Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Omfattende veiplaner for Pasvik-dalen */

2023-08-20T08:19:30Z

Omfattende veiplaner for Pasvik-dalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 08:19
Linje 8:		Linje 8:
	Samkvemet mellom fastboende på begge sider av grensen var tett; ofte knyttet gjennom familiebånd. Innvandringen fra Finland til begge sider av grensen, var stor. Norske myndigheter ville styrke det norske innslaget, bl a gjennom aktiv fornorskning og bureisings-politikk.		Samkvemet mellom fastboende på begge sider av grensen var tett; ofte knyttet gjennom familiebånd. Innvandringen fra Finland til begge sider av grensen, var stor. Norske myndigheter ville styrke det norske innslaget, bl a gjennom aktiv fornorskning og bureisings-politikk.

	Utbedring av kommunikasjonene var viktig i den sammenheng. Veinettet i Sør-Varanger de første tiår av 1900-tallet, besto av korte og løsrevne veistumper. I Pasvik var det vei mellom Svanvik og Strand ved Langfjordvatnet, og mellom Ryeng og Neverskrukkebukt. I 1923 ble det bevilget midler for opprusting av disse. Strekningen videre mot Sandnes ble anlagt utover 20-tallet, slik at man fra 1929 fikk sammenhengende vei fra Kirkenes til Svanvik. Med midler fra veibudsjettet og med nødsmidler, kostet de anleggene nær 2 millioner kroner samlet på 1920-tallet.		Utbedring av kommunikasjonene var viktig i den sammenheng. Veinettet i Sør-Varanger de første tiår av 1900-tallet, besto av korte og løsrevne veistumper. I Pasvik var det vei mellom [[Svanvik (Sør-Varanger)\|Svanvik]] og Strand ved Langfjordvatnet, og mellom Ryeng og Neverskrukkebukt. I 1923 ble det bevilget midler for opprusting av disse. Strekningen videre mot Sandnes ble anlagt utover 20-tallet, slik at man fra 1929 fikk sammenhengende vei fra Kirkenes til Svanvik. Med midler fra veibudsjettet og med nødsmidler, kostet de anleggene nær 2 millioner kroner samlet på 1920-tallet.

	Utover 1930-tallet pågikk arbeid med viderføring mot sør på det som skulle bli en mellomriksvei fra Kirkenes til Grensefoss på norsk side av elva. Der var det planlagt bru over til finsk side. Strekningen mellom Svanvik og [[Nyrud (Sør-Varanger)\|Nyrud]] (62 km) ble åpnet 1.7.1939. De resterende 18 km til Grensefoss var da påbegynt, men er aldri blitt ferdigstillt.		Utover 1930-tallet pågikk arbeid med viderføring mot sør på det som skulle bli en mellomriksvei fra Kirkenes til Grensefoss på norsk side av elva. Der var det planlagt bru over til finsk side. Strekningen mellom Svanvik og [[Nyrud (Sør-Varanger)\|Nyrud]] (62 km) ble åpnet 1.7.1939. De resterende 18 km til Grensefoss var da påbegynt, men er aldri blitt ferdigstillt.

PaulVIF: /* Omfattende veiplaner for Pasvik-dalen */

2023-08-20T08:09:50Z

Omfattende veiplaner for Pasvik-dalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 08:09
Linje 10:		Linje 10:
	Utbedring av kommunikasjonene var viktig i den sammenheng. Veinettet i Sør-Varanger de første tiår av 1900-tallet, besto av korte og løsrevne veistumper. I Pasvik var det vei mellom Svanvik og Strand ved Langfjordvatnet, og mellom Ryeng og Neverskrukkebukt. I 1923 ble det bevilget midler for opprusting av disse. Strekningen videre mot Sandnes ble anlagt utover 20-tallet, slik at man fra 1929 fikk sammenhengende vei fra Kirkenes til Svanvik. Med midler fra veibudsjettet og med nødsmidler, kostet de anleggene nær 2 millioner kroner samlet på 1920-tallet.		Utbedring av kommunikasjonene var viktig i den sammenheng. Veinettet i Sør-Varanger de første tiår av 1900-tallet, besto av korte og løsrevne veistumper. I Pasvik var det vei mellom Svanvik og Strand ved Langfjordvatnet, og mellom Ryeng og Neverskrukkebukt. I 1923 ble det bevilget midler for opprusting av disse. Strekningen videre mot Sandnes ble anlagt utover 20-tallet, slik at man fra 1929 fikk sammenhengende vei fra Kirkenes til Svanvik. Med midler fra veibudsjettet og med nødsmidler, kostet de anleggene nær 2 millioner kroner samlet på 1920-tallet.

