Bakernes feriehjem - Sideversjonshistorikk

Leharu på 6. mar. 2023 kl. 23:10

2023-03-06T23:10:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2023 kl. 23:10
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nesodden Hellviktangen 220327.jpg\|Hellviktangen på Nesodden.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}

	'''[[Bakernes feriehjem]]''' lå nord i [[Nesodden kommune]], med kystlinje mot [[Bunnefjorden]]. Allerede i 1779 bygde grosserer Peter Brandt et fasjonabelt sommersted på den vesle halvøya på østsiden av Ursvikbukta. Den nåværende bebyggelsen stammer imidlertid fra 2. halvdel av 1800-tallet, etter at konsul A. Hennum hadde kjøpt stedet.		'''[[Bakernes feriehjem]]''' lå nord i [[Nesodden kommune]], med kystlinje mot [[Bunnefjorden]]. Allerede i 1779 bygde grosserer Peter Brandt et fasjonabelt sommersted på den vesle halvøya på østsiden av Ursvikbukta. Den nåværende bebyggelsen stammer imidlertid fra 2. halvdel av 1800-tallet, etter at konsul A. Hennum hadde kjøpt stedet.

Leharu på 6. mar. 2023 kl. 23:09

2023-03-06T23:09:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2023 kl. 23:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bakernes feriehjem]]''' lå nord i [[Nesodden kommune]], med kystlinje mot [[Bunnefjorden]]. Allerede i 1779 bygde grosserer Peter Brandt et fasjonabelt sommersted på den vesle halvøya på østsiden av Ursvikbukta~~, men den~~ nåværende bebyggelsen stammer fra 2. halvdel av 1800-tallet.		'''[[Bakernes feriehjem]]''' lå nord i [[Nesodden kommune]], med kystlinje mot [[Bunnefjorden]]. Allerede i 1779 bygde grosserer Peter Brandt et fasjonabelt sommersted på den vesle halvøya på østsiden av Ursvikbukta. Den nåværende bebyggelsen stammer imidlertid fra 2. halvdel av 1800-tallet, etter at konsul A. Hennum hadde kjøpt stedet.

	I 1924 kjøpte så bakersvennene (senere Oslo Baker- og Conditorforening) eiendommen ~~av konsul A. Hennum~~. De utviklet den til et feriehjem for sine medlemmer, med fire hytter samt en hovedbygning med sidebygning, anneks, stabbur og badehus. Kapasiteten var på ialt 80 sengeplasser.		I 1924 kjøpte så bakersvennene (senere Oslo Baker- og Conditorforening) eiendommen. De utviklet den til et feriehjem for sine medlemmer, med fire hytter samt en hovedbygning med sidebygning, anneks, stabbur og badehus. Kapasiteten var på ialt 80 sengeplasser.

	I 1930-årene fungerte stedet som mottak for flyktninger fra [[Tyskland]] og [[Tsjekkoslovakia]]. Deretter fungerte stedet igjen som feriehjem fram til 1970-årene, da Nesodden kommune kjøpte Hellviktangen. Lokale ildsjeler klarte i siste liten å forhindre at bygningene ble jevnet med jorden, og startet en improvisert drift med enkel servering i helgene og utleievirksomhet. Etter årtusenskiftet utviklet dette seg til en mer profesjonell restaurantdrift, dog med en noe begrenset åpningstid.		I 1930-årene fungerte stedet som mottak for flyktninger fra [[Tyskland]] og [[Tsjekkoslovakia]]. Deretter fungerte stedet igjen som feriehjem fram til 1970-årene, da Nesodden kommune kjøpte Hellviktangen. Lokale ildsjeler klarte i siste liten å forhindre at bygningene ble jevnet med jorden, og startet en improvisert drift med enkel servering i helgene og utleievirksomhet. Etter årtusenskiftet utviklet dette seg til en mer profesjonell restaurantdrift, dog med en noe begrenset åpningstid.

Leharu: Ny side: '''Bakernes feriehjem''' lå nord i Nesodden kommune, med kystlinje mot Bunnefjorden. Allerede i 1779 bygde grosserer Peter Brandt et fasjonabelt sommersted på den vesle hal…

2023-03-06T23:08:24Z

Ny side: '''Bakernes feriehjem''' lå nord i Nesodden kommune, med kystlinje mot Bunnefjorden. Allerede i 1779 bygde grosserer Peter Brandt et fasjonabelt sommersted på den vesle hal…

Ny side

'''[[Bakernes feriehjem]]''' lå nord i [[Nesodden kommune]], med kystlinje mot [[Bunnefjorden]]. Allerede i 1779 bygde grosserer Peter Brandt et fasjonabelt sommersted på den vesle halvøya på østsiden av Ursvikbukta, men den nåværende bebyggelsen stammer fra 2. halvdel av 1800-tallet.

I 1924 kjøpte så bakersvennene (senere Oslo Baker- og Conditorforening) eiendommen av konsul A. Hennum. De utviklet den til et feriehjem for sine medlemmer, med fire hytter samt en hovedbygning med sidebygning, anneks, stabbur og badehus. Kapasiteten var på ialt 80 sengeplasser.

I 1930-årene fungerte stedet som mottak for flyktninger fra [[Tyskland]] og [[Tsjekkoslovakia]]. Deretter fungerte stedet igjen som feriehjem fram til 1970-årene, da Nesodden kommune kjøpte Hellviktangen. Lokale ildsjeler klarte i siste liten å forhindre at bygningene ble jevnet med jorden, og startet en improvisert drift med enkel servering i helgene og utleievirksomhet. Etter årtusenskiftet utviklet dette seg til en mer profesjonell restaurantdrift, dog med en noe begrenset åpningstid.

==Kilder==
*Nesodden Velforbund: [http://fellesveletsavis.no/avisa/0209.pdf Fellesvelets avis]
*Stiftelsen Hellviktangen: [http://www.hellviktangen.com/HistorieHellviktangen/historie.html Om stedets historie]
*Stine og Glenn blogspot: [http://stineogglenn.blogspot.com/2007/07/fest-p-vakre-hellviktangen-grd-og.html Om Hellviktangen]

{{artikkelkoord|59.85148|N|10.68702|Ø}}

[[Kategori:Feriehjem]]
[[Kategori:Nesodden kommune]]
{{bm}}