Ballstad - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenker og korr

2023-06-28T07:23:03Z

lenker og korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2023 kl. 07:23
Linje 8:		Linje 8:

	=== Tidlig bosetning ===		=== Tidlig bosetning ===
	På Ballstad har det blitt gjort arkeologiske funn som dateres tilbake til [[steinalderen]]. Det ble for eksempel i [[1972]] funnet en skiferpilespiss og et flintavslag i tillegg til trekullspor i Skarsjøen av arkeolog [[Kåre Ringstad]]. Disse funnene tyder på at det har vært en steinalderboplass på stedet<ref name=":6">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.1004207673163,13.573293681547511,68.09214386485522,13.57758521597134&zoom=15&id=e84eec7c-4af0-11eb-9432-005056bf3d73</ref>. På Sørtaen og Reine har man også funnet pilespisser av skifer som også tyder på steinalderbosetning<ref name=":7">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08796013683092,13.51344108581543,68.07915005708823,13.55463981628418&zoom=15&id=</ref>. Det har også blitt funnet spor av bosetning fra [[jernalderen]] på Ballstad. Blant annet har det blitt oppdaget [[gravrøyser]] fra jernalderen på [[Langøya (Vestvågøy)\|Langøya]] utenfor [[Ballstadøya]] og et helt [[gravfelt]] bestående av 12 gravrøyser på nordøst siden av Ballstadøya. I tillegg fant Kåre Ringstad i [[1990]] et fiskevær på [[Kjeøya]], med flere små hustufter og flere gravrøyser, som også stammer fra jernalderen<ref name=":8">Ringstad, Kåre. ''I arkeologiens eventyrland''. Utg. Orkana forl.. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010050503032}}.</ref>. Også i [[middelalderen]] har det bodd folk på Ballstad og det har på Skotnes blant annet blitt funnet en gårdshaug som tyder på at det har vært en gård her i middelalderen<ref name=":9">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08648647502494,13.546151518603438,68.0854654139193,13.549686670085066&zoom=18&id=</ref>.		På Ballstad har det blitt gjort arkeologiske funn som dateres tilbake til [[steinalderen]]. Det ble for eksempel i [[1972]] funnet en skiferpilespiss og et flintavslag i tillegg til trekullspor i Skarsjøen av arkeolog [[Kåre Ringstad]]. Disse funnene tyder på at det har vært en steinalderboplass på stedet<ref name=":6">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.1004207673163,13.573293681547511,68.09214386485522,13.57758521597134&zoom=15&id=e84eec7c-4af0-11eb-9432-005056bf3d73</ref>. På Sørtaen og Reine har man også funnet pilespisser av skifer som også tyder på steinalderbosetning<ref name=":7">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08796013683092,13.51344108581543,68.07915005708823,13.55463981628418&zoom=15&id=</ref>. Det har også blitt funnet spor av bosetning fra [[jernalderen]] på Ballstad. Blant annet har det blitt oppdaget [[Gravrøys\|gravrøyser]] fra jernalderen på [[Langøya (Vestvågøy)\|Langøya]] utenfor [[Ballstadøya]] og et helt [[gravfelt]] bestående av 12 gravrøyser på nordøst siden av Ballstadøya. I tillegg fant Kåre Ringstad i [[1990]] et fiskevær på [[Kjeøya]], med flere små hustufter og flere gravrøyser, som også stammer fra jernalderen<ref name=":8">Ringstad, Kåre. ''I arkeologiens eventyrland''. Utg. Orkana forl.. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010050503032}}.</ref>. Også i [[middelalderen]] har det bodd folk på Ballstad og det har på Skotnes blant annet blitt funnet en gårdshaug som tyder på at det har vært en gård her i middelalderen<ref name=":9">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08648647502494,13.546151518603438,68.0854654139193,13.549686670085066&zoom=18&id=</ref>.

	=== Fiskeri ===		=== Fiskeri ===
Linje 15:		Linje 15:

	=== Samisk bosetning ===		=== Samisk bosetning ===
	Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i [[Borgosen]] på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge [[Alf Ragnar Nielssen]] er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et ~~eksemempel~~ på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården [[Kyllingdal (gnr. 12 Vestvågøy)\|Kyllingdalen]] som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ballstadværingen [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>.		Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i [[Borgosen]] på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge [[Alf Ragnar Nielssen]] er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården [[Kyllingdal (gnr. 12 Vestvågøy)\|Kyllingdalen]] som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ballstadværingen [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>.

	== Industri og næringsliv ==		== Industri og næringsliv ==
Linje 31:		Linje 31:

	=== Turisme ===		=== Turisme ===
	Ballstad er et av mange populære turistmål i Lofoten. Hit kommer turister fra fjern og nær for å bo i rorbuer, gå på turer i fjell og mark og ellers oppleve Lofoten. Som en følge av dette finnes det flere rorbuutleiere, både selskaper og private aktører via utleiesider. I tillegg finnes det flere spisesteder og en ~~daglivarebutikk~~ som i sommersesongen får ha søndagsåpent på bakgrunn av sin status som "typisk turiststed"<ref name=":11">https://www.lofot-tidende.no/ballstad/turisme/okonomi-og-naringsliv/na-blir-det-sondagsapent-pa-ballstad-far-status-som-typisk-turiststed/s/5-28-87514</ref>.		Ballstad er et av mange populære turistmål i Lofoten. Hit kommer turister fra fjern og nær for å bo i rorbuer, gå på turer i fjell og mark og ellers oppleve Lofoten. Som en følge av dette finnes det flere rorbuutleiere, både selskaper og private aktører via utleiesider. I tillegg finnes det flere spisesteder og en dagligvarebutikk som i sommersesongen får ha søndagsåpent på bakgrunn av sin status som "typisk turiststed"<ref name=":11">https://www.lofot-tidende.no/ballstad/turisme/okonomi-og-naringsliv/na-blir-det-sondagsapent-pa-ballstad-far-status-som-typisk-turiststed/s/5-28-87514</ref>.