	Utover 1930-tallet pågikk arbeid med viderføring mot sør på det som skulle bli en mellomriksvei fra Kirkenes til Grensefoss på norsk side av elva. Der var det planlagt bru over til finsk side. Strekningen mellom Svanvik og Nyrud (62 km) ble åpnet 1.7.1939. De resterende 18 km til Grensefoss var da påbegynt, men er aldri blitt ferdigstillt.		Utover 1930-tallet pågikk arbeid med viderføring mot sør på det som skulle bli en mellomriksvei fra Kirkenes til Grensefoss på norsk side av elva. Der var det planlagt bru over til finsk side. Strekningen mellom Svanvik og [[Nyrud (Sør-Varanger)\|Nyrud]] (62 km) ble åpnet 1.7.1939. De resterende 18 km til Grensefoss var da påbegynt, men er aldri blitt ferdigstillt.

	== Båttrafikken langs Pasvikelva ==		== Båttrafikken langs Pasvikelva ==

Olve Utne: {{bm}}

2022-01-02T03:22:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2022 kl. 03:22
Linje 204:		Linje 204:
	[[Kategori:1920-åra]]		[[Kategori:1920-åra]]
	[[Kategori:1930-åra]]		[[Kategori:1930-åra]]
			{{bm}}

PaulVIF: Ikke eksterne lenker i teksten: Hjelp:Lenker, heller røde lenker slik a vi får utviklet leksikonet videre ved nye, egne artikler.

2021-11-03T07:20:05Z

Ikke eksterne lenker i teksten: Hjelp:Lenker, heller røde lenker slik a vi får utviklet leksikonet videre ved nye, egne artikler.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2021 kl. 07:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Trallebane.jpg\|~~miniatyr\|<small>~~Mannskap og passasjerer trekker postbåten over trallebane i Pasvik. ~~Foto~~ Mosling 1934~~.</small>]]~~		{{thumb\|Trallebane.jpg\|Mannskap og passasjerer trekker postbåten over trallebane i Pasvik.\|Mosling\|1934}}
	~~<u>~~[[Pasvikelva]]~~</u>~~ renner fra innsjøen Enare i Finland til Bøkfjorden ved Kirkenes. I århundrer har den vært en viktigst ferdselåre i et grenseland befolket med samer, russere, finner og nordmenn.		[[Pasvikelva]] renner fra innsjøen Enare i Finland til Bøkfjorden ved Kirkenes. I århundrer har den vært en viktigst ferdselåre i et grenseland befolket med samer, russere, finner og nordmenn.

