Baltzar von Platen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-09-06T16:33:16Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 16:33
Linje 3:		Linje 3:

	==Bakgrunn ==		==Bakgrunn ==
	Han var av den pommerske adelsslekten Platen, dokumentert fra 1252 med eldste kjente stamfar er ''Otto cum Plate'' (nevnt 1255) på Rügen. Hans far var generalguvernør i [[Vorpommern\|~~SvenskPommern~~]], feltmarskalk Philipp Julius Bernhard von Platen (1732–1805), som ble naturalisert som svensk i 1778 og fikk friherretittel 1797. Baltzar von Platen fikk [[Greve\|grevetittel]] i 1815.		Han var av den pommerske adelsslekten Platen, dokumentert fra 1252 med eldste kjente stamfar er ''Otto cum Plate'' (nevnt 1255) på Rügen. Hans far var generalguvernør i [[Vorpommern\|Svensk Pommern]], feltmarskalk Philipp Julius Bernhard von Platen (1732–1805), som ble naturalisert som svensk i 1778 og fikk friherretittel 1797. Baltzar von Platen fikk [[Greve\|grevetittel]] i 1815.

	== Norge ==		== Norge ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-09-06T16:33:01Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 16:33
Linje 3:		Linje 3:

	==Bakgrunn ==		==Bakgrunn ==
	Han var av den pommerske adelsslekten Platen, dokumentert fra 1252 med eldste kjente stamfar er ''Otto cum Plate'' (nevnt 1255) på Rügen. Hans far var generalguvernør i ~~Pommern~~, feltmarskalk Philipp Julius Bernhard von Platen (1732–1805), som ble naturalisert som svensk i 1778 og fikk friherretittel 1797. Baltzar von Platen fikk [[Greve\|grevetittel]] i 1815.		Han var av den pommerske adelsslekten Platen, dokumentert fra 1252 med eldste kjente stamfar er ''Otto cum Plate'' (nevnt 1255) på Rügen. Hans far var generalguvernør i [[Vorpommern\|SvenskPommern]], feltmarskalk Philipp Julius Bernhard von Platen (1732–1805), som ble naturalisert som svensk i 1778 og fikk friherretittel 1797. Baltzar von Platen fikk [[Greve\|grevetittel]] i 1815.

	== Norge ==		== Norge ==

PaulVIF på 6. sep. 2021 kl. 12:10

2021-09-06T12:10:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg\|Baltzar von Platen malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)\|Nationalmuseum, Stockholm}}		{{thumb\|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg\|Baltzar von Platen malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)\|Nationalmuseum, Stockholm}}
	'''[[Baltzar von Platen\|Baltzar Bogislav von Platen]]''' (født [[29. mai]] [[1766]] i Dornhof på Rügen i daværende Svensk Pommern, død [[6. desember]] [[1829]] i [[Christiania]]) var en tysk/svensk offiser, greve, svensk politiker, utdannet som sjøoffiser; statsråd 1809–12, initiativtaker til og drivende kraft i byggingen av Göta kanal (ferdig 1832).		'''[[Baltzar von Platen\|Baltzar Bogislav von Platen]]''' (født [[29. mai]] [[1766]] i Dornhof på Rügen i daværende [[Vorpommern\|Svensk Pommern]], død [[6. desember]] [[1829]] i [[Christiania]]) var en tysk/svensk offiser, greve, svensk politiker, utdannet som sjøoffiser; statsråd 1809–12, initiativtaker til og drivende kraft i byggingen av Göta kanal (ferdig 1832).

	==Bakgrunn ==		==Bakgrunn ==

PaulVIF på 6. sep. 2021 kl. 08:51

2021-09-06T08:51:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 08:51
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
			[[Kategori:Mecklenburg-Vorpommern]]
	[[Kategori:Fødsler i 1766]]		[[Kategori:Fødsler i 1766]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1829]]		[[Kategori:Dødsfall i 1829]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Torgslaget 17. mai 1829 */

2019-06-12T09:00:10Z

Torgslaget 17. mai 1829

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 09:00
Linje 12:		Linje 12:
	== Torgslaget 17. mai 1829 ==		== Torgslaget 17. mai 1829 ==
	{{Utdypende artikkel\|Torgslaget}}		{{Utdypende artikkel\|Torgslaget}}
	Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet, samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg [[Stortorget]] på nasjonaldagen. Kommandanten på [[Akershus festning]], baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)\|Ferdinand Wedel Jarlsberg]], ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos blant andre justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.		Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg [[Stortorget]] på nasjonaldagen. Kommandanten på [[Akershus festning]], baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)\|Ferdinand Wedel Jarlsberg]], ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos blant andre justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.

	I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte [[torgslaget]] 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av [[Henrik Wergeland]]) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Men selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet.		I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte [[torgslaget]] 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av [[Henrik Wergeland]]) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Men selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet.

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 12:33

2018-05-21T12:33:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 12:33
Linje 22:		Linje 22:
	* [https://nbl.snl.no/Baltzar_Bogislav_Von_Platen Baltzar Bogislav von Platen] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Baltzar_Bogislav_Von_Platen Baltzar Bogislav von Platen] i [[Norsk biografisk leksikon]]
	* [http://runeberg.org/sbh/b0290.html Om Baltzar Bogislaus von Platen], fra ''Svenskt biografiskt handlexikon''		* [http://runeberg.org/sbh/b0290.html Om Baltzar Bogislaus von Platen], fra ''Svenskt biografiskt handlexikon''
			{{Stattholdere 1814-1873}}

	{{DEFAULTSORT:Platen, Baltzar Bogislav von}}		{{DEFAULTSORT:Platen, Baltzar Bogislav von}}

PaulVIF: /* Norge */

2018-05-20T20:39:50Z

Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2018 kl. 20:39
Linje 8:		Linje 8:
	Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som [[stattholder]] i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge. Han ble den siste svenske stattholder i Norge, etter dette ble [[førstestatsråd]]en unionskongens høyeste representant i Norge.		Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som [[stattholder]] i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge. Han ble den siste svenske stattholder i Norge, etter dette ble [[førstestatsråd]]en unionskongens høyeste representant i Norge.

	Platen var en av de svenske kommissærer i Norge i 1814, og ble utnevnt til stattholder i 1827. Som stattholder var han øverstbefalende for de militære styrkene i landet, og hans oppdrag var å styrke unionen etter mange års strid mellom Stortinget og kong [[Karl Johan]].		Platen var en av de svenske kommissærer i Norge i 1814, og ble utnevnt til stattholder i 1827. Som stattholder var han øverstbefalende for de militære styrkene i landet, og hans oppdrag var å styrke unionen etter mange års strid mellom [[Stortinget]] og kong [[Karl Johan]]. Særlig hadde også Platens forgjenger som stattholder, [[Johan August Sandels\|grev Sandels]] etter hvert stadig blitt en talsmann for norske synspunkter.

	== Torgslaget 17. mai 1829 ==		== Torgslaget 17. mai 1829 ==

PaulVIF på 19. mai 2018 kl. 18:21

2018-05-19T18:21:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2018 kl. 18:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg\|Baltzar von Platen malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)\|Nationalmuseum, Stockholm}}		{{thumb\|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg\|Baltzar von Platen malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)\|Nationalmuseum, Stockholm}}
	'''[[Baltzar von Platen\|Baltzar Bogislav von Platen]]''' (født [[29. mai]] [[1766]] i Dornhof på ~~Rügeni~~ daværende Svensk Pommern, død [[6. desember]] [[1829]] i [[Christiania]]) var en tysk/svensk offiser, greve, svensk politiker, utdannet som sjøoffiser; statsråd 1809–12, initiativtaker til og drivende kraft i byggingen av Göta kanal (ferdig 1832)~~. Han var av den pommerske adelsslekten Platen, dokumentert fra 1252~~.		'''[[Baltzar von Platen\|Baltzar Bogislav von Platen]]''' (født [[29. mai]] [[1766]] i Dornhof på Rügen i daværende Svensk Pommern, død [[6. desember]] [[1829]] i [[Christiania]]) var en tysk/svensk offiser, greve, svensk politiker, utdannet som sjøoffiser; statsråd 1809–12, initiativtaker til og drivende kraft i byggingen av Göta kanal (ferdig 1832).

			==Bakgrunn ==
			Han var av den pommerske adelsslekten Platen, dokumentert fra 1252 med eldste kjente stamfar er ''Otto cum Plate'' (nevnt 1255) på Rügen. Hans far var generalguvernør i Pommern, feltmarskalk Philipp Julius Bernhard von Platen (1732–1805), som ble naturalisert som svensk i 1778 og fikk friherretittel 1797. Baltzar von Platen fikk [[Greve\|grevetittel]] i 1815.

			== Norge ==
	Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som [[stattholder]] i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge. Han ble den siste svenske stattholder i Norge, etter dette ble [[førstestatsråd]]en unionskongens høyeste representant i Norge.		Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som [[stattholder]] i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge. Han ble den siste svenske stattholder i Norge, etter dette ble [[førstestatsråd]]en unionskongens høyeste representant i Norge.

	Platen var en av de svenske kommissærer i Norge i 1814, og ble utnevnt til stattholder i 1827. Som stattholder var han øverstbefalende for de militære styrkene i landet, og hans oppdrag var å styrke unionen etter mange års strid mellom Stortinget og kong [[Karl Johan]]. Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet, samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg [[Stortorget]] på nasjonaldagen. Kommandanten på [[Akershus festning]], baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)\|Ferdinand Wedel Jarlsberg]], ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos blant andre justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.		Platen var en av de svenske kommissærer i Norge i 1814, og ble utnevnt til stattholder i 1827. Som stattholder var han øverstbefalende for de militære styrkene i landet, og hans oppdrag var å styrke unionen etter mange års strid mellom Stortinget og kong [[Karl Johan]].

			== Torgslaget 17. mai 1829 ==
			{{Utdypende artikkel\|Torgslaget}}
			Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet, samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg [[Stortorget]] på nasjonaldagen. Kommandanten på [[Akershus festning]], baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)\|Ferdinand Wedel Jarlsberg]], ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos blant andre justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.

	I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte [[torgslaget]] 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av [[Henrik Wergeland]]) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Men selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet.		I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte [[torgslaget]] 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av [[Henrik Wergeland]]) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Men selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet.

			== Gravlagt ==
	Platen døde i Christiania 6. desember samme år, mens han satt i embetet. Han ble gravlagt etter eget ønske i Motala ved Göta kanal.		Platen døde i Christiania 6. desember samme år, mens han satt i embetet. Han ble gravlagt etter eget ønske i Motala ved Göta kanal.

PaulVIF på 18. mai 2018 kl. 18:40

2018-05-18T18:40:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2018 kl. 18:40
Linje 4:		Linje 4:
	Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som [[stattholder]] i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge. Han ble den siste svenske stattholder i Norge, etter dette ble [[førstestatsråd]]en unionskongens høyeste representant i Norge.		Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som [[stattholder]] i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge. Han ble den siste svenske stattholder i Norge, etter dette ble [[førstestatsråd]]en unionskongens høyeste representant i Norge.

	Platen var en av de svenske kommissærer i Norge i 1814, og ble utnevnt til stattholder i 1827. Som stattholder var han øverstbefalende for de militære styrkene i landet, og hans oppdrag var å styrke unionen etter mange års strid mellom Stortinget og kong [[Karl Johan]]. Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet, samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg [[Stortorget]] på nasjonaldagen. Kommandanten på Akershus, baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)\|Ferdinand Wedel Jarlsberg]], ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos ~~bl.a.~~ justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.		Platen var en av de svenske kommissærer i Norge i 1814, og ble utnevnt til stattholder i 1827. Som stattholder var han øverstbefalende for de militære styrkene i landet, og hans oppdrag var å styrke unionen etter mange års strid mellom Stortinget og kong [[Karl Johan]]. Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet, samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg [[Stortorget]] på nasjonaldagen. Kommandanten på [[Akershus festning]], baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)\|Ferdinand Wedel Jarlsberg]], ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos blant andre justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.

	I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte [[torgslaget]] 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av [[Henrik Wergeland]]) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Men selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet.		I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte [[torgslaget]] 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av [[Henrik Wergeland]]) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Men selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet.

PaulVIF på 18. mai 2018 kl. 18:37

2018-05-18T18:37:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2018 kl. 18:37
Linje 4:		Linje 4:
	Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som [[stattholder]] i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge. Han ble den siste svenske stattholder i Norge, etter dette ble [[førstestatsråd]]en unionskongens høyeste representant i Norge.		Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som [[stattholder]] i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge. Han ble den siste svenske stattholder i Norge, etter dette ble [[førstestatsråd]]en unionskongens høyeste representant i Norge.

	Platen var en av de svenske kommissærer i Norge 1814, og ble utnevnt til stattholder i 1827. Som stattholder var han øverstbefalende for de militære styrkene i landet, og hans oppdrag var å styrke unionen etter mange års strid mellom Stortinget og kong [[Karl Johan]]. Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet, samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg [[Stortorget]] på nasjonaldagen. Kommandanten på Akershus, baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)\|Ferdinand Wedel Jarlsberg]], ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos bl.a. justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.		Platen var en av de svenske kommissærer i Norge i 1814, og ble utnevnt til stattholder i 1827. Som stattholder var han øverstbefalende for de militære styrkene i landet, og hans oppdrag var å styrke unionen etter mange års strid mellom Stortinget og kong [[Karl Johan]]. Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet, samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg [[Stortorget]] på nasjonaldagen. Kommandanten på Akershus, baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)\|Ferdinand Wedel Jarlsberg]], ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos bl.a. justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.

	I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte [[torgslaget]] 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av [[Henrik Wergeland]]) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Men selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet.		I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte [[torgslaget]] 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av [[Henrik Wergeland]]) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Men selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet.