadgårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Hval (Asker)\|Hval]] eller Leangen. Båstad var delt i tre små gårder i middelalderen, [[Øvre Båstad (Asker gnr 48)\|øvre]] og [[nedre Båstad (Asker gnr 47)\|nedre Båstad]] og [[Båstadteigen]], Teigen. Et gammelt veifar går over Båstadgårdene fra Leangen mot Asker.

	== Nedre Båstad ==		== Nedre Båstad ==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Båstad (gård i Asker) til Båstad (navnegård i Asker)

2016-07-07T11:05:56Z

Cnyborg flyttet siden Båstad (gård i Asker) til Båstad (navnegård i Asker)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 11:05
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 7. jul. 2016 kl. 11:05

2016-07-07T11:05:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 11:05
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Båstad (~~gård~~ i Asker)\|Båstad]]''' er to tidligere gårder i [[Asker kommune\|Asker]] på en høyderygg nord for [[Leangen (Asker)\|Leangen]]. Opprinnelig navn er antatt å være ''Bosastaðir'' av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra [[middelalderen]]. Båstadgårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Hval (Asker)\|Hval]] eller Leangen. Båstad var delt i tre små gårder i middelalderen, [[Øvre Båstad (Asker gnr 48)\|øvre]] og [[nedre Båstad (Asker gnr 47)\|nedre Båstad]] og [[Båstadteigen]], Teigen. Et gammelt veifar går over Båstadgårdene fra Leangen mot Asker.		'''[[Båstad (navnegård i Asker)\|Båstad]]''' er to tidligere gårder i [[Asker kommune\|Asker]] på en høyderygg nord for [[Leangen (Asker)\|Leangen]]. Opprinnelig navn er antatt å være ''Bosastaðir'' av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra [[middelalderen]]. Båstadgårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Hval (Asker)\|Hval]] eller Leangen. Båstad var delt i tre små gårder i middelalderen, [[Øvre Båstad (Asker gnr 48)\|øvre]] og [[nedre Båstad (Asker gnr 47)\|nedre Båstad]] og [[Båstadteigen]], Teigen. Et gammelt veifar går over Båstadgårdene fra Leangen mot Asker.

	== Nedre Båstad ==		== Nedre Båstad ==

Kallrustad: /* Øvre Båstad */ lenke

2016-06-16T12:56:51Z

Øvre Båstad: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2016 kl. 12:56
Linje 35:		Linje 35:
	== Øvre Båstad ==		== Øvre Båstad ==

	[[Øvre Båstad (Asker gnr 48)\|Gårdsnr. 48]], Leangveien 43. I 1647 var gården kanonigods som [[Daniel Knutsøn Bildt]] disponerte, senere [[Christiania lagstol\|lagmannsembetet i Christiania]]. Brukeren het Kristoffer. Hans Halvorsøn var leilending fra 1720 og helt til 1772. Halvor Gislesen ble leilending i 1789, og han kjøpte gården i 1803. To år etter solgte han den til [[John Hannibalsen]] fra nabogården Nedre Båstad, som overlot den til sønnen Håken i 1821. I 1854 solgte han til en av tidenes fremste askerbøringer, [[Martin Gulbrandsen Wettre (1817–1897)\|Martin Gulbrandsen Wettre]] (1818–1897), lærer på Jansløkka i 60 år, kirkesanger, bankkasserer, ordfører mm. [[H.M. Normann (ordfører)\|H.M. Normann]] kjøpte gården i 1901 og hans sønn, gartner [[Fridtjof Normann]] hadde den til 1921 Senere eiere var ikke jordbrukere. Utparsellering av gården til boliger startet i 1920-årene, og i 1964 kjøpte [[Selvaagbygg]] for å fullføre utparselleringen.		[[Øvre Båstad (Asker gnr 48)\|Gårdsnr. 48]], Leangveien 43. I 1647 var gården kanonigods som [[Daniel Knutsøn Bildt]] disponerte, senere [[Christiania lagstol\|lagmannsembetet i Christiania]]. Brukeren het Kristoffer. Hans Halvorsøn var leilending fra 1720 og helt til 1772. Halvor Gislesen ble leilending i 1789, og han kjøpte gården i 1803. To år etter solgte han den til [[John Hannibalsen]] fra nabogården Nedre Båstad, som overlot den til sønnen Håken i 1821. I 1854 solgte han til en av tidenes fremste askerbøringer, [[Martin Gulbrandsen Wettre (1817–1897)\|Martin Gulbrandsen Wettre]] (1818–1897), lærer på [[Jansløkka skole\|Jansløkka]] i 60 år, kirkesanger, bankkasserer, ordfører mm. [[H.M. Normann (ordfører)\|H.M. Normann]] kjøpte gården i 1901 og hans sønn, gartner [[Fridtjof Normann]] hadde den til 1921 Senere eiere var ikke jordbrukere. Utparsellering av gården til boliger startet i 1920-årene, og i 1964 kjøpte [[Selvaagbygg]] for å fullføre utparselleringen.