	[~~https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norsk-russiske_grense <u>~~Grensen mellom Norge og Russland~~</u>~~] ble ~~satt i~~ 1826 og følger i store trekk elva fra Grensefoss til den russiske [[Boris Gleb~~\|<u>Boris Gleb</u>~~]]-enklaven på vestsiden av elva. ~~Etter~~ første verdenskrig ~~var det~~ [~~https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norsk~~-~~finske_grense <u>Finland som regjerte på elvas østside</u>~~]~~. Grensen mellom Finland og Sovjetunionen ble fastsatt ved [https://no.wikipedia.org/wiki/Freden_i_Tartu <u>freden i Tartu</u>~~] ~~1920. Grensene ga~~ det nye Finland tilgang til isfrie havner i nord. I 1921 ble det funnet store nikkelforekomster i området, og storstilt gruvedrift ble påbegynt i Nikkel. Forbindelsen med det øvrige Finland ble styrket gjennom bygging av «[~~https://no.wikipedia.org/wiki/~~Ishavsveien ~~<u>Ishavsveien</u>~~]» til ~~[[Petsjenga\|<u>~~Petsamo~~</u>]]~~ på 1920-tallet.		[[Riksgrensen\|Grensen mellom Norge og Russland]] ble fastsatt gjennom [[grensekonvensjonen av 1826]] og følger i store trekk elva fra Grensefoss til den russiske [[Boris Gleb]]-enklaven på vestsiden av elva. Som følge av fredsavtalen i Tartu i 1920 etter [[første verdenskrig]] fikk Finland overdratt [[Petsjenga\|Petsamo-distriktet]] fra Sovjet-Russland, slik at det nye Finland tilgang til isfrie havner i nord. I 1921 ble det funnet store nikkelforekomster i området, og storstilt gruvedrift ble påbegynt i Nikkel. Forbindelsen med det øvrige Finland ble styrket gjennom bygging av «[[Ishavsveien]]» til Petsamo på 1920-tallet.

	== Omfattende veiplaner for Pasvik-dalen ==		== Omfattende veiplaner for Pasvik-dalen ==
	~~[[Fil:~~PasvikKart1936.jpg\|~~miniatyr\|<small>~~Utsnitt av kart publisert av LRN, KNA og Nord-Norges Turist-Forbund i 1936.Etablerte veistrekninger er angitt med heltrukket rød strek. Planlagte strekninger er vist med stiplet rød strek~~</small>]]~~		{{thumb\|PasvikKart1936.jpg\|Utsnitt av kart publisert av LRN, KNA og Nord-Norges Turist-Forbund i 1936.Etablerte veistrekninger er angitt med heltrukket rød strek. Planlagte strekninger er vist med stiplet rød strek.}}
	Samkvemet mellom fastboende på begge sider av grensen var tett; ofte knyttet gjennom familiebånd. Innvandringen fra Finland til begge sider av grensen, var stor. Norske myndigheter ville styrke det norske innslaget, bl a gjennom aktiv fornorskning og bureisings-politikk.		Samkvemet mellom fastboende på begge sider av grensen var tett; ofte knyttet gjennom familiebånd. Innvandringen fra Finland til begge sider av grensen, var stor. Norske myndigheter ville styrke det norske innslaget, bl a gjennom aktiv fornorskning og bureisings-politikk.

Jo-berth: /* Båttrafikken langs Pasvikelva */

2021-11-02T19:14:44Z

Båttrafikken langs Pasvikelva

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2021 kl. 19:14
Linje 43:		Linje 43:
	\| 944 m		\| 944 m
	\| 7,5 m		\| 7,5 m
	\| rowspan="6" \|I realiteten ute av drift fra 1941, Anleggene ble da lite brukt og ikke vedlikeholdt til de formelt ble nedlagt i 1949.		\| rowspan="6" \|<small>I realiteten ute av drift fra 1941, Anleggene ble da lite brukt og ikke vedlikeholdt til de formelt ble nedlagt i 1949.</small>
	\|-		\|-
	\|Skogfoss<sup>1</sup>		\|Skogfoss<sup>1</sup>

Jo-berth på 2. nov. 2021 kl. 19:13

2021-11-02T19:13:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2021 kl. 19:13
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{opprydding\|formatisering, mange eksterne lenker i artikkelen}}~~
	[[Fil:Trallebane.jpg\|miniatyr\|<small>Mannskap og passasjerer trekker postbåten over trallebane i Pasvik. Foto Mosling 1934.</small>]]		[[Fil:Trallebane.jpg\|miniatyr\|<small>Mannskap og passasjerer trekker postbåten over trallebane i Pasvik. Foto Mosling 1934.</small>]]
	<u>[[Pasvikelva]]</u> renner fra innsjøen Enare i Finland til Bøkfjorden ved Kirkenes. I århundrer har den vært en viktigst ferdselåre i et grenseland befolket med samer, russere, finner og nordmenn.		<u>[[Pasvikelva]]</u> renner fra innsjøen Enare i Finland til Bøkfjorden ved Kirkenes. I århundrer har den vært en viktigst ferdselåre i et grenseland befolket med samer, russere, finner og nordmenn.

