Bærum Energiverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

2022-09-08T09:29:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 09:29
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:~~Elektrisitetsverk~~]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]		[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]
	[[Kategori:Etableringer i 1955]]		[[Kategori:Etableringer i 1955]]
	[[Kategori:Opphør i 1996]]		[[Kategori:Opphør i 1996]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

PaulVIF på 21. mai 2022 kl. 08:56

2022-05-21T08:56:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2022 kl. 08:56
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

PaulVIF på 21. mai 2022 kl. 08:56

2022-05-21T08:56:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2022 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift med opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.		'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift med opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.

	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

MortenHV på 23. mar. 2021 kl. 13:57

2021-03-23T13:57:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 13:57
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

Kallrustad på 8. mai 2017 kl. 11:17

2017-05-08T11:17:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift ~~som hadde sin~~ opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.		'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift med opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.

	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

Kallrustad på 8. mai 2017 kl. 11:17

2017-05-08T11:17:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift som hadde sin opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.		'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift som hadde sin opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.

Kallrustad på 8. mai 2017 kl. 11:14

2017-05-08T11:14:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 11:14
Linje 6:		Linje 6:
	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i Finstadgården i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på Jar og installasjonsavdeling på Gyssestad gård. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til Brambanigården i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på Sæteren gård elektrisk lys som de siste i Bærum. BEV fikk kraft via Statskraftverkenes transformatorstasjon på Hamang, egenproduksjon fra kraftverkene i det felles eide Asker og Bærum Kraftselskap, samt kjøp av mindre kvanta fra Akershus Elektrisitetsverk og tilfeldig kraft over Samkjøringens kraftbørs. Bærum Elektrisitetsverk endret navn til Bærum Elverk i 1974. 1. januar 1977 overtok elverket ansvaret for tv-nettet i Bærum gjennom overtakelsen av Kolsås fellesantenneanlegg, senere Bærum Kabel-TV. Samme år flyttet virksomheten til nytt administrasjonsbygg i Brynsveien 88 på Levre. I 1983 endret Elverket navn til Bærum Energiverk, fordi man ikke lenger bare var opptatt av elkraft. 1. januar 1994 kom et nytt navneskifte til Bærum Energi AS. En egen fjernvarmeavdeling, forløperen til Bærum Fjernvarme AS, ble etablert i 1986. I forbindelse med utbyggingen av Sandvika vest, valgte Bærum Energiverk å bygge et fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, som sto klart på Hamang i 1988.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

	Bærum Energiverk forsøkte i 1980-årene å få til en fusjon med Asker Elverk. Planene ble skrinlagt i mars 1990, som følge av politisk motstand i Asker. Året etter trådte imidlertid den nye Energiloven i kraft, og forutsetningene for å drive energiverk ble endret. Fra 1996 var Energiselskapet Asker og Bærum AS (EAB) en realitet.		BEV fikk kraft via Statskraftverkenes transformatorstasjon på Hamang, egenproduksjon fra kraftverkene i det felles eide [[Asker og Bærum Kraftselskap]], samt kjøp av mindre kvanta fra [[Akershus Elektrisitetsverk]] og tilfeldig kraft over Samkjøringens kraftbørs. Bærum Elektrisitetsverk endret navn til ''Bærum Elverk'' i 1974. 1. januar 1977 overtok elverket ansvaret for tv-nettet i Bærum gjennom overtakelsen av Kolsås fellesantenneanlegg, senere [[Bærum Kabel-TV]]. Samme år flyttet virksomheten til nytt administrasjonsbygg i [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] 88 på [[Levre (Bærum)\|Levre]]. I 1983 endret Elverket navn til ''Bærum Energiverk'', fordi man ikke lenger bare var opptatt av elkraft. 1. januar 1994 kom et nytt ''navneskifte til Bærum Energi AS''. En egen fjernvarmeavdeling, forløperen til [[Bærum Fjernvarme AS]], ble etablert i 1986. I forbindelse med utbyggingen av Sandvika vest, valgte Bærum Energiverk å bygge et fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, som sto klart på Hamang i 1988.

			Bærum Energiverk forsøkte i 1980-årene å få til en fusjon med [[Asker Elverk]]. Planene ble skrinlagt i mars 1990, som følge av politisk motstand i Asker. Året etter trådte imidlertid den nye Energiloven i kraft, og forutsetningene for å drive energiverk ble endret. Fra 1996 var [[Energiselskapet Asker og Bærum\|Energiselskapet Asker og Bærum AS]] (EAB) en realitet.

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

Kallrustad på 8. mai 2017 kl. 11:10

2017-05-08T11:10:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 11:10
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift som hadde sin opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.		'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift som hadde sin opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.