	I 1826 hadde gården 50 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 6 sauer. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe, 3 griser, 280 høns.		I 1826 hadde gården 50 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 6 sauer. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe, 3 griser, 280 høns.

Cnyborg på 10. jun. 2016 kl. 09:21

2016-06-10T09:21:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2016 kl. 09:21
Linje 25:		Linje 25:
	== Nedre Båstad ==		== Nedre Båstad ==

	[[Nedre Båstad (Asker gnr 47)\|Gårdsnr. 47]], [[Båstadryggen]] 26. I 1647 var [[Asker prestegjeld\|Asker sogneprestembete]] eneeier, og brukeren het Tallak. I 1732 kom [[Hannibal Sørensøn]] til gården som leilending da han giftet seg med enken etter forrige bruker. Han var en av de mange bønder og husmenn som fikk tildelt korn under hungersnøden 1742–43. I 1836 fikk hans etterkommer [[Lars Hannibalsen]] endelig kjøpe gården, og den ble i slekten til 1904. Senere eiere har ikke vært jordbrukere. Gården ble utparsellert til boliger 1947–77, men gårdstunet er godt tatt vare på med våningshus trolig fra 1700-tallet. På gården er et epletre kalt Gamleprosten, som etter tradisjonen skal være podet av presten [[~~J.C.~~ Vogelius på 1700-tallet.		[[Nedre Båstad (Asker gnr 47)\|Gårdsnr. 47]], [[Båstadryggen]] 26. I 1647 var [[Asker prestegjeld\|Asker sogneprestembete]] eneeier, og brukeren het Tallak. I 1732 kom [[Hannibal Sørensøn]] til gården som leilending da han giftet seg med enken etter forrige bruker. Han var en av de mange bønder og husmenn som fikk tildelt korn under hungersnøden 1742–43. I 1836 fikk hans etterkommer [[Lars Hannibalsen]] endelig kjøpe gården, og den ble i slekten til 1904. Senere eiere har ikke vært jordbrukere. Gården ble utparsellert til boliger 1947–77, men gårdstunet er godt tatt vare på med våningshus trolig fra 1700-tallet. På gården er et epletre kalt Gamleprosten, som etter tradisjonen skal være podet av presten [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)\|Johan Christopher Vogelius]] på 1700-tallet.

	I 1826 hadde gården 45 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 4 sauer. 1939: 56 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe.		I 1826 hadde gården 45 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 4 sauer. 1939: 56 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe.
Linje 31:		Linje 31:
	=== Husmannsplasser ===		=== Husmannsplasser ===

	Nedre Båstad hadde de to plassene Båstadbråten (1762, Gamle Leangvei 4) og Båstadhagen (1764).		Nedre Båstad hadde de to plassene [[Båstadbråten under Nedre Båstad\|Båstadbråten]] (1762, [[Gamle Leangvei (Asker)\|Gamle Leangvei]] 4) og [[Båstadhagen under Nedre Båstad\|Båstadhagen]] (1764).