Jo-berth: /* Båttrafikken langs Pasvikelva */ språkvask

2021-11-02T19:12:40Z

Båttrafikken langs Pasvikelva: språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2021 kl. 19:12
Linje 20:		Linje 20:
	1912 åpnet den første trallebanen ved Skogfoss. Deretter fulgte Melkefoss i 1914 og Kobfoss i 1920. I årene 1924-25 ble det videre bygget trallebaner ved Jordanfoss, Hestfoss og Tangenfoss i Øvre Pasvik, for midler til nødsarbeid. Skogsvesenet sto for driften fram til 1929. Da overtok Veivesenet ansvaret fram til 1941. I 1920 ble det også åpnet en trallebane ved Langfjordeid. Den ble nedlagt allerede 1930 etter flere år med problemer og hyppig drifts-stans. Opprusting av veien mellom Svanvik og Langfjordvatnet medvirket også.		1912 åpnet den første trallebanen ved Skogfoss. Deretter fulgte Melkefoss i 1914 og Kobfoss i 1920. I årene 1924-25 ble det videre bygget trallebaner ved Jordanfoss, Hestfoss og Tangenfoss i Øvre Pasvik, for midler til nødsarbeid. Skogsvesenet sto for driften fram til 1929. Da overtok Veivesenet ansvaret fram til 1941. I 1920 ble det også åpnet en trallebane ved Langfjordeid. Den ble nedlagt allerede 1930 etter flere år med problemer og hyppig drifts-stans. Opprusting av veien mellom Svanvik og Langfjordvatnet medvirket også.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Trallebane		\|'''Trallebane'''
	\|Åpnet		\|'''Åpnet'''
	\|Avviklet		\|'''Avviklet'''
	\|Anleggskost		\|'''Anleggskost'''
	\|Lengde		\|'''Lengde'''
	\|Høyde-		\|'''Høyde-'''

	forskjell		'''forskjell'''
	\|Kommentar		\|'''Kommentar'''
	\|-		\|-
	\|Langfjordeid		\|Langfjordeid
Linje 95:		Linje 95:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|		\|
	\|1912		\|'''1912'''
	\|1914		\|'''1914'''
	\|1915		\|'''1915'''
	\|1916		\|'''1916'''
	\|1917		\|'''1917'''
	\|1918-1921		\|'''1918-1921'''
	\|1922		\|'''1922'''
	\|1923		\|'''1923'''
	\|1924		\|'''1924'''
	\|-		\|-
	\|Melkefoss		\|Melkefoss

Jo-berth: språkvask

2021-11-02T19:10:07Z

språkvask

Jo-berth: /* Ferge over Svanevatnet */ foto

2021-11-02T18:02:13Z

Ferge over Svanevatnet: foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2021 kl. 18:02
Linje 165:		Linje 165:

