Børge Johan Schultz - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorijustering

2022-02-07T09:56:40Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 09:56
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori:Futer]]		[[Kategori:Futer]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	~~[[Kategori:Inspektører for Grønland]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1764]]		[[Kategori:Fødsler i 1764]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1826]]		[[Kategori:Dødsfall i 1826]]

PaulVIF: /* Fogd og gardbruker på Breili */

2021-01-13T07:43:02Z

Fogd og gardbruker på Breili

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2021 kl. 07:43
Linje 14:		Linje 14:

	== Fogd og gardbruker på Breili ==		== Fogd og gardbruker på Breili ==
	Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[~~Hedmarkens~~ fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.		Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i [[Totens fogderi]], etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedemarken fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.

	Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.		Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.

Kallrustad: {{bm}}, oppdatert

2020-06-04T13:10:41Z

{{bm}}, oppdatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 13:10
Linje 64:		Linje 64:
	I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.		I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.

	Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad\|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-1935». Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (~~2012~~).		Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad\|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-1935». Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2020).

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 99:		Linje 99:
	[[Kategori:Dødsfall i 1826]]		[[Kategori:Dødsfall i 1826]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]
			{{bm}}
	{{f2}}		{{f2}}

Cnyborg: hbr

2016-10-19T12:38:06Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2016 kl. 12:38
Linje 67:		Linje 67:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* {{hbr1-1\|pg00000000478679\|Børge Johan Schultz}}.
	*[http://www.genealogi.no/content/examinati-juris-1736-1814-s-oe Examinati Juris 1736-1814 (Norsk Slektshistorisk Forening)]		*[http://www.genealogi.no/content/examinati-juris-1736-1814-s-oe Examinati Juris 1736-1814 (Norsk Slektshistorisk Forening)]
	*[http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Administration_og_ledelse/Inspekt%C3%B8r/B%C3%B8rge_Johan_Schultz Gad, Finn: «Børge Johan Schultz», i ''Dansk Biografisk Leksikon'']		*[http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Administration_og_ledelse/Inspekt%C3%B8r/B%C3%B8rge_Johan_Schultz Gad, Finn: «Børge Johan Schultz», i ''Dansk Biografisk Leksikon'']

Kallrustad: Steinberg

2016-10-12T08:57:50Z

Steinberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2016 kl. 08:57
Linje 16:		Linje 16:
	Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.		Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.

	Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.		Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.
	{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}		{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}

MortenHV: tar sjansen på at en slik storkar ikke lagde mat

2016-05-07T11:17:18Z

tar sjansen på at en slik storkar ikke lagde mat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2016 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breilibilde i Raabe.jpg\|Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.\|Jens Raabes bok ''En storbygd''}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breilibilde i Raabe.jpg\|Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.\|Jens Raabes bok ''En storbygd''}}
	'''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og ~~gourmet~~, og ble av opprørerne kalt «det feede best». </onlyinclude>		'''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	<onlyinclude>Børge Schultz var sønn av major [[Christopher Jørgen Schultz]] (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til [[København]] for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i [[Eidsvoll]] med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden [[Jacob Andreas Eeg]] (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.</onlyinclude>		<onlyinclude>Børge Schultz var sønn av major [[Christopher Jørgen Schultz]] (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til [[København]] for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i [[Eidsvoll]] med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden [[Jacob Andreas Eeg]] (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.</onlyinclude>

Linje 65:		Linje 64:
	I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.		I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.

	Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad\|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-~~1935~~.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012).		Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad\|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-1935». Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012).

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Boet */ lenke

2015-09-24T11:46:28Z

Boet: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2015 kl. 11:46
Linje 65:		Linje 65:
	I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.		I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.

	Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos O. O. Festad i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-1935.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012).		Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad\|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-1935.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012).

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ kategorisplitting

2013-04-23T12:15:45Z

Kilder og litteratur: kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 12:15
Linje 88:		Linje 88:

	{{DEFAULTSORT:Schultz, Børge Johan}}		{{DEFAULTSORT:Schultz, Børge Johan}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Nordlia]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Nordlia]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Breili]]		[[Kategori:Breili]]
	[[Kategori:Futer]]		[[Kategori:Futer]]

Hans P. Hosar: Utvida onlyinclude

2013-02-25T06:18:40Z

Utvida onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2013 kl. 06:18
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	<onlyinclude>Børge Schultz var sønn av major [[Christopher Jørgen Schultz]] (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824).~~</onlyinclude>~~ Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til [[København]] for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i [[Eidsvoll]] med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden [[Jacob Andreas Eeg]] (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.		<onlyinclude>Børge Schultz var sønn av major [[Christopher Jørgen Schultz]] (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til [[København]] for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i [[Eidsvoll]] med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden [[Jacob Andreas Eeg]] (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.</onlyinclude>

	== Grønland ==		== Grønland ==

Kallrustad: legger til opplysninger fra Sigurd Sandes masteroppgave

2013-01-22T09:58:27Z

legger til opplysninger fra Sigurd Sandes masteroppgave

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2013 kl. 09:58
Linje 51:		Linje 51:
	Schultz fikk den sinte mengden «roeliggjort ved at uddele sættingsvis til denne mængde hvad jeg havde igjien af det som provideringscommissionen under 19de f.m. havde anviist til Totens vanvittige der underholdes paa amtets bekostning», i tillegg til at han lovte å kjempe for å få mer korn.		Schultz fikk den sinte mengden «roeliggjort ved at uddele sættingsvis til denne mængde hvad jeg havde igjien af det som provideringscommissionen under 19de f.m. havde anviist til Totens vanvittige der underholdes paa amtets bekostning», i tillegg til at han lovte å kjempe for å få mer korn.

	I april fikk totningene kjøpt 750 sekker korn i Christiania, og dette løste sannsynligvis noe av det akutte behovet for mat, i tillegg til at de fikk såkorn. Samtidig foregikk rettssaken mot dem som hadde deltatt i tumultene på Breili. En dragon som hadde vært den mest aktive under opprøret, ~~ble dømt til~~ 90 dagers ensomt fengsel på nærmeste festning, mens flere andre ~~fikk~~ mellom 14 og 60 dager i fengsel. At dommene ble såpass milde, skyldtes delvis at Schultz hadde utvist forståelse for handlingene deres. Han skreiv til amtmannen at oppløperne «bar dødens billede i deres ansigter».		I april fikk totningene kjøpt 750 sekker korn i Christiania, og dette løste sannsynligvis noe av det akutte behovet for mat, i tillegg til at de fikk såkorn. Samtidig foregikk rettssaken mot dem som hadde deltatt i tumultene på Breili. På grunn av vitnemål fra blant annet Anders Staboe og husbondskar Paul Christiansen var det flere som ble dømt. En dragon som hadde vært den mest aktive under opprøret, fikk 90 dagers ensomt fengsel på nærmeste festning, mens flere andre ble dømt til mellom 14 og 60 dager i fengsel. At dommene ble såpass milde, skyldtes delvis at Schultz hadde utvist forståelse for handlingene deres. Han skreiv til amtmannen at oppløperne «bar dødens billede i deres ansigter».

	Opprøret på Toten var det første i en serie uroligheter i Norge våren og forsommeren 1813. I blant annet [[Trondheim]], [[Molde]], [[Kristiansund]], [[Kristiansand]], [[Arendal]] og [[Vennesla]] var det såkalte ''kornoppløp'', der store menneskemengder samla seg mot embetsmenn og kjøpmenn som de mistenkte gjømte unna korn.		Opprøret på Toten var det første i en serie uroligheter i Norge våren og forsommeren 1813. I blant annet [[Trondheim]], [[Molde]], [[Kristiansund]], [[Kristiansand]], [[Arendal]] og [[Vennesla]] var det såkalte ''kornoppløp'', der store menneskemengder samla seg mot embetsmenn og kjøpmenn som de mistenkte gjømte unna korn.
Linje 75:		Linje 75:
	*[[Olsen-Breilid, Ludvig]]: [[Kjeldearkiv:Gårdshistorie over Breilid gård#Schultz\|''Gårdshistorie over Breilid gård'', Oslo 1939.]]		*[[Olsen-Breilid, Ludvig]]: [[Kjeldearkiv:Gårdshistorie over Breilid gård#Schultz\|''Gårdshistorie over Breilid gård'', Oslo 1939.]]
	*Pantebok 7F for Toten, Vardal og Biri (1835-44), No 16. Skjøde, auksjon over Schultz' faste eiendommer (Statsarkivet i Hamar).		*Pantebok 7F for Toten, Vardal og Biri (1835-44), No 16. Skjøde, auksjon over Schultz' faste eiendommer (Statsarkivet i Hamar).
			*[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23356/opplop1813.pdf?sequence=1 Sande, Sigurd: ''Den rettslige behandlingen av kornoppløpene på Toten og i Trondheim i 1813'', masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo våren 2011.]
	*Schultz, Børge Johan (redigert av Niels H. Frandsen): ''Nordgrønland 1790-96 : inspektør B.J. Schultz´ indberetninger til direktionen for den Kongelige grønlandske Handel'', 2010.		*Schultz, Børge Johan (redigert av Niels H. Frandsen): ''Nordgrønland 1790-96 : inspektør B.J. Schultz´ indberetninger til direktionen for den Kongelige grønlandske Handel'', 2010.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2016 kl. 08:57
Linje 16:		Linje 16:
	Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.		Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.

	Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.		Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.
	{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}		{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}