Bærum sykehus - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historikk */

2020-09-25T18:49:51Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:49
Linje 4:		Linje 4:

	== Historikk ==		== Historikk ==
			En forløper til sykehuset var da det i 1908 ble bestemt at det skulle settes av seks rom på [[Fattiggården på Dønski]] som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen.

	Bærum sykehus startet virksomheten 29. mars 1924. [[Bærum kommune]] etablerte og stod som eier av sykehuset, men det skulle også betjene [[Asker kommune\|Asker]]s innbyggere. Fra ca. 1900 og frem til åpningen av Bærum sykehus hadde Bærum kommune etablert et mindre sykehusanlegg på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski gård]]. Det bestod av tuberkulosehjemmet [[Marie Plahtes Minde]] (1907), epidemisykehusene (1908) og sykehusavdelingen på Pleiehjemmet (1910). Pleiehjemsavdelingen hadde 25 senger, og i 1914 ble det etablert en kirurgisk avdeling med røntgenapparat. P.C. Barth ble ansatt som fast lege. Barth opplevde at det var stort press på avdelingene og ba kommunen om å etablere et større og selvstendig sykehus. I 1918 ble tomten kjøpt inn, og arkitektene [[Christian von Munthe af Morgenstierne\|Morgenstierne]] og [[Arne Eide\|Eide]] vant konkurransen om å tegne sykehuset med et utkast preget av tidens [[nybarokk]]. Sykehuset hadde ved innvielsen 131 senger, vaskeribygning og et utvidet basisanlegg slik at sykehuset kunne utvides til ca. 300 senger.		Bærum sykehus startet virksomheten 29. mars 1924. [[Bærum kommune]] etablerte og stod som eier av sykehuset, men det skulle også betjene [[Asker kommune\|Asker]]s innbyggere. Fra ca. 1900 og frem til åpningen av Bærum sykehus hadde Bærum kommune etablert et mindre sykehusanlegg på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski gård]]. Det bestod av tuberkulosehjemmet [[Marie Plahtes Minde]] (1907), epidemisykehusene (1908) og sykehusavdelingen på Pleiehjemmet (1910). Pleiehjemsavdelingen hadde 25 senger, og i 1914 ble det etablert en kirurgisk avdeling med røntgenapparat. P.C. Barth ble ansatt som fast lege. Barth opplevde at det var stort press på avdelingene og ba kommunen om å etablere et større og selvstendig sykehus. I 1918 ble tomten kjøpt inn, og arkitektene [[Christian von Munthe af Morgenstierne\|Morgenstierne]] og [[Arne Eide\|Eide]] vant konkurransen om å tegne sykehuset med et utkast preget av tidens [[nybarokk]]. Sykehuset hadde ved innvielsen 131 senger, vaskeribygning og et utvidet basisanlegg slik at sykehuset kunne utvides til ca. 300 senger.

PaulVIF: {{bm}}

2018-12-04T18:56:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 18:56
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Etableringer i 1924]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]
	[[Kategori:Gjettum]]		[[Kategori:Gjettum]]
			{{bm}}

Kallrustad: fotograf Braanaas

2017-01-24T12:29:02Z

fotograf Braanaas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bærum sykehus 2008.jpg\|Sykehusanlegget fotografert i 2008. I forgrunnen den eldste delen med sitt [[nybarokk]]e tårn. Helt bakerst ligger [[Martina Hansens Hospital]].\|[[AB-leksikon]]}}		{{thumb\|Bærum sykehus 2008.jpg\|Sykehusanlegget fotografert i 2008. I forgrunnen den eldste delen med sitt [[nybarokk]]e tårn. Helt bakerst ligger [[Martina Hansens Hospital]].\|Karl Braanaas/[[AB-leksikon]]}}
	{{thumb\|238 C 9 Bærum Sykehus - no-nb digifoto 20150820 00057 bldsa PK22303.jpg\|Et tidlig flyfoto av den eldste delen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|238 C 9 Bærum Sykehus - no-nb digifoto 20150820 00057 bldsa PK22303.jpg\|Et tidlig flyfoto av den eldste delen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Bærum sykehus]]''', Sogneprest Munthe-Kaas' vei 100, Gjettum. Sykehuset er fra 2003 organisatorisk en del av [[Sykehuset Asker og Bærum]] helseforetak (SABHF). På Bærum sykehus finnes avdelinger som tilbyr akutt og planlagt behandling innen indremedisin, geriatri, slag og rehabilitering, kirurgi, ortopedi, gynekologi, fødsler og deler av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for Bærum. På Bærum sykehus ligger også kreftavdeling, radiologisk avdeling og laboratorieavdeling. I nybygg fra 2006 ligger felles akuttmottak med ''legevakt for Asker og Bærum'' kommuner og akuttmottak for sykehuset.		'''[[Bærum sykehus]]''', Sogneprest Munthe-Kaas' vei 100, Gjettum. Sykehuset er fra 2003 organisatorisk en del av [[Sykehuset Asker og Bærum]] helseforetak (SABHF). På Bærum sykehus finnes avdelinger som tilbyr akutt og planlagt behandling innen indremedisin, geriatri, slag og rehabilitering, kirurgi, ortopedi, gynekologi, fødsler og deler av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for Bærum. På Bærum sykehus ligger også kreftavdeling, radiologisk avdeling og laboratorieavdeling. I nybygg fra 2006 ligger felles akuttmottak med ''legevakt for Asker og Bærum'' kommuner og akuttmottak for sykehuset.

