Bøverbru (krets) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: retter lenke

2022-08-02T07:23:32Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 07:23
Linje 5:		Linje 5:
	==Historisk utvikling==		==Historisk utvikling==
	===Eldre kretsinndeling===		===Eldre kretsinndeling===
	I utgangspunktet var Bøverbru bare en bru over elva [[Bøvra (Toten)\|Bøvra]], og før stasjonsbyen [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]] vokste fram omkring år 1900 ser det ikke ut til av navnet noen sinne ble brukt på et større område. Etter organiseringen av faste skoler midt på 1800-tallet var det 3 skolekretser i nåværende delområde, nemlig Nyhagen, [[Rud skole (Vestre Toten)\|Rud]] og [[Ihle skole\|Ihle]].<ref>{{Totens bygdebok II}} side 522-533</ref> I 1962 ble skolene på Nyhagen og Rud lagt ned til fordel for en ny skole sentralt på Bøverbru.<ref>Øfstaas, Turid Mørk: «Bøverbru skole 50 år høsten 2012», side 49-66 i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181483_001 ''Mjøsmuseets årbok 2012'']</ref> Denne fanget opp det meste av kretsene Nyhagen og Rud, bortsett fra de vestligste delene som ble lagt til Reinsvoll. Tidligere Ihle skolekrets har etter nedleggelse i 2017 også inngått i Bøverbru skolekrets, bortsett fra den nordligste delen som gikk til Raufoss.		I utgangspunktet var Bøverbru bare en bru over elva [[Bøvra (Toten)\|Bøvra]], og før stasjonsbyen [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]] vokste fram omkring år 1900 ser det ikke ut til av navnet noen sinne ble brukt på et større område. Etter organiseringen av faste skoler midt på 1800-tallet var det 3 skolekretser i nåværende delområde, nemlig Nyhagen, [[Rud skole (Vestre Toten)\|Rud]] og [[Ihle skole (Vestre Toten)\|Ihle]].<ref>{{Totens bygdebok II}} side 522-533</ref> I 1962 ble skolene på Nyhagen og Rud lagt ned til fordel for en ny skole sentralt på Bøverbru.<ref>Øfstaas, Turid Mørk: «Bøverbru skole 50 år høsten 2012», side 49-66 i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181483_001 ''Mjøsmuseets årbok 2012'']</ref> Denne fanget opp det meste av kretsene Nyhagen og Rud, bortsett fra de vestligste delene som ble lagt til Reinsvoll. Tidligere Ihle skolekrets har etter nedleggelse i 2017 også inngått i Bøverbru skolekrets, bortsett fra den nordligste delen som gikk til Raufoss.

	===Forskyvning av tyngdepunkt===		===Forskyvning av tyngdepunkt===

TorolHaug på 27. jun. 2022 kl. 18:48

2022-06-27T18:48:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 18:48
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	{{thumb\|Delområder i Vestre Toten.jpg\|Delområdet Bøverbru, sammen med de øvrige delområdene i Vestre Toten, og delområdet Kolbu i Østre Toten <br />		{{thumb\|Delområder i Vestre Toten.jpg\|Delområdet Bøverbru, sammen med de øvrige delområdene i Vestre Toten, og delområdet Kolbu i Østre Toten <br />
	Kilde: Statistisk sentralbyrå, [https://kart.ssb.no/ https://kart.ssb.no/]}}		Kilde: Statistisk sentralbyrå, [https://kart.ssb.no/ https://kart.ssb.no/]}}

TorolHaug: /* Næringsliv */

2022-06-20T20:37:29Z

Næringsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 20:37
Linje 92:		Linje 92:

	===Næringsliv===		===Næringsliv===
	Landbruket preger landskap og arealutnytting, og har gode naturgitte forutsetninger med morenejord på kalksteinsgrunn. Kalkstein har også gitt arbeidsplasser i steinbrudd og ved foredling, og for tiden er forekomstene ved [[Holetjernet (Vestre Toten)\|Holetjernet]] de viktigste.<ref>[https://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=8649&p_spraak=N Norges Geologiske Undersøkelser: Industrimineraldatabasen - Forekomstområde 529-304 Hole Kalkverk]</ref> Det finnes spredte industribedrifter rundt om i kretsen, slik som Tokvam verksted<ref>Artikkelen "Full fres for snøfresere" i ''Oppland Arbeiderblad 24.januar 1995''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19950124_72_19_1}}</ref>, og Sangnes Trevare.<ref>Artikkelen "Nysatsning krever nybygg hos Sangnes" i ''Totens Blad 17.august 2006''. side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20060817_6_29_1}}</ref> Ved den tidligere jernbaneholdeplassen [[Flaten holdeplass (Vestre Toten)\|Flaten]] ligger Gjestrum industriområde, som ble åpnet i månedsskiftet juli/august 1996.<ref>Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i ''Samhold-Velgeren 1.august 1996'' side 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19960801_136_175_1}}</ref> En bedrift som har vært på industriområdet siden starten er Corinor AS, Nordens største produsent av skreddersydd innredning i blandingsmaterialet Corian.<ref>Artikkelen "Gjør suksess med knust stein og akryl" i ''Totens Blad 1.november 2018'' side 12-13. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20181107_91_40_1}}</ref>		Landbruket preger landskap og arealutnytting, og har gode naturgitte forutsetninger med morenejord på kalksteinsgrunn. Kalkstein har også gitt arbeidsplasser i steinbrudd og ved foredling, og for tiden er forekomstene ved [[Holetjernet (Vestre Toten)\|Holetjernet]] de viktigste.<ref>[https://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=8649&p_spraak=N Norges Geologiske Undersøkelser: Industrimineraldatabasen - Forekomstområde 529-304 Hole Kalkverk]</ref> Det finnes spredte industribedrifter rundt om i kretsen, slik som Tokvam verksted<ref>Artikkelen "Full fres for snøfresere" i ''Oppland Arbeiderblad 24.januar 1995'' side 1, 10 og 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19950124_72_19_1}}</ref>, og Sangnes Trevare.<ref>Artikkelen "Nysatsning krever nybygg hos Sangnes" i ''Totens Blad 17.august 2006'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20060817_6_29_1}}</ref> Ved den tidligere jernbaneholdeplassen [[Flaten holdeplass (Vestre Toten)\|Flaten]] ligger Gjestrum industriområde, som ble åpnet i månedsskiftet juli/august 1996.<ref>Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i ''Samhold-Velgeren 1.august 1996'' side 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19960801_136_175_1}}</ref> En bedrift som har vært på industriområdet siden starten er Corinor AS, Nordens største produsent av skreddersydd innredning i blandingsmaterialet Corian.<ref>Artikkelen "Gjør suksess med knust stein og akryl" i ''Totens Blad 1.november 2018'' side 12-13. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20181107_91_40_1}}</ref>

	==Kart over delområdet==		==Kart over delområdet==

TorolHaug på 14. jun. 2022 kl. 08:09

2022-06-14T08:09:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 08:09
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Delområder i Vestre Toten.jpg\|Delområdet Bøverbru, sammen med de øvrige delområdene i Vestre Toten, og delområdet Kolbu i Østre Toten <br />		{{thumb\|Delområder i Vestre Toten.jpg\|Delområdet Bøverbru, sammen med de øvrige delområdene i Vestre Toten, og delområdet Kolbu i Østre Toten <br />
	Kilde: Statistisk sentralbyrå, [https://kart.ssb.no/ https://kart.ssb.no/]}}		Kilde: Statistisk sentralbyrå, [https://kart.ssb.no/ https://kart.ssb.no/]}}
	'''[[Bøverbru (krets)\|Bøverbru]]''' er et [[delområde]] i [[Vestre Toten kommune]] i [[Innlandet]] fylke. Innbyggertallet er 1775, og arealet 47,7 ~~km2~~. Delområdene er fastsatt av [[Statistisk Sentralbyrå]], som bruker dem ved folketellinger. I Bøverbrus tilfelle har også skolekrets og postnummerområde grenser som er svært lik delområdet. Kretsen rommer det gamle sentrum i Vestre Toten, der hovedkirke og kommunehus lå plassert. Bøverbru er nå ett av fem delområder i kommunen, der de øvrige er Eina, Reinsvoll, Raufoss øst og Raufoss vest.		'''[[Bøverbru (krets)\|Bøverbru]]''' er et [[delområde]] i [[Vestre Toten kommune]] i [[Innlandet]] fylke. Innbyggertallet er 1775, og arealet 47,7 km². Delområdene er fastsatt av [[Statistisk Sentralbyrå]], som bruker dem ved folketellinger. I Bøverbrus tilfelle har også skolekrets og postnummerområde grenser som er svært lik delområdet. Kretsen rommer det gamle sentrum i Vestre Toten, der hovedkirke og kommunehus lå plassert. Bøverbru er nå ett av fem delområder i kommunen, der de øvrige er Eina, Reinsvoll, Raufoss øst og Raufoss vest.

