TorolHaug: /* 1903-1926 Baneformann Jensen */

2023-08-14T18:48:02Z

1903-1926 Baneformann Jensen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 18:48
Linje 39:		Linje 39:
	Ole Jensen (1865-1940) var opprinnelig fra [[Løten]]. Folketellingen i 1920, da ekteparet Jensen var i 50-årsalderen, viser hvordan de tok seg av sine barnebarn.<ref>{{folketelling\|bf01073753002565\|Bøverby\|1920\|Vestre Toten kommune}}</ref> En 5 år gammel datterdatter som var fast bosatt hos foreldrene på Hamar var hos besteforeldrene akkurat på telledatoen. Mer permanent bosatt var den 6 år gamle sønnesønnen Aksel, for guttens far – Jensens eneste sønn – hadde mistet livet ved en ulykke da barnet var nyfødt. Gutten ble døpt<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000009698344\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Døpte 1914}}</ref> og faren ble begravet<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001654271\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Begravde 1914}}</ref> samme dag i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]].		Ole Jensen (1865-1940) var opprinnelig fra [[Løten]]. Folketellingen i 1920, da ekteparet Jensen var i 50-årsalderen, viser hvordan de tok seg av sine barnebarn.<ref>{{folketelling\|bf01073753002565\|Bøverby\|1920\|Vestre Toten kommune}}</ref> En 5 år gammel datterdatter som var fast bosatt hos foreldrene på Hamar var hos besteforeldrene akkurat på telledatoen. Mer permanent bosatt var den 6 år gamle sønnesønnen Aksel, for guttens far – Jensens eneste sønn – hadde mistet livet ved en ulykke da barnet var nyfødt. Gutten ble døpt<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000009698344\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Døpte 1914}}</ref> og faren ble begravet<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001654271\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Begravde 1914}}</ref> samme dag i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]].

	Ole Jensen sluttet i jobben ved Skreiabanen i 1926 og solgte eiendommen Bøverby. Samtidig avhendet han mye løsøre på auksjon.<ref>''Vestopland 21.oktober 1926''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19261021_43_246_1}}</ref>. Ekteparet flyttet til Vang ved Hamar, der de ble boende resten av livet. ''«Familien Jensen var meget avholdt på Bøverbru»'' ifølge Arne ~~Lunds~~ minneberetning. Han skriver også at Ole Jensen ''«var en meget bestemt herre; en fremragende arbeidsleder, men real og godt likt.»''<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref>		Ole Jensen sluttet i jobben ved Skreiabanen i 1926 og solgte eiendommen Bøverby. Samtidig avhendet han mye løsøre på auksjon.<ref>''Vestopland 21.oktober 1926''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19261021_43_246_1}}</ref>. Ekteparet flyttet til Vang ved Hamar, der de ble boende resten av livet. ''«Familien Jensen var meget avholdt på Bøverbru»'' ifølge [[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]]s minneberetning. Han skriver også at Ole Jensen ''«var en meget bestemt herre; en fremragende arbeidsleder, men real og godt likt.»''<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref>

	==Fortsatt bolighus etter 1926==		==Fortsatt bolighus etter 1926==

TorolHaug: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Bøverby | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted…

2022-05-03T08:04:00Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Bøverby | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Bøverby
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| sted = [[Bøverbru]]
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
| fylke = [[Innlandet]]
| gnr = 82
| bnr = 2
| postnr =
}}
'''[[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)|Bøverby]]''', adresse [[Børsvollvegen]] 25, er en boligeiendom på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Tomta har et areal på nær 1,2 mål. Grunnen ble fradelt fra garden [[Sivesindhagen (Vestre Toten gnr. 82/1)|Sivesindhagen]] i 1902.

==De første beboerne omring år 1900==
Ved folketellingen i 1900 bodde det to husstander på eiendommen Bøverby ved Bøverbru.<ref>{{folketelling|bf01037092000379|Bøverby|1900|Vestre Toten kommune}}</ref> Dette er første dokumentasjon av at det var et bolighus på eiendommen. Beboerne var tømmermann Johan Helmer Bergsveen med kone og to barn, og jernbanearbeider Erik Bye med kone og tre barn.