	== Kultur ==		== Kultur ==

Siri Iversen: lenke matrikkelgard

2023-06-08T12:42:37Z

lenke matrikkelgard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 12:42
Linje 15:		Linje 15:

	=== Samisk bosetning ===		=== Samisk bosetning ===
	Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i [[Borgosen]] på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge [[Alf Ragnar Nielssen]] er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksemempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården [[Kyllingdalen]] som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ballstadværingen [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>.		Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i [[Borgosen]] på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge [[Alf Ragnar Nielssen]] er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksemempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården [[Kyllingdal (gnr. 12 Vestvågøy)\|Kyllingdalen]] som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ballstadværingen [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>.

	== Industri og næringsliv ==		== Industri og næringsliv ==

Siri Iversen: /* Eksterne lenker */ punkt

2023-06-08T12:32:53Z

Eksterne lenker: punkt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 12:32
Linje 89:		Linje 89:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	[https://snl.no/Ballstad#:~:text=Opprinnelig%20g%C3%A5rdsnavn%2C%20f%C3%B8rsteleddet%20av%20det,fra%20g%C3%A5rdsnavn)%2C%20sisteleddet%20stad.&text=Tettstedet%20ligger%20dels%20p%C3%A5%20Vestv%C3%A5g%C3%B8ya%2C%20under%20Nonstinden%20(469%20moh Ballstad på snl.no]
			* [https://snl.no/Ballstad#:~:text=Opprinnelig%20g%C3%A5rdsnavn%2C%20f%C3%B8rsteleddet%20av%20det,fra%20g%C3%A5rdsnavn)%2C%20sisteleddet%20stad.&text=Tettstedet%20ligger%20dels%20p%C3%A5%20Vestv%C3%A5g%C3%B8ya%2C%20under%20Nonstinden%20(469%20moh Ballstad på snl.no]

	*[https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Om-stadnamn/ Språkrådet om Stadnavn]		*[https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Om-stadnamn/ Språkrådet om Stadnavn]

Siri Iversen: fotografens navn må med :)

2023-06-08T12:32:26Z

fotografens navn må med :)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 12:32
Linje 11:		Linje 11:

	=== Fiskeri ===		=== Fiskeri ===
	[[Fil:Fiskehjeller i Hattvika.jpeg\|miniatyr\|285x285px\|Fiskehjeller i Hattvika\|alt=]]		[[Fil:Fiskehjeller i Hattvika.jpeg\|miniatyr\|285x285px\|Fiskehjeller i Hattvika. Foto: Kristina Johansen.\|alt=]]
	Ballstad er et av de større fiskeværene i det som var den tidligere kommunen [[Buksnes kommune\|Buksnes]] og er meget gammelt. Det har muligens blitt drevet fiske her i 1000 år og har vært en viktig del av livet til de som bodde der. Ballstad er fortsatt et fiskevær i full drift i dag med flere fiskebruk fordelt på [[Ballstadøya]] og [[Ballstadlandet]], i tillegg til å være hjemmehavn til mange [[Sjark\|sjarker]] av varierende størrelse. Havna er god og romslig, der de største båtene ligger i hovedhavna mellom Ballstadøya og Ballstadlandet. I [[Kræmmarvika]] og [[Hattvika]] er det for grunt for større fartøy, men der både fritidsbåter og andre mindre fiskebåter ligger. Ballstad ligger på «innersida» av Lofoten, altså ved [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]]. På både øy-sida og land-sida er det bygget moloer som lager en beskyttende barriere mot Vestfjorden. I tillegg til dette finnes det en mindre havn ved Bergland/[[Kjeøy]] på Skotnes. Her har det også vært fiskemottak og [[fiskeoppdrett]] tidligere drevet blant annet av [[Terje Øverskotnes]].		Ballstad er et av de større fiskeværene i det som var den tidligere kommunen [[Buksnes kommune\|Buksnes]] og er meget gammelt. Det har muligens blitt drevet fiske her i 1000 år og har vært en viktig del av livet til de som bodde der. Ballstad er fortsatt et fiskevær i full drift i dag med flere fiskebruk fordelt på [[Ballstadøya]] og [[Ballstadlandet]], i tillegg til å være hjemmehavn til mange [[Sjark\|sjarker]] av varierende størrelse. Havna er god og romslig, der de største båtene ligger i hovedhavna mellom Ballstadøya og Ballstadlandet. I [[Kræmmarvika]] og [[Hattvika]] er det for grunt for større fartøy, men der både fritidsbåter og andre mindre fiskebåter ligger. Ballstad ligger på «innersida» av Lofoten, altså ved [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]]. På både øy-sida og land-sida er det bygget moloer som lager en beskyttende barriere mot Vestfjorden. I tillegg til dette finnes det en mindre havn ved Bergland/[[Kjeøy]] på Skotnes. Her har det også vært fiskemottak og [[fiskeoppdrett]] tidligere drevet blant annet av [[Terje Øverskotnes]].