	== Øvre Båstad ==		== Øvre Båstad ==

	Gårdsnr. 48, Leangveien 43. I 1647 var gården kanonigods som Daniel Knutsøn Bildt disponerte, senere lagmannsembetet i Christiania. Brukeren het Kristoffer. Hans Halvorsøn var leilending fra 1720 og helt til 1772. Halvor Gislesen ble leilending i 1789, og han kjøpte gården i 1803. To år etter solgte han den til John Hannibalsen fra nabogården Nedre Båstad, som overlot den til sønnen Håken i 1821. I 1854 solgte han til en av tidenes fremste askerbøringer, Martin Gulbrandsen Wettre (~~1817–97~~), lærer på Jansløkka i 60 år, kirkesanger, bankkasserer, ordfører mm. H. M. Normann kjøpte gården i 1901 og hans sønn, gartner Fridtjof Normann hadde den til 1921 Senere eiere var ikke jordbrukere. Utparsellering av gården til boliger startet i 1920-årene, og i 1964 kjøpte Selvaagbygg for å fullføre utparselleringen.		[[Øvre Båstad (Asker gnr 48)\|Gårdsnr. 48]], Leangveien 43. I 1647 var gården kanonigods som [[Daniel Knutsøn Bildt]] disponerte, senere [[Christiania lagstol\|lagmannsembetet i Christiania]]. Brukeren het Kristoffer. Hans Halvorsøn var leilending fra 1720 og helt til 1772. Halvor Gislesen ble leilending i 1789, og han kjøpte gården i 1803. To år etter solgte han den til [[John Hannibalsen]] fra nabogården Nedre Båstad, som overlot den til sønnen Håken i 1821. I 1854 solgte han til en av tidenes fremste askerbøringer, [[Martin Gulbrandsen Wettre (1817–1897)\|Martin Gulbrandsen Wettre]] (1818–1897), lærer på Jansløkka i 60 år, kirkesanger, bankkasserer, ordfører mm. [[H.M. Normann (ordfører)\|H.M. Normann]] kjøpte gården i 1901 og hans sønn, gartner [[Fridtjof Normann]] hadde den til 1921 Senere eiere var ikke jordbrukere. Utparsellering av gården til boliger startet i 1920-årene, og i 1964 kjøpte [[Selvaagbygg]] for å fullføre utparselleringen.

	I 1826 hadde gården 50 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 6 sauer. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe, 3 griser, 280 høns.		I 1826 hadde gården 50 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 6 sauer. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe, 3 griser, 280 høns.
Linje 41:		Linje 41:
	=== Husmannsplass ===		=== Husmannsplass ===

	Øvre Båstad hadde husmannsplassen Båstadbakken (1825).		Øvre Båstad hadde husmannsplassen [[Båstadbakken under Øvre Båstad]] (1825).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg på 10. jun. 2016 kl. 09:19

2016-06-10T09:19:26Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Båstad, tidligere gårder i Asker på en høyderygg nord for Leangen. Opprinnelig navn er antatt å være Bosastaðir av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra middelalderen. Båstadgårdene hadde eierandel i saltkokeri på Hval eller Leangen. Båstad var delt i tre små gårder i middelalderen, øvre og nedre Båstad og Båstadteigen, Teigen. Et gammelt veifar går over Båstadgårdene fra Leangen mot Asker.
+{{Infoboks gard
 == Nedre Båstad ==
-Gårdsnr. 47, Båstadryggen 26. I 1647 var Asker sogneprestembete eneeier, og brukeren het Tallak. I 1732 kom Hannibal Sørensøn til gården som leilending da han giftet seg med enken etter forrige bruker. Han var en av de mange bønder og husmenn som fikk tildelt korn under hungersnøden 1742–43. I 1836 fikk hans etterkommer Lars Hannibalsen endelig kjøpe gården, og den ble i slekten til 1904. Senere eiere har ikke vært jordbrukere. Gården ble utparsellert til boliger 1947–77, men gårdstunet er godt tatt vare på med våningshus trolig fra 1700-tallet. På gården er et epletre kalt Gamleprosten, som etter tradisjonen skal være podet av presten J. C. Vogelius på 1700-tallet.
+[[Nedre Båstad (Asker gnr 47)|Gårdsnr. 47]], [[Båstadryggen]] 26. I 1647 var [[Asker prestegjeld|Asker sogneprestembete]] eneeier, og brukeren het Tallak. I 1732 kom [[Hannibal Sørensøn]] til gården som leilending da han giftet seg med enken etter forrige bruker. Han var en av de mange bønder og husmenn som fikk tildelt korn under hungersnøden 1742–43. I 1836 fikk hans etterkommer [[Lars Hannibalsen]] endelig kjøpe gården, og den ble i slekten til 1904. Senere eiere har ikke vært jordbrukere. Gården ble utparsellert til boliger 1947–77, men gårdstunet er godt tatt vare på med våningshus trolig fra 1700-tallet. På gården er et epletre kalt Gamleprosten, som etter tradisjonen skal være podet av presten [[J.C. Vogelius på 1700-tallet.
 I 1826 hadde gården 45 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 4 sauer. 1939: 56 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe.

Cnyborg: Ny side: Båstad, tidligere gårder i Asker på en høyderygg nord for Leangen. Opprinnelig navn er antatt å være Bosastaðir av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra midd...

2016-06-10T09:15:29Z

Ny side: Båstad, tidligere gårder i Asker på en høyderygg nord for Leangen. Opprinnelig navn er antatt å være Bosastaðir av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra midd...

Ny side

Båstad, tidligere gårder i Asker på en høyderygg nord for Leangen. Opprinnelig navn er antatt å være Bosastaðir av mannsnavnet Bosi. På Båstad er det funnet en pilspiss fra middelalderen. Båstadgårdene hadde eierandel i saltkokeri på Hval eller Leangen. Båstad var delt i tre små gårder i middelalderen, øvre og nedre Båstad og Båstadteigen, Teigen. Et gammelt veifar går over Båstadgårdene fra Leangen mot Asker.

== Nedre Båstad ==

Gårdsnr. 47, Båstadryggen 26. I 1647 var Asker sogneprestembete eneeier, og brukeren het Tallak. I 1732 kom Hannibal Sørensøn til gården som leilending da han giftet seg med enken etter forrige bruker. Han var en av de mange bønder og husmenn som fikk tildelt korn under hungersnøden 1742–43. I 1836 fikk hans etterkommer Lars Hannibalsen endelig kjøpe gården, og den ble i slekten til 1904. Senere eiere har ikke vært jordbrukere. Gården ble utparsellert til boliger 1947–77, men gårdstunet er godt tatt vare på med våningshus trolig fra 1700-tallet. På gården er et epletre kalt Gamleprosten, som etter tradisjonen skal være podet av presten J. C. Vogelius på 1700-tallet.

I 1826 hadde gården 45 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 4 sauer. 1939: 56 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe.

=== Husmannsplasser ===

Nedre Båstad hadde de to plassene Båstadbråten (1762, Gamle Leangvei 4) og Båstadhagen (1764).

== Øvre Båstad ==

Gårdsnr. 48, Leangveien 43. I 1647 var gården kanonigods som Daniel Knutsøn Bildt disponerte, senere lagmannsembetet i Christiania. Brukeren het Kristoffer. Hans Halvorsøn var leilending fra 1720 og helt til 1772. Halvor Gislesen ble leilending i 1789, og han kjøpte gården i 1803. To år etter solgte han den til John Hannibalsen fra nabogården Nedre Båstad, som overlot den til sønnen Håken i 1821. I 1854 solgte han til en av tidenes fremste askerbøringer, Martin Gulbrandsen Wettre (1817–97), lærer på Jansløkka i 60 år, kirkesanger, bankkasserer, ordfører mm. H. M. Normann kjøpte gården i 1901 og hans sønn, gartner Fridtjof Normann hadde den til 1921 Senere eiere var ikke jordbrukere. Utparsellering av gården til boliger startet i 1920-årene, og i 1964 kjøpte Selvaagbygg for å fullføre utparselleringen.

I 1826 hadde gården 50 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 6 sauer. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe, 3 griser, 280 høns.

=== Husmannsplass ===

Øvre Båstad hadde husmannsplassen Båstadbakken (1825).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Risenga (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8381472|N|10.4645144|Ø}}