	== Ferge over Svanevatnet ==		== Ferge over Svanevatnet ==
			[[Fil:PasvikFerge.jpg\|miniatyr\|<small>Fergen mellom Svanvik/Utnes og Salmijärvi.</small> <small>Foto: Mosling 1934</small>]]
	Kirkenes var i 1930 ikke tilknyttet det norske veinettet. Den manglende strekning mellom Neiden og Gandvik ble påbegynt i 1932, men ikke fullført før under krigen. Et sammenhengende veinett mellom Kirkenes og Svanvik ble ferdig 1929. Da kom det i stand en fergerute mellom Svanvik og Salmijärvi på finsk side. Fergen var kun en stor lekter med plass til to biler, som ble slept over Svanevatn. Likevel representerte den et stort framskritt for kommunikasjonene mellom de to land. Det første driftsår ble tungt for de private eierne. Etter ønske fra kommunen overtok [https://www.sydvarangergruve.no/ <u>Syd-Varanger AS</u>], gjennom et datterselskap, ansvar for fergens drift fra 1930.		Kirkenes var i 1930 ikke tilknyttet det norske veinettet. Den manglende strekning mellom Neiden og Gandvik ble påbegynt i 1932, men ikke fullført før under krigen. Et sammenhengende veinett mellom Kirkenes og Svanvik ble ferdig 1929. Da kom det i stand en fergerute mellom Svanvik og Salmijärvi på finsk side. Fergen var kun en stor lekter med plass til to biler, som ble slept over Svanevatn. Likevel representerte den et stort framskritt for kommunikasjonene mellom de to land. Det første driftsår ble tungt for de private eierne. Etter ønske fra kommunen overtok [https://www.sydvarangergruve.no/ <u>Syd-Varanger AS</u>], gjennom et datterselskap, ansvar for fergens drift fra 1930.

Jo-berth: /* Båttrafikken langs Pasvikelva */ Kartskisse

2021-11-02T17:53:25Z

Båttrafikken langs Pasvikelva: Kartskisse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2021 kl. 17:53
Linje 13:		Linje 13:
	== Båttrafikken langs Pasvikelva ==		== Båttrafikken langs Pasvikelva ==
	De tradisjonelle elvebåter som ble brukt, var lange, forholdsvis brede og flatbunnet, forteller distriktslege Wessel i boken «Fra vor Grændse mod Russland» i 1902. Båtene var uten tofter og ga plass for to passasjerer og to rorskarer. Passasjerene måtte enten sitte eller ligge i bunnen av båten, mens rorskarene fikk plass i hver ende. Forbi de værste stryk og fosser ble båtene trukket over land på egne trekkstier. Både passasjerer og rorskarer måtte delta i trekkingen, som foregikk over utlagte stokker. En båt tålte bare 3-4 slike turer pga slitasjen fra trekkingen.		De tradisjonelle elvebåter som ble brukt, var lange, forholdsvis brede og flatbunnet, forteller distriktslege Wessel i boken «Fra vor Grændse mod Russland» i 1902. Båtene var uten tofter og ga plass for to passasjerer og to rorskarer. Passasjerene måtte enten sitte eller ligge i bunnen av båten, mens rorskarene fikk plass i hver ende. Forbi de værste stryk og fosser ble båtene trukket over land på egne trekkstier. Både passasjerer og rorskarer måtte delta i trekkingen, som foregikk over utlagte stokker. En båt tålte bare 3-4 slike turer pga slitasjen fra trekkingen.
			[[Fil:SkogfossKart.jpg\|miniatyr\|K. Fixdals kartskisse for trallebanen ved Skogfoss (Männikafoss)]]
	Allerede 1908 foreslo den lokale lensmann å anlegge trallebaner forbi fossene i Pasvikelva. Han fikk støtte av amtsmannen, som mente slike anlegg ville redusere behovet for veier i området. Skogsdirektøren så muligheten for lettelser i fløtningen. Finnmarks skogfond sto for finansieringen av de tre første trallebaner på norsk side, mens de tre siste ble finansiert med midler til Arbeidsløshetens bekjempelse (nødsmidler).		Allerede 1908 foreslo den lokale lensmann å anlegge trallebaner forbi fossene i Pasvikelva. Han fikk støtte av amtsmannen, som mente slike anlegg ville redusere behovet for veier i området. Skogsdirektøren så muligheten for lettelser i fløtningen. Finnmarks skogfond sto for finansieringen av de tre første trallebaner på norsk side, mens de tre siste ble finansiert med midler til Arbeidsløshetens bekjempelse (nødsmidler).

