Bøverbru (tettsted) - Sideversjonshistorikk

TorolHaug: /* Sand og skinner */

2023-06-21T09:01:28Z

Sand og skinner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:01
Linje 27:		Linje 27:
	Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897. På Bøverbru fant jernbaneutbyggerne en viktig naturressurs, nemlig sand. Det kom til å bli hentet sand derfra til hele Skreiabanen og deler av Gjøvikbanen. Sandforekomstene lå på grunn fra garden [[Gjestrum (Vestre Toten gnr. 65)\|Gjestrum]].		Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897. På Bøverbru fant jernbaneutbyggerne en viktig naturressurs, nemlig sand. Det kom til å bli hentet sand derfra til hele Skreiabanen og deler av Gjøvikbanen. Sandforekomstene lå på grunn fra garden [[Gjestrum (Vestre Toten gnr. 65)\|Gjestrum]].

	Da skinnegangen var ferdig lagt og Bøverbru stasjon – og resten av Skreiabanen – kunne åpne høsten 1902, hadde jernbanen alt skapt aktivitet på stedet i flere år. Ved folketellingen i 1900 bodde det jernbanearbeidere i flere hus sentralt på Bøverbru: [[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)\|Bøverby]] <ref>{{folketelling\|bf01037092000379\|Bøverby\|1900\|Vestre Toten}}</ref>, [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] <ref>{{folketelling\|bf01037092000380\|Furuly\|1900\|Vestre Toten}}</ref> og Åsjordenga.<ref>{{folketelling\|bf01037092000386\|Åsjordengen\|1900\|Vestre Toten}}</ref> Videre i retning Reinsvoll var det innlosjert 3 jernbanearbeidere fra Gudbrandsdalen på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)\|Grønnerud]].<ref>{{folketelling\|bf01037092000376\|Grønnerud\|1900\|Vestre Toten}}</ref> Anleggsarbeiderne kom fra et stort område, og blant annet bodde det svenske arbeidere både på Bøverby og Åsjordenga.		Da skinnegangen var ferdig lagt og Bøverbru stasjon – og resten av Skreiabanen – kunne åpne høsten 1902, hadde jernbanen alt skapt aktivitet på stedet i flere år. Ved folketellingen i 1900 bodde det jernbanearbeidere i flere hus sentralt på Bøverbru: [[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)\|Bøverby]] <ref>{{folketelling\|bf01037092000379\|Bøverby\|1900\|Vestre Toten}}</ref>, [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] <ref>{{folketelling\|bf01037092000380\|Furuly\|1900\|Vestre Toten}}</ref> og Åsjordenga.<ref>{{folketelling\|bf01037092000386\|Åsjordengen\|1900\|Vestre Toten}}</ref> Videre i retning Reinsvoll var det innlosjert 3 jernbanearbeidere fra Gudbrandsdalen på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11)\|Grønnerud]].<ref>{{folketelling\|bf01037092000376\|Grønnerud\|1900\|Vestre Toten}}</ref> Anleggsarbeiderne kom fra et stort område, og blant annet bodde det svenske arbeidere både på Bøverby og Åsjordenga.

	==De første årene med jernbane==		==De første årene med jernbane==

TorolHaug på 21. apr. 2023 kl. 09:16

2023-04-21T09:16:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|'Fødselsattest' for Bøverbru tettsted 1920.jpg\|"Fødselsattest" for Bøverbru tettsted, da man ved folketellingen i 1920 for første gang regnet Bøverbru som en tettbebyggelse <br />		{{thumb\|'Fødselsattest' for Bøverbru tettsted 1920.jpg\|"Fødselsattest" for Bøverbru tettsted, da man ved folketellingen i 1920 for første gang regnet Bøverbru som en tettbebyggelse <br />
	Kilde: [https://media.digitalarkivet.no/view/73753/22 Digitalarkivet Folketelling 1920 Vestre Toten]}}		Kilde: [https://media.digitalarkivet.no/view/73753/22 Digitalarkivet Folketelling 1920 Vestre Toten]}}

TorolHaug på 21. apr. 2023 kl. 07:23

2023-04-21T07:23:53Z

Vis endringer

TorolHaug på 28. jun. 2022 kl. 20:03

2022-06-28T20:03:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2022 kl. 20:03
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	{{thumb\|'Fødselsattest' for Bøverbru tettsted 1920.jpg\|"Fødselsattest" for Bøverbru tettsted, da man ved folketellingen i 1920 for første gang regnet Bøverbru som en tettbebyggelse <br />		{{thumb\|'Fødselsattest' for Bøverbru tettsted 1920.jpg\|"Fødselsattest" for Bøverbru tettsted, da man ved folketellingen i 1920 for første gang regnet Bøverbru som en tettbebyggelse <br />
	Kilde: [https://media.digitalarkivet.no/view/73753/22 Digitalarkivet Folketelling 1920 Vestre Toten]}}		Kilde: [https://media.digitalarkivet.no/view/73753/22 Digitalarkivet Folketelling 1920 Vestre Toten]}}

TorolHaug: /* Arbeidsplasser */

2022-06-22T11:10:05Z

Arbeidsplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2022 kl. 11:10
Linje 242:		Linje 242:
	Innenfor tettstedsgrensen er det mange offentlige (kommunale) arbeidsplasser; på sykehjemmet, skolen og barnehagen. Bøverbru ble grunnlagt på statlig aktivitet, nemlig Norges Statsbaner, men Bøverbru så sine siste statstjenestemenn på 1980-tallet, da distriktslegen ble kommunelege og den siste jernbanefunksjonær – en stasjonsbetjent på deltid – låste døren på Bøverbru stasjon.		Innenfor tettstedsgrensen er det mange offentlige (kommunale) arbeidsplasser; på sykehjemmet, skolen og barnehagen. Bøverbru ble grunnlagt på statlig aktivitet, nemlig Norges Statsbaner, men Bøverbru så sine siste statstjenestemenn på 1980-tallet, da distriktslegen ble kommunelege og den siste jernbanefunksjonær – en stasjonsbetjent på deltid – låste døren på Bøverbru stasjon.

	Siden 1996 har man hatt et næringsareal – «Gjestrum industriområde» – litt utenfor tettstedsgrensen.<ref>Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i ''Samhold-Velgeren 1.august 1996'' side 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19960801_136_175_1}}</ref> På tettstedet ligger en næringsmiddelbedrift, «Toten Kjøtt».<ref>[https://www.totenkjott.no/om-oss/ Hjemmesiden til Toten Kjøtt], ~~beøkt~~ juni 2022</ref> Mange bøverbruinger har sitt daglige arbeid på noen av de 2600 industriarbeidsplassene på Raufoss<ref>[https://www.raufossindustripark.no/nokkeltall Hjemmesiden til Raufoss industripark], besøkt juni 2022</ref>, vel 10 minutters kjøretur unna.		Siden 1996 har man hatt et næringsareal – «Gjestrum industriområde» – litt utenfor tettstedsgrensen.<ref>Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i ''Samhold-Velgeren 1.august 1996'' side 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19960801_136_175_1}}</ref> På tettstedet ligger en næringsmiddelbedrift, «Toten Kjøtt».<ref>[https://www.totenkjott.no/om-oss/ Hjemmesiden til Toten Kjøtt], besøkt juni 2022</ref> Mange bøverbruinger har sitt daglige arbeid på noen av de 2600 industriarbeidsplassene på Raufoss<ref>[https://www.raufossindustripark.no/nokkeltall Hjemmesiden til Raufoss industripark], besøkt juni 2022</ref>, vel 10 minutters kjøretur unna.

	===Bomiljø, oppvekst og fritid===		===Bomiljø, oppvekst og fritid===

TorolHaug på 22. jun. 2022 kl. 11:09

2022-06-22T11:09:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2022 kl. 11:09
Linje 242:		Linje 242:
	Innenfor tettstedsgrensen er det mange offentlige (kommunale) arbeidsplasser; på sykehjemmet, skolen og barnehagen. Bøverbru ble grunnlagt på statlig aktivitet, nemlig Norges Statsbaner, men Bøverbru så sine siste statstjenestemenn på 1980-tallet, da distriktslegen ble kommunelege og den siste jernbanefunksjonær – en stasjonsbetjent på deltid – låste døren på Bøverbru stasjon.		Innenfor tettstedsgrensen er det mange offentlige (kommunale) arbeidsplasser; på sykehjemmet, skolen og barnehagen. Bøverbru ble grunnlagt på statlig aktivitet, nemlig Norges Statsbaner, men Bøverbru så sine siste statstjenestemenn på 1980-tallet, da distriktslegen ble kommunelege og den siste jernbanefunksjonær – en stasjonsbetjent på deltid – låste døren på Bøverbru stasjon.

	Siden 1996 har man hatt et næringsareal – «Gjestrum industriområde» – litt utenfor tettstedsgrensen.<ref>Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i ''Samhold-Velgeren 1.august 1996'' side 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19960801_136_175_1}}</ref> På tettstedet ligger en næringsmiddelbedrift, «Toten Kjøtt».<ref>[https://www.totenkjott.no/om-oss/ Hjemmesiden til Toten Kjøtt]</ref> Mange bøverbruinger har sitt daglige arbeid på noen av de 2600 industriarbeidsplassene på Raufoss<ref>[https://www.raufossindustripark.no/nokkeltall Hjemmesiden til Raufoss industripark], besøkt juni 2022</ref>, vel 10 minutters kjøretur unna.		Siden 1996 har man hatt et næringsareal – «Gjestrum industriområde» – litt utenfor tettstedsgrensen.<ref>Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i ''Samhold-Velgeren 1.august 1996'' side 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19960801_136_175_1}}</ref> På tettstedet ligger en næringsmiddelbedrift, «Toten Kjøtt».<ref>[https://www.totenkjott.no/om-oss/ Hjemmesiden til Toten Kjøtt], beøkt juni 2022</ref> Mange bøverbruinger har sitt daglige arbeid på noen av de 2600 industriarbeidsplassene på Raufoss<ref>[https://www.raufossindustripark.no/nokkeltall Hjemmesiden til Raufoss industripark], besøkt juni 2022</ref>, vel 10 minutters kjøretur unna.

	===Bomiljø, oppvekst og fritid===		===Bomiljø, oppvekst og fritid===

TorolHaug: /* Stasjonsbyen i 1920 */

2022-06-15T09:42:25Z

Stasjonsbyen i 1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2022 kl. 09:42
Linje 55:		Linje 55:
	I folketellingen i 1920 ble Bøverbru for første gang registrert som et tettsted. Det hele er nøkternt oppsummert på et skjema fra Statistisk sentralbyrå: 20 hus og 134 fastboende. (Se illustrasjon i innledningen av artikkelen). Det er kategorien «tettbebyggede strøk omkring stasjoner» som ser ut til å passe på Bøverbru.		I folketellingen i 1920 ble Bøverbru for første gang registrert som et tettsted. Det hele er nøkternt oppsummert på et skjema fra Statistisk sentralbyrå: 20 hus og 134 fastboende. (Se illustrasjon i innledningen av artikkelen). Det er kategorien «tettbebyggede strøk omkring stasjoner» som ser ut til å passe på Bøverbru.

	Det meste av den definerte tettsstedsbebyggelsen lå langs Gimlevegen. På kartskissen og i tabellen nedenfor er hver av de 20 husene identifisert med en bokstavreferanse.		Det meste av den definerte tettsstedsbebyggelsen lå langs Gimlevegen. På kartskissen og i tabellen nedenfor er hver av de 20 husene identifisert med en bokstavreferanse. I kolonnen "Navn" er det klikkbare lenker som leder til artikler om den enkelte eiendom.