	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

Kallrustad: AB-leksikon, formatering

2017-05-08T11:10:14Z

AB-leksikon, formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	Bærum Energiverk~~, tidligere~~ kommunal bedrift, hadde sin opprinnelse i Bærum Elektrisitetsverk (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.		'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift som hadde sin opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.

	Det første ~~sted~~ i Bærum som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på Hamang i Sandvika i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved Askim via ~~Oslo~~, Bærum og Asker til AS Christiania Portland Cementfabrik i Slemmestad. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra Bjørnegård til Sjøholmen og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til Stabekk og Blommenholm, og videre til Fornebu i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier Harald Løvenskiold. Bærums Verk hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og Verksgata. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i Lomma, med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til Kolsås, sørover til Hauger og Vøyenenga, vestover til Horni og nordover til Bærums Verk, Rykkinn og Isi. I 1917 ble nettet utvidet til Staver, Haugerud og Sollihøgda. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også Lommedalen og gårdene Øverland og Haga tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. Fossum Bruk fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved Grini Mølle. Forsyningsområdet omfattet Fossum og Eiksmarka, Huseby og Sørkedalen.		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i Finstadgården i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på Jar og installasjonsavdeling på Gyssestad gård. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til Brambanigården i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på Sæteren gård elektrisk lys som de siste i Bærum. BEV fikk kraft via Statskraftverkenes transformatorstasjon på Hamang, egenproduksjon fra kraftverkene i det felles eide Asker og Bærum Kraftselskap, samt kjøp av mindre kvanta fra Akershus Elektrisitetsverk og tilfeldig kraft over Samkjøringens kraftbørs. Bærum Elektrisitetsverk endret navn til Bærum Elverk i 1974. 1. januar 1977 overtok elverket ansvaret for tv-nettet i Bærum gjennom overtakelsen av Kolsås fellesantenneanlegg, senere Bærum Kabel-TV. Samme år flyttet virksomheten til nytt administrasjonsbygg i Brynsveien 88 på Levre. I 1983 endret Elverket navn til Bærum Energiverk, fordi man ikke lenger bare var opptatt av elkraft. 1. januar 1994 kom et nytt navneskifte til Bærum Energi AS. En egen fjernvarmeavdeling, forløperen til Bærum Fjernvarme AS, ble etablert i 1986. I forbindelse med utbyggingen av Sandvika vest, valgte Bærum Energiverk å bygge et fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, som sto klart på Hamang i 1988.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i Finstadgården i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på Jar og installasjonsavdeling på Gyssestad gård. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til Brambanigården i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på Sæteren gård elektrisk lys som de siste i Bærum. BEV fikk kraft via Statskraftverkenes transformatorstasjon på Hamang, egenproduksjon fra kraftverkene i det felles eide Asker og Bærum Kraftselskap, samt kjøp av mindre kvanta fra Akershus Elektrisitetsverk og tilfeldig kraft over Samkjøringens kraftbørs. Bærum Elektrisitetsverk endret navn til Bærum Elverk i 1974. 1. januar 1977 overtok elverket ansvaret for tv-nettet i Bærum gjennom overtakelsen av Kolsås fellesantenneanlegg, senere Bærum Kabel-TV. Samme år flyttet virksomheten til nytt administrasjonsbygg i Brynsveien 88 på Levre. I 1983 endret Elverket navn til Bærum Energiverk, fordi man ikke lenger bare var opptatt av elkraft. 1. januar 1994 kom et nytt navneskifte til Bærum Energi AS. En egen fjernvarmeavdeling, forløperen til Bærum Fjernvarme AS, ble etablert i 1986. I forbindelse med utbyggingen av Sandvika vest, valgte Bærum Energiverk å bygge et fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, som sto klart på Hamang i 1988.

Kallrustad på 8. mai 2017 kl. 11:02

2017-05-08T11:02:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 11:02
Linje 9:		Linje 9:

	Bærum Energiverk forsøkte i 1980-årene å få til en fusjon med Asker Elverk. Planene ble skrinlagt i mars 1990, som følge av politisk motstand i Asker. Året etter trådte imidlertid den nye Energiloven i kraft, og forutsetningene for å drive energiverk ble endret. Fra 1996 var Energiselskapet Asker og Bærum AS (EAB) en realitet.		Bærum Energiverk forsøkte i 1980-årene å få til en fusjon med Asker Elverk. Planene ble skrinlagt i mars 1990, som følge av politisk motstand i Asker. Året etter trådte imidlertid den nye Energiloven i kraft, og forutsetningene for å drive energiverk ble endret. Fra 1996 var Energiselskapet Asker og Bærum AS (EAB) en realitet.

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Elektrisitetsverk]]
			[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]
			[[Kategori:Etableringer i 1955]]
			[[Kategori:Opphør i 1996]]
			{{AB-leksikon}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2022 kl. 08:56
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 13:57
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.