Linje 80:		Linje 80:
	\| 6 m		\| 6 m
	\|}		\|}
	<sup>1</sup> ''Skogfoss er også omtalt med navnet Männikafoss''.		<small><sup>1</sup> ''Skogfoss er også omtalt med navnet Männikafoss''.</small>

	På finsk side ble trallebaner opprettet ved Harefoss og Holmfoss ca 1920. En motorbåt ble satt i postrute mellom Boris Gleb og Salmijärvi allerede 1921. Samtidig kom en postrute sydover til turisthotellet ved Pitkäjärvi. Mellom Salmijärvi og Pitkäjärvi benyttet rutebåten de norskbygde trallebaner mot avgift. De finske banene krevde ikke avgift.		På finsk side ble trallebaner opprettet ved Harefoss og Holmfoss ca 1920. En motorbåt ble satt i postrute mellom Boris Gleb og Salmijärvi allerede 1921. Samtidig kom en postrute sydover til turisthotellet ved Pitkäjärvi. Mellom Salmijärvi og Pitkäjärvi benyttet rutebåten de norskbygde trallebaner mot avgift. De finske banene krevde ikke avgift.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2021 kl. 19:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{opprydding\|formatisering, mange eksterne lenker i artikkelen}}		{{opprydding\|formatisering, mange eksterne lenker i artikkelen}}
	[[Fil:Trallebane.jpg\|miniatyr\|<small>Mannskap og passasjerer trekker postbåten over trallebane i Pasvik. Foto Mosling 1934.</small>]]		[[Fil:Trallebane.jpg\|miniatyr\|<small>Mannskap og passasjerer trekker postbåten over trallebane i Pasvik. Foto Mosling 1934.</small>]]
	<u>[[Pasvikelva]]</u> renner fra innsjøen Enare i Finland til Bøkfjorden ved Kirkenes. ~~Med sine mange sjøer underveis~~ har den ~~i århundrer~~ vært ~~den viktigste~~ ferdselåre i et grenseland befolket med samer, russere, finner og nordmenn.		<u>[[Pasvikelva]]</u> renner fra innsjøen Enare i Finland til Bøkfjorden ved Kirkenes. I århundrer har den vært en viktigst ferdselåre i et grenseland befolket med samer, russere, finner og nordmenn.