MortenHV: Kategori:Gjettum

2017-01-24T12:03:39Z

Kategori:Gjettum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 12:03
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1924]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]
			[[Kategori:Gjettum]]

PaulVIF på 29. nov. 2016 kl. 09:56

2016-11-29T09:56:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2016 kl. 09:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bærum sykehus 2008.jpg\|Sykehusanlegget fotografert i 2008. I forgrunnen den eldste delen med sitt [[nybarokk]]e tårn. Helt bakerst ligger [[Martina Hansens Hospital]].\|[[AB-leksikon]]}}		{{thumb\|Bærum sykehus 2008.jpg\|Sykehusanlegget fotografert i 2008. I forgrunnen den eldste delen med sitt [[nybarokk]]e tårn. Helt bakerst ligger [[Martina Hansens Hospital]].\|[[AB-leksikon]]}}
			{{thumb\|238 C 9 Bærum Sykehus - no-nb digifoto 20150820 00057 bldsa PK22303.jpg\|Et tidlig flyfoto av den eldste delen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Bærum sykehus]]''', Sogneprest Munthe-Kaas' vei 100, Gjettum. Sykehuset er fra 2003 organisatorisk en del av [[Sykehuset Asker og Bærum]] helseforetak (SABHF). På Bærum sykehus finnes avdelinger som tilbyr akutt og planlagt behandling innen indremedisin, geriatri, slag og rehabilitering, kirurgi, ortopedi, gynekologi, fødsler og deler av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for Bærum. På Bærum sykehus ligger også kreftavdeling, radiologisk avdeling og laboratorieavdeling. I nybygg fra 2006 ligger felles akuttmottak med ''legevakt for Asker og Bærum'' kommuner og akuttmottak for sykehuset.		'''[[Bærum sykehus]]''', Sogneprest Munthe-Kaas' vei 100, Gjettum. Sykehuset er fra 2003 organisatorisk en del av [[Sykehuset Asker og Bærum]] helseforetak (SABHF). På Bærum sykehus finnes avdelinger som tilbyr akutt og planlagt behandling innen indremedisin, geriatri, slag og rehabilitering, kirurgi, ortopedi, gynekologi, fødsler og deler av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for Bærum. På Bærum sykehus ligger også kreftavdeling, radiologisk avdeling og laboratorieavdeling. I nybygg fra 2006 ligger felles akuttmottak med ''legevakt for Asker og Bærum'' kommuner og akuttmottak for sykehuset.

	== Historikk ==		== Historikk ==
	Bærum sykehus startet virksomheten 29. mars 1924. Bærum kommune etablerte og stod som eier av sykehuset, men det skulle også betjene ~~Askers~~ innbyggere. Fra ca. 1900 og frem til åpningen av Bærum sykehus hadde Bærum kommune etablert et mindre sykehusanlegg på Dønski gård. Det bestod av tuberkulosehjemmet Marie Plahtes Minde (1907), epidemisykehusene (1908) og sykehusavdelingen på Pleiehjemmet (1910). Pleiehjemsavdelingen hadde 25 senger, og i 1914 ble det etablert en kirurgisk avdeling med røntgenapparat. P.C. Barth ble ansatt som fast lege. Barth opplevde at det var stort press på avdelingene og ba kommunen om å etablere et større og selvstendig sykehus. I 1918 ble tomten kjøpt inn, og arkitektene Morgenstierne og Eide vant konkurransen om å tegne sykehuset med et utkast preget av tidens nybarokk. Sykehuset hadde ved innvielsen 131 senger, vaskeribygning og et utvidet basisanlegg slik at sykehuset kunne utvides til ca. 300 senger.		Bærum sykehus startet virksomheten 29. mars 1924. [[Bærum kommune]] etablerte og stod som eier av sykehuset, men det skulle også betjene [[Asker kommune\|Asker]]s innbyggere. Fra ca. 1900 og frem til åpningen av Bærum sykehus hadde Bærum kommune etablert et mindre sykehusanlegg på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski gård]]. Det bestod av tuberkulosehjemmet [[Marie Plahtes Minde]] (1907), epidemisykehusene (1908) og sykehusavdelingen på Pleiehjemmet (1910). Pleiehjemsavdelingen hadde 25 senger, og i 1914 ble det etablert en kirurgisk avdeling med røntgenapparat. P.C. Barth ble ansatt som fast lege. Barth opplevde at det var stort press på avdelingene og ba kommunen om å etablere et større og selvstendig sykehus. I 1918 ble tomten kjøpt inn, og arkitektene [[Christian von Munthe af Morgenstierne\|Morgenstierne]] og [[Arne Eide\|Eide]] vant konkurransen om å tegne sykehuset med et utkast preget av tidens [[nybarokk]]. Sykehuset hadde ved innvielsen 131 senger, vaskeribygning og et utvidet basisanlegg slik at sykehuset kunne utvides til ca. 300 senger.

	I 1937 ble sykehuset utvidet med et søsterhjem, og i 1956 ble det reist et tilbygg med kjeller og to etasjer. I 1961 startet arbeidet for å skaffe et nytt og større sykehus. Det var strid om lokaliseringen av det nye sykehuset; enkelte mente det burde bygges helt nytt på Tanumplatået. Det ble imidlertid liggende på samme sted. Riksantikvaren hadde vernet gamle Bærum sykehus, og det nye ble derfor bygd i tilknytning til det gamle. I 1978 startet arbeidet med det nye sykehuset, og 1. desember 1980 ble det overlevert til daværende eier Akershus fylkeskommune. Det hadde da kapasitet for 387 senger. I 2006 ble sykehuset ytterligere utvidet med et tilbygg.		I 1937 ble sykehuset utvidet med et søsterhjem, og i 1956 ble det reist et tilbygg med kjeller og to etasjer. I 1961 startet arbeidet for å skaffe et nytt og større sykehus. Det var strid om lokaliseringen av det nye sykehuset; enkelte mente det burde bygges helt nytt på [[Tanum (Bærum)\|Tanumplatået]]. Det ble imidlertid liggende på samme sted. [[Riksantikvaren]] hadde vernet gamle Bærum sykehus, og det nye ble derfor bygd i tilknytning til det gamle. I 1978 startet arbeidet med det nye sykehuset, og 1. desember 1980 ble det overlevert til daværende eier Akershus fylkeskommune. Det hadde da kapasitet for 387 senger. I 2006 ble sykehuset ytterligere utvidet med et tilbygg.

	== Ventelistesaken ==		== Ventelistesaken ==
	I januar 2010 åpnet politiet etterforskning mot Bærum sykehus etter at det ble kjent at det hadde vært gjennomført omfattende endringer i pasientjournalene.		I januar 2010 åpnet politiet etterforskning mot Bærum sykehus etter at det ble kjent at det hadde vært gjennomført omfattende endringer i pasientjournalene.

	I etterkant er det klart at minst 1.850 pasienter ulovlig har fått endret frist for start av behandling ved kirurgisk avdeling. Et ukjent antall pasienter har ikke blitt kalt inn til undersøkelser og kontroller, og mange har heller ikke fått informasjon om hvilke rettigheter de hadde.		I etterkant er det klart at minst 1 850 pasienter ulovlig har fått endret frist for start av behandling ved kirurgisk avdeling. Et ukjent antall pasienter har ikke blitt kalt inn til undersøkelser og kontroller, og mange har heller ikke fått informasjon om hvilke rettigheter de hadde.

	Under etterfoskningen ble det klart at en viktig grunn til ventelisterotet var at ledende ansatte ikke hadde etablert gode nok rutiner. Som en følge av ventelistesaken måtte adm. dir. Erik Omland, klinikkdirektør Elisabeth Kaasa og avd.sjef Eilert Ottesen slutte. Nils Fr. Wisløff overtok som sykehusdirektør.		Under etterfoskningen ble det klart at en viktig grunn til ventelisterotet var at ledende ansatte ikke hadde etablert gode nok rutiner. Som en følge av ventelistesaken måtte adm. dir. Erik Omland, klinikkdirektør Elisabeth Kaasa og avd.sjef Eilert Ottesen slutte. Nils Fr. Wisløff overtok som sykehusdirektør.

PaulVIF på 29. nov. 2016 kl. 09:48

2016-11-29T09:48:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2016 kl. 09:48
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1924]]

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Bærum sykehus 2008.jpg|Sykehusanlegget fotografert i 2008. I forgrunnen den eldste delen med sitt nybarokke tårn. Helt bakerst ligger Martina Hansens Hospital.|AB-lek...

2016-11-29T09:47:39Z

Ny side: {{thumb|Bærum sykehus 2008.jpg|Sykehusanlegget fotografert i 2008. I forgrunnen den eldste delen med sitt nybarokke tårn. Helt bakerst ligger Martina Hansens Hospital.|AB-lek...

Ny side

{{thumb|Bærum sykehus 2008.jpg|Sykehusanlegget fotografert i 2008. I forgrunnen den eldste delen med sitt [[nybarokk]]e tårn. Helt bakerst ligger [[Martina Hansens Hospital]].|[[AB-leksikon]]}}
'''[[Bærum sykehus]]''', Sogneprest Munthe-Kaas' vei 100, Gjettum. Sykehuset er fra 2003 organisatorisk en del av [[Sykehuset Asker og Bærum]] helseforetak (SABHF). På Bærum sykehus finnes avdelinger som tilbyr akutt og planlagt behandling innen indremedisin, geriatri, slag og rehabilitering, kirurgi, ortopedi, gynekologi, fødsler og deler av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for Bærum. På Bærum sykehus ligger også kreftavdeling, radiologisk avdeling og laboratorieavdeling. I nybygg fra 2006 ligger felles akuttmottak med ''legevakt for Asker og Bærum'' kommuner og akuttmottak for sykehuset.

== Historikk ==
Bærum sykehus startet virksomheten 29. mars 1924. Bærum kommune etablerte og stod som eier av sykehuset, men det skulle også betjene Askers innbyggere. Fra ca. 1900 og frem til åpningen av Bærum sykehus hadde Bærum kommune etablert et mindre sykehusanlegg på Dønski gård. Det bestod av tuberkulosehjemmet Marie Plahtes Minde (1907), epidemisykehusene (1908) og sykehusavdelingen på Pleiehjemmet (1910). Pleiehjemsavdelingen hadde 25 senger, og i 1914 ble det etablert en kirurgisk avdeling med røntgenapparat. P.C. Barth ble ansatt som fast lege. Barth opplevde at det var stort press på avdelingene og ba kommunen om å etablere et større og selvstendig sykehus. I 1918 ble tomten kjøpt inn, og arkitektene Morgenstierne og Eide vant konkurransen om å tegne sykehuset med et utkast preget av tidens nybarokk. Sykehuset hadde ved innvielsen 131 senger, vaskeribygning og et utvidet basisanlegg slik at sykehuset kunne utvides til ca. 300 senger.

I 1937 ble sykehuset utvidet med et søsterhjem, og i 1956 ble det reist et tilbygg med kjeller og to etasjer. I 1961 startet arbeidet for å skaffe et nytt og større sykehus. Det var strid om lokaliseringen av det nye sykehuset; enkelte mente det burde bygges helt nytt på Tanumplatået. Det ble imidlertid liggende på samme sted. Riksantikvaren hadde vernet gamle Bærum sykehus, og det nye ble derfor bygd i tilknytning til det gamle. I 1978 startet arbeidet med det nye sykehuset, og 1. desember 1980 ble det overlevert til daværende eier Akershus fylkeskommune. Det hadde da kapasitet for 387 senger. I 2006 ble sykehuset ytterligere utvidet med et tilbygg.

== Ventelistesaken ==
I januar 2010 åpnet politiet etterforskning mot Bærum sykehus etter at det ble kjent at det hadde vært gjennomført omfattende endringer i pasientjournalene.

I etterkant er det klart at minst 1.850 pasienter ulovlig har fått endret frist for start av behandling ved kirurgisk avdeling. Et ukjent antall pasienter har ikke blitt kalt inn til undersøkelser og kontroller, og mange har heller ikke fått informasjon om hvilke rettigheter de hadde.

Under etterfoskningen ble det klart at en viktig grunn til ventelisterotet var at ledende ansatte ikke hadde etablert gode nok rutiner. Som en følge av ventelistesaken måtte adm. dir. Erik Omland, klinikkdirektør Elisabeth Kaasa og avd.sjef Eilert Ottesen slutte. Nils Fr. Wisløff overtok som sykehusdirektør.

I desember ble Vestre Viken helseforetak ilagt en betinget bot på 5 millioner kroner med fem års prøvetid. Boten ble vedtatt.
{{AB-leksikon}}
{{Artikkelkoord|59.8980765|N|10.5105706|Ø}}
[[Kategori:Sjukehus]]
[[Kategori:Bærum kommune]]