Bærums Verk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T12:28:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:28
Linje 63:		Linje 63:

	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Bærums Verk\| ]]		[[Kategori:Bærums Verk\| ]]

HistoriskeTurtips på 7. mar. 2023 kl. 13:35

2023-03-07T13:35:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 13:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bærums Verk]]''', [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]] i [[Bærum]], er en industribedrift anlagt 1610 som jernverk og drevet for kongens regning, privateid fra 1624, og dermed en av de eldste bedriftene i landet. Verket har gitt navn til strøket det ligger i, [[Bærums Verk (strøk)\|Bærums Verk]].		'''[[Bærums Verk]]''', [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]] i [[Bærum]], er en industribedrift anlagt 1610 som jernverk og drevet for kongens regning, privateid fra 1624, og dermed en av de eldste bedriftene i landet. Verket har gitt navn til strøket det ligger i, [[Bærums Verk (strøk)\|Bærums Verk]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Bedriftshistorikk==		== Bedriftshistorikk==
	{{thumb \|Handelsstedet Bærums Verk med elva Lomma 2016.jpg\|Elva [[Lomma (elv)\|Lomma]] ved ''Handelsstedet Bærums Verk''.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}		{{thumb \|Handelsstedet Bærums Verk med elva Lomma 2016.jpg\|Elva [[Lomma (elv)\|Lomma]] ved ''Handelsstedet Bærums Verk''.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
Linje 33:		Linje 34:
	For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon\|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)\|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål fra 1660-årene med den anlagte dammen [[Glitredammen]], deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft.		For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon\|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)\|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål fra 1660-årene med den anlagte dammen [[Glitredammen]], deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	==Bygninger==		==Bygninger==
	Bærums Verk er Norges best bevarte jernverksmiljø, nå under navnet Handelsstedet Bærums Verk. Værtshuset Bærums Verk er fra 1640, hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, og arbeiderboligene fra 1700-tallet.		Bærums Verk er Norges best bevarte jernverksmiljø, nå under navnet Handelsstedet Bærums Verk. Værtshuset Bærums Verk er fra 1640, hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, og arbeiderboligene fra 1700-tallet.
Linje 56:		Linje 58:
	*[http://industrimuseum.no/bedrifter/baerumsverk Bærums Verk] på industrimuseum.no, [[Norsk Teknisk Museum]]		*[http://industrimuseum.no/bedrifter/baerumsverk Bærums Verk] på industrimuseum.no, [[Norsk Teknisk Museum]]
	*{{kulturminne\|86120}}		*{{kulturminne\|86120}}
			*[https://historisketurtips.no/skulpturvandring-baerums-verk/ Skulpturvandring på Bærums Verk]

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

PaulVIF på 26. feb. 2023 kl. 17:12

2023-02-26T17:12:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2023 kl. 17:12
Linje 10:		Linje 10:
	I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)\|Verksfossen]].		I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)\|Verksfossen]].
	{{thumb\|Anna Paulsdatter Vogt Krefting.jpg\|Maleri av [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]]\|[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Anna Paulsdatter Vogt Krefting.jpg\|Maleri av [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]]\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	~~{{thumb\|Clausen.jpg\|[[Conrad Clauson]] overtok etter Anna Krefting og sto for viktige utbedringer og moderniseringer}}~~
	Mens driften ved Bærums Verk opprinnelig hadde basert seg på lokal malm, ble malmen nå hentet fra gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]] og fraktet sjøveien til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], der den ble losset ved [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]]. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn/slede til jernverket. Gabriel Marselis' viktigste bidrag var at han lot bygge en dobbel [[masovn]] som leverte renere jern. Denne ovnen var i drift i over hundre år. Han produserte kanoner og kuler, men også [[stangjern]] og spiker.		Mens driften ved Bærums Verk opprinnelig hadde basert seg på lokal malm, ble malmen nå hentet fra gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]] og fraktet sjøveien til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], der den ble losset ved [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]]. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn/slede til jernverket. Gabriel Marselis' viktigste bidrag var at han lot bygge en dobbel [[masovn]] som leverte renere jern. Denne ovnen var i drift i over hundre år. Han produserte kanoner og kuler, men også [[stangjern]] og spiker.