	[https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norsk-russiske_grense <u>Grensen mellom Norge og Russland</u>] ble satt i 1826 og følger i store trekk elva fra Grensefoss til den russiske [[Boris Gleb\|<u>Boris Gleb</u>]]-enklaven på vestsiden av elva. Etter første verdenskrig var det [https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norsk-finske_grense <u>Finland som regjerte på elvas østside</u>]. Grensen mellom Finland og Sovjetunionen ble fastsatt ved [https://no.wikipedia.org/wiki/Freden_i_Tartu <u>freden i Tartu</u>] 1920. Grensene ga det nye Finland tilgang til isfrie havner i nord. I 1921 ble det funnet store nikkelforekomster i området, og storstilt gruvedrift ble påbegynt i Nikkel. Forbindelsen med det øvrige Finland ble styrket gjennom bygging av «[https://no.wikipedia.org/wiki/Ishavsveien <u>Ishavsveien</u>]» til [[Petsjenga\|<u>Petsamo</u>]] på 1920-tallet.		[https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norsk-russiske_grense <u>Grensen mellom Norge og Russland</u>] ble satt i 1826 og følger i store trekk elva fra Grensefoss til den russiske [[Boris Gleb\|<u>Boris Gleb</u>]]-enklaven på vestsiden av elva. Etter første verdenskrig var det [https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norsk-finske_grense <u>Finland som regjerte på elvas østside</u>]. Grensen mellom Finland og Sovjetunionen ble fastsatt ved [https://no.wikipedia.org/wiki/Freden_i_Tartu <u>freden i Tartu</u>] 1920. Grensene ga det nye Finland tilgang til isfrie havner i nord. I 1921 ble det funnet store nikkelforekomster i området, og storstilt gruvedrift ble påbegynt i Nikkel. Forbindelsen med det øvrige Finland ble styrket gjennom bygging av «[https://no.wikipedia.org/wiki/Ishavsveien <u>Ishavsveien</u>]» til [[Petsjenga\|<u>Petsamo</u>]] på 1920-tallet.
Linje 7:		Linje 7:
	== Omfattende veiplaner for Pasvik-dalen ==		== Omfattende veiplaner for Pasvik-dalen ==
	[[Fil:PasvikKart1936.jpg\|miniatyr\|<small>Utsnitt av kart publisert av LRN, KNA og Nord-Norges Turist-Forbund i 1936.Etablerte veistrekninger er angitt med heltrukket rød strek. Planlagte strekninger er vist med stiplet rød strek</small>]]		[[Fil:PasvikKart1936.jpg\|miniatyr\|<small>Utsnitt av kart publisert av LRN, KNA og Nord-Norges Turist-Forbund i 1936.Etablerte veistrekninger er angitt med heltrukket rød strek. Planlagte strekninger er vist med stiplet rød strek</small>]]
	Samkvemet mellom fastboende på begge sider av grensen var tett; ofte knyttet gjennom familiebånd. Innvandringen fra Finland til begge sider av grensen, var stor. Norske myndigheter ville styrke det norske innslaget, bl a gjennom aktiv fornorskning og bureisings-politikk. Utbedring av kommunikasjonene var viktig i den sammenheng. Veinettet i Sør-Varanger de første tiår av 1900-tallet, besto av korte og løsrevne veistumper. I Pasvik var det vei mellom Svanvik og Strand ved Langfjordvatnet, og mellom Ryeng og Neverskrukkebukt. I 1923 ble det bevilget midler for opprusting av disse. Strekningen videre mot Sandnes ble anlagt utover 20-tallet, slik at man fra 1929 fikk sammenhengende vei fra Kirkenes til Svanvik. Med midler fra veibudsjettet og nødsmidler, kostet de anleggene nær 2 millioner kroner samlet på 20-tallet.		Samkvemet mellom fastboende på begge sider av grensen var tett; ofte knyttet gjennom familiebånd. Innvandringen fra Finland til begge sider av grensen, var stor. Norske myndigheter ville styrke det norske innslaget, bl a gjennom aktiv fornorskning og bureisings-politikk.

	Utover 1930-tallet pågikk arbeid med viderføring mot sør på det som skulle bli en mellomriksvei fra Kirkenes på norsk side av elva ~~til Grensefoss~~. Der var det planlagt bru over til finsk side. Strekningen mellom Svanvik og Nyrud (62 km) ble åpnet 1.7.1939. De resterende 18 km til Grensefoss var da påbegynt, men er aldri blitt ferdigstillt.		Utbedring av kommunikasjonene var viktig i den sammenheng. Veinettet i Sør-Varanger de første tiår av 1900-tallet, besto av korte og løsrevne veistumper. I Pasvik var det vei mellom Svanvik og Strand ved Langfjordvatnet, og mellom Ryeng og Neverskrukkebukt. I 1923 ble det bevilget midler for opprusting av disse. Strekningen videre mot Sandnes ble anlagt utover 20-tallet, slik at man fra 1929 fikk sammenhengende vei fra Kirkenes til Svanvik. Med midler fra veibudsjettet og med nødsmidler, kostet de anleggene nær 2 millioner kroner samlet på 1920-tallet.

			Utover 1930-tallet pågikk arbeid med viderføring mot sør på det som skulle bli en mellomriksvei fra Kirkenes til Grensefoss på norsk side av elva. Der var det planlagt bru over til finsk side. Strekningen mellom Svanvik og Nyrud (62 km) ble åpnet 1.7.1939. De resterende 18 km til Grensefoss var da påbegynt, men er aldri blitt ferdigstillt.