	==Historisk utvikling==		==Historisk utvikling==
Linje 17:		Linje 17:
	Berggrunnen er fra den geologiske perioden kambro-silur og er kalkholdig, noe som gir gode vekstvilkår, men hardt vann.		Berggrunnen er fra den geologiske perioden kambro-silur og er kalkholdig, noe som gir gode vekstvilkår, men hardt vann.

	Bøverbru delområde dekker et areal på 47,4 ~~km2~~, og av dette er 1,2 ~~km2~~ ferskvann.<ref>Spørring på siden ''6198 Areal av land og ferskvatn, etter region, statistikkvariabel, år og arealtype'' hos [https://www.ssb.no ssb.no]</ref> Den drøye kvadratkilometeren med ferskvann er fordelt på mange mindre tjern, som ofte ligger i forsenkninger som oppsto ved foldinger i kalklaget. Spissformulert har hver grend sitt tjern, og særlig mange er det i nordvest, der man finner [[Helsettjernet]], [[Eriksrudtjernet]], [[Sillongen]], [[Kauserudtjernet]] og [[Slomma]]. Nærmere Ås kirke, i Kjørkjebygda, ligger [[Steffensrudtjernet]]. De lavestliggende tjernene er Store og Vesle Bergsjøen, nær tettstedet. Oppover derfra mot høydedragene [[Sivesind]] og [[Heksum]] møter man først på [[Holetjernet (Vestre Toten)\|Holetjernet]] som ligger på grunn fra Heksum. Ovenfor der igjen finnes det spennende [[Sivesindtjernet]], beliggende høyt oppe i landskapet og uten synlig overflatetilførsel av vann.		Bøverbru delområde dekker et areal på 47,4 km², og av dette er 1,2 km² ferskvann.<ref>Spørring på siden ''6198 Areal av land og ferskvatn, etter region, statistikkvariabel, år og arealtype'' hos [https://www.ssb.no ssb.no]</ref> Den drøye kvadratkilometeren med ferskvann er fordelt på mange mindre tjern, som ofte ligger i forsenkninger som oppsto ved foldinger i kalklaget. Spissformulert har hver grend sitt tjern, og særlig mange er det i nordvest, der man finner [[Helsettjernet]], [[Eriksrudtjernet]], [[Sillongen]], [[Kauserudtjernet]] og [[Slomma]]. Nærmere Ås kirke, i Kjørkjebygda, ligger [[Steffensrudtjernet]]. De lavestliggende tjernene er Store og Vesle Bergsjøen, nær tettstedet. Oppover derfra mot høydedragene [[Sivesind]] og [[Heksum]] møter man først på [[Holetjernet (Vestre Toten)\|Holetjernet]] som ligger på grunn fra Heksum. Ovenfor der igjen finnes det spennende [[Sivesindtjernet]], beliggende høyt oppe i landskapet og uten synlig overflatetilførsel av vann.

	===Befolkning===		===Befolkning===

TorolHaug: Ny side: {{Under arbeid}} {{thumb|Delområder i Vestre Toten.jpg|Delområdet Bøverbru, sammen med de øvrige delområdene i Vestre Toten, og delområdet Kolbu i Østre Toten
Kilde: Stati…

2022-06-14T08:04:04Z

Ny side: {{Under arbeid}} {{thumb|Delområder i Vestre Toten.jpg|Delområdet Bøverbru, sammen med de øvrige delområdene i Vestre Toten, og delområdet Kolbu i Østre Toten <br /> Kilde: Stati…

Ny side

{{Under arbeid}}
{{thumb|Delområder i Vestre Toten.jpg|Delområdet Bøverbru, sammen med de øvrige delområdene i Vestre Toten, og delområdet Kolbu i Østre Toten <br />
Kilde: Statistisk sentralbyrå, [https://kart.ssb.no/ https://kart.ssb.no/]}}
'''[[Bøverbru (krets)|Bøverbru]]''' er et [[delområde]] i [[Vestre Toten kommune]] i [[Innlandet]] fylke. Innbyggertallet er 1775, og arealet 47,7 km2. Delområdene er fastsatt av [[Statistisk Sentralbyrå]], som bruker dem ved folketellinger. I Bøverbrus tilfelle har også skolekrets og postnummerområde grenser som er svært lik delområdet. Kretsen rommer det gamle sentrum i Vestre Toten, der hovedkirke og kommunehus lå plassert. Bøverbru er nå ett av fem delområder i kommunen, der de øvrige er Eina, Reinsvoll, Raufoss øst og Raufoss vest.

==Historisk utvikling==
===Eldre kretsinndeling===
I utgangspunktet var Bøverbru bare en bru over elva [[Bøvra (Toten)|Bøvra]], og før stasjonsbyen [[Bøverbru (tettsted)|Bøverbru]] vokste fram omkring år 1900 ser det ikke ut til av navnet noen sinne ble brukt på et større område. Etter organiseringen av faste skoler midt på 1800-tallet var det 3 skolekretser i nåværende delområde, nemlig Nyhagen, [[Rud skole (Vestre Toten)|Rud]] og [[Ihle skole|Ihle]].<ref>{{Totens bygdebok II}} side 522-533</ref> I 1962 ble skolene på Nyhagen og Rud lagt ned til fordel for en ny skole sentralt på Bøverbru.<ref>Øfstaas, Turid Mørk: «Bøverbru skole 50 år høsten 2012», side 49-66 i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181483_001 ''Mjøsmuseets årbok 2012'']</ref> Denne fanget opp det meste av kretsene Nyhagen og Rud, bortsett fra de vestligste delene som ble lagt til Reinsvoll. Tidligere Ihle skolekrets har etter nedleggelse i 2017 også inngått i Bøverbru skolekrets, bortsett fra den nordligste delen som gikk til Raufoss.

===Forskyvning av tyngdepunkt===
Det gamle kirkestedet [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås]] var det tradisjonelle senteret, ikke bare for Bøverbru, men for hele Vestre Toten. En gammel sentrumsfunksjon var også Ås kommunelokale, med første byggetrinn fra 1858, beliggende rett ved kirken.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 72</ref>

Rundt forrige århundreskifte ble [[Skreiabanen]] anlagt, og det grodde opp et tettsted rundt [[Bøverbru stasjon]].

==Fakta om området==
===Natur og landskap===
Berggrunnen er fra den geologiske perioden kambro-silur og er kalkholdig, noe som gir gode vekstvilkår, men hardt vann.

Bøverbru delområde dekker et areal på 47,4 km2, og av dette er 1,2 km2 ferskvann.<ref>Spørring på siden ''6198 Areal av land og ferskvatn, etter region, statistikkvariabel, år og arealtype'' hos [https://www.ssb.no ssb.no]</ref> Den drøye kvadratkilometeren med ferskvann er fordelt på mange mindre tjern, som ofte ligger i forsenkninger som oppsto ved foldinger i kalklaget. Spissformulert har hver grend sitt tjern, og særlig mange er det i nordvest, der man finner [[Helsettjernet]], [[Eriksrudtjernet]], [[Sillongen]], [[Kauserudtjernet]] og [[Slomma]]. Nærmere Ås kirke, i Kjørkjebygda, ligger [[Steffensrudtjernet]]. De lavestliggende tjernene er Store og Vesle Bergsjøen, nær tettstedet. Oppover derfra mot høydedragene [[Sivesind]] og [[Heksum]] møter man først på [[Holetjernet (Vestre Toten)|Holetjernet]] som ligger på grunn fra Heksum. Ovenfor der igjen finnes det spennende [[Sivesindtjernet]], beliggende høyt oppe i landskapet og uten synlig overflatetilførsel av vann.

===Befolkning===
Bøverbru delområde har 1775 innbyggere (2021). Nær 60% bor i spredtbygd strøk.

Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen i 2021.<ref>Spørring på siden ''4362 Befolkning, etter region, kjønn, alder, statistikkvariabel og år'' hos [https://www.ssb.no ssb.no]</ref> Som en sammenligning er det tatt med en kolonne med aldersfordelingen i et mer urbant strøk i Vestre Toten, nemlig delområdet Raufoss øst. Deler av tallmaterialet viser forskjeller som forventet mellom by og land. Men Bøverbru kommer ikke entydig negativt ut. Barn under 6 år (0-5) har en høyere andel i Bøverbru, og unge voksne mellom 20 og 29 år – foreldregenerasjonen til de minste barna – har praktisk talt samme andelen i Bøverbru og i Raufoss øst. Voksne mellom 30 og 50 er forholdsmessig flest i Raufoss øst. I de eldre aldersgrupper har Bøverbru de høyeste prosentsatsene i sammenligningen, og denne tendensen blir ofte fremholdt som et landsbygdproblem. Kvinneunderskudd er eksempel på det samme, og her har Bøverbru 907 menn og 868 kvinner.