Linje 19:		Linje 18:

	=== Conrad Clauson ===		=== Conrad Clauson ===
			{{thumb\|Clausen.jpg\|[[Conrad Clauson]] overtok etter Anna Krefting og sto for viktige utbedringer og moderniseringer}}
	Viktigst i verkets historie etter Kreftingene er perioden under [[Conrad Clauson]] (1753–1785). Han var bare 20 år da han arvet Bærums Verk i [[1773]], men hadde fått god utdannelse fra utlandet og erfaring som leder under sin fars eiertid. Clauson la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].		Viktigst i verkets historie etter Kreftingene er perioden under [[Conrad Clauson]] (1753–1785). Han var bare 20 år da han arvet Bærums Verk i [[1773]], men hadde fått god utdannelse fra utlandet og erfaring som leder under sin fars eiertid. Clauson la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].

PaulVIF: /* Galleri */

2023-02-26T17:11:25Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2023 kl. 17:11
Linje 49:		Linje 49:
	<gallery widths="275" heights="275">		<gallery widths="275" heights="275">
	Fil:Bærums Jernoplag - no-nb digifoto 20160203 00138 NB NS 000754G.jpg\|Ovn fra Bærums Verk, utstilt i Bærums Jernoplag. I 1920 begynte verket å selge produktene sine i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 3 i [[Kristiania]], en forretning som utvikla seg til et minivarehus.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]}}		Fil:Bærums Jernoplag - no-nb digifoto 20160203 00138 NB NS 000754G.jpg\|Ovn fra Bærums Verk, utstilt i Bærums Jernoplag. I 1920 begynte verket å selge produktene sine i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 3 i [[Kristiania]], en forretning som utvikla seg til et minivarehus.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	Fil:Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 Bærums Verk.jpg\|Bærums Verks presentasjon på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883]].{{byline\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]]/[[Oslo Museum]]\|1883}}		Fil:Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 Bærums Verk.jpg\|Bærums Verks presentasjon på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883]]. Den fikk H.M. Kongens bronsemedalje for sitt støpegods og økser.{{byline\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]]/[[Oslo Museum]]\|1883}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Krefting */

2023-02-24T12:49:08Z

Krefting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 12:49
Linje 16:		Linje 16:
	Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V\|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721).		Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V\|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721).

	Da Anna Krefting døde i 1766, ble Bærums Verk solgt på auksjon til Friderich Clauson (1719–1773), eier av [[Frogner hovedgård]], [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] (1732–1768), eier av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]], og [[Peder Holter]] (1732–1786). eier av [[Stubljan]]. Morten Leuchs enke [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Collett]] ville da selge seg ut, og det samme gjorde Peder Holter. Friderich Clauson kjøpte deres andeler for 71 000 riksdaler og fikk skjøte på verket 2. januar 1772. Antagelig var hans plan allerede i 1776 å overlate det til sin dyktige sønn Conrad Clauson, som ble satt til å drive Bærums Verk for de nye eierne. Den unge Conrad ble eneeier bare 20 år gammel da Friderich Clauson døde 28. april 1773 etter en lang klassereise fra [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], Frogner og Bærums Verk.		Da Anna Krefting døde i 1766, ble Bærums Verk solgt på auksjon til Friderich Clauson (1719–1773), eier av [[Frogner hovedgård]], [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] (1732–1768), eier av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]], og [[Peder Holter (1723–1786)\|Peder Holter]] (1732–1786). eier av [[Stubljan]]. Morten Leuchs enke [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Collett]] ville da selge seg ut, og det samme gjorde Peder Holter. Friderich Clauson kjøpte deres andeler for 71 000 riksdaler og fikk skjøte på verket 2. januar 1772. Antagelig var hans plan allerede i 1776 å overlate det til sin dyktige sønn Conrad Clauson, som ble satt til å drive Bærums Verk for de nye eierne. Den unge Conrad ble eneeier bare 20 år gammel da Friderich Clauson døde 28. april 1773 etter en lang klassereise fra [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], Frogner og Bærums Verk.