Linje 21:		Linje 21:
	=== Slipp ===		=== Slipp ===
	I over hundre år har det eksistert [[slipp]] på Ballstad, der båtene kan komme inn for diverse reparasjoner både på land og på vann. Det ble i 1918 opprettet ''Balstad Slip og Mek. Verksted'' av maskinist Sivertsen. Bedriften skiftet hender flere ganger og selskapet J. Wangsvik AS ble i 2013 fusjonert inn i Ballstad Slip AS. I dag holder fortsatt [[Ballstad Slip AS]], med tilholdssted på Ballstadøya, på med både reparasjon, salg og service. Sliphallen til Ballstad Slip AS har i tillegg et stort veggmaleri på ca. 3000 kvm malt av kunstneren [[Scott Thoe]] i [[1992]]. Også på Ballstadlandet har det befunnet seg slip, blant annet ble ''Hilmar Vagles slip og mek. Verksted'' opprettet i [[1939]]. I dag befinner Patentslipen seg på Ballstadlandet.		I over hundre år har det eksistert [[slipp]] på Ballstad, der båtene kan komme inn for diverse reparasjoner både på land og på vann. Det ble i 1918 opprettet ''Balstad Slip og Mek. Verksted'' av maskinist Sivertsen. Bedriften skiftet hender flere ganger og selskapet J. Wangsvik AS ble i 2013 fusjonert inn i Ballstad Slip AS. I dag holder fortsatt [[Ballstad Slip AS]], med tilholdssted på Ballstadøya, på med både reparasjon, salg og service. Sliphallen til Ballstad Slip AS har i tillegg et stort veggmaleri på ca. 3000 kvm malt av kunstneren [[Scott Thoe]] i [[1992]]. Også på Ballstadlandet har det befunnet seg slip, blant annet ble ''Hilmar Vagles slip og mek. Verksted'' opprettet i [[1939]]. I dag befinner Patentslipen seg på Ballstadlandet.
	[[Fil:Trandamperiet på Hattvikholmen.jpeg\|miniatyr\|281x281px\|Trandamperiet på Hattvikholmen]]		[[Fil:Trandamperiet på Hattvikholmen.jpeg\|miniatyr\|281x281px\|Trandamperiet på Hattvikholmen. Foto: Kristina Johansen.\|alt=]]

	=== Trandamperi ===		=== Trandamperi ===
Linje 28:		Linje 28:
	=== Post ===		=== Post ===
	I [[1852]] åpnet [[Ballstad Poståpneri\|Ballstad poståpneri]] og [[Nils Tengmann]] var den første [[Poståpneri\|poståpner]] på Ballstad. Ballstad postkontor holdt altså åpent fra 1852 fram til [[1998]]. I dag er det "Post i butikk" på den lokale butikken. I bygget postkontoret holdt til har det i ettertid vært både bank og en [[velferdsstasjon]] for fiskerne. I dag drives det kafé i samme bygget.		I [[1852]] åpnet [[Ballstad Poståpneri\|Ballstad poståpneri]] og [[Nils Tengmann]] var den første [[Poståpneri\|poståpner]] på Ballstad. Ballstad postkontor holdt altså åpent fra 1852 fram til [[1998]]. I dag er det "Post i butikk" på den lokale butikken. I bygget postkontoret holdt til har det i ettertid vært både bank og en [[velferdsstasjon]] for fiskerne. I dag drives det kafé i samme bygget.
	[[Fil:Hattvika.jpeg\|miniatyr\|Vikingskipet Lofotr til kai ved Solsiden ~~Brygge~~ i Hattvika\|334x334pk]]		[[Fil:Hattvika.jpeg\|miniatyr\|Vikingskipet Lofotr til kai ved Solsiden brygge i Hattvika. Foto: Kristina Johansen.\|334x334pk\|alt=]]

	=== Turisme ===		=== Turisme ===

Siri Iversen: /* Galleri */ byline

2023-06-08T12:29:52Z

Galleri: byline

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 12:29
Linje 50:		Linje 50:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Moloen på Ballstadøya.jpeg\|Moloen på Ballstadøya		Fil:Moloen på Ballstadøya.jpeg\|Moloen på Ballstadøya. {{byline\|Kristina Johansen}}
	Fil:Ballstadlandet sett fra Gløsen.jpeg\|Ballstadlandet og Gjermesøya sett fra Gløsen		Fil:Ballstadlandet sett fra Gløsen.jpeg\|Ballstadlandet og Gjermesøya sett fra Gløsen. {{byline\|Kristina Johansen}}
	Fil:Ballstad sett fra Nonstiden.jpeg\|Ballstad sett fra Nonstiden (495 moh.)		Fil:Ballstad sett fra Nonstiden.jpeg\|Ballstad sett fra Nonstiden (495 moh.). {{byline\|Kristina Johansen}}
	Fil:Kjeøy-Bergland.jpeg\|Kjeøya og deler av Bergland		Fil:Kjeøy-Bergland.jpeg\|Kjeøya og deler av Bergland. {{byline\|Kristina Johansen}}
	Fil:Skottinden.jpeg\|Skottinden (671 moh.) sett fra Kyllingdalen		Fil:Skottinden.jpeg\|Skottinden (671 moh.) sett fra Kyllingdalen. {{byline\|Kristina Johansen}}
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: -

2023-06-08T12:24:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ballstad havn.jpeg\|Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ballstad havn.jpeg\|Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen.\|Kristina Johansen\|2020}}
	'''[[Ballstad]]''' er et tettsted i [[Vestvågøy kommune\|Vestvågøy]] kommune i [[Lofoten]]. Tettstedet har en lang historie som [[fiskevær]] og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, [[Reine (Vestvågøy)\|Reine]], [[Skotnes]]/[[Skarsjøen]] og [[Gjerstad (Vestvågøy)\|Gjerstad]]. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131<ref name=":0">https://www.ssb.no/statbank/table/04317/</ref> innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene. </onlyinclude>		'''[[Ballstad]]''' er et tettsted i [[Vestvågøy kommune\|Vestvågøy]] kommune i [[Lofoten]]. Tettstedet har en lang historie som [[fiskevær]] og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, [[Reine (Vestvågøy)\|Reine]], [[Skotnes]]/[[Skarsjøen]] og [[Gjerstad (Vestvågøy)\|Gjerstad]]. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131<ref name=":0">https://www.ssb.no/statbank/table/04317/</ref> innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene. </onlyinclude>

	== Navnet ==		== Navnet ==
	Navnet «Ballstad» har blitt skrevet på mange ulike vis før det fikk den formen det har i dag. Blant annet skrives det som ''Baldreksstaum'' og ''Baldestade'' i [[Aslak Bolts jordebok]]. Etter den tid har det blitt skrevet ''Baldestadh'', ''Balistad'', ''Ballestad'' ([[Skattematrikkelen 1647\|Skattematrikkel av 1647]]), ''Balttestad'' og ''Baldstad''. Også Balstad har blitt skrevet, men en gang før 1950-tallet fikk det sin endelige form ''Ballstad''<ref name=":12">https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm</ref>. En er ikke helt sikker på opprinnelsen til dette navnet, men [[Oluf Rygh]] bemerker at det kan ha en sammenheng med det [[Norrønt\|norrøne]] navnet «[[Baldrekr]]»<ref name=":5">https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=266747&avid=59151</ref>. Stedsnavn som slutter på -land eller -stad, som i tilfellet med Ballstad, kan man ofte datere til rundt år 500-1000.		Navnet «Ballstad» har blitt skrevet på mange ulike vis før det fikk den formen det har i dag. Blant annet skrives det som ''Baldreksstaum'' og ''Baldestade'' i [[Aslak Bolts jordebok]]. Etter den tid har det blitt skrevet ''Baldestadh'', ''Balistad'', ''Ballestad'' ([[Skattematrikkelen 1647\|Skattematrikkel av 1647]]), ''Balttestad'' og ''Baldstad''. Også Balstad har blitt skrevet, men en gang før 1950-tallet fikk det sin endelige form ''Ballstad''<ref name=":12">https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm</ref>. En er ikke helt sikker på opprinnelsen til dette navnet, men [[Oluf Rygh]] bemerker at det kan ha en sammenheng med det [[Norrønt\|norrøne]] navnet «[[Baldrekr]]»<ref name=":5">https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=266747&avid=59151</ref>. Stedsnavn som slutter på -land eller -stad, som i tilfellet med Ballstad, kan man ofte datere til rundt år 500-1000.

	== Historie ==		== Historie ==

Linje 14:		Linje 15:

	=== Samisk bosetning ===		=== Samisk bosetning ===
	Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i [[Borgosen]] på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge [[Alf Ragnar Nielssen]] er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksemempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården [[Kyllingdalen]] som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ballstadværingen [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>.		Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i [[Borgosen]] på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge [[Alf Ragnar Nielssen]] er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksemempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården [[Kyllingdalen]] som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ballstadværingen [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>.

	== Industri og næringsliv ==		== Industri og næringsliv ==

Siri Iversen: -

2023-06-08T12:21:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 12:21
Linje 36:		Linje 36:
	=== Idrett ===		=== Idrett ===

	==== ''Ballstad Ungdoms- og Idrettslag'' ====		==== Ballstad Ungdoms- og Idrettslag====
	På Ballstad har man fotballaget [[Ballstad Ungdoms- og Idrettslag (BUIL)]] som ble stiftet i [[1923]], med «[[Ballstad Stadion]]» som hjemstadion. På folkemunne har imidlertid fotballbanen av de lokale blitt kalt for "jåssmyra". Fotballbanen var fram til 2008 en grusbane, men fikk kunstgress i [[2008]]. Kunstgresset ble i [[2022]] byttet ut med et nytt og miljøvennlig dekke med olivenkjerner i stedet for gummigranulat<ref name=":4">https://www.lofotposten.no/nytt-dekke-endelig-pa-plass-koster-klubben-4-5-millioner/s/5-29-831210</ref>. Nytt av 2023 er at BUIL har slått seg sammen med [[Leknes Fotballklubb]], og de stiller blandede lag i både 4. og 5. divisjonen på herresiden<ref name=":14">https://www.lofotposten.no/samarbeidsavtale-mellom-leknes-fk-og-ballstad-uil-er-i-boks/s/5-29-874375</ref>.		På Ballstad har man fotballaget [[Ballstad Ungdoms- og Idrettslag (BUIL)]] som ble stiftet i [[1923]], med «[[Ballstad Stadion]]» som hjemstadion. På folkemunne har imidlertid fotballbanen av de lokale blitt kalt for "jåssmyra". Fotballbanen var fram til 2008 en grusbane, men fikk kunstgress i [[2008]]. Kunstgresset ble i [[2022]] byttet ut med et nytt og miljøvennlig dekke med olivenkjerner i stedet for gummigranulat<ref name=":4">https://www.lofotposten.no/nytt-dekke-endelig-pa-plass-koster-klubben-4-5-millioner/s/5-29-831210</ref>. Nytt av 2023 er at BUIL har slått seg sammen med [[Leknes Fotballklubb]], og de stiller blandede lag i både 4. og 5. divisjonen på herresiden<ref name=":14">https://www.lofotposten.no/samarbeidsavtale-mellom-leknes-fk-og-ballstad-uil-er-i-boks/s/5-29-874375</ref>.