	~~{{thumb\|Stasjonsbykart Bøverbru 1920.jpg\|Kartskisse over Bøverbru tettsted 1920. Veger er tegnet med svartlilla, jernbane med grønt, og elva Bøvra med blått.}}~~
	{\| class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"
	!Ref.		!Ref.
Linje 64:		Linje 63:
	!Vegadresse		!Vegadresse
	!Skylddelt		!Skylddelt
			!Kartskisse over Bøverbru tettsted 1920.

			Veger er tegnet med svartlilla,

			jernbane med grønt, og elva Bøvra med blått.
	\|-		\|-
	\|a		\|a
Linje 70:		Linje 74:
	\|(foran Børsvollvegen 20)		\|(foran Børsvollvegen 20)
	\|1862		\|1862
			\| rowspan="20" \|[[Fil:Stasjonsbykart Bøverbru 1920.jpg\|Kartskisse over Bøverbru tettsted 1920. Veger er tegnet med svartlilla, jernbane med grønt, og elva Bøvra med blått.\|alt=\|778x778pk]]
	\|-		\|-
	\|b		\|b
Linje 120:		Linje 125:
	\|-		\|-
	\|j		\|j
	\|[[Vang (Vestre Toten gnr. 63/12)\|Vang]]		\|[[Vang (Vestre Toten gnr. 63/12)\|Vang]]
	\|63/12		\|63/12
	\|Bøverbrugata 13		\|Bøverbrugata 13

TorolHaug: /* Gjeldende tettstedsavgrensning */

2022-06-14T09:33:30Z

Gjeldende tettstedsavgrensning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 09:33
Linje 217:		Linje 217:
	Langs en del av [[Nærstenvegen]] finnes det som ovenfor er forklart som en «tettstedssatellitt». Dette er området rundt [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]].		Langs en del av [[Nærstenvegen]] finnes det som ovenfor er forklart som en «tettstedssatellitt». Dette er området rundt [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]].

	<gallery widths=850 heights=~~750~~>		<gallery widths=850 heights=700>
	Fil:Kart over Bøverbru tettsted.jpg\|Kart over Bøverbru tettsted 2021. Kilde: Statistisk sentralbyrå, [https://kart.ssb.no/embedded/bc23c718-a1a0-4dc0-8a5a-16fe57d6b565 kart.ssb.no/]		Fil:Kart over Bøverbru tettsted.jpg\|Kart over Bøverbru tettsted 2021. Kilde: Statistisk sentralbyrå, [https://kart.ssb.no/embedded/bc23c718-a1a0-4dc0-8a5a-16fe57d6b565 kart.ssb.no/]

TorolHaug: /* Gjeldende tettstedsavgrensning */

2022-06-14T09:31:01Z

Gjeldende tettstedsavgrensning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 09:31
Linje 217:		Linje 217:
	Langs en del av [[Nærstenvegen]] finnes det som ovenfor er forklart som en «tettstedssatellitt». Dette er området rundt [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]].		Langs en del av [[Nærstenvegen]] finnes det som ovenfor er forklart som en «tettstedssatellitt». Dette er området rundt [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]].

	<gallery widths=850 heights=~~800~~>		<gallery widths=850 heights=750>
	Fil:Kart over Bøverbru tettsted.jpg\|Kart over Bøverbru tettsted 2021. Kilde: Statistisk sentralbyrå, [https://kart.ssb.no/embedded/bc23c718-a1a0-4dc0-8a5a-16fe57d6b565 kart.ssb.no/]		Fil:Kart over Bøverbru tettsted.jpg\|Kart over Bøverbru tettsted 2021. Kilde: Statistisk sentralbyrå, [https://kart.ssb.no/embedded/bc23c718-a1a0-4dc0-8a5a-16fe57d6b565 kart.ssb.no/]

	</gallery>		</gallery>

	==Nåtid og framtid==		==Nåtid og framtid==
	===Befolkningsutvikling===		===Befolkningsutvikling===

TorolHaug: Ny side: {{Under arbeid}} {{thumb|'Fødselsattest' for Bøverbru tettsted 1920.jpg|"Fødselsattest" for Bøverbru tettsted, da man ved folketellingen i 1920 for første gang regnet Bøverbru som…

2022-06-14T09:22:38Z

Ny side: {{Under arbeid}} {{thumb|'Fødselsattest' for Bøverbru tettsted 1920.jpg|"Fødselsattest" for Bøverbru tettsted, da man ved folketellingen i 1920 for første gang regnet Bøverbru som…

Ny side

{{Under arbeid}}
{{thumb|'Fødselsattest' for Bøverbru tettsted 1920.jpg|"Fødselsattest" for Bøverbru tettsted, da man ved folketellingen i 1920 for første gang regnet Bøverbru som en tettbebyggelse 
Kilde: [https://media.digitalarkivet.no/view/73753/22 Digitalarkivet Folketelling 1920 Vestre Toten]}}

'''[[Bøverbru (tettsted)|Bøverbru]]''' er et tettsted i Vestre Toten kommune, omkring ti kilometer sørøst for kommunens administrasjonssenter [[Raufoss]]. Tettstedet har 752 innbyggere (2021). Tettstedet vokste fram rundt [[Bøverbru stasjon]] på [[Skreiabanen]]. Den ble åpnet i 1902, og samme år ble Bøverbru poststed.

Tettstedet ligger på grunn fra forskjellige omkringliggende garder: [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]], Kluften under [[Vestre Toten prestegard|Prestegarden]], [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)|Berg]] og [[Gjestrum (Vestre Toten gnr. 65)|Gjestrum]] på nordøstsiden av elva [[Bøvra (Toten)|Bøvra]]; [[Sivesindhagen (Vestre Toten gnr. 82)|Sivesindhagen]] og [[Heksum nordre (Vestre Toten gnr. 88)|Heksum nordre]] på sørvestsiden av Bøvra. Gardsbygningene på hovedbølene ligger – og har bestandig ligget – utenom tettstedet.

Tettstedet Bøverbru er senter i et større område med samme navn, se [[Bøverbru (krets)]]

==Stedsnavnet==
Navnet Bøverbru viser til en bru over elva [[Bøvra (Toten)|Bøvra]]. Det er den gamle vegen mellom Blili og [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]] som krysset Bøvra. Det har vært en bru der i hvert fall siden 1700-tallet. [[Norges Statsbaner]] tok i bruk navnet Bøverbru på stasjonen som ble åpnet i 1902. På samme tid ble tidligere Vestre Toten poståpneri delt opp i flere poststeder, og Bøverbru ble fastsatt som navn på et av dem.

En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25.februar 2010''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>

I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Navnet virket helt fremmed for lokalbefolkningen, og kommunestyret protesterte. Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.

==Bakgrunn og tidlig utvikling==
===Bru og beite===
Brua over Bøvra var et landemerke, men skapte ingen ringvirkninger i seg selv. Den første utvikling av Bøverbru kom som en følge av husdyrholdet til presten på [[Hoff kirke|Hoff]]. Fram til 1825 var hele Toten ett prestegjeld, og soknepresten holdt til på Hoff. Han disponerte et beiteområde på vestsiden av Einafjorden, kalt Prestmarka den dag i dag.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 491</ref> Det var lang veg å drive buskapen fra Hoff til Eina, og det trengtes en hvileplass underveis. Like før de nådde brua over Bøvra var det en passende beitemark. Stedet lå på nedsiden av Gjestrumbakkgutua der den tok av fra hovedvegen, og etter som det var der vegen kløyvde seg fikk plassen navnet [[Kluften (Vestre Toten gnr. 60/6)|Kluften]]. Som mange andre steder ble støler etter hvert til permanente bosteder. Tidlig på 1700-tallet er det dokumentert at folk var bosatt fast på Kluften, som de første nær «Bøverbroen».<ref>Første gang Kluften finnes i kirkeboken er ved en tvillingdåp i 1708. [https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011239241 Hans Christophersen] og [https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011239249 Birte Christophersdatter] i Kirkebok for Toten (døpte) fra [[Digitalarkivet]]</ref>

En kommunal vegplan fra 1848 nevner vegen Breiskallen-Kluften, og vitner om at det var Kluften og ikke Bøverbru som ble brukt som stedsangivelse.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 187</ref> Nevnte vegbygging ble ferdig gjennomført på 1880-tallet, og resulterte i stedets første vegkryss. Med dagens vegnavn er det snakk om krysset mellom [[Gimlevegen (Vestre Toten)|Gimlevegen]] og [[Bøverbrugata]] / [[Gjestrumvegen]].

Man vet en del om situasjonen tidlig på 1890-tallet gjennom et kart fra 1890<ref>Nysethbakken, Rina (red): ''Handel på Bøverbru'', hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 2-3</ref> og en folketelling i 1891. Innenfor den tettstedsgrensen som senere ble brukt, se [[Bøverbru (krets)#Stasjonsbyen i 1920|punkt 4]] nedenfor, var det bare 5 bebodde hus. Bolighuset på Kluften – på tomta som senere ble [[Heimly (Vestre Toten gnr. 60/10)|Heimly]] – var fremdeles huset tettest ved vegkrysset, og så var det tre hus litt høyere opp i vegen mot kirken: Skredderstua, Åsjordenga og Bergsødegården. Skredderstua var det opprinnelige navnet på huset som også var kjent som [[Sjukehuset på Bøverbru|Sjukehuset]], og lå mellom nåværende eiendommer [[Haugen (Vestre Toten gnr. 63/9)|Haugen]] og [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)|Furulund]]. Åsjordenga lå på tomta som mange bøverbruinger forbinder med «Nils Aas-villaen»<ref>Nils Aas (1886-1971) var kjøpmann på [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)|Hjørnset]]</ref>, men som nå brukes til andre boligformål (Gimlevegen 22A-D). Bergsødegården ble i 1907 nyttet som tomt for legebolig og fikk navnet [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)|Gilje]]. 
På den andre siden av Bøvra var det ett bolighus, kalt [[Broberget (Vestre Toten gnr. 88/6)|Broberget]] eller Bøverberget, anskaffet av fattigstyret i 1883. Det lå på plassen foran det som senere (1905) ble [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)|Håkonshallen]].

===Sand og skinner===
Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897. På Bøverbru fant jernbaneutbyggerne en viktig naturressurs, nemlig sand. Det kom til å bli hentet sand derfra til hele Skreiabanen og deler av Gjøvikbanen. Sandforekomstene lå på grunn fra garden [[Gjestrum (Vestre Toten gnr. 65)|Gjestrum]].

Da skinnegangen var ferdig lagt og Bøverbru stasjon – og resten av Skreiabanen – kunne åpne høsten 1902, hadde jernbanen alt skapt aktivitet på stedet i flere år. Ved folketellingen i 1900 bodde det jernbanearbeidere i flere hus sentralt på Bøverbru: [[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)|Bøverby]] <ref>{{folketelling|bf01037092000379|Bøverby|1900|Vestre Toten}}</ref>, [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)|Furuly]] <ref>{{folketelling|bf01037092000380|Furuly|1900|Vestre Toten}}</ref> og Åsjordenga.<ref>{{folketelling|bf01037092000386|Åsjordengen|1900|Vestre Toten}}</ref> Videre i retning Reinsvoll var det innlosjert 3 jernbanearbeidere fra Gudbrandsdalen på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)|Grønnerud]].<ref>{{folketelling|bf01037092000376|Grønnerud|1900|Vestre Toten}}</ref> Anleggsarbeiderne kom fra et stort område, og blant annet bodde det svenske arbeidere både på Bøverby og Åsjordenga.