	=== Conrad Clauson ===		=== Conrad Clauson ===

PaulVIF: /* Krefting */

2023-02-24T12:48:34Z

Krefting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 12:48
Linje 14:		Linje 14:

	=== Krefting ===		=== Krefting ===
	Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V\|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721). Da Anna Krefting døde i 1766, ble Bærums Verk solgt på auksjon til Friderich Clauson (1719–1773), eier av [[Frogner hovedgård]], [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] (1732–1768), eier av [[Bogstad]], og [[Peder Holter]] (1732–1786). eier av [[Stubljan]]. Morten Leuchs enke [[Mathia Collett]] ville da selge seg ut, og det samme gjorde Peder Holter. Friderich Clauson kjøpte deres andeler for 71 000 riksdaler og fikk skjøte på verket 2. januar 1772. Antagelig var hans plan allerede i 1776 å overlate det til sin dyktige sønn Conrad Clauson, som ble satt til å drive Bærums Verk for de nye eierne. Den unge Conrad ble eneeier bare 20 år gammel da Friderich Clauson døde 28. april 1773 etter en lang klassereise fra [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], Frogner og Bærums Verk.		Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V\|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721).

			Da Anna Krefting døde i 1766, ble Bærums Verk solgt på auksjon til Friderich Clauson (1719–1773), eier av [[Frogner hovedgård]], [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] (1732–1768), eier av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]], og [[Peder Holter]] (1732–1786). eier av [[Stubljan]]. Morten Leuchs enke [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Collett]] ville da selge seg ut, og det samme gjorde Peder Holter. Friderich Clauson kjøpte deres andeler for 71 000 riksdaler og fikk skjøte på verket 2. januar 1772. Antagelig var hans plan allerede i 1776 å overlate det til sin dyktige sønn Conrad Clauson, som ble satt til å drive Bærums Verk for de nye eierne. Den unge Conrad ble eneeier bare 20 år gammel da Friderich Clauson døde 28. april 1773 etter en lang klassereise fra [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], Frogner og Bærums Verk.

	=== Conrad Clauson ===		=== Conrad Clauson ===

PaulVIF: /* Krefting */

2023-02-24T12:47:25Z

Krefting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 12:47
Linje 14:		Linje 14:

	=== Krefting ===		=== Krefting ===
	Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V\|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721). Da Anna Krefting døde i 1766, ble Bærums Verk solgt på auksjon til Friderich Clauson (1719–1773), eier av [[Frogner hovedgård]], [[Morten Leuch]] (1732–1768), eier av [[Bogstad]], og [[Peder Holter]] (1732–1786). eier av [[Stubljan]]. Morten Leuchs enke [[Mathia Collett]] ville da selge seg ut, og det samme gjorde Peder Holter. Friderich Clauson kjøpte deres andeler for 71 000 riksdaler og fikk skjøte på verket 2. januar 1772. Antagelig var hans plan allerede i 1776 å overlate det til sin dyktige sønn Conrad Clauson, som ble satt til å drive Bærums Verk for de nye eierne. Den unge Conrad ble eneeier bare 20 år gammel da Friderich Clauson døde 28. april 1773 etter en lang klassereise fra [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], Frogner og Bærums Verk.		Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V\|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721). Da Anna Krefting døde i 1766, ble Bærums Verk solgt på auksjon til Friderich Clauson (1719–1773), eier av [[Frogner hovedgård]], [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] (1732–1768), eier av [[Bogstad]], og [[Peder Holter]] (1732–1786). eier av [[Stubljan]]. Morten Leuchs enke [[Mathia Collett]] ville da selge seg ut, og det samme gjorde Peder Holter. Friderich Clauson kjøpte deres andeler for 71 000 riksdaler og fikk skjøte på verket 2. januar 1772. Antagelig var hans plan allerede i 1776 å overlate det til sin dyktige sønn Conrad Clauson, som ble satt til å drive Bærums Verk for de nye eierne. Den unge Conrad ble eneeier bare 20 år gammel da Friderich Clauson døde 28. april 1773 etter en lang klassereise fra [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], Frogner og Bærums Verk.

	=== Conrad Clauson ===		=== Conrad Clauson ===

PaulVIF på 24. feb. 2023 kl. 12:46

2023-02-24T12:46:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 12:46
Linje 14:		Linje 14:

	=== Krefting ===		=== Krefting ===
	Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V\|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721). Da Anna Krefting døde i 1766, ble Bærums Verk solgt på auksjon til Friderich Clauson (1719–1773), eier av [[Frogner hovedgård]], [[Morten Leuch]] (1732–1768), eier av [[Bogstad]], og [[Peder Holter]] (1732–1786). eier av [[Stubljan]]. Morten Leuchs enke [[Mathia Collett]] ville da selge seg ut, og det samme gjorde Peder Holter. Friderich Clauson kjøpte deres andeler for 71 000 riksdaler og fikk skjøte på verket 2. januar 1772. Antagelig var hans plan allerede i 1776 å overlate det til sin dyktige sønn Conrad Clauson, som ble satt til å drive Bærums Verk for de nye eierne. Den unge Conrad ble eneeier bare 20 år gammel da Friderich Clauson døde 28. april 1773 etter en lang klassereise fra [[Vaterland]] Frogner og Bærums Verk.		Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V\|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721). Da Anna Krefting døde i 1766, ble Bærums Verk solgt på auksjon til Friderich Clauson (1719–1773), eier av [[Frogner hovedgård]], [[Morten Leuch]] (1732–1768), eier av [[Bogstad]], og [[Peder Holter]] (1732–1786). eier av [[Stubljan]]. Morten Leuchs enke [[Mathia Collett]] ville da selge seg ut, og det samme gjorde Peder Holter. Friderich Clauson kjøpte deres andeler for 71 000 riksdaler og fikk skjøte på verket 2. januar 1772. Antagelig var hans plan allerede i 1776 å overlate det til sin dyktige sønn Conrad Clauson, som ble satt til å drive Bærums Verk for de nye eierne. Den unge Conrad ble eneeier bare 20 år gammel da Friderich Clauson døde 28. april 1773 etter en lang klassereise fra [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], Frogner og Bærums Verk.

	=== Conrad Clauson ===		=== Conrad Clauson ===

Roede: /* Conrad Clauson */

2023-02-24T12:41:25Z

Conrad Clauson

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 12:41
Linje 17:		Linje 17:

	=== Conrad Clauson ===		=== Conrad Clauson ===
	Viktigst i verkets historie er ~~likevel~~ perioden under [[~~Conrad Clausen\|~~Conrad Clauson]]. Han var bare 18 år da han ~~overtok driften~~ i [[1773]], men hadde fått god utdannelse fra utlandet. Clauson la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].		Viktigst i verkets historie etter Kreftingene er perioden under [[Conrad Clauson]] (1753–1785). Han var bare 20 år da han arvet Bærums Verk i [[1773]], men hadde fått god utdannelse fra utlandet og erfaring som leder under sin fars eiertid. Clauson la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].

	Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i Asker og Bærum på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.		Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i Asker og Bærum på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.

Roede: /* Krefting */ Mer om Clauson

2023-02-24T12:35:28Z

Krefting: Mer om Clauson

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 12:35
Linje 14:		Linje 14:

	=== Krefting ===		=== Krefting ===
	Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V\|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721).		Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V\|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721). Da Anna Krefting døde i 1766, ble Bærums Verk solgt på auksjon til Friderich Clauson (1719–1773), eier av [[Frogner hovedgård]], [[Morten Leuch]] (1732–1768), eier av [[Bogstad]], og [[Peder Holter]] (1732–1786). eier av [[Stubljan]]. Morten Leuchs enke [[Mathia Collett]] ville da selge seg ut, og det samme gjorde Peder Holter. Friderich Clauson kjøpte deres andeler for 71 000 riksdaler og fikk skjøte på verket 2. januar 1772. Antagelig var hans plan allerede i 1776 å overlate det til sin dyktige sønn Conrad Clauson, som ble satt til å drive Bærums Verk for de nye eierne. Den unge Conrad ble eneeier bare 20 år gammel da Friderich Clauson døde 28. april 1773 etter en lang klassereise fra [[Vaterland]] Frogner og Bærums Verk.

	=== Conrad Clauson ===		=== Conrad Clauson ===