Bøkeskogen (Larvik) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 09:32

2023-05-08T09:32:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:32
Linje 4:		Linje 4:
	Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på [[Lovisenlund (Larvik)\|Lovisenlund]] i rett linje ned til [[Farris]]. Formelt lå skogen fortsatt i [[Hedrum]], men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.		Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på [[Lovisenlund (Larvik)\|Lovisenlund]] i rett linje ned til [[Farris]]. Formelt lå skogen fortsatt i [[Hedrum]], men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.

	Bøkeskogen ble etter hvert		Bøkeskogen ble etter hvert et populært forlystelsessted og turområde for allmennheten. Ved lov av 28. mars 1874 ble skogen innlemmet i Larvik by. Treschow overdro eiendomsretten til Bøkeskogen til Staten i 1883 «for at den paa den bedste Maade kunde blive bevaret som en Herlighed for Larvik».
	et populært forlystelsessted og turområde for allmennheten. Ved lov av 28. mars 1874 ble skogen innlemmet i Larvik by. Treschow overdro eiendomsretten til Bøkeskogen til Staten i 1883 «for at den paa den bedste Maade kunde blive bevaret som en Herlighed for Larvik».

	Med sine 80–90 registrerte gravhauger har Bøkeskogen et av [[Vestfold]]s største bevarte [[jernalder]]-gravfelt, og også blant de største i landet. Haugene ligger dels oppe på raryggen, dels i den lavereliggende delen av skogen. Noen få finnes også i den såkalte Mellomskogen.		Med sine 80–90 registrerte gravhauger har Bøkeskogen et av [[Vestfold]]s største bevarte [[jernalder]]-gravfelt, og også blant de største i landet. Haugene ligger dels oppe på raryggen, dels i den lavereliggende delen av skogen. Noen få finnes også i den såkalte Mellomskogen.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:39:31Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:39
Linje 4:		Linje 4:
	Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på [[Lovisenlund (Larvik)\|Lovisenlund]] i rett linje ned til [[Farris]]. Formelt lå skogen fortsatt i [[Hedrum]], men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.		Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på [[Lovisenlund (Larvik)\|Lovisenlund]] i rett linje ned til [[Farris]]. Formelt lå skogen fortsatt i [[Hedrum]], men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.

	Bøkeskogen ble ~~etterhvert~~ et populært forlystelsessted og turområde for allmennheten. Ved lov av 28. mars 1874 ble skogen innlemmet i Larvik by. Treschow overdro eiendomsretten til Bøkeskogen til Staten i 1883 «for at den paa den bedste Maade kunde blive bevaret som en Herlighed for Larvik».		Bøkeskogen ble etter hvert
			et populært forlystelsessted og turområde for allmennheten. Ved lov av 28. mars 1874 ble skogen innlemmet i Larvik by. Treschow overdro eiendomsretten til Bøkeskogen til Staten i 1883 «for at den paa den bedste Maade kunde blive bevaret som en Herlighed for Larvik».

	Med sine 80–90 registrerte gravhauger har Bøkeskogen et av [[Vestfold]]s største bevarte [[jernalder]]-gravfelt, og også blant de største i landet. Haugene ligger dels oppe på raryggen, dels i den lavereliggende delen av skogen. Noen få finnes også i den såkalte Mellomskogen.		Med sine 80–90 registrerte gravhauger har Bøkeskogen et av [[Vestfold]]s største bevarte [[jernalder]]-gravfelt, og også blant de største i landet. Haugene ligger dels oppe på raryggen, dels i den lavereliggende delen av skogen. Noen få finnes også i den såkalte Mellomskogen.

Kallrustad: noe formatering

2022-05-23T13:01:05Z

noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Larvik, Bøkeskogen-1.jpg\|Larviks Bøkeskog i vårskrud.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Larvik, Bøkeskogen-1.jpg\|Larviks Bøkeskog i vårskrud.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}
			'''[[Bøkeskogen (Larvik)\|Bøkeskogen]]''' i [[Larvik kommune\|Larvik]] på raet mellom [[Farriselva]] og [[Månejordet (Hedrum)\|Månejordet]] synes i gammel tid å ha vært et grenseområde mellom Fresje og [[Nanset]]. Da begge gårder gikk inn i Fresjegodset i [[senmiddelalderen]], kan skogen ha vært fellesområde. Den ble brukt som en del av Hestehagen under Fritsø i 1700-årene, de nordligste delene lå til Fritzøe Eng. Skogen ga ved og materialer til redskap og håndverktøy ved Fritzøe-bedriftene. Det kom også enkelte ganger i grevetiden påbud om å være forsiktig med Bøkeskogen så den ikke skulle lide skade.
	Bøkeskogen i [[Larvik kommune\|Larvik]] på raet mellom [[Farriselva]] og [[Månejordet (Hedrum)\|Månejordet]] synes i gammel tid å ha vært et grenseområde mellom Fresje og [[Nanset]]. Da begge gårder gikk inn i Fresjegodset i [[senmiddelalderen]], kan skogen ha vært fellesområde. Den ble brukt som en del av Hestehagen under Fritsø i 1700-årene, de nordligste delene lå til Fritzøe Eng. Skogen ga ved og materialer til redskap og håndverktøy ved Fritzøe-bedriftene. Det kom også enkelte ganger i grevetiden påbud om å være forsiktig med Bøkeskogen så den ikke skulle lide skade.

	Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på [[Lovisenlund (Larvik)\|Lovisenlund]] i rett linje ned til [[Farris]]. Formelt lå skogen fortsatt i [[Hedrum]], men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.		Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på [[Lovisenlund (Larvik)\|Lovisenlund]] i rett linje ned til [[Farris]]. Formelt lå skogen fortsatt i [[Hedrum]], men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.
Linje 17:		Linje 16:
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Hedrum]]		[[Kategori:Hedrum]]
			[[Kategori:Skoger]]
			{{bm}}

Mbakkel2 på 6. aug. 2020 kl. 19:27

2020-08-06T19:27:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 19:27
Linje 5:		Linje 5:
	Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på [[Lovisenlund (Larvik)\|Lovisenlund]] i rett linje ned til [[Farris]]. Formelt lå skogen fortsatt i [[Hedrum]], men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.		Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på [[Lovisenlund (Larvik)\|Lovisenlund]] i rett linje ned til [[Farris]]. Formelt lå skogen fortsatt i [[Hedrum]], men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.

	Bøkeskogen ble etterhvert et populært forlystelsessted og turområde for allmennheten. Ved lov av 28. mars 1874 ble skogen innlemmet i Larvik by. Treschow overdro eiendomsretten ~~Til~~ Bøkeskogen til Staten i 1883 «for at den paa den bedste Maade kunde blive bevaret som en Herlighed for Larvik».		Bøkeskogen ble etterhvert et populært forlystelsessted og turområde for allmennheten. Ved lov av 28. mars 1874 ble skogen innlemmet i Larvik by. Treschow overdro eiendomsretten til Bøkeskogen til Staten i 1883 «for at den paa den bedste Maade kunde blive bevaret som en Herlighed for Larvik».

	Med sine 80–90 registrerte gravhauger har Bøkeskogen et av [[Vestfold]]s største bevarte [[jernalder]]-gravfelt, og også blant de største i landet. Haugene ligger dels oppe på raryggen, dels i den lavereliggende delen av skogen. Noen få finnes også i den såkalte Mellomskogen.		Med sine 80–90 registrerte gravhauger har Bøkeskogen et av [[Vestfold]]s største bevarte [[jernalder]]-gravfelt, og også blant de største i landet. Haugene ligger dels oppe på raryggen, dels i den lavereliggende delen av skogen. Noen få finnes også i den såkalte Mellomskogen.

Rool på 10. jul. 2020 kl. 12:22

2020-07-10T12:22:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2020 kl. 12:22
Linje 5:		Linje 5:
	Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på [[Lovisenlund (Larvik)\|Lovisenlund]] i rett linje ned til [[Farris]]. Formelt lå skogen fortsatt i [[Hedrum]], men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.		Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på [[Lovisenlund (Larvik)\|Lovisenlund]] i rett linje ned til [[Farris]]. Formelt lå skogen fortsatt i [[Hedrum]], men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.

	Bøkeskogen ble etterhvert et populært forlystelsessted og turområde for allmennheten. Ved lov av 28. mars 1874 ble skogen innlemmet i Larvik by. Treschow overdro eiendomsretten Til Bøkeskogen til Staten i 1883.		Bøkeskogen ble etterhvert et populært forlystelsessted og turområde for allmennheten. Ved lov av 28. mars 1874 ble skogen innlemmet i Larvik by. Treschow overdro eiendomsretten Til Bøkeskogen til Staten i 1883 «for at den paa den bedste Maade kunde blive bevaret som en Herlighed for Larvik».

			Med sine 80–90 registrerte gravhauger har Bøkeskogen et av [[Vestfold]]s største bevarte [[jernalder]]-gravfelt, og også blant de største i landet. Haugene ligger dels oppe på raryggen, dels i den lavereliggende delen av skogen. Noen få finnes også i den såkalte Mellomskogen.

			Før kommunesammenslåingen i 1988 var bøketreet motivet i Larviks byvåpen.

	==Kilder==		==Kilder==
	*Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok , bind II, Hedrum 1979, s. 103		*Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok , bind II, Hedrum 1979, s. 103.
			*{{Nyhus 1999}}, s. 84–87.

	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Hedrum]]		[[Kategori:Hedrum]]

Rool: Oppretter side.

2020-07-10T12:00:18Z

Oppretter side.

Ny side

{{thumb|Larvik, Bøkeskogen-1.jpg|Larviks Bøkeskog i vårskrud.|[[Roy Olsen]]|2017}}

Bøkeskogen i [[Larvik kommune|Larvik]] på raet mellom [[Farriselva]] og [[Månejordet (Hedrum)|Månejordet]] synes i gammel tid å ha vært et grenseområde mellom Fresje og [[Nanset]]. Da begge gårder gikk inn i Fresjegodset i [[senmiddelalderen]], kan skogen ha vært fellesområde. Den ble brukt som en del av Hestehagen under Fritsø i 1700-årene, de nordligste delene lå til Fritzøe Eng. Skogen ga ved og materialer til redskap og håndverktøy ved Fritzøe-bedriftene. Det kom også enkelte ganger i grevetiden påbud om å være forsiktig med Bøkeskogen så den ikke skulle lide skade.

Etter at grevskapet var oppløst, kom Larvik bys interesser inn i bildet, og da byens grenser ble fastsatt i 1820, gikk byrådet inn for at Bøkeskogen skulle bevares som en naturherlighet. Skogens nordre grense skulle være fra «Christian Falkenbergs bebyggelse» på [[Lovisenlund (Larvik)|Lovisenlund]] i rett linje ned til [[Farris]]. Formelt lå skogen fortsatt i [[Hedrum]], men Larvik påtok seg å holde den i orden. Det kom i 1820 forbud mot beitedyr i Bøkeskogen, og byfogden måtte i 1820 årene innskjerpe forbudet flere ganger. Fra 1837 fikk skogen egen oppsynsmann.

Bøkeskogen ble etterhvert et populært forlystelsessted og turområde for allmennheten. Ved lov av 28. mars 1874 ble skogen innlemmet i Larvik by. Treschow overdro eiendomsretten Til Bøkeskogen til Staten i 1883.

==Kilder==
*Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok , bind II, Hedrum 1979, s. 103

[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Hedrum]]