Bærum kommune - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:57:41Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:57
Linje 98:		Linje 98:
	''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Bærum ble tidlig knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] fra 1850-årene, med anløp både på [[Snarøya]], [[Kadettangen]] og på øyene. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien.		''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Bærum ble tidlig knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] fra 1850-årene, med anløp både på [[Snarøya]], [[Kadettangen]] og på øyene. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien.

	Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor ~~til~~ til industrien langs banen, som Granfos, [[Hamang Papirfabrikk]] og [[Slependen Kalkverk\|kalkovnen på Slependen]].		Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor til industrien langs banen, som Granfos, [[Hamang Papirfabrikk]] og [[Slependen Kalkverk\|kalkovnen på Slependen]].

	Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon\|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon\|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon\|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon\|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon\|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon\|Myra]], [[Strand stasjon\|Strand]] og [[Ramstad stasjon\|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon\|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon\|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden.		Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon\|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon\|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon\|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon\|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon\|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon\|Myra]], [[Strand stasjon\|Strand]] og [[Ramstad stasjon\|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon\|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon\|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden.

Marianne Wiig: maljust.

2022-12-27T12:48:11Z

maljust.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 12:48
Linje 41:		Linje 41:

	=== Finsk bosetning ===		=== Finsk bosetning ===
	Senest fra [[1600-tallet]] finnes det finsk bosetning i Bærum. [[Finnemanntallet 1686]] nevner blant andre Henrik Henriksen samt kone og fem barn på [[Stein (gård i Bærum)\|Stein]], Lars Larssen med kone og seks barn en plass av navn [[Holmevannsplassene\|Holmevannet]] – konen var selv født i [[Sørkedalen]] av finske foreldre, – den da fraflyttede broren Henrik Larssen og endelig Pål Persen samt kone og tre barn på en ikke benevnt plass i Vestre Bærum.<ref>~~Opsahl & Winge 1990~~:24-26.</ref> For øvrig var finner tallrike i [[Krokskogen]].		Senest fra [[1600-tallet]] finnes det finsk bosetning i Bærum. [[Finnemanntallet 1686]] nevner blant andre Henrik Henriksen samt kone og fem barn på [[Stein (gård i Bærum)\|Stein]], Lars Larssen med kone og seks barn en plass av navn [[Holmevannsplassene\|Holmevannet]] – konen var selv født i [[Sørkedalen]] av finske foreldre, – den da fraflyttede broren Henrik Larssen og endelig Pål Persen samt kone og tre barn på en ikke benevnt plass i Vestre Bærum.<ref>Finnemanntallet 1686: 24-26.</ref> For øvrig var finner tallrike i [[Krokskogen]].

	=== Næringsveier ===		=== Næringsveier ===
Linje 139:		Linje 139:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<~~small>{{Reflist}}<~~/~~small~~>		<references />

	== Eksterne lenker ==		==Eksterne lenker==
	{{thumb\|Bærum kommune kumlokk.jpg\|Kumlokk med kommunevåpenet til Bærum kommune.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Bærum kommune kumlokk.jpg\|Kumlokk med kommunevåpenet til Bærum kommune.\|Stig Rune Pedersen}}
	* {{Opsahl/Winge 1990}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Bærum\|Bærum}}
	* {{Bærum historie}}		* ''Finnemanntallet 1686''. [[Erik Opsahl]] og [[Harald Winge]] [red.]. Utg. for Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.
	* [https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider]		*{{Bærum historie}}
	* [https://snl.no/B%C3%A6rum Bærum] i [[Store norske leksikon]]		*[https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider]
	* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune		*[https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune
	* [https://historisketurtips.no/index.php/category/baerum/ Historiske turtips i Bærum]		*[https://historisketurtips.no/index.php/category/baerum/ Historiske turtips i Bærum]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{Artikkelkoord\|59.8900\|N\|10.5259\|Ø}}<!-- Koordinatene satt til administrasjonssenteret Sandvika-->		{{Artikkelkoord\|59.8900\|N\|10.5259\|Ø}}<!-- Koordinatene satt til administrasjonssenteret Sandvika-->
	[[Kategori:Bærum kommune\| ]]		[[Kategori:Bærum kommune\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

HistoriskeTurtips på 12. nov. 2022 kl. 18:09

2022-11-12T18:09:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 18:09
Linje 148:		Linje 148:
	* [https://snl.no/B%C3%A6rum Bærum] i [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/B%C3%A6rum Bærum] i [[Store norske leksikon]]
	* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune		* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune
			* [https://historisketurtips.no/index.php/category/baerum/ Historiske turtips i Bærum]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{Artikkelkoord\|59.8900\|N\|10.5259\|Ø}}<!-- Koordinatene satt til administrasjonssenteret Sandvika-->		{{Artikkelkoord\|59.8900\|N\|10.5259\|Ø}}<!-- Koordinatene satt til administrasjonssenteret Sandvika-->
	[[Kategori:Bærum kommune\| ]]		[[Kategori:Bærum kommune\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