Johan Bergsveen (1872-1929) brukte ofte [[patronym|patronymet]] Larsen, og var en aktiv husbygger på Bøverbru. Om det var han selv som bygget huset på Bøverby er ikke dokumentert. Men sommeren 1901 skaffet han seg tomt på den andre siden av elva [[Bøvra (Toten)|Bøvra]] og satte opp bolighuset [[Sandberg (Vestre Toten gnr. 63/7)|Sandberg]]. Dette solgte han sommeren 1903 og bygget seg nytt hus i nabolaget, nemlig [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)|Furulund]].

Erik Bye – fullt navn Erik Emil Andersen/Andersson Bye – var født i Fågelvik i [[Värmland]], og er dermed eksempel på svensker som kom til Norge og deltok i jernbaneutbyggingen. I 1893 giftet han seg i Vestre Toten med Anne Margrete Haakensdatter.<ref>{{Digitalarkivet|pv00000001951949|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894|Vielse 1893}}</ref> Hun var fra en plass under Dotset på Eina.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 419</ref> Det ser ut til at familien bosatte seg på Bøverby ganske kort tid før folketellingen i 1900, for ved barnedåper på 1890-tallet – den siste så sent som i april 1899 – hadde de andre bosteder. En fødsel i mars 1901, for øvrig av et barn som døde rett etter fødselen, er siste gang Erik Bye og familien nevnes som beboere på Bøverby.<ref>{{Digitalarkivet|pd00000001831638|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906|Døpte 1901}}</ref>

==Skylddeling og ny eier 1902==
Bøverby var satt opp på grunn tilhørende garden [[Sivesindhagen (Vestre Toten gnr. 82/1)|Sivesindhagen]], men noe formalisering av grunneierforholdet ble ikke foretatt før på førjulsvinteren 1902. Skylddeling ble foretatt 7.november 1902 etter forlangende av selgeren, Hans O. Sivesindhagen. Skylddelingen ble tinglyst 12.desember 1902. Bøverby omtales der som ''solgt til Mathias Høstland.''<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070129330483|Toten tingrett Pantebok nr. 18, 1901-1903, side 482 nr 40}}</ref>

Matheus Klemetsen Høstland var opprinnelig trønder, født i Flatanger i Namdalen. Han er omtalt i bygdebok fra Flatanger, men bare første del av livet.<ref>Landre, Arnt: ''Fastlandsfolket i Flatanger''. Utg. Flatanger kommune 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008102900039}}, side 563</ref> Det var arbeid ved jernbanen som brakte han til Toten. I 1900<ref>{{folketelling|pf01037092004053|M. Høstland|1900|Vestre Toten kommune}}</ref>, da [[Gjøvikbanen]] var under bygging, var han oppsynsmann ved baneanlegg og bodde med familie på [[Eina (bygd)|Eina]], nærmere bestemt på bruket Sætra<ref>{{Totens bygdebok V}} side 491-492</ref> nær det som ble [[Hågår stasjon]].

Den 22.november 1902 flyttet Høstland og familien til Bøverby på Bøverbru.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000001232463|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918|M. Klemmetsen Høstland}}</ref> Nå hadde han tittelen banevokter, for Skreiabanen var klar for ordinær drift og ble åpnet 4 dager senere. <br/ >
Familien Høstland ble ikke lenge på Toten. I juni 1903 emigrerte Matheus Høstland til USA.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000000532701|Emigranter over Oslo 1867-1930|M. Klemmetsen Høstland}}</ref> Sammen med ham reiste hans kone Anna<ref>{{Digitalarkivet|pe00000000532702|Emigranter over Oslo 1867-1930|Anna Høstland}}</ref>, døtrene Aslaug<ref>{{Digitalarkivet|pe00000000532703|Emigranter over Oslo 1867-1930|Aslaug Høstland}}</ref> og Ingrid<ref>{{Digitalarkivet|pe00000000532704|Emigranter over Oslo 1867-1930|Ingrid Høstland}}</ref>, og sønnen Anton.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000000532705|Emigranter over Oslo 1867-1930|Anton Høstland}}</ref>