	==== ''Ballstad Gym og Turn'' ====		==== Ballstad Gym og Turn ====
	[[Ballstad Gym og Turn]] ble stiftet i oktober 2002 av [[Lisa Arctander]]. Turnforeningen holder fortsatt på i dag og har per 2023 over 300 medlemmer i alle aldre<ref name=":13">https://www.avisalofoten.no/2023/02/19/her-ma-alle-trenerne-ga-pa-kurs/</ref>.		[[Ballstad Gym og Turn]] ble stiftet i oktober 2002 av [[Lisa Arctander]]. Turnforeningen holder fortsatt på i dag og har per 2023 over 300 medlemmer i alle aldre<ref name=":13">https://www.avisalofoten.no/2023/02/19/her-ma-alle-trenerne-ga-pa-kurs/</ref>.

Linje 53:		Linje 53:
	Fil:Ballstad sett fra Nonstiden.jpeg\|Ballstad sett fra Nonstiden (495 moh.)		Fil:Ballstad sett fra Nonstiden.jpeg\|Ballstad sett fra Nonstiden (495 moh.)
	Fil:Kjeøy-Bergland.jpeg\|Kjeøya og deler av Bergland		Fil:Kjeøy-Bergland.jpeg\|Kjeøya og deler av Bergland
	Fil:Skottinden.jpeg\|Skottinden (671 moh.) sett fra ~~Kyllindalen~~		Fil:Skottinden.jpeg\|Skottinden (671 moh.) sett fra Kyllingdalen
	</gallery>		</gallery>

Linje 90:		Linje 90:
	[https://snl.no/Ballstad#:~:text=Opprinnelig%20g%C3%A5rdsnavn%2C%20f%C3%B8rsteleddet%20av%20det,fra%20g%C3%A5rdsnavn)%2C%20sisteleddet%20stad.&text=Tettstedet%20ligger%20dels%20p%C3%A5%20Vestv%C3%A5g%C3%B8ya%2C%20under%20Nonstinden%20(469%20moh Ballstad på snl.no]		[https://snl.no/Ballstad#:~:text=Opprinnelig%20g%C3%A5rdsnavn%2C%20f%C3%B8rsteleddet%20av%20det,fra%20g%C3%A5rdsnavn)%2C%20sisteleddet%20stad.&text=Tettstedet%20ligger%20dels%20p%C3%A5%20Vestv%C3%A5g%C3%B8ya%2C%20under%20Nonstinden%20(469%20moh Ballstad på snl.no]

	[https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Om-stadnamn/ Språkrådet om Stadnavn]		*[https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Om-stadnamn/ Språkrådet om Stadnavn]

	[https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm Buksnes Bygdebok (Ola Berg, 1950)]		*[https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm Buksnes Bygdebok (Ola Berg, 1950)]

	[https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/stadnamn/lofoten-og-det-samiske.37424.aspx Lofoten og det samiske, Arkiv i Nordland]		*[https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/stadnamn/lofoten-og-det-samiske.37424.aspx Lofoten og det samiske, Arkiv i Nordland]

	[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.10198528047302,13.493270863546059,68.06674620772989,13.658065785421059&zoom=13&id= Kulturminnekart over Ballstad]		*[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.10198528047302,13.493270863546059,68.06674620772989,13.658065785421059&zoom=13&id= Kulturminnekart over Ballstad]

	[https://no.wikipedia.org/wiki/Ballstad_Slipphall Ballstad slipphall]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Ballstad_Slipphall Ballstad slipphall]

	[[Kategori:Fiskevær]]		[[Kategori:Fiskevær]]

Siri Iversen: -

2023-06-08T12:19:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ballstad havn.jpeg\|Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ballstad havn.jpeg\|Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen}}
	'''[[Ballstad]]''' er et tettsted i [[Vestvågøy kommune\|Vestvågøy]] kommune i [[Lofoten]]. Tettstedet har en lang historie som [[fiskevær]] og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, [[Reine (Vestvågøy)\|Reine]], [[Skotnes]]/[[Skarsjøen]] og [[Gjerstad (Vestvågøy)\|Gjerstad]]. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131<ref name=":0">https://www.ssb.no/statbank/table/04317/</ref> innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene.		'''[[Ballstad]]''' er et tettsted i [[Vestvågøy kommune\|Vestvågøy]] kommune i [[Lofoten]]. Tettstedet har en lang historie som [[fiskevær]] og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, [[Reine (Vestvågøy)\|Reine]], [[Skotnes]]/[[Skarsjøen]] og [[Gjerstad (Vestvågøy)\|Gjerstad]]. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131<ref name=":0">https://www.ssb.no/statbank/table/04317/</ref> innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene. </onlyinclude>

	== Navnet ==		== Navnet ==
Linje 104:		Linje 104:
	[[Kategori:Vestvågøy kommune]]		[[Kategori:Vestvågøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}

Siri Iversen: lenker mm

2023-06-08T12:17:59Z

lenker mm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ballstad havn.jpeg\|Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen}}		{{thumb\|Ballstad havn.jpeg\|Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen}}
	'''[[Ballstad]]''' er et tettsted i [[Vestvågøy kommune\|Vestvågøy]] kommune i [[Lofoten]]. Tettstedet har en lang historie som [[fiskevær]] og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, Reine, Skotnes/Skarsjøen og Gjerstad. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131<ref name=":0">https://www.ssb.no/statbank/table/04317/</ref> innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene.		'''[[Ballstad]]''' er et tettsted i [[Vestvågøy kommune\|Vestvågøy]] kommune i [[Lofoten]]. Tettstedet har en lang historie som [[fiskevær]] og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, [[Reine (Vestvågøy)\|Reine]], [[Skotnes]]/[[Skarsjøen]] og [[Gjerstad (Vestvågøy)\|Gjerstad]]. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131<ref name=":0">https://www.ssb.no/statbank/table/04317/</ref> innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene.

	== Navnet ==		== Navnet ==
	Navnet «Ballstad» har blitt skrevet på mange ulike vis før det fikk den formen det har i dag. Blant annet skrives det som ~~«Baldreksstaum»~~ og ~~«Baldestade»~~ i [[Aslak Bolts jordebok]]. Etter den tid har det blitt skrevet Baldestadh, Balistad, Ballestad ([[Skattematrikkel av 1647]]), Balttestad og Baldstad. Også Balstad har blitt skrevet, men en gang før 1950-tallet fikk det sin endelige form ~~«Ballstad»~~<ref name=":12">https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm</ref>. En er ikke helt sikker på opprinnelsen til dette navnet, men ~~Olav~~ Rygh bemerker at det kan ha en sammenheng med det [[Norrønt\|norrøne]] navnet «[[Baldrekr]]»<ref name=":5">https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=266747&avid=59151</ref>. Stedsnavn som slutter på -land eller -stad, som i tilfellet med Ballstad, kan man ofte datere til rundt år 500-1000.		Navnet «Ballstad» har blitt skrevet på mange ulike vis før det fikk den formen det har i dag. Blant annet skrives det som ''Baldreksstaum'' og ''Baldestade'' i [[Aslak Bolts jordebok]]. Etter den tid har det blitt skrevet ''Baldestadh'', ''Balistad'', ''Ballestad'' ([[Skattematrikkelen 1647\|Skattematrikkel av 1647]]), ''Balttestad'' og ''Baldstad''. Også Balstad har blitt skrevet, men en gang før 1950-tallet fikk det sin endelige form ''Ballstad''<ref name=":12">https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm</ref>. En er ikke helt sikker på opprinnelsen til dette navnet, men [[Oluf Rygh]] bemerker at det kan ha en sammenheng med det [[Norrønt\|norrøne]] navnet «[[Baldrekr]]»<ref name=":5">https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=266747&avid=59151</ref>. Stedsnavn som slutter på -land eller -stad, som i tilfellet med Ballstad, kan man ofte datere til rundt år 500-1000.
	== Historie ==		== Historie ==

	=== Tidlig bosetning ===		=== Tidlig bosetning ===
	På Ballstad har det blitt ~~funnet~~ arkeologiske funn som dateres tilbake til [[steinalderen]]. Det ble for eksempel i [[1972]] funnet en skiferpilespiss og et flintavslag, i tillegg til trekullspor i Skarsjøen av arkeolog [[Kåre Ringstad]]. Disse funnene tyder på at det har vært en steinalderboplass på stedet<ref name=":6">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.1004207673163,13.573293681547511,68.09214386485522,13.57758521597134&zoom=15&id=e84eec7c-4af0-11eb-9432-005056bf3d73</ref>. På Sørtaen og Reine har man også funnet pilespisser av skifer som også tyder på steinalderbosetning<ref name=":7">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08796013683092,13.51344108581543,68.07915005708823,13.55463981628418&zoom=15&id=</ref>. Det har også blitt funnet spor av bosetning fra [[jernalderen]] på Ballstad. Blant annet har det blitt oppdaget [[gravrøyser]] fra jernalderen på Langøya utenfor Ballstadøya og et helt [[gravfelt]] bestående av 12 gravrøyser på nordøst siden av Ballstadøya. I tillegg fant Kåre Ringstad i [[1990]] et fiskevær på Kjeøya, med flere små hustufter og flere gravrøyser, som også stammer fra jernalderen<ref name=":8">Ringstad, Kåre. ''I arkeologiens eventyrland''. Utg. Orkana forl.. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010050503032}}.</ref>. Også i [[middelalderen]] har det bodd folk på Ballstad og det har på Skotnes blant annet blitt funnet en gårdshaug som tyder på at det har vært en gård her i middelalderen<ref name=":9">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08648647502494,13.546151518603438,68.0854654139193,13.549686670085066&zoom=18&id=</ref>.		På Ballstad har det blitt gjort arkeologiske funn som dateres tilbake til [[steinalderen]]. Det ble for eksempel i [[1972]] funnet en skiferpilespiss og et flintavslag i tillegg til trekullspor i Skarsjøen av arkeolog [[Kåre Ringstad]]. Disse funnene tyder på at det har vært en steinalderboplass på stedet<ref name=":6">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.1004207673163,13.573293681547511,68.09214386485522,13.57758521597134&zoom=15&id=e84eec7c-4af0-11eb-9432-005056bf3d73</ref>. På Sørtaen og Reine har man også funnet pilespisser av skifer som også tyder på steinalderbosetning<ref name=":7">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08796013683092,13.51344108581543,68.07915005708823,13.55463981628418&zoom=15&id=</ref>. Det har også blitt funnet spor av bosetning fra [[jernalderen]] på Ballstad. Blant annet har det blitt oppdaget [[gravrøyser]] fra jernalderen på [[Langøya (Vestvågøy)\|Langøya]] utenfor [[Ballstadøya]] og et helt [[gravfelt]] bestående av 12 gravrøyser på nordøst siden av Ballstadøya. I tillegg fant Kåre Ringstad i [[1990]] et fiskevær på [[Kjeøya]], med flere små hustufter og flere gravrøyser, som også stammer fra jernalderen<ref name=":8">Ringstad, Kåre. ''I arkeologiens eventyrland''. Utg. Orkana forl.. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010050503032}}.</ref>. Også i [[middelalderen]] har det bodd folk på Ballstad og det har på Skotnes blant annet blitt funnet en gårdshaug som tyder på at det har vært en gård her i middelalderen<ref name=":9">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08648647502494,13.546151518603438,68.0854654139193,13.549686670085066&zoom=18&id=</ref>.

	=== Fiskeri ===		=== Fiskeri ===
	[[Fil:Fiskehjeller i Hattvika.jpeg\|miniatyr\|285x285px\|Fiskehjeller i Hattvika\|alt=]]		[[Fil:Fiskehjeller i Hattvika.jpeg\|miniatyr\|285x285px\|Fiskehjeller i Hattvika\|alt=]]
	Ballstad er et av de større fiskeværene i det som var den tidligere kommunen [[Buksnes kommune\|Buksnes]] og er meget gammelt. Det har muligens blitt drevet fiske her i 1000 år og har vært en viktig del av livet til de som bodde der. Ballstad er fortsatt et fiskevær i full drift i dag med flere fiskebruk fordelt på Ballstadøya og Ballstadlandet, i tillegg til å være hjemmehavn til mange [[Sjark\|sjarker]] av varierende størrelse. Havna er god og romslig, der de største båtene ligger i hovedhavna mellom Ballstadøya og Ballstadlandet. I Kræmmarvika og Hattvika er det for grunt for større fartøy, men der både fritidsbåter og andre mindre fiskebåter ligger. Ballstad ligger på «innersida» av Lofoten, altså ved [[Vestfjorden]]. På både øy-sida og land-sida er det bygget moloer som lager en beskyttende barriere mot Vestfjorden. I tillegg til dette finnes det en mindre havn ved Bergland/[[Kjeøy]] på Skotnes. Her har det også vært fiskemottak og [[fiskeoppdrett]] tidligere drevet blant annet av [[Terje Øverskotnes]].		Ballstad er et av de større fiskeværene i det som var den tidligere kommunen [[Buksnes kommune\|Buksnes]] og er meget gammelt. Det har muligens blitt drevet fiske her i 1000 år og har vært en viktig del av livet til de som bodde der. Ballstad er fortsatt et fiskevær i full drift i dag med flere fiskebruk fordelt på [[Ballstadøya]] og [[Ballstadlandet]], i tillegg til å være hjemmehavn til mange [[Sjark\|sjarker]] av varierende størrelse. Havna er god og romslig, der de største båtene ligger i hovedhavna mellom Ballstadøya og Ballstadlandet. I [[Kræmmarvika]] og [[Hattvika]] er det for grunt for større fartøy, men der både fritidsbåter og andre mindre fiskebåter ligger. Ballstad ligger på «innersida» av Lofoten, altså ved [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]]. På både øy-sida og land-sida er det bygget moloer som lager en beskyttende barriere mot Vestfjorden. I tillegg til dette finnes det en mindre havn ved Bergland/[[Kjeøy]] på Skotnes. Her har det også vært fiskemottak og [[fiskeoppdrett]] tidligere drevet blant annet av [[Terje Øverskotnes]].

	=== Samisk bosetning ===		=== Samisk bosetning ===
	Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i Borgosen på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge Alf Ragnar Nielssen er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksemempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården ~~«Kyllingdalen»~~ som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ~~Ballstadværingen~~ [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>.		Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i [[Borgosen]] på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge [[Alf Ragnar Nielssen]] er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksemempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården [[Kyllingdalen]] som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ballstadværingen [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>.

	== Industri og næringsliv ==		== Industri og næringsliv ==

	=== Slipp ===		=== Slipp ===
	I over hundre år har det eksistert [[slipp]] på Ballstad, der båtene kan komme inn for diverse reparasjoner både på land og på vann. Det ble i 1918 opprettet ''Balstad Slip og Mek. Verksted'' av maskinist Sivertsen. Bedriften skiftet hender flere ganger og selskapet J Wangsvik AS ble i 2013 fusjonert inn i Ballstad Slip AS. I dag holder fortsatt [[Ballstad Slip AS]], med tilholdssted på Ballstadøya, på med både reparasjon, salg og service. Sliphallen til Ballstad Slip AS har i tillegg et stort veggmaleri på ca. 3000 kvm malt av kunstneren [[Scott Thoe]] i [[1992]]. Også på Ballstadlandet har det befunnet seg slip, blant annet ble ''Hilmar Vagles slip og mek. Verksted'' opprettet i [[1939]]. I dag befinner Patentslipen seg på Ballstadlandet.		I over hundre år har det eksistert [[slipp]] på Ballstad, der båtene kan komme inn for diverse reparasjoner både på land og på vann. Det ble i 1918 opprettet ''Balstad Slip og Mek. Verksted'' av maskinist Sivertsen. Bedriften skiftet hender flere ganger og selskapet J. Wangsvik AS ble i 2013 fusjonert inn i Ballstad Slip AS. I dag holder fortsatt [[Ballstad Slip AS]], med tilholdssted på Ballstadøya, på med både reparasjon, salg og service. Sliphallen til Ballstad Slip AS har i tillegg et stort veggmaleri på ca. 3000 kvm malt av kunstneren [[Scott Thoe]] i [[1992]]. Også på Ballstadlandet har det befunnet seg slip, blant annet ble ''Hilmar Vagles slip og mek. Verksted'' opprettet i [[1939]]. I dag befinner Patentslipen seg på Ballstadlandet.
	[[Fil:Trandamperiet på Hattvikholmen.jpeg\|miniatyr\|281x281px\|Trandamperiet på Hattvikholmen]]		[[Fil:Trandamperiet på Hattvikholmen.jpeg\|miniatyr\|281x281px\|Trandamperiet på Hattvikholmen]]