==De første årene med jernbane==
Fra høsten 1902 var anleggsarbeidere erstattet med personale som sto for driftsoppgaver på jernbanelinja og på stasjonen. Samtidig var det økt bosetting på Bøverbru, med folk i ulike yrker.

Jernbanens egen aktivitet ble den første tiden bemannet av innflyttere. Dette er samme erfaring som i stasjonsbyen Eina.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 65-67</ref>

Innen andre grupper enn jernbanefolk var det mye kortreist tilflytting til Bøverbru. Mange av de nye bosetterne var allerede vestertotninger, ofte fra høydedragene nær Bøverbru; enten [[Heksum]] / [[Sivesind|Sivesindhøgda]] på den ene siden, eller Kjørkjebygda på den andre.

Lars H. Aas var en gardbrukersønn på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]] som flyttet ned til det nye sentrum og startet butikk på [[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)|Lien]]; altså det man i nyere tid tenker på som Samvirkelagseiendommen. Fra november 1902 ble han den første poståpner på det nye poststedet Bøverbru. Tidligere hadde et større område blitt betjent av Vestre Toten poståpneri, beliggende på en av gardene nær Ås kirke; nemlig [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)|Berg]] (1859-1867) og [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)|Øfstås]] (1867-1902). Etter fire år med Lars H. Aas som poståpner overtok NSB posten juli 1906 og drev postkontoret som en del av jernbanestasjonen. Dette var den løsningen som postmesteren på Gjøvik anbefalte:
:: ''«Al Trafik samler sig gjerne paa Jernbanestationen, hvor Folk samtidig som de leverer sin Melk og sine andre Varer, har Anledning til at besørge sine Postsager. Der er desuden bygget flere Huse og et Par Handelssteder ved Stationen.»''<ref>Kollevoll, Bernt Odd: ''Samling av opplysninger om poststedene i Vest-Oppland.'' Lastet ned juni 2011 fra internett. Ikke lenger tilgjengelig der</ref>

Postbudet Gustav Eriksrud forlot grenda han hadde navn fra (se gammelt kart i artikkelen [[Eriksrudtjernet]]), og kjøpte sentrumseiendommen [[Sandberg (Vestre Toten gnr. 63/7)|Sandberg]] som bosted for seg og familien i 1903.

Et eksempel på at lokalbefolkning og innflyttere fant sammen, er datteren på Gjestrum som giftet seg med en kjøpmann fra Hedmark, slik at paret fra 1902 av ble de første driverne av butikken på [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)|Hjørnset]], akkurat ved vegkrysset. Det var hennes far, gardbrukeren på Gjestrum, som fikk bygget forretningsbygningen og på den måten gjorde en investering i det nye sentrumet et par kilometer unna gardsbruket.

Også på den andre siden av Bøvra fantes en gardbruker med investeringsvilje. Mathias Fremstad, som alt hadde ryddet sin egen gard Fremstad på Heksumhøgda, kjøpte i 1902 en romslig tomt nær jernbanestasjonen og bygget bolighuset [[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)|Nybø]], først for utleie, senere salg. I 1904 delte han fra en tomt til den driftige sydamen [[Jørgine Børthus]], som flyttet fra Heksumhøgda ned til sin nye systue [[Bøvre (Vestre Toten gnr. 82/4)|Bøvre]].

I 1904 flyttet baker Larsen «hjem». Ludvik Alfred Larsen var født i Kristiania og utdannet bakermester der, men hans far Peder Larsen var en gardsbrukersønn fra [[Frogarden (Vestre Toten gnr. 86)|Frogarden]] på Sivesindhøgda som hadde flyttet til hovedstaden. Som ung voksen søkte Ludvik Alfred tilbake til røttene, riktig nok ikke på Sivesindhøgda, men i den nye stasjonsbyen og eiendommen [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)|Haugland]]. I et halvt århundre framover var han ''Baker’n'' for folk på Bøverbru. På fritiden var han av pådriverne for å få i gang en folkeboksamling. Han betjente selv utlånene fra biblioteklokalet, og brukte i tillegg bakeribilen som [[Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten#Bokbilen|bokbil]].

Bøverbrus byggmester [[Karl Kluften]] hadde allerede vært på plass noen år da de øvrige tilflytterne kom. Han var husmannssønn fra Elvedalen ved [[Hunnselva]], litt lenger vest i Vestre Toten. I 1891 giftet han seg med husmannsdatteren Berthe Kristiansdatter på plassen Kluften. Når teksten foran nevner ulike byggherrer som «fikk bygget hus», var det vanligvis Karl Kluften som utførte det praktiske arbeidet. Ekstra fart i byggeaktiviteten ble det fra 1909, da han etter avtale med Kirkedepartementet overtok hele den tidligere husmannsplassen Kluften, inkludert en utmark som egnet seg som boligtomter.

Forsamlingslokalet Håkonshallen åpnet i 1905, og nøt godt av nærheten til jernbanestasjonen. Folk fra et stort distrikt fant at lørdagsdansene på Håkonshallen var verdt en togtur. I 1913 kom det strengere regler som fastsatte at dansefestene måtte slutte klokken 04.00, dog slik at de som skulle reise hjem med morgentoget fikk vente innendørs.<ref>Bøverbru Vel: ''Håkonshallen på Bøverbru : Bygdas storstue og flerbrukshus i 115 år'' - Hefte nr. 3, 2020, side 24</ref>

==Stasjonsbyen i 1920==
I folketellingen i 1920 ble Bøverbru for første gang registrert som et tettsted. Det hele er nøkternt oppsummert på et skjema fra Statistisk sentralbyrå: 20 hus og 134 fastboende. (Se illustrasjon i innledningen av artikkelen). Det er kategorien «tettbebyggede strøk omkring stasjoner» som ser ut til å passe på Bøverbru.

Det meste av den definerte tettsstedsbebyggelsen lå langs Gimlevegen. På kartskissen og i tabellen nedenfor er hver av de 20 husene identifisert med en bokstavreferanse.

{{thumb|Stasjonsbykart Bøverbru 1920.jpg|Kartskisse over Bøverbru tettsted 1920. Veger er tegnet med svartlilla, jernbane med grønt, og elva Bøvra med blått.}}
{| class="sortable wikitable"
!Ref.
!Navn
!Matrikkelnr.
!Vegadresse
!Skylddelt
|-
|a
|[[Broberget (Vestre Toten gnr. 88/6)|Broberget]]
|88/6
|(foran Børsvollvegen 20)
|1862
|-
|b
|[[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)|Bøverby]]
|82/2
|Børsvollvegen 25
|1902
|-
|c
|[[Bøvre (Vestre Toten gnr. 82/4)|Bøvre]]
|82/4
|Børsvollvegen 21
|1904
|-
|d
|[[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)|Nybø]]
|82/3
|Børsvollvegen 17
|1902
|-
|e
|[[Bøverbru stasjon (Vestre Toten gnr. 63/94)|Bøverbru stasjon]]
|63/94
|Børsvollvegen 1
|1901
|-
|f
|[[Nordberg (Vestre Toten gnr. 60/8)|Nordberg]]
|60/8
|Gimlevegen 1
|1909
|-
|g
|[[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)|Hjørnset]]
|63/5
|Gimlevegen 2
|1901
|-
|h
|[[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)|Furuly]]
|63/4
|Bøverbrugata 3
|1901
|-
|i
|[[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)|Lien]]
|63/3
|Bøverbrugata 9
|1901
|-
|j
|[[Vang (Vestre Toten gnr. 63/12)|Vang]]
|63/12
|Bøverbrugata 13
|1905
|-
|k
|[[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)|Haugland]]
|63/6
|Gimlevegen 4
|1901
|-
|l
|[[Sandberg (Vestre Toten gnr. 63/7)|Sandberg]]
|63/7
|Gimlevegen 6
|1901
|-
|m
|[[Heimly (Vestre Toten gnr. 60/10)|Heimly]]
|60/10
|Gimlevegen 9
|1912
|-
|n
|[[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)|Gimle]]
|63/15
|Gimlevegen 10
|1910
|-
|o
|[[Haugen (Vestre Toten gnr. 63/9)|Haugen]]
|63/9
|Gimlevegen 17
|1904
|-
|p
|[[Sjukehuset på Bøverbru|Sjukehuset]]
|(del av gnr. 63/2)
|(mellom Gimlevegen 17 og 19)
|Aldri
|-
|q
|[[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)|Furulund]]
|63/10
|Gimlevegen 19
|1904
|-
|r
|[[Kjellberg (Vestre Toten gnr. 63/16)|Kjellberg]]
|63/16
|Engvegen 5
|1911
|-
|s
|[[Aaslie (Vestre Toten gnr. 63/11)|Aaslie]]
|63/11
|Gimlevegen 21
|1904
|-
|t
|[[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)|Gilje]]
|62/3
|Gimlevegen 26
|1907
|}

Hvordan var livet i stasjonsbyen i 1920? Det var et par dagligvarebutikker og et bakeri på stedet. Bøverbru var senter for helse- og omsorgstjenestene i Vestre Toten, for der fantes aldershjemmet, distriktslege og distriktsjordmor. Kommunikasjonsmessig var Bøverbru fullt på høyden med større tettsteder, med jernbanestasjon, postkontor, telefonsentral og gjennomfartsveger både i nord-sør og øst-vest-retning. [[Bøverbru telefonsentral|Telefonsentralen]] lå der den holdt det gående helt til 1975, på [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)|Furuly]] i [[Bøverbrugata]] 3. Postkontoret lå på jernbanestasjonen det meste av tiden mellom 1906 og 1965, men i 1920 var man inne i en periode (mellom 1918 og 1926) da Martin Hager – far til postbudet Kristian Hager – hadde postkontoret hjemme hos seg på [[Aaslie (Vestre Toten gnr. 63/11)|Aaslie]].

Elektrisk strøm var også et gode som gjorde livet enklere, og som man hadde hatt siden julekvelden 1915.<ref>Fortalt 1990 av gammel bøverbruing, og underbygget av {{Totens bygdebok I}} side 579</ref>

I årene omkring 1920 var stasjonsbyen også «kirkested», for etter at [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)|Ås gamle kirke]] brant i 1915 ble forsamlingslokalet Håkonshallen midlertidig brukt til kirkelige handlinger fram til 1922.

==Senere utvikling==
Hvor i sentrum det ble bygget var avhengig av hvor noen var interessert til å selge tomtegrunn. Lenge var gamlehjemmet Gimle en restriktiv grunneier. Gimle var fra grunnleggelsen i 1913 en tradisjonell gamlehjemsgard med en del egenproduksjon av landbruksvarer. Dette holdt man på, og det ble således delt fra bare én tomt på 1920-tallet (nåværende Bøverbrugata 33) og én tomt på 1930-tallet (nåværende Bøverbrugata 31). Senere har gardsdriften opphørt og arealet er utbygget. Noe er brukt til kommunale formål (skole, barnehage og omsorgstjenester), men det er også solgt atskillige boligtomter. I perioden 1940-1999 er det delt fra 32 bruksnummer direkte fra Gimle.<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket</ref>

Nærmest jernbanestasjonen, mellom Bøvra og den daværende riksvegen, satt Norges Statsbaner lenge på sin eiendom. «Skålerudsletta» er et navn mange husker på jernbanens grasslette midt i sentrum, ved nåværende kiosk / gatekjøkken og bakover. Navnet kom av småbrukeren som slo graset der.<ref>Bøverbru Vel: ''Lek og oppvekst på Bøverbru gjennom 100 år'' - Hefte nr. 2, 2018, side 38</ref>

På Kluften var derimot tomtesalg og eiendomsutvikling en forretningsidé fra et tidlig tidspunkt. I Karl Kluftens levetid og de første årene som fulgte var det snakk om å dele fra enkelttomter. Så i 1952 foretok Berthe Kluften – den 84 år gamle enken etter Karl Kluften – et salg av 13 mål av Kluftjordet til kommunen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.juni 1952''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19520606_29_127_1}} side 3</ref> Kommunen opparbeidet området og kunne våren 1953 registrere 9 boligtomter på omkring halvannet mål.<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket, gnr. 60/28 i Vestre Toten</ref> De lå stort sett langs det som nå er [[Tåjevegen (Vestre Toten)|Tåjevegen]]. Dette er trolig Vestre Totens første kommunale boligfeltet utenom Raufoss.

Garden Gjestrum solgte sentrumsnære tomter både i Gjestrumbakkgutua og langs riksvegen i retning Reinsvoll. Oppover Gimlevegen vokste randbebyggelsen på enkelttomter kjøpt fra Åsjordet.

Tall fra 1930 viser at tettbebyggelsen på Bøverbru da hadde 185 innbyggere og 30 bebodde hus.<ref>{{Totens bygdebok I}} Side 231</ref> Alt tyder på at det ble brukt samme tettstedsgrense som i 1920, for økningen innenfor området lar seg forklare med at det hadde kommet til seks boliger på Kluften, et par på tomter fra Åsjordet og en på tomt fra Gimle. Detaljer vil ikke foreligge før folketellingen i 1930 offentliggjøres i 2030.

I tiårene etter 1920 fortsatte Bøverbru å ha flere nærbutikker. Hjørnset var bestandig der. I Samvirkelagsbygningen var det periodevis ingen butikk, men i løpet av 1920-årene ble det butikk i bolighuset [[Nordberg (Vestre Toten gnr. 60/8)|Nordberg]] («Lind-Jenssen-butikken») nær jernbanebommen. 
Skreiabanen fortsatte å være bærebjelken i kommunikasjonene.

I 1963 var det slutt på passasjertrafikken på Skreiabanen. Dette kan ha berørt arbeidsplasser ved selve stasjonen, men folketallet i tettstedet viser på samme tid en positiv utvikling og økte fra 339 i 1960 til 487 i 1970.<ref>Statistisk sentralbyrå: ''Statistikk for tettsteder''. Publisert 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012122005039}}. Tabell på side 27. Forfatteren av artikkelen her tar forbehold om at tettstedsavgrensningen kan være gjort på ulike måter opp gjennom årene. Således er det en uforklart topp i 1980 med 850 innbyggere.</ref> Bøverbuingenes muligheter for å reise var sikret gjennom alternativer til jernbane. Etter at begrensningene på kjøp av personbiler ble opphevet i 1960 var det flere som kjørte selv<ref>Statistisk Sentralbyrå: Artikkelen [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 ''Bilen ble allemannseie i 1960''], utgitt 1999</ref>, og det var atskillig mer busstrafikk enn i Skreiabanens tidlige år. Spesielt godt – og lettfattelig – ble busstilbudet fra mars 1966 da Ringruta startet på Gjøvik/Toten. Da fikk Bøverbru to bussforbindelser i timen; én i retning Raufoss/Gjøvik og én i retning Lena/Gjøvik.<ref>Førstesideoppslaget "Ringrutene på Toten åpner 15.mars" i ''Totens Blad 10.mars 1966''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19660310_39_29_1}}</ref>

==Gjeldende tettstedsavgrensning==
Statistisk sentralbyrås definisjon på [[tettsted]] er nå at det bor minst 200 personer der, og det ikke er mer enn 50 meter avstand mellom husene. Grensene endres etter hvert som det skjer nye utbygginger.<ref>Statistisk sentralbyrå: [https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/tettsteders-befolkning-og-areal ''Tettsteders befolkning og areal''], Avsnittet «Om statistikken», punktet «Definisjoner»</ref> Husklynger med minst 5 bolig- eller næringsbygninger regnes med som «tettstedssatellitter» hvis de ikke ligger mer enn 400 meter unna.

Kartet nedenfor er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. 
Sammenlignet med 1920-avgrensningen har den sammenhengende bebyggelsen – og dermed tettstedsgrensen – utvidet seg betraktelig på begge sider av Gimlevegen. Vegen i retning Reinsvoll regnes også med så langt som til Grønnerud (Bøverbruvegen 353). På denne strekningen var det 8 bolighus alt i 1920, men de ble av ukjent grunn ikke inkludert i tettstedet da. 
I sør er det [[Moltestien (Vestre Toten)|Moltestien]] som utgjør grensen, slik at boligområdet Hagenfeltet kommer innenfor tettstedet.

Langs en del av [[Nærstenvegen]] finnes det som ovenfor er forklart som en «tettstedssatellitt». Dette er området rundt [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)|Kytdalen]].

<gallery widths=850 heights=800>
Fil:Kart over Bøverbru tettsted.jpg|Kart over Bøverbru tettsted 2021. Kilde: Statistisk sentralbyrå, [https://kart.ssb.no/embedded/bc23c718-a1a0-4dc0-8a5a-16fe57d6b565 kart.ssb.no/]

</gallery>
==Nåtid og framtid==
===Befolkningsutvikling===
I inneværende årtusen har det vært en jevn og moderat økning i innbyggertallet i Bøverbru tettsted:
:2002: 694 innbyggere
:2012: 732 innbyggere
:2021: 752 innbyggere<ref>Spørring på siden ''4859 Areal og befolkning i tettsteder, etter tettsted, statistikkvariabel og år'' hos [https://www.ssb.no ssb.no]</ref>

===Servicetilbud===
Den siste dagligvarehandelen ble lagt ned i april 2021.<ref>Artikkelen "Slutt for butikken på Bøverbru" i ''Totens Blad 14.april 2021'' side 11 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20210414_94_15_1}}</ref>

Bøverbru har kiosk/gatekjøkken.<ref>Artikkelen "Vilma og Rimas overtar kiosken", side 32 i ''Oppland Arbeiderblad 7.desember 2021''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20211207_98_284_1}}</ref> Post-i-butikk-tjenester må oppsøkes på en bensinstasjon på Reinsvoll, 4 kilometer unna. Vegen dit, og til nærmeste dagligvarebutikk, oppleves som trafikkfarlig for syklister og gående.

===Arbeidsplasser===
Innenfor tettstedsgrensen er det mange offentlige (kommunale) arbeidsplasser; på sykehjemmet, skolen og barnehagen. Bøverbru ble grunnlagt på statlig aktivitet, nemlig Norges Statsbaner, men Bøverbru så sine siste statstjenestemenn på 1980-tallet, da distriktslegen ble kommunelege og den siste jernbanefunksjonær – en stasjonsbetjent på deltid – låste døren på Bøverbru stasjon.

Siden 1996 har man hatt et næringsareal – «Gjestrum industriområde» – litt utenfor tettstedsgrensen.<ref>Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i ''Samhold-Velgeren 1.august 1996'' side 11. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19960801_136_175_1}}</ref> På tettstedet ligger en næringsmiddelbedrift, «Toten Kjøtt».<ref>[https://www.totenkjott.no/om-oss/ Hjemmesiden til Toten Kjøtt]</ref> Mange bøverbruinger har sitt daglige arbeid på noen av de 2600 industriarbeidsplassene på Raufoss<ref>[https://www.raufossindustripark.no/nokkeltall Hjemmesiden til Raufoss industripark], besøkt juni 2022</ref>, vel 10 minutters kjøretur unna.

===Bomiljø, oppvekst og fritid===
I annonser for boliger på Bøverbru er ''«Stille og rolig»'' betegnelsen som går igjen; f.eks. «et stille, rolig og trygt boligområde med kort vei til sentrum.» Noen peker på turstier og rekreasjonsområder like i nærheten, idrettsplassen et steinkast unna, og bademuligheter og sandvolleyballbane (Holetjernet). Salgsargumenter som «Kort avstand til Lena, Raufoss og Gjøvik» viser at kommunikasjon med distriktet for øvrig er et gode. Samtidig er det slik at vekst stimulerer til ytterligere vekst: ''«På feltet er det oppført mange nye boliger i senere tid og nye er under utvikling og bygging.»''<ref>Diverse søk på [https://www.finn.no/realestate/ Finn.no, eiendom] vinteren/våren 2022</ref>

At kultur og fritidsaktiviteter står sterkt illustreres av at musikkorpsets eget lokale («Musikkhuset») er sentralt plassert midt i tettstedet. Musikkhuset var opprinnelig et bedehus, så her vises evne til omstilling, i dette tilfelle fra sakrale til verdslige formål.

Skolebarna på Bøverbru kan gå de sju første skoleårene på hjemstedet. Skolen beskriver seg som ''«sentralt plassert i Bøverbru sentrum med skogen som nærmeste nabo. … Det blir drevet et organisert arbeid med skolebesteforeldre på skolen. Den siste økta på mandager kommer en gruppe pensjonister fra nærmiljøet og deltar som ekstra voksenressurs i aldersblandede grupper i småskolen.»''<ref>[https://www.vestre-toten.kommune.no/barnehage-og-skole/grunnskoler-i-vestre-toten/boverbru-skole/ "Om Bøverbru skole", på kommunens hjemmeside]</ref> Opplegget med skolebesteforeldre startet før årtusenskiftet, og har fungert sammenhengende siden.<ref>Artikkelen "Eldre som ressurs : Nytt spennende prosjekt ved Bøverbru skole", side 15 i ''Oppland Arbeiderblad 12.oktober 1999''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991012_76_235_1}}.</ref> Det har blitt lagt merke til på landsbasis.<ref>[https://www.nrk.no/innlandet/hoie-roser-boverbru-skole-1.11629265 Reportasje i NRK mars 2014]</ref> Etter noen år fanget Norsk språkråd opp fenomenet og registrerte «skolebesteforeldre» som et nyord i 2006.<ref>[https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_2_2006/Nyord/ Språknytt nr 2, 2006]</ref>

En lokalavis har stilt spørsmål om hva folk på Bøverbru synes de har mest grunn til å være stolt av.<ref> Artikkelen "Hva er viktig for folk som bor på Bøverbru?" side 11 i ''Oppland Arbeiderblad 18.november 2019''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20191118_96_268_1}}</ref> Foruten et par enkeltpersoner (skihopperen Maren Lundby og [[Urbane Totninger]]s Ida Maria Ringerud) er disse faktorene nevnt:
:*en god skole
:*[[Holetjernet (Vestre Toten)|Holetjernet]]
:*dugnadsånd og samhold
:*musikkorpset
:*[[Bøverbru idrettslag|idrettslaget]]
:*evnen til å inkludere

Alt dette er elementer som gjør tettstedet til en god plass å bo. Rent materielt ikke det er mulig å livnære seg av disse punktene alene, men ved å inngå i et større distrikt når det gjelder arbeidsplasser og servicetilbud viser Bøverbru seg som et levedyktig tettsted.

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Bøverbru]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Tettsteder]]
{{bm}}

{{artikkelkoord|60.6651358|N|10.67314176|Ø}}