Rool på 12. nov. 2022 kl. 12:23

2022-11-12T12:23:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 12:23
Linje 36:		Linje 36:
	Bærums historie kan føres tilbake til [[bronsealderen]], og ved [[Dalbo (gård i Bærum)\|Dalbo gård]] under [[Kolsåstoppen]] er det funnet [[helleristning]]er og skålgroper fra bronse- og [[jernalderen]] som i dag er åpne for publikum. På [[Kalvøya (Bærum)\|Kalvøya]] finnes gravrøyser fra jernalderen. Det er også en rekke oldtidsfunn på gårdene i kommunen. Arkeologiske funn ved [[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]] tyder på at det har vært bosetning her siden 3700 f.Kr og dette gjør gården til Bærums eldste.		Bærums historie kan føres tilbake til [[bronsealderen]], og ved [[Dalbo (gård i Bærum)\|Dalbo gård]] under [[Kolsåstoppen]] er det funnet [[helleristning]]er og skålgroper fra bronse- og [[jernalderen]] som i dag er åpne for publikum. På [[Kalvøya (Bærum)\|Kalvøya]] finnes gravrøyser fra jernalderen. Det er også en rekke oldtidsfunn på gårdene i kommunen. Arkeologiske funn ved [[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]] tyder på at det har vært bosetning her siden 3700 f.Kr og dette gjør gården til Bærums eldste.

	I [[eldre jernalder]] var det minst 22 gårder i vestre Bærum, i Lommedalen bare to eller tre med [[By (gård i Bærum)\|By]] som den eldste, og og i østre Bærum var det 21 gårder, med [[Valler (gård i Bærum)\|Valler]], [[Østerås (gård i Bærum)\|Ås]] (Østerås) og [[Store Stabekk (gård i Bærum)\|Stabekk]] som de eldste.		I [[eldre jernalder]] var det minst 22 gårder i vestre Bærum, i Lommedalen bare to eller tre med [[By (gård i Bærum)\|By]] som den eldste, og i østre Bærum var det 21 gårder, med [[Valler (gård i Bærum)\|Valler]], [[Østerås (gård i Bærum)\|Ås]] (Østerås) og [[Store Stabekk (gård i Bærum)\|Stabekk]] som de eldste.

	[[Pilegrimsleden]] går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, og kommunen har to [[middelalderkirker]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]], som begge er [[Steinkirker i Akershus\|steinkirker]] fra [[1100-tallet]].		[[Pilegrimsleden]] går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, og kommunen har to [[middelalderkirker]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]], som begge er [[Steinkirker i Akershus\|steinkirker]] fra [[1100-tallet]].
Linje 57:		Linje 57:
	Også jordbruksrelaterte virksomheter som [[Seter\|seterdrift]], [[Kvern\|bekkekverner]] til maling av korn og ulike former for skogsdrift har vært utbredt.		Også jordbruksrelaterte virksomheter som [[Seter\|seterdrift]], [[Kvern\|bekkekverner]] til maling av korn og ulike former for skogsdrift har vært utbredt.

	Fram til midten av 1800-tallet var landbruket en svært viktig næringsvei og og Bærum var preget av store landbruksarealer og skogområder. I løpet av 1900-tallet har mer enn halvpaarten av det opprinneligelige landbruksarealet blitt bygget ut til boliger og annen næringsvirksomhet.		Fram til midten av 1800-tallet var landbruket en svært viktig næringsvei og Bærum var preget av store landbruksarealer og skogområder. I løpet av 1900-tallet har mer enn halvpaarten av det opprinneligelige landbruksarealet blitt bygget ut til boliger og annen næringsvirksomhet.

	==== Kalkbrenning ====		==== Kalkbrenning ====

PaulVIF: /* Industri */

2022-02-16T14:42:11Z

Industri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2022 kl. 14:42
Linje 82:		Linje 82:

	Senere kom [[Høvik Verk]] i 1854, [[Lysaker Kemiske Fabrik]] (på østbredden av [[Lysakerelva]], i [[Aker herred]]) i 1859, [[Snarøen Brug]] i 1867, [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] i 1871, [[Kampebråten Kalkfabrik]] i 1874, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888, [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898, [[Hamang Papirfabrikk]] i 1906, [[Barnengen Tekniske Fabrik Norsk Aktieselskap]] i 1911, [[Slependen Kalkverk]] i 1914 og [[Franzefoss kalkmølle]] i 1919.		Senere kom [[Høvik Verk]] i 1854, [[Lysaker Kemiske Fabrik]] (på østbredden av [[Lysakerelva]], i [[Aker herred]]) i 1859, [[Snarøen Brug]] i 1867, [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] i 1871, [[Kampebråten Kalkfabrik]] i 1874, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888, [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898, [[Hamang Papirfabrikk]] i 1906, [[Barnengen Tekniske Fabrik Norsk Aktieselskap]] i 1911, [[Slependen Kalkverk]] i 1914 og [[Franzefoss kalkmølle]] i 1919.

			Langs [[Lysakerelvas virksomheter\|Lysakerelva har det i århundrer vært en rekke virksomheter]], særlig sager og møller som har utnyttet vannkraften.

	==== Annet ====		==== Annet ====

PaulVIF: /* Se også */

2021-03-26T16:25:13Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 16:25
Linje 130:		Linje 130:
	* [[Matrikkelgårder i Bærum]]		* [[Matrikkelgårder i Bærum]]
	** [[Garder i Bærum]]		** [[Garder i Bærum]]
			* [[Husmannsvesenet i Bærum]]
	* [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum]]		* [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum]]
	* [[Grini fangeleir]]		* [[Grini fangeleir]]

PaulVIF: /* Jordbruk */

2020-10-07T09:16:39Z

Jordbruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 09:16
Linje 45:		Linje 45:
	=== Næringsveier ===		=== Næringsveier ===
	==== Jordbruk ====		==== Jordbruk ====
			{{thumb\|Vestre Bærum - no-nb digifoto 20150818 00309 bldsa PK22355.jpg\|Landbruksområdene i Vestre Bærum fotografert møt øst, [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.\|[[Amund Moen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921–1926}}
	{{Utdypende artikkel\|Jordbruk i Asker og Bærum\|Matrikkelgårder i Bærum\|Husmannsvesenet i Bærum}}		{{Utdypende artikkel\|Jordbruk i Asker og Bærum\|Matrikkelgårder i Bærum\|Husmannsvesenet i Bærum}}
	Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket.		Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket.

PaulVIF: /* Sosiale institusjoner */

2020-09-25T19:20:54Z

Sosiale institusjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 19:20
Linje 112:		Linje 112:

	=== Sosiale institusjoner ===		=== Sosiale institusjoner ===
	[[Fattiggården på Dønski]] ble opprettet da kommunen kjøpte [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] i 1878 og fra året etter kunne husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1908 ble bestemt at det skulle settes av seks rom på fattiggården som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen, og sykerommene ble en forløper til [[Bærum sykehus]]. ~~Både institusjonen~~ og ~~bygningsmassen har endret seg mye i årene som har gått~~ og er fra 1991 [[ Dønski bo- og behandlingssenter]].		[[Fattiggården på Dønski]] ble opprettet da kommunen kjøpte [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] i 1878 og fra året etter kunne husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1908 ble bestemt at det skulle settes av seks rom på fattiggården som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen, og sykerommene ble en forløper til [[Bærum sykehus]]. Instutusjonen gikk fra 1915 over til å bli kommunens første gamlehjem og pleiehjem og er fra 1991 [[Dønski bo- og behandlingssenter]].

	I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)\|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956.		I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)\|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956.

PaulVIF: /* Sosiale institusjoner */

2020-09-25T19:19:26Z

Sosiale institusjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 19:19
Linje 112:		Linje 112:

	=== Sosiale institusjoner ===		=== Sosiale institusjoner ===
	[[Fattiggården på Dønski]] ble opprettet da kommunen kjøpte [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] i 1878 og fra året etter kunne husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1908 ble bestemt at det skulle settes av seks rom på fattiggården som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen, og sykerommene ble en forløper til [[Bærum sykehus]].		[[Fattiggården på Dønski]] ble opprettet da kommunen kjøpte [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] i 1878 og fra året etter kunne husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1908 ble bestemt at det skulle settes av seks rom på fattiggården som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen, og sykerommene ble en forløper til [[Bærum sykehus]]. Både institusjonen og bygningsmassen har endret seg mye i årene som har gått og er fra 1991 [[ Dønski bo- og behandlingssenter]].

	I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)\|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956.		I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)\|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956.

PaulVIF: /* Helseinstitusjoner */

2020-09-25T18:50:57Z

Helseinstitusjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:50
Linje 110:		Linje 110:

	I 1912 flyttet [[Spesialsykehuset for epilepsi\|Det norske pleiehjem for epileptiske]] fra ulike lokaler i [[Kristiania]] til [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg gård]]. Det privatfinansierte spesialsykehuset [[Martina Hansens Hospital]] åpnet ved Bærum sykehus i 1936.		I 1912 flyttet [[Spesialsykehuset for epilepsi\|Det norske pleiehjem for epileptiske]] fra ulike lokaler i [[Kristiania]] til [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg gård]]. Det privatfinansierte spesialsykehuset [[Martina Hansens Hospital]] åpnet ved Bærum sykehus i 1936.

			=== Sosiale institusjoner ===
			[[Fattiggården på Dønski]] ble opprettet da kommunen kjøpte [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] i 1878 og fra året etter kunne husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1908 ble bestemt at det skulle settes av seks rom på fattiggården som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen, og sykerommene ble en forløper til [[Bærum sykehus]].

	I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)\|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956.		I 1918 flyttet [[Guttehjemmet August Herman Francke]] fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23B i [[Kristiania]] og til [[Vøyen (gård i Bærum)\|Wøyen gård]], etter å ha kjøpt opp Østre Wøyen året før og Vestre Wøyen samme året. Guttehjemmet etablerte seg her på det samlede gårdtunet under navnet [[Wøyen guttehjem]] og var i drift fram til 1956.