Bærum Industriforening - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. apr. 2023 kl. 10:36

2023-04-21T10:36:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 10:36
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:~~Næringsliv]]~~		[[Kategori:Næringsorganisasjoner]]
	~~[[Kategori:Foreninger~~]]
	[[Kategori:Etableringer i 1974]]		[[Kategori:Etableringer i 1974]]
	[[Kategori:Opphør i 1987]]		[[Kategori:Opphør i 1987]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

MortenHV: lenker

2019-05-31T15:43:18Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2019 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bærum Industriforening]]''', stiftet 7. juni 1974 på [[Franzefoss Bruk]], med formål å ivareta de lokale industribedriftenes interesser. 14 bedrifter var representert. [[Bærumsindustriens Servicekontor]] ble etablert kort tid etter. Initiativtaker var Sverre Markussen i Franzefoss Bruk, som også var foreningens formann. Med seg i styret hadde han Carl Danielsen fra Franzefoss Bruk, Halvor Torgersen og Allan D. Linde fra [[Granfos Papirfabrikk]], samt Henri Sjøstedt og Harry Pettersson fra Tomten. Industrien hadde vært under nedtrapping siden 1960-årene, men Bærum var fortsatt landets 12. største industrikommune med over 5000 arbeidere innen industri og anlegg da foreningen ble etablert.		'''[[Bærum Industriforening]]''', stiftet 7. juni 1974 på [[Franzefoss Bruk]], med formål å ivareta de lokale industribedriftenes interesser. 14 bedrifter var representert. [[Bærumsindustriens Servicekontor]] ble etablert kort tid etter. Initiativtaker var [[Sverre Markussen]] i [[Franzefoss Bruk]], som også var foreningens formann. Med seg i styret hadde han Carl Danielsen fra Franzefoss Bruk, Halvor Torgersen og Allan D. Linde fra [[Granfos Papirfabrikk]], samt [[Henri Sjøstedt]] og [[Harry Pettersson]] fra [[Fabriken Tomten\|Tomten]]. Industrien hadde vært under nedtrapping siden 1960-årene, men Bærum var fortsatt landets 12. største industrikommune med over 5000 arbeidere innen industri og anlegg da foreningen ble etablert.

	Mange industribedrifter var under omstilling og flyttet til egne tilrettelagte næringsområder med god biltilgjengelighet, slik som næringsområdene på Rud-Hauger, senere Rud-Hauger Næringspark, og Østerndalen, senere Grini næringspark, og langs strekningen Sandvika-Skui. Blant industriforeningens viktigste saker var de vanskelige telefonforholdene, behovet for næringsarealer og rimelige boliger, mangelen på faglært arbeidskraft og satsning på lærlinger, bekjempelse av svart arbeid, felles bedriftshelsetjeneste, høye strømpriser og nødvendig tilgang på energi, felles markedsføring, trafikkproblemene på E 18, fortsatt hovedflyplass på Fornebu, privatisering av kommunale tjenester, myndighetskontakt, næringspolitikk og uttalelser til kommuneplanen.		Mange industribedrifter var under omstilling og flyttet til egne tilrettelagte næringsområder med god biltilgjengelighet, slik som næringsområdene på Rud-Hauger, senere Rud-Hauger Næringspark, og Østerndalen, senere Grini næringspark, og langs strekningen Sandvika-Skui. Blant industriforeningens viktigste saker var de vanskelige telefonforholdene, behovet for næringsarealer og rimelige boliger, mangelen på faglært arbeidskraft og satsning på lærlinger, bekjempelse av svart arbeid, felles bedriftshelsetjeneste, høye strømpriser og nødvendig tilgang på energi, felles markedsføring, trafikkproblemene på E 18, fortsatt hovedflyplass på Fornebu, privatisering av kommunale tjenester, myndighetskontakt, næringspolitikk og uttalelser til kommuneplanen.

	Bærum Industriforening deltok i Kontaktutvalget for skole og arbeidsliv, som ble opprettet i 1960-årene av [[Bærum Håndverkerforening]], [[Bærum Handelsstands Forening]], [[Bærum Faglige Samorgansisasjon]], Arbeidskontoret i Sandvika, Bærum skolestyre, skolerådet og -administrasjonen. Ordningen med arbeid som valgfag ble satt i gang for niendeklassingene i ~~Bærumsskolen~~ i 1977. Om lag 100 bedrifter stilte plasser til disposisjon. Ordningen med utplassering av lærere i arbeidslivet startet i 1986. Næringslivets kontaktutvalg ble etablert tidlig i 1970-årene, for regelmessig dialog mellom næringsorganisasjonene og kommunen. Foruten industriforeningen, besto utvalget av representanter fra håndverkerforeningen, handelsstandsforeningen og Samorg. Foreningen samarbeidet nært med [[Asker Industriforening]] fra 1980-årene, men et forsøk på sammenslåing av de to foreningene ble avvist i 1985. Bærum Industriforening hadde 25 medlemmer i 1986, da det ble tatt initiativ for å samle industrien og de store kontorbedriftene i Bærum i én felles organisasjon, som skulle fremme næringslivets sak overfor kommunen.		Bærum Industriforening deltok i Kontaktutvalget for skole og arbeidsliv, som ble opprettet i 1960-årene av [[Bærum Håndverkerforening]], [[Bærum Handelsstands Forening]], [[Bærum Faglige Samorgansisasjon]], Arbeidskontoret i Sandvika, [[Bærum skolestyre]], skolerådet og -administrasjonen. Ordningen med arbeid som valgfag ble satt i gang for niendeklassingene i bærumsskolen i 1977. Om lag 100 bedrifter stilte plasser til disposisjon. Ordningen med utplassering av lærere i arbeidslivet startet i 1986. Næringslivets kontaktutvalg ble etablert tidlig i 1970-årene, for regelmessig dialog mellom næringsorganisasjonene og kommunen. Foruten industriforeningen, besto utvalget av representanter fra håndverkerforeningen, handelsstandsforeningen og Samorg. Foreningen samarbeidet nært med [[Asker Industriforening]] fra 1980-årene, men et forsøk på sammenslåing av de to foreningene ble avvist i 1985.

	[[Bærum Næringsråd]] ble etablert 1. april 1987. Rådet videreførte arbeidet til Bærum Industriforening og Bærumsindustriens Servicekontor. Industriforeningens og Servicekontorets midler ble overført til Sverre Markussens Fond, som ble forvaltet av Bærum Næringsråd. Kapitalen ble benyttet til å øke forståelsen for næringsvirksomhet og industriell drift i Bærumsskolen.		Bærum Industriforening hadde 25 medlemmer i 1986, da det ble tatt initiativ for å samle industrien og de store kontorbedriftene i Bærum i én felles organisasjon, som skulle fremme næringslivets sak overfor kommunen. [[Bærum Næringsråd]] ble etablert 1. april 1987. Rådet videreførte arbeidet til Bærum Industriforening og Bærumsindustriens Servicekontor. Industriforeningens og Servicekontorets midler ble overført til Sverre Markussens Fond, som ble forvaltet av Bærum Næringsråd. Kapitalen ble benyttet til å øke forståelsen for næringsvirksomhet og industriell drift i Bærumsskolen.

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

Kallrustad: formatert

2017-05-10T08:27:47Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 08:27
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		'''[[Bærum Industriforening]]''', stiftet 7. juni 1974 på [[Franzefoss Bruk]], med formål å ivareta de lokale industribedriftenes interesser. 14 bedrifter var representert. [[Bærumsindustriens Servicekontor]] ble etablert kort tid etter. Initiativtaker var Sverre Markussen i Franzefoss Bruk, som også var foreningens formann. Med seg i styret hadde han Carl Danielsen fra Franzefoss Bruk, Halvor Torgersen og Allan D. Linde fra [[Granfos Papirfabrikk]], samt Henri Sjøstedt og Harry Pettersson fra Tomten. Industrien hadde vært under nedtrapping siden 1960-årene, men Bærum var fortsatt landets 12. største industrikommune med over 5000 arbeidere innen industri og anlegg da foreningen ble etablert.
	Bærum Industriforening, stiftet 7. juni 1974 på Franzefoss Bruk, med formål å ivareta de lokale industribedriftenes interesser. 14 bedrifter var representert. Bærumsindustriens Servicekontor ble etablert kort tid etter. Initiativtaker var Sverre Markussen i Franzefoss Bruk, som også var foreningens formann. Med seg i styret hadde han Carl Danielsen fra Franzefoss Bruk, Halvor Torgersen og Allan D. Linde fra Granfos Papirfabrikk, samt Henri Sjøstedt og Harry Pettersson fra Tomten. Industrien hadde vært under nedtrapping siden 1960-årene, men Bærum var fortsatt landets 12. største industrikommune med over 5000 arbeidere innen industri og anlegg da foreningen ble etablert.

	Mange industribedrifter var under omstilling og flyttet til egne tilrettelagte næringsområder med god biltilgjengelighet, slik som næringsområdene på Rud-Hauger, senere Rud-Hauger Næringspark, og Østerndalen, senere Grini næringspark, og langs strekningen Sandvika-Skui. Blant industriforeningens viktigste saker var de vanskelige telefonforholdene, behovet for næringsarealer og rimelige boliger, mangelen på faglært arbeidskraft og satsning på lærlinger, bekjempelse av svart arbeid, felles bedriftshelsetjeneste, høye strømpriser og nødvendig tilgang på energi, felles markedsføring, trafikkproblemene på E 18, fortsatt hovedflyplass på Fornebu, privatisering av kommunale tjenester, myndighetskontakt, næringspolitikk og uttalelser til kommuneplanen.		Mange industribedrifter var under omstilling og flyttet til egne tilrettelagte næringsområder med god biltilgjengelighet, slik som næringsområdene på Rud-Hauger, senere Rud-Hauger Næringspark, og Østerndalen, senere Grini næringspark, og langs strekningen Sandvika-Skui. Blant industriforeningens viktigste saker var de vanskelige telefonforholdene, behovet for næringsarealer og rimelige boliger, mangelen på faglært arbeidskraft og satsning på lærlinger, bekjempelse av svart arbeid, felles bedriftshelsetjeneste, høye strømpriser og nødvendig tilgang på energi, felles markedsføring, trafikkproblemene på E 18, fortsatt hovedflyplass på Fornebu, privatisering av kommunale tjenester, myndighetskontakt, næringspolitikk og uttalelser til kommuneplanen.

	Bærum Industriforening deltok i Kontaktutvalget for skole og arbeidsliv, som ble opprettet i 1960-årene av Bærum Håndverkerforening, Bærum Handelsstands Forening, Bærum Faglige Samorgansisasjon, Arbeidskontoret i Sandvika, Bærum skolestyre, ~~Skolerådet~~ og -administrasjonen. Ordningen med arbeid som valgfag ble satt i gang for niendeklassingene i Bærumsskolen i 1977. Om lag 100 bedrifter stilte plasser til disposisjon. Ordningen med utplassering av lærere i arbeidslivet startet i 1986. Næringslivets kontaktutvalg ble etablert tidlig i 1970-årene, for regelmessig dialog mellom næringsorganisasjonene og kommunen. Foruten industriforeningen, besto utvalget av representanter fra håndverkerforeningen, handelsstandsforeningen og Samorg. Foreningen samarbeidet nært med Asker Industriforening fra 1980-årene, men et forsøk på sammenslåing av de to foreningene ble avvist i 1985. Bærum Industriforening hadde 25 medlemmer i 1986, da det ble tatt initiativ for å samle industrien og de store kontorbedriftene i Bærum i én felles organisasjon, som skulle fremme næringslivets sak overfor kommunen.		Bærum Industriforening deltok i Kontaktutvalget for skole og arbeidsliv, som ble opprettet i 1960-årene av [[Bærum Håndverkerforening]], [[Bærum Handelsstands Forening]], [[Bærum Faglige Samorgansisasjon]], Arbeidskontoret i Sandvika, Bærum skolestyre, skolerådet og -administrasjonen. Ordningen med arbeid som valgfag ble satt i gang for niendeklassingene i Bærumsskolen i 1977. Om lag 100 bedrifter stilte plasser til disposisjon. Ordningen med utplassering av lærere i arbeidslivet startet i 1986. Næringslivets kontaktutvalg ble etablert tidlig i 1970-årene, for regelmessig dialog mellom næringsorganisasjonene og kommunen. Foruten industriforeningen, besto utvalget av representanter fra håndverkerforeningen, handelsstandsforeningen og Samorg. Foreningen samarbeidet nært med [[Asker Industriforening]] fra 1980-årene, men et forsøk på sammenslåing av de to foreningene ble avvist i 1985. Bærum Industriforening hadde 25 medlemmer i 1986, da det ble tatt initiativ for å samle industrien og de store kontorbedriftene i Bærum i én felles organisasjon, som skulle fremme næringslivets sak overfor kommunen.

	Bærum Næringsråd ble etablert 1. april 1987. Rådet videreførte arbeidet til Bærum Industriforening og Bærumsindustriens Servicekontor. Industriforeningens og Servicekontorets midler ble overført til Sverre Markussens Fond, som ble forvaltet av Bærum Næringsråd. Kapitalen ble benyttet til å øke forståelsen for næringsvirksomhet og industriell drift i Bærumsskolen.		[[Bærum Næringsråd]] ble etablert 1. april 1987. Rådet videreførte arbeidet til Bærum Industriforening og Bærumsindustriens Servicekontor. Industriforeningens og Servicekontorets midler ble overført til Sverre Markussens Fond, som ble forvaltet av Bærum Næringsråd. Kapitalen ble benyttet til å øke forståelsen for næringsvirksomhet og industriell drift i Bærumsskolen.

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Foreninger]]
			[[Kategori:Etableringer i 1974]]
			[[Kategori:Opphør i 1987]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2017-05-10T08:00:58Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

{{under arbeid}}
Bærum Industriforening, stiftet 7. juni 1974 på Franzefoss Bruk, med formål å ivareta de lokale industribedriftenes interesser. 14 bedrifter var representert. Bærumsindustriens Servicekontor ble etablert kort tid etter. Initiativtaker var Sverre Markussen i Franzefoss Bruk, som også var foreningens formann. Med seg i styret hadde han Carl Danielsen fra Franzefoss Bruk, Halvor Torgersen og Allan D. Linde fra Granfos Papirfabrikk, samt Henri Sjøstedt og Harry Pettersson fra Tomten. Industrien hadde vært under nedtrapping siden 1960-årene, men Bærum var fortsatt landets 12. største industrikommune med over 5000 arbeidere innen industri og anlegg da foreningen ble etablert.

Mange industribedrifter var under omstilling og flyttet til egne tilrettelagte næringsområder med god biltilgjengelighet, slik som næringsområdene på Rud-Hauger, senere Rud-Hauger Næringspark, og Østerndalen, senere Grini næringspark, og langs strekningen Sandvika-Skui. Blant industriforeningens viktigste saker var de vanskelige telefonforholdene, behovet for næringsarealer og rimelige boliger, mangelen på faglært arbeidskraft og satsning på lærlinger, bekjempelse av svart arbeid, felles bedriftshelsetjeneste, høye strømpriser og nødvendig tilgang på energi, felles markedsføring, trafikkproblemene på E 18, fortsatt hovedflyplass på Fornebu, privatisering av kommunale tjenester, myndighetskontakt, næringspolitikk og uttalelser til kommuneplanen.

Bærum Industriforening deltok i Kontaktutvalget for skole og arbeidsliv, som ble opprettet i 1960-årene av Bærum Håndverkerforening, Bærum Handelsstands Forening, Bærum Faglige Samorgansisasjon, Arbeidskontoret i Sandvika, Bærum skolestyre, Skolerådet og -administrasjonen. Ordningen med arbeid som valgfag ble satt i gang for niendeklassingene i Bærumsskolen i 1977. Om lag 100 bedrifter stilte plasser til disposisjon. Ordningen med utplassering av lærere i arbeidslivet startet i 1986. Næringslivets kontaktutvalg ble etablert tidlig i 1970-årene, for regelmessig dialog mellom næringsorganisasjonene og kommunen. Foruten industriforeningen, besto utvalget av representanter fra håndverkerforeningen, handelsstandsforeningen og Samorg. Foreningen samarbeidet nært med Asker Industriforening fra 1980-årene, men et forsøk på sammenslåing av de to foreningene ble avvist i 1985. Bærum Industriforening hadde 25 medlemmer i 1986, da det ble tatt initiativ for å samle industrien og de store kontorbedriftene i Bærum i én felles organisasjon, som skulle fremme næringslivets sak overfor kommunen.

Bærum Næringsråd ble etablert 1. april 1987. Rådet videreførte arbeidet til Bærum Industriforening og Bærumsindustriens Servicekontor. Industriforeningens og Servicekontorets midler ble overført til Sverre Markussens Fond, som ble forvaltet av Bærum Næringsråd. Kapitalen ble benyttet til å øke forståelsen for næringsvirksomhet og industriell drift i Bærumsskolen.