Bakklandet - Sideversjonshistorikk

https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Bakklandet Bakklandet - Sideversjonshistorikk 2026-05-03T04:01:14Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bakklandet&diff=1859117&oldid=prev Janes på 15. apr. 2023 kl. 06:52 2023-04-15T06:52:09Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 06:52</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygningen på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygningen på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp i skrenten mot [[Kristiansten festning]], og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] i Strinda og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp i skrenten mot <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Skansegata under </ins>[[Kristiansten festning]], og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] i Strinda og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td></tr>  </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bakklandet&diff=1859116&oldid=prev Janes på 15. apr. 2023 kl. 06:49 2023-04-15T06:49:25Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 06:49</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygningen på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygningen på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp i skrenten mot [[Kristiansten festning]], <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] </del>og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] i Strinda og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp i skrenten mot [[Kristiansten festning]], og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] i Strinda og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td></tr>  </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bakklandet&diff=1857411&oldid=prev Janes på 11. apr. 2023 kl. 14:23 2023-04-11T14:23:21Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 14:23</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]] og [[Nedre Bakklandet]], og ut fra disse går en rekke gater og veiter. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange hus framstår den i dag som <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">langt mer idyllisk</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]] og [[Nedre Bakklandet]], og ut fra disse går en rekke gater og veiter. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange hus framstår den i dag som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byens mest idylliske område</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur og kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur og kilder==</div></td></tr>  </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bakklandet&diff=1857410&oldid=prev Janes på 11. apr. 2023 kl. 14:22 2023-04-11T14:22:24Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 14:22</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]] og [[Nedre Bakklandet]], og ut fra disse går en rekke gater og veiter. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">å være </del>en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange hus framstår den i dag som langt mer idyllisk.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]] og [[Nedre Bakklandet]], og ut fra disse går en rekke gater og veiter. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange hus framstår den i dag som langt mer idyllisk.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur og kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur og kilder==</div></td></tr>  </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bakklandet&diff=1857408&oldid=prev Janes på 11. apr. 2023 kl. 14:21 2023-04-11T14:21:00Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 14:21</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|30 Trondhjem. Parti ved Nidelven - no-nb digifoto 20150623 00025 bldsa PK16589.jpg|Motiv fra Bakklandet, sett fra Elgeseter.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1920-åra}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|30 Trondhjem. Parti ved Nidelven - no-nb digifoto 20150623 00025 bldsa PK16589.jpg|Motiv fra Bakklandet, sett fra Elgeseter.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1920-åra}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bygninga </del>på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bygningen </ins>på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp i skrenten mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] i Strinda og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp i skrenten mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] i Strinda og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td></tr>  </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bakklandet&diff=1857407&oldid=prev Janes på 11. apr. 2023 kl. 14:20 2023-04-11T14:20:08Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 14:20</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygninga på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygninga på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp skrenten mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] i Strinda og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i </ins>skrenten mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] i Strinda og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td></tr>  </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bakklandet&diff=1856824&oldid=prev Janes på 10. apr. 2023 kl. 16:14 2023-04-10T16:14:12Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 16:14</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt var området en del av Lade sokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet og i Ila ble i forkant av beleiringen brent og fjernet som et forsvarstiltak, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart. Gjenoppbygginga og erstatningssaken som fulgte viste at det var 77 våningshus på Bakklandet, og i tillegg 15 bygninger som lå under [[Bakke gård (gård i Trondheim)|Bakke gård]] sin grunn, og 62 bygninger som lå under gården [[Bakland (gård i Trondheim)|Bakland gård]] <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">som </del>ble fjernet. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt var området en del av Lade sokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet og i Ila ble i forkant av beleiringen brent og fjernet som et forsvarstiltak, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart. Gjenoppbygginga og erstatningssaken som fulgte viste at det var 77 våningshus på Bakklandet, og i tillegg 15 bygninger som lå under [[Bakke gård (gård i Trondheim)|Bakke gård]] sin grunn, og 62 bygninger som lå under gården [[Bakland (gård i Trondheim)|Bakland gård]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Disse og en rekke naust og brygger </ins>ble fjernet. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. </div></td></tr>  </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bakklandet&diff=1856823&oldid=prev Janes på 10. apr. 2023 kl. 16:12 2023-04-10T16:12:42Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 16:12</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt var området en del av Lade sokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet og i Ila ble i forkant av beleiringen brent og fjernet som et forsvarstiltak, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart. Gjenoppbygginga og erstatningssaken som fulgte viste at det var 77 våningshus på Bakklandet, 15 bygninger som lå under [[Bakke gård (gård i Trondheim)|Bakke gård]] sin grunn og 62 som lå under gården [[Bakland (gård i Trondheim)|Bakland gård]] som ble fjernet. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt var området en del av Lade sokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet og i Ila ble i forkant av beleiringen brent og fjernet som et forsvarstiltak, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart. Gjenoppbygginga og erstatningssaken som fulgte viste at det var 77 våningshus på Bakklandet, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og i tillegg </ins>15 bygninger som lå under [[Bakke gård (gård i Trondheim)|Bakke gård]] sin grunn<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>og 62 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bygninger </ins>som lå under gården [[Bakland (gård i Trondheim)|Bakland gård]] som ble fjernet. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. </div></td></tr>  </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bakklandet&diff=1856791&oldid=prev Janes på 10. apr. 2023 kl. 14:49 2023-04-10T14:49:37Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 14:49</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygninga på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygninga på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp skrenten mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp skrenten mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under [[Lade sokn]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i Strinda </ins>og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td></tr>  </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bakklandet&diff=1856790&oldid=prev Janes på 10. apr. 2023 kl. 14:48 2023-04-10T14:48:35Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 14:48</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygninga på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygninga på Bakklandet.|Olve Utne|2008}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bakklandet.JPG|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).|[[Inger-Marit Østby]]|2021}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp skrenten mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fram til 1715, da [[Bakklandet sokn]] ble oppretta, </del>under [[Lade sokn]] og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp skrenten mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">opprinnelig </ins>under [[Lade sokn]] og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].</div></td></tr>  </table>

Janes