{| class="sortable wikitable"
!Aldergruppe
!Bøverbru, antall
!Bøverbru, %
!''Raufoss øst, %''
!Merknader
|-
|0-5 år
|109
|6,1
|''5,9''
|
|-
|6-15
|178
|10,0
|''11,1''
|
|-
|16-19 år
|75
|4,2
|''4,8''
|
|-
|20-29 år
|238
|13,4
|''13,5''
|
|-
|30-49 år
|384
|21,6
|''25,5''
|
|-
|50-66 år
|429
|24,2
|''21,4''
|
|-
|67-79 år
|267
|15,0
|''12,7''
|
|-
|80 år og mer
|95
|5,4
|''5,0''
|
|-
|Sum
|1775
|100,0
|''100,0''
|
|}

===Kommunikasjoner===
Det går et par regionale gjennomfartsveger gjennom kretsen, nemlig fylkesveg 2370 ([[Vestre Totenveg]] / [[Gimlevegen (Vestre Toten)|Gimlevegen]] / [[Børsvollvegen]]) og fylkesveg 246 ([[Bøverbruvegen]] / [[Kolbuvegen]]). I tillegg kommer et svært tett nettverk av lokale veger. Riksveg 4 (Oslo-Biri) går derimot ikke innom Bøverbru.

[[Skreiabanen]] – som var en sidebane til [[Gjøvikbanen]] – sikret jernbaneforbindelse fra etableringen i 1902 til nedleggelsen i 1987. Da hadde det vært stans i passasjertrafikken siden 1963.

===Næringsliv===
Landbruket preger landskap og arealutnytting, og har gode naturgitte forutsetninger med morenejord på kalksteinsgrunn. Kalkstein har også gitt arbeidsplasser i steinbrudd og ved foredling, og for tiden er forekomstene ved [[Holetjernet (Vestre Toten)|Holetjernet]] de viktigste.<ref>[https://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=8649&p_spraak=N Norges Geologiske Undersøkelser: Industrimineraldatabasen - Forekomstområde 529-304 Hole Kalkverk]</ref> Det finnes spredte industribedrifter rundt om i kretsen, slik som Tokvam verksted<ref>Artikkelen "Full fres for snøfresere" i ''Oppland Arbeiderblad 24.januar 1995''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19950124_72_19_1}}</ref>, og Sangnes Trevare.<ref>Artikkelen "Nysatsning krever nybygg hos Sangnes" i ''Totens Blad 17.august 2006''. side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20060817_6_29_1}}</ref> Ved den tidligere jernbaneholdeplassen [[Flaten holdeplass (Vestre Toten)|Flaten]] ligger Gjestrum industriområde, som ble åpnet i månedsskiftet juli/august 1996.<ref>Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i ''Samhold-Velgeren 1.august 1996'' side 11. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19960801_136_175_1}}</ref> En bedrift som har vært på industriområdet siden starten er Corinor AS, Nordens største produsent av skreddersydd innredning i blandingsmaterialet Corian.<ref>Artikkelen "Gjør suksess med knust stein og akryl" i ''Totens Blad 1.november 2018'' side 12-13. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20181107_91_40_1}}</ref>

==Kart over delområdet==
<gallery widths=850 heights=800>
Fil:Kart over delområde Bøverbru.jpg|Delområdet Bøverbru. Kilde: Statistisk sentralbyrå, [https://kart.ssb.no/embedded/70fd852f-38a0-42c7-945c-f501ccdd6ef6 kart.ssb.no/]

</gallery>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur og kilder==
*{{Totens bygdebok II}}
*Øfstaas, Turid Mørk: «Bøverbru skole 50 år høsten 2012», side 49-66 i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181483_001 Mjøsmuseets årbok 2012]
*Statistiske opplysninger som spesifisert i referansene, fra hjemmesiden til [https://www.ssb.no Statistisk sentralbyrå]
*Lokalaviser som spesifisert i referansene, fra hjemmesiden til [https://www.nb.no Nasjonalbiblioteket]

[[Kategori:Bøverbru]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
{{bm}}

Bøverbru (krets) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: retter lenke

TorolHaug på 27. jun. 2022 kl. 18:48

TorolHaug: /* Næringsliv */

TorolHaug på 14. jun. 2022 kl. 08:09

TorolHaug: Ny side: {{Under arbeid}} {{thumb|Delområder i Vestre Toten.jpg|Delområdet Bøverbru, sammen med de øvrige delområdene i Vestre Toten, og delområdet Kolbu i Østre Toten Kilde: Stati…

TorolHaug: Ny side: {{Under arbeid}} {{thumb|Delområder i Vestre Toten.jpg|Delområdet Bøverbru, sammen med de øvrige delområdene i Vestre Toten, og delområdet Kolbu i Østre Toten
Kilde: Stati…