	== Båttrafikken langs Pasvikelva ==		== Båttrafikken langs Pasvikelva ==
	De tradisjonelle elvebåter som ble brukt, var lange, forholdsvis brede og flatbunnet, forteller distriktslege Wessel i boken «Fra vor Grændse mod Russland» i 1902. Båtene var uten tofter og ga plass for to passasjerer og to rorskarer. Passasjerene måtte enten sitte eller ligge i bunnen av båten~~, mens rorskarene fikk~~ plass i hver ende. Forbi de ~~værste~~ stryk og fosser ble båtene trukket over land på egne trekkstier. Både passasjerer og rorskarer måtte delta i trekkingen, som foregikk over utlagte stokker. En båt tålte bare 3-4 slike turer pga slitasjen fra trekkingen.		De tradisjonelle elvebåter, som ble brukt, var lange, forholdsvis brede og flatbunnet, forteller distriktslege Wessel i boken «Fra vor Grændse mod Russland» i 1902. Båtene var uten tofter og ga plass for to passasjerer og to rorskarer. Passasjerene måtte enten sitte eller ligge i bunnen av båten. Rorskarene tok plass i hver ende. Forbi de verste stryk og fosser ble båtene trukket over land på egne trekkstier. Både passasjerer og rorskarer måtte delta i trekkingen, som foregikk over utlagte stokker. En båt tålte bare 3-4 slike turer pga slitasjen fra trekkingen.
	[[Fil:SkogfossKart.jpg\|miniatyr\|K. Fixdals kartskisse for trallebanen ved Skogfoss (Männikafoss)]]		[[Fil:SkogfossKart.jpg\|miniatyr\|K. Fixdals kartskisse for trallebanen ved Skogfoss (Männikafoss)]]
	Allerede 1908 foreslo den lokale lensmann å anlegge trallebaner forbi fossene i Pasvikelva. Han fikk støtte av amtsmannen, som mente slike anlegg ville redusere behovet for veier i området. ~~Skogsdirektøren~~ så muligheten for lettelser i fløtningen. Finnmarks skogfond sto for finansieringen av de tre første trallebaner på norsk side, mens de tre siste ble finansiert med midler til Arbeidsløshetens bekjempelse (nødsmidler).		Allerede 1908 foreslo den lokale lensmann å anlegge trallebaner forbi fossene i Pasvikelva. Han fikk støtte av amtsmannen, som mente slike anlegg ville redusere behovet for veier i området. Skogdirektøren så muligheten for lettelser i fløtningen. Finnmarks skogfond sto for finansieringen av de tre første trallebaner på norsk side, mens de tre siste ble finansiert med midler til Arbeidsløshetens bekjempelse (nødsmidler).

	1912 åpnet den første trallebanen ved Skogfoss. Deretter fulgte Melkefoss i 1914 og Kobfoss i 1920. I årene 1924-25 ble det videre bygget trallebaner ved Jordanfoss, Hestfoss og Tangenfoss i Øvre Pasvik, for midler til nødsarbeid. Skogsvesenet sto for driften fram til 1929. Da overtok Veivesenet ansvaret fram til 1941. I 1920 ble det også åpnet en trallebane ved Langfjordeid. Den ble nedlagt allerede 1930 etter flere år med problemer og hyppig drifts-stans. Opprusting av veien mellom Svanvik og Langfjordvatnet ~~var~~ også ~~medvirkende til nedleggingen~~.		1912 åpnet den første trallebanen ved Skogfoss. Deretter fulgte Melkefoss i 1914 og Kobfoss i 1920. I årene 1924-25 ble det videre bygget trallebaner ved Jordanfoss, Hestfoss og Tangenfoss i Øvre Pasvik, for midler til nødsarbeid. Skogsvesenet sto for driften fram til 1929. Da overtok Veivesenet ansvaret fram til 1941. I 1920 ble det også åpnet en trallebane ved Langfjordeid. Den ble nedlagt allerede 1930 etter flere år med problemer og hyppig drifts-stans. Opprusting av veien mellom Svanvik og Langfjordvatnet medvirket også.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Trallebane		\|Trallebane