Linje 26:		Linje 26:

	=== Post ===		=== Post ===
	I [[1852]] åpnet [[Ballstad Poståpneri]] og [[Nils Tengmann]] var den første [[Poståpneri\|poståpner]] på Ballstad. Ballstad postkontor holdt altså åpent fra 1852 fram til [[1998]]. I dag er det Post i butikk på den lokale butikken. I bygget ~~Postkontoret~~ holdt til har det i ettertid vært både bank og en [[velferdsstasjon]] for fiskerne. I dag drives det kafé i samme bygget.		I [[1852]] åpnet [[Ballstad Poståpneri\|Ballstad poståpneri]] og [[Nils Tengmann]] var den første [[Poståpneri\|poståpner]] på Ballstad. Ballstad postkontor holdt altså åpent fra 1852 fram til [[1998]]. I dag er det "Post i butikk" på den lokale butikken. I bygget postkontoret holdt til har det i ettertid vært både bank og en [[velferdsstasjon]] for fiskerne. I dag drives det kafé i samme bygget.
	[[Fil:Hattvika.jpeg\|miniatyr\|Vikingskipet Lofotr til kai ved Solsiden Brygge i Hattvika\|334x334pk]]		[[Fil:Hattvika.jpeg\|miniatyr\|Vikingskipet Lofotr til kai ved Solsiden Brygge i Hattvika\|334x334pk]]

Kjohansen på 25. mai 2023 kl. 09:47

2023-05-25T09:47:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2023 kl. 09:47
Linje 20:		Linje 20:
	=== Slipp ===		=== Slipp ===
	I over hundre år har det eksistert [[slipp]] på Ballstad, der båtene kan komme inn for diverse reparasjoner både på land og på vann. Det ble i 1918 opprettet ''Balstad Slip og Mek. Verksted'' av maskinist Sivertsen. Bedriften skiftet hender flere ganger og selskapet J Wangsvik AS ble i 2013 fusjonert inn i Ballstad Slip AS. I dag holder fortsatt [[Ballstad Slip AS]], med tilholdssted på Ballstadøya, på med både reparasjon, salg og service. Sliphallen til Ballstad Slip AS har i tillegg et stort veggmaleri på ca. 3000 kvm malt av kunstneren [[Scott Thoe]] i [[1992]]. Også på Ballstadlandet har det befunnet seg slip, blant annet ble ''Hilmar Vagles slip og mek. Verksted'' opprettet i [[1939]]. I dag befinner Patentslipen seg på Ballstadlandet.		I over hundre år har det eksistert [[slipp]] på Ballstad, der båtene kan komme inn for diverse reparasjoner både på land og på vann. Det ble i 1918 opprettet ''Balstad Slip og Mek. Verksted'' av maskinist Sivertsen. Bedriften skiftet hender flere ganger og selskapet J Wangsvik AS ble i 2013 fusjonert inn i Ballstad Slip AS. I dag holder fortsatt [[Ballstad Slip AS]], med tilholdssted på Ballstadøya, på med både reparasjon, salg og service. Sliphallen til Ballstad Slip AS har i tillegg et stort veggmaleri på ca. 3000 kvm malt av kunstneren [[Scott Thoe]] i [[1992]]. Også på Ballstadlandet har det befunnet seg slip, blant annet ble ''Hilmar Vagles slip og mek. Verksted'' opprettet i [[1939]]. I dag befinner Patentslipen seg på Ballstadlandet.
	[[Fil:Trandamperiet på Hattvikholmen.jpeg\|miniatyr\|~~287x287pk~~\|Trandamperiet på Hattvikholmen]]		[[Fil:Trandamperiet på Hattvikholmen.jpeg\|miniatyr\|281x281px\|Trandamperiet på Hattvikholmen]]

	=== Trandamperi ===		=== Trandamperi ===
Linje 27:		Linje 27:
	=== Post ===		=== Post ===
	I [[1852]] åpnet [[Ballstad Poståpneri]] og [[Nils Tengmann]] var den første [[Poståpneri\|poståpner]] på Ballstad. Ballstad postkontor holdt altså åpent fra 1852 fram til [[1998]]. I dag er det Post i butikk på den lokale butikken. I bygget Postkontoret holdt til har det i ettertid vært både bank og en [[velferdsstasjon]] for fiskerne. I dag drives det kafé i samme bygget.		I [[1852]] åpnet [[Ballstad Poståpneri]] og [[Nils Tengmann]] var den første [[Poståpneri\|poståpner]] på Ballstad. Ballstad postkontor holdt altså åpent fra 1852 fram til [[1998]]. I dag er det Post i butikk på den lokale butikken. I bygget Postkontoret holdt til har det i ettertid vært både bank og en [[velferdsstasjon]] for fiskerne. I dag drives det kafé i samme bygget.
	[[Fil:Hattvika.jpeg\|miniatyr\|Vikingskipet Lofotr til kai ved Solsiden Brygge i Hattvika]]		[[Fil:Hattvika.jpeg\|miniatyr\|Vikingskipet Lofotr til kai ved Solsiden Brygge i Hattvika\|334x334pk]]

	=== Turisme ===		=== Turisme ===