I matrikkelen for 1904 står Høstland fremdeles som eier av Bøverby.<ref>''Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904''. Utg. Stenersen. 1904. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112001049}} side 292</ref> Bøverby rommet 4 rom og kjøkken, ifølge eldste tilgjengelige spesifikasjon av huset.<ref>{{digitalarkivet-skann|fs10171712182622|Husliste Bøverby i Folketelling 1920 for 0529 Vestre Toten herred}}</ref> Den er fra 1920, men det er ikke kjent at det da var gjort noen endring av det opprinnelige huset.

==1903-1926 Baneformann Jensen==
{{thumb|Løsøreauksjon fra bolig i Vestre Toten 1926.jpg|Før han flyttet sørget Ole Jensen for å by fram mye av sitt løsøre på auksjon i oktober 1926. Halvdan Berger fra Reinsvoll var auksjonarius.}}
Neste kjente beboer på Bøverby er også en jernbanemann; baneformann Ole Jensen. Han meldte flytting til Bøverbru – uten spesifisering av bosted – i mai 1903.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000001232490|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918|Ole Jensen}}</ref> Tidspunktet samsvarer svært godt med familien Høstlands emigrasjon. Nedskrevet muntlig tradisjon sier at baneformann Jensen bodde på Bøverby fra tidlig på 1900-tallet<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref>, men første offentlige registrering er folketellingen i 1910, da Jensen bodde på Bøverby med kone, sønn og datter.<ref>{{folketelling|bf01036442002277|Bøverby|1910|Vestre Toten kommune}}</ref> Formalitetene ved eiendomsoverdragelsen er noe uklare, men Ole Jensen fikk ikke skjøte på Bøverby før enn i 1912, og skjøtet var ikke utstedt av Høstland, men av opprinnelig grunneier Hans Olsen Sivesindhagen.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070129360550|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, s. 549 nr 42}}</ref> <br/ >
Ole Jensen (1865-1940) var opprinnelig fra [[Løten]]. Folketellingen i 1920, da ekteparet Jensen var i 50-årsalderen, viser hvordan de tok seg av sine barnebarn.<ref>{{folketelling|bf01073753002565|Bøverby|1920|Vestre Toten kommune}}</ref> En 5 år gammel datterdatter som var fast bosatt hos foreldrene på Hamar var hos besteforeldrene akkurat på telledatoen. Mer permanent bosatt var den 6 år gamle sønnesønnen Aksel, for guttens far – Jensens eneste sønn – hadde mistet livet ved en ulykke da barnet var nyfødt. Gutten ble døpt<ref>{{Digitalarkivet|pd00000009698344|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920|Døpte 1914}}</ref> og faren ble begravet<ref>{{Digitalarkivet|pg00000001654271|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920|Begravde 1914}}</ref> samme dag i [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]].

Ole Jensen sluttet i jobben ved Skreiabanen i 1926 og solgte eiendommen Bøverby. Samtidig avhendet han mye løsøre på auksjon.<ref>''Vestopland 21.oktober 1926''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19261021_43_246_1}}</ref>. Ekteparet flyttet til Vang ved Hamar, der de ble boende resten av livet. ''«Familien Jensen var meget avholdt på Bøverbru»'' ifølge Arne Lunds minneberetning. Han skriver også at Ole Jensen ''«var en meget bestemt herre; en fremragende arbeidsleder, men real og godt likt.»''<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref>

==Fortsatt bolighus etter 1926==
Nye eiere overtok Bøverby ved skjøte tinglyst 1.november 1926.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070130340941|Toten tingrett, Pantebok nr. 32, 1926-1927, nr. 167}}</ref>

Bøverby er fremdeles boligeiendom.

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]]
{{bm}}

{{artikkelkoord|60.66283487|N|10.67149088|Ø}}

Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2) - Sideversjonshistorikk

TorolHaug: /* 1903-1926 Baneformann Jensen */

TorolHaug: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Bøverby | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted…