Banker i Harstad 1989 - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 28. mar. 2019 kl. 20:19

2019-03-28T20:19:38Z

Gunnar Reppen: Bilde innsatt

2019-03-28T19:40:57Z

Bilde innsatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2019 kl. 19:40
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Trondenes Sparebank 1981.jpg\|[[Trondenes Sparebank]] [[1981]]\|John H. Berthung/[[Harstad Tidende]].}}
	'''Blant mange begivenheter i Harstad-historien som ikke er godt nok dokumentert, er bankkrisen på [[1980-tallet\|1980-]] og -[[1990-tallet\|90-tallet]], mens bankenes og byens problemer i [[1920-årene]] er bedre kjent.'''<br />		'''Blant mange begivenheter i Harstad-historien som ikke er godt nok dokumentert, er bankkrisen på [[1980-tallet\|1980-]] og -[[1990-tallet\|90-tallet]], mens bankenes og byens problemer i [[1920-årene]] er bedre kjent.'''<br />

Gunnar Reppen på 13. nov. 2018 kl. 10:40

2018-11-13T10:40:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 10:40
Linje 3:		Linje 3:
	Allerede på [[1960-tallet]] hadde det startet et samarbeid innen sparebankene i [[Nord-Norge]] ved at Tromsø Sparebank fusjonerte med ti andre sparebanker i [[Troms]] og [[Finnmark]]. I [[1980]] sluttet [[Tromsøysundets Sparebank\|Tromsøysundets Sparebank]] seg sammen med 13 andre sparebanker – deriblant [[Trondenes Sparebank]] i [[Harstad]]. Navnet på sammenslutningen var [[Sparebanken Nord\|Sparebanken Nord]]. Det samme skjedde i [[1985]] da 11 sparebanker i [[Nordland]] fant sammen under navnet [[Nordland Sparebank.]] <br />		Allerede på [[1960-tallet]] hadde det startet et samarbeid innen sparebankene i [[Nord-Norge]] ved at Tromsø Sparebank fusjonerte med ti andre sparebanker i [[Troms]] og [[Finnmark]]. I [[1980]] sluttet [[Tromsøysundets Sparebank\|Tromsøysundets Sparebank]] seg sammen med 13 andre sparebanker – deriblant [[Trondenes Sparebank]] i [[Harstad]]. Navnet på sammenslutningen var [[Sparebanken Nord\|Sparebanken Nord]]. Det samme skjedde i [[1985]] da 11 sparebanker i [[Nordland]] fant sammen under navnet [[Nordland Sparebank.]] <br />
	I [[1988]] ble [[Sparebanken Nord-Norge]] opprettet etter sammenslåing av [[Tromsø Sparebank]] og [[Sparebanken Nord]]. I [[1995]] gikk denne banken inn i [[SpareBank 1-alliansen]], som var en landsomfattende sammenslutning. [[Nordland Sparebank]] kom med i alliansen i [[1991]] og ble en del av avdelingen [[SpareBank 1 Nord-Norge]]. <br />		I [[1988]] ble [[Sparebanken Nord-Norge]] opprettet etter sammenslåing av [[Tromsø Sparebank]] og [[Sparebanken Nord]]. I [[1995]] gikk denne banken inn i [[SpareBank 1-alliansen]], som var en landsomfattende sammenslutning. [[Nordland Sparebank]] kom med i alliansen i [[1991]] og ble en del av avdelingen [[SpareBank 1 Nord-Norge]]. <br />
	Den nevnte bankkrisen i dette tidsrommet hadde flere årsaker. Den falt bl.a. sammen i tid med optimistisk forventning til norsk økonomi på grunn av oljevirksomheten i Nordsjøen og resulterte i stort privat og offentlig forbruk. Statens tidligere pålagte restriksjoner med hensyn til utlån, ble modifisert gjennom det som i ettertid ble betegnet som «frislippet». Dette førte til at både næringsliv og husholdninger tok opp lån de ikke evnet å innfri. Bankene tapte penger og tok det igjen på økte renter, ~~som på det meste var over 15 %~~. Enden ble at staten måtte redde flere banker fra konkurs.<br />		Den nevnte bankkrisen i dette tidsrommet hadde flere årsaker. Den falt bl.a. sammen i tid med optimistisk forventning til norsk økonomi på grunn av oljevirksomheten i Nordsjøen og resulterte i stort privat og offentlig forbruk. Statens tidligere pålagte restriksjoner med hensyn til utlån, ble modifisert gjennom det som i ettertid ble betegnet som «frislippet». Dette førte til at både næringsliv og husholdninger tok opp lån de ikke evnet å innfri. Bankene tapte penger og tok det igjen på økte renter. Og i mars 1987 varierte den effektive renten på lån i Harstad-bankene mellom 17,5 og 25 prosent, og tvangssakene ved Harstad lensmannskontor vokste sterkt.<br />
			Enden ble at staten måtte redde flere banker fra konkurs.<br />
	Den internasjonale konjunkturnedgangen og dårlig forretningsstrategi ble av en offentlig granskningskommisjon beskrevet som årsaker til at mange banker gikk på store tap. Myndighetene ble også kritisert for ikke å ha bidratt til å hindre den store utlånsveksten.<br />		Den internasjonale konjunkturnedgangen og dårlig forretningsstrategi ble av en offentlig granskningskommisjon beskrevet som årsaker til at mange banker gikk på store tap. Myndighetene ble også kritisert for ikke å ha bidratt til å hindre den store utlånsveksten.<br />
	I Harstad hadde flere av de store oljeselskapene opprettet kontor i byen med tanke på de optimistiske utsiktene for letevirksomhet etter olje i Barentshavet. Det var nok dette som førte til at flere banker etablerte seg med filialer i byen.<br />		I Harstad hadde flere av de store oljeselskapene opprettet kontor i byen med tanke på de optimistiske utsiktene for letevirksomhet etter olje i Barentshavet. Det var nok dette som førte til at flere banker etablerte seg med filialer i byen.<br />

Gunnar Reppen: /* Forklaring på oversiktsbildet fra 1989 */

2018-11-13T10:24:46Z

Forklaring på oversiktsbildet fra 1989

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 10:24
Linje 9:		Linje 9:
	{{thumb høyre\|Banker i Harstad.jpg\|Bildet viser hvor bankene var plassert i 1989. \|John Berthung 1989.}}		{{thumb høyre\|Banker i Harstad.jpg\|Bildet viser hvor bankene var plassert i 1989. \|John Berthung 1989.}}
	==Forklaring på oversiktsbildet fra 1989==		==Forklaring på oversiktsbildet fra 1989==
	'''Nr. 1''' – [[Fiskernes Bank]] ble etablert like etter krigen på initiativ fra Norges Fiskarlag og hadde på [[1980-tallet]] 22 filialer langs kysen. I Harstad etablerte den seg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 4, (Norwich-bygget) ~~ca.~~ 1976 med Olav Egil Sæbø som første sjef. Etter ham kom Rolleiv Lind, Svein Haukebøe og Odd Olav Pedersen. Banken fusjonerte senere med [[Kreditkassen]] (offisielt navn var Christiania Bank og Kredittkasse) – også kalt K-bank. <br />		'''Nr. 1''' – [[Fiskernes Bank]] ble etablert like etter krigen på initiativ fra Norges Fiskarlag og hadde på [[1980-tallet]] 22 filialer langs kysen. I Harstad etablerte den seg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 4, (Norwich-bygget) i 1976 med Olav Egil Sæbø som første sjef. Etter ham kom Rolleiv Lind, Svein Haukebøe og Odd Olav Pedersen. Banken fusjonerte senere med [[Kreditkassen]] (offisielt navn var Christiania Bank og Kredittkasse) – også kalt K-bank. <br />
	'''Nr. 2''' – [[Den norske Creditbank]] (DnC) etablerte kontor i Harstad på [[1980-tallet]]. Banksjef var Hans Jørgen Engenes. På [[1960-tallet\|1960-]] og -[[1970-tallet\|70-tallet]] hadde banken kjøpt opp en rekke privatbanker, og i [[1990]] ble det fusjon med [[Bergen Bank]] og [[Den norske Bank]], (DNB) ble dannet.<br />		'''Nr. 2''' – [[Den norske Creditbank]] (DnC) etablerte kontor i Harstad på [[1980-tallet]]. Banksjef var Hans Jørgen Engenes. På [[1960-tallet\|1960-]] og -[[1970-tallet\|70-tallet]] hadde banken kjøpt opp en rekke privatbanker, og i [[1990]] ble det fusjon med [[Bergen Bank]] og [[Den norske Bank]], (DNB) ble dannet.<br />
	'''Nr. 3''' – Avdeling av [[Tromsbanken As]] i Tromsø ble etablert i Harstad [[1982]] med Åge Lamo som banksjef. Banken fusjonerte med [[Fokus Bank\|Fokus Bank]] As, Trondheim i 1990, og avdelingen i Harstad ble lagt ned i [[1991]]/[[1992]]. (Fokus Bank, som hadde 40 avdelingskontorer, ble senere fusjonert inn i [[Danske Bank]].)<br />		'''Nr. 3''' – Avdeling av [[Tromsbanken As]] i Tromsø ble etablert i Harstad [[1982]] med Åge Lamo som banksjef. Banken fusjonerte med [[Fokus Bank\|Fokus Bank]] As, Trondheim i 1990, og avdelingen i Harstad ble lagt ned i [[1991]]/[[1992]]. (Fokus Bank, som hadde 40 avdelingskontorer, ble senere fusjonert inn i [[Danske Bank]].)<br />

Gunnar Reppen på 12. nov. 2018 kl. 14:07

2018-11-12T14:07:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2018 kl. 14:07
Linje 7:		Linje 7:
	I Harstad hadde flere av de store oljeselskapene opprettet kontor i byen med tanke på de optimistiske utsiktene for letevirksomhet etter olje i Barentshavet. Det var nok dette som førte til at flere banker etablerte seg med filialer i byen.<br />		I Harstad hadde flere av de store oljeselskapene opprettet kontor i byen med tanke på de optimistiske utsiktene for letevirksomhet etter olje i Barentshavet. Det var nok dette som førte til at flere banker etablerte seg med filialer i byen.<br />
	Det er uvisst om bankene hadde noen nytte av sin plutselige interesse for byen. Noen lokale bedrifter slo seg opp på oljeselskapenes virksomhet, men dessverre var det også bedrifter som satset for tidlig på at Harstad skulle bli «et nytt Stavanger» og måtte svi for det.		Det er uvisst om bankene hadde noen nytte av sin plutselige interesse for byen. Noen lokale bedrifter slo seg opp på oljeselskapenes virksomhet, men dessverre var det også bedrifter som satset for tidlig på at Harstad skulle bli «et nytt Stavanger» og måtte svi for det.
	{{thumb høyre\|Banker i ~~Harrstad~~.jpg\|Bildet viser hvor bankene var plassert i 1989. \|John Berthung 1989.}}		{{thumb høyre\|Banker i Harstad.jpg\|Bildet viser hvor bankene var plassert i 1989. \|John Berthung 1989.}}
	==Forklaring på oversiktsbildet fra 1989==		==Forklaring på oversiktsbildet fra 1989==
	'''Nr. 1''' – [[Fiskernes Bank]] ble etablert like etter krigen på initiativ fra Norges Fiskarlag og hadde på [[1980-tallet]] 22 filialer langs kysen. I Harstad etablerte den seg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 4, (Norwich-bygget) ca. 1976 med Olav Egil Sæbø som første sjef. Etter ham kom Rolleiv Lind, Svein Haukebøe og Odd Olav Pedersen. Banken fusjonerte senere med [[Kreditkassen]] (offisielt navn var Christiania Bank og Kredittkasse) – også kalt K-bank. <br />		'''Nr. 1''' – [[Fiskernes Bank]] ble etablert like etter krigen på initiativ fra Norges Fiskarlag og hadde på [[1980-tallet]] 22 filialer langs kysen. I Harstad etablerte den seg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 4, (Norwich-bygget) ca. 1976 med Olav Egil Sæbø som første sjef. Etter ham kom Rolleiv Lind, Svein Haukebøe og Odd Olav Pedersen. Banken fusjonerte senere med [[Kreditkassen]] (offisielt navn var Christiania Bank og Kredittkasse) – også kalt K-bank. <br />

Gunnar Reppen: Ny artikkel

2018-11-12T14:01:23Z

Ny artikkel

Ny side

'''Blant mange begivenheter i Harstad-historien som ikke er godt nok dokumentert, er bankkrisen på [[1980-tallet|1980-]] og -[[1990-tallet|90-tallet]], mens bankenes og byens problemer i [[1920-årene]] er bedre kjent.''' 

Allerede på [[1960-tallet]] hadde det startet et samarbeid innen sparebankene i [[Nord-Norge]] ved at Tromsø Sparebank fusjonerte med ti andre sparebanker i [[Troms]] og [[Finnmark]]. I [[1980]] sluttet [[Tromsøysundets Sparebank|Tromsøysundets Sparebank]] seg sammen med 13 andre sparebanker – deriblant [[Trondenes Sparebank]] i [[Harstad]]. Navnet på sammenslutningen var [[Sparebanken Nord|Sparebanken Nord]]. Det samme skjedde i [[1985]] da 11 sparebanker i [[Nordland]] fant sammen under navnet [[Nordland Sparebank.]] 
I [[1988]] ble [[Sparebanken Nord-Norge]] opprettet etter sammenslåing av [[Tromsø Sparebank]] og [[Sparebanken Nord]]. I [[1995]] gikk denne banken inn i [[SpareBank 1-alliansen]], som var en landsomfattende sammenslutning. [[Nordland Sparebank]] kom med i alliansen i [[1991]] og ble en del av avdelingen [[SpareBank 1 Nord-Norge]]. 
Den nevnte bankkrisen i dette tidsrommet hadde flere årsaker. Den falt bl.a. sammen i tid med optimistisk forventning til norsk økonomi på grunn av oljevirksomheten i Nordsjøen og resulterte i stort privat og offentlig forbruk. Statens tidligere pålagte restriksjoner med hensyn til utlån, ble modifisert gjennom det som i ettertid ble betegnet som «frislippet». Dette førte til at både næringsliv og husholdninger tok opp lån de ikke evnet å innfri. Bankene tapte penger og tok det igjen på økte renter, som på det meste var over 15 %. Enden ble at staten måtte redde flere banker fra konkurs. 
Den internasjonale konjunkturnedgangen og dårlig forretningsstrategi ble av en offentlig granskningskommisjon beskrevet som årsaker til at mange banker gikk på store tap. Myndighetene ble også kritisert for ikke å ha bidratt til å hindre den store utlånsveksten. 
I Harstad hadde flere av de store oljeselskapene opprettet kontor i byen med tanke på de optimistiske utsiktene for letevirksomhet etter olje i Barentshavet. Det var nok dette som førte til at flere banker etablerte seg med filialer i byen. 
Det er uvisst om bankene hadde noen nytte av sin plutselige interesse for byen. Noen lokale bedrifter slo seg opp på oljeselskapenes virksomhet, men dessverre var det også bedrifter som satset for tidlig på at Harstad skulle bli «et nytt Stavanger» og måtte svi for det.
{{thumb høyre|Banker i Harrstad.jpg|Bildet viser hvor bankene var plassert i 1989. |John Berthung 1989.}}
==Forklaring på oversiktsbildet fra 1989==
'''Nr. 1''' – [[Fiskernes Bank]] ble etablert like etter krigen på initiativ fra Norges Fiskarlag og hadde på [[1980-tallet]] 22 filialer langs kysen. I Harstad etablerte den seg i [[Storgata (Harstad)|Storgata]] 4, (Norwich-bygget) ca. 1976 med Olav Egil Sæbø som første sjef. Etter ham kom Rolleiv Lind, Svein Haukebøe og Odd Olav Pedersen. Banken fusjonerte senere med [[Kreditkassen]] (offisielt navn var Christiania Bank og Kredittkasse) – også kalt K-bank. 
'''Nr. 2''' – [[Den norske Creditbank]] (DnC) etablerte kontor i Harstad på [[1980-tallet]]. Banksjef var Hans Jørgen Engenes. På [[1960-tallet|1960-]] og -[[1970-tallet|70-tallet]] hadde banken kjøpt opp en rekke privatbanker, og i [[1990]] ble det fusjon med [[Bergen Bank]] og [[Den norske Bank]], (DNB) ble dannet. 
'''Nr. 3''' – Avdeling av [[Tromsbanken As]] i Tromsø ble etablert i Harstad [[1982]] med Åge Lamo som banksjef. Banken fusjonerte med [[Fokus Bank|Fokus Bank]] As, Trondheim i 1990, og avdelingen i Harstad ble lagt ned i [[1991]]/[[1992]]. (Fokus Bank, som hadde 40 avdelingskontorer, ble senere fusjonert inn i [[Danske Bank]].) 
'''Nr. 4 og 5''' – Tromsø Sparebank hadde kontor i [[Torvet (Harstad)|Torvet]] 4, men også en tid og rett over gata i [[Rikard Kaarbøs gate]] 12 (Alvestad-gården). Første banksjef var Ole Simonsen. Som nevnt ble banken etter hvert en del av Sparebanken 1-alliansen. 
'''Nr. 6''' – Harstad Sparebank er like gammel som byen. [[Fredrik Anderssen]] var banksjef fra [[1937]] til [[1969]], deretter Bjarne Johansen til [[1994]] da Eilert J. Eilertsen overtok og hadde stillingen til 2002. Ny banksjef ble Tore Karlsen som fortsatt hadde stillingen i 2018. Harstad Sparebank klarte seg godt gjennom krisen og fusjoneringspresset og var en av få sparebanker som valgte å stå alene. 
'''Nr. 7''' – Harstad og Oplands Bank A/S var en fortsettelse av [[Senjens Privatbank]], som ble etablert i [[1912]] og hadde egen bankbygning i [[Fjordgata (Harstad)|Fjordgata]] 2. Banken inngikk i [[1954]] som et avdelingskontor for Bergens Privatbank. I oktober 1963 tiltrådte Knut Saue som banksjef. I 1975 fusjonerte Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank og tok navnet Bergen Bank. Da Bergen Bank og Den norske Creditbank fusjonerte i [[1990]] og fikk navnet Den norske Bank (DNB), ble Harstad-kontoret en del av det nye konsernet. [[Knut Saue]] var sjef til oktober 1994. 
'''Nr. 8''' – Trondenes Sparebank ble stiftet i [[1863]] og hadde sitt kontor på [[Sama (Harstad)|Sama]] inntil man i [[1948]] flyttet til [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 7, som var kjent som Bøes pensjonat. I [[1965]] ble denne bygningen revet og ny sto oppført i [[1967]]. I mellomtiden leide man lokaler i Harstad Tidendes gamle bygg i Storgata 15. I 1971 gikk [[Bjarkøy Sparebank]] sammen med Trondenes Sparebank, og fra [[1975]] ble flere lokale sparebanker i Harstad-området fusjonert inn i banken, som med sine mange filialer hadde ca. 80 ansatte i [[1983]]. Etter at Torleif Kulseng, som hadde vært banksjef siden [[1947]], døde ble siviløkonom Ola Aas ny banksjef i [[1968]]. I [[1980]] gikk som nevnt banken inn i den nye bankenheten Sparebanken Nord med Ragnar Berg fra Tromsø som første avdelingssjef i Harstad. Bankbygningen ble utvidet i [[1987]]. I 2018 er banken en del av Sparebank 1-alliansen.

==Kilder==
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
*[[Reppen, Gunnar]]: «Banker i Harstad 1989» i [[Harstad Tidende]] 15. september 2018
{{DEFAULTSORT:Banker i Harstad 1989}}

[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Banker]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 10:24
Linje 9:		Linje 9:
	{{thumb høyre\|Banker i Harstad.jpg\|Bildet viser hvor bankene var plassert i 1989. \|John Berthung 1989.}}		{{thumb høyre\|Banker i Harstad.jpg\|Bildet viser hvor bankene var plassert i 1989. \|John Berthung 1989.}}
	==Forklaring på oversiktsbildet fra 1989==		==Forklaring på oversiktsbildet fra 1989==
	'''Nr. 1''' – [[Fiskernes Bank]] ble etablert like etter krigen på initiativ fra Norges Fiskarlag og hadde på [[1980-tallet]] 22 filialer langs kysen. I Harstad etablerte den seg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 4, (Norwich-bygget) ~~ca.~~ 1976 med Olav Egil Sæbø som første sjef. Etter ham kom Rolleiv Lind, Svein Haukebøe og Odd Olav Pedersen. Banken fusjonerte senere med [[Kreditkassen]] (offisielt navn var Christiania Bank og Kredittkasse) – også kalt K-bank. <br />		'''Nr. 1''' – [[Fiskernes Bank]] ble etablert like etter krigen på initiativ fra Norges Fiskarlag og hadde på [[1980-tallet]] 22 filialer langs kysen. I Harstad etablerte den seg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 4, (Norwich-bygget) i 1976 med Olav Egil Sæbø som første sjef. Etter ham kom Rolleiv Lind, Svein Haukebøe og Odd Olav Pedersen. Banken fusjonerte senere med [[Kreditkassen]] (offisielt navn var Christiania Bank og Kredittkasse) – også kalt K-bank. <br />
	'''Nr. 2''' – [[Den norske Creditbank]] (DnC) etablerte kontor i Harstad på [[1980-tallet]]. Banksjef var Hans Jørgen Engenes. På [[1960-tallet\|1960-]] og -[[1970-tallet\|70-tallet]] hadde banken kjøpt opp en rekke privatbanker, og i [[1990]] ble det fusjon med [[Bergen Bank]] og [[Den norske Bank]], (DNB) ble dannet.<br />		'''Nr. 2''' – [[Den norske Creditbank]] (DnC) etablerte kontor i Harstad på [[1980-tallet]]. Banksjef var Hans Jørgen Engenes. På [[1960-tallet\|1960-]] og -[[1970-tallet\|70-tallet]] hadde banken kjøpt opp en rekke privatbanker, og i [[1990]] ble det fusjon med [[Bergen Bank]] og [[Den norske Bank]], (DNB) ble dannet.<br />
	'''Nr. 3''' – Avdeling av [[Tromsbanken As]] i Tromsø ble etablert i Harstad [[1982]] med Åge Lamo som banksjef. Banken fusjonerte med [[Fokus Bank\|Fokus Bank]] As, Trondheim i 1990, og avdelingen i Harstad ble lagt ned i [[1991]]/[[1992]]. (Fokus Bank, som hadde 40 avdelingskontorer, ble senere fusjonert inn i [[Danske Bank]].)<br />		'''Nr. 3''' – Avdeling av [[Tromsbanken As]] i Tromsø ble etablert i Harstad [[1982]] med Åge Lamo som banksjef. Banken fusjonerte med [[Fokus Bank\|Fokus Bank]] As, Trondheim i 1990, og avdelingen i Harstad ble lagt ned i [[1991]]/[[1992]]. (Fokus Bank, som hadde 40 avdelingskontorer, ble senere fusjonert inn i [[Danske Bank]].)<br />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2019 kl. 20:19
Linje 2:		Linje 2:
	'''Blant mange begivenheter i Harstad-historien som ikke er godt nok dokumentert, er bankkrisen på [[1980-tallet\|1980-]] og -[[1990-tallet\|90-tallet]], mens bankenes og byens problemer i [[1920-årene]] er bedre kjent.'''<br />		'''Blant mange begivenheter i Harstad-historien som ikke er godt nok dokumentert, er bankkrisen på [[1980-tallet\|1980-]] og -[[1990-tallet\|90-tallet]], mens bankenes og byens problemer i [[1920-årene]] er bedre kjent.'''<br />

	Allerede på [[1960-tallet]] hadde det startet et samarbeid innen sparebankene i [[Nord-Norge]] ved at Tromsø Sparebank fusjonerte med ti andre sparebanker i [[Troms]] og [[Finnmark]]. I [[1980]] sluttet [[~~Tromsøysundets Sparebank\|~~Tromsøysundets Sparebank]] seg sammen med 13 andre sparebanker – deriblant [[Trondenes Sparebank]] i [[Harstad]]. Navnet på sammenslutningen var [[~~Sparebanken Nord\|~~Sparebanken Nord]]. Det samme skjedde i [[1985]] da 11 sparebanker i [[Nordland]] fant sammen under navnet [[Nordland Sparebank.]] <br />		Allerede på [[1960-tallet]] hadde det startet et samarbeid innen sparebankene i [[Nord-Norge]] ved at Tromsø Sparebank fusjonerte med ti andre sparebanker i [[Troms]] og [[Finnmark]]. I [[1980]] sluttet [[Tromsøysundets Sparebank]] seg sammen med 13 andre sparebanker – deriblant [[Trondenes Sparebank]] i [[Harstad]]. Navnet på sammenslutningen var [[Sparebanken Nord]]. Det samme skjedde i [[1985]] da 11 sparebanker i [[Nordland]] fant sammen under navnet [[Nordland Sparebank.]] <br />
	I [[1988]] ble [[Sparebanken Nord-Norge]] opprettet etter sammenslåing av [[Tromsø Sparebank]] og [[Sparebanken Nord]]. I [[1995]] gikk denne banken inn i [[SpareBank 1-alliansen]], som var en landsomfattende sammenslutning. [[Nordland Sparebank]] kom med i alliansen i [[1991]] og ble en del av avdelingen [[SpareBank 1 Nord-Norge]]. <br />		I [[1988]] ble [[Sparebanken Nord-Norge]] opprettet etter sammenslåing av [[Tromsø Sparebank]] og [[Sparebanken Nord]]. I [[1995]] gikk denne banken inn i [[SpareBank 1-alliansen]], som var en landsomfattende sammenslutning. [[Nordland Sparebank]] kom med i alliansen i [[1991]] og ble en del av avdelingen [[SpareBank 1 Nord-Norge]]. <br />
	Den nevnte bankkrisen i dette tidsrommet hadde flere årsaker. Den falt bl.a. sammen i tid med optimistisk forventning til norsk økonomi på grunn av oljevirksomheten i Nordsjøen og resulterte i stort privat og offentlig forbruk. Statens tidligere pålagte restriksjoner med hensyn til utlån, ble modifisert gjennom det som i ettertid ble betegnet som «frislippet». Dette førte til at både næringsliv og husholdninger tok opp lån de ikke evnet å innfri. Bankene tapte penger og tok det igjen på økte renter. Og i mars 1987 varierte den effektive renten på lån i Harstad-bankene mellom 17,5 og 25 prosent, og tvangssakene ved Harstad lensmannskontor vokste sterkt.<br />		Den nevnte bankkrisen i dette tidsrommet hadde flere årsaker. Den falt bl.a. sammen i tid med optimistisk forventning til norsk økonomi på grunn av oljevirksomheten i Nordsjøen og resulterte i stort privat og offentlig forbruk. Statens tidligere pålagte restriksjoner med hensyn til utlån, ble modifisert gjennom det som i ettertid ble betegnet som «frislippet». Dette førte til at både næringsliv og husholdninger tok opp lån de ikke evnet å innfri. Bankene tapte penger og tok det igjen på økte renter. Og i mars 1987 varierte den effektive renten på lån i Harstad-bankene mellom 17,5 og 25 prosent, og tvangssakene ved Harstad lensmannskontor vokste sterkt.<br />
Linje 9:		Linje 9:
	I Harstad hadde flere av de store oljeselskapene opprettet kontor i byen med tanke på de optimistiske utsiktene for letevirksomhet etter olje i Barentshavet. Det var nok dette som førte til at flere banker etablerte seg med filialer i byen.<br />		I Harstad hadde flere av de store oljeselskapene opprettet kontor i byen med tanke på de optimistiske utsiktene for letevirksomhet etter olje i Barentshavet. Det var nok dette som førte til at flere banker etablerte seg med filialer i byen.<br />
	Det er uvisst om bankene hadde noen nytte av sin plutselige interesse for byen. Noen lokale bedrifter slo seg opp på oljeselskapenes virksomhet, men dessverre var det også bedrifter som satset for tidlig på at Harstad skulle bli «et nytt Stavanger» og måtte svi for det.		Det er uvisst om bankene hadde noen nytte av sin plutselige interesse for byen. Noen lokale bedrifter slo seg opp på oljeselskapenes virksomhet, men dessverre var det også bedrifter som satset for tidlig på at Harstad skulle bli «et nytt Stavanger» og måtte svi for det.
	{{thumb høyre\|Banker i Harstad.jpg\|Bildet viser hvor bankene var plassert i 1989. \|John Berthung 1989.}}		{{thumb høyre\|Banker i Harstad.jpg\|Bildet viser hvor bankene var plassert i 1989.\|John Berthung 1989.}}
	==Forklaring på oversiktsbildet fra 1989==		==Forklaring på oversiktsbildet fra 1989==
	'''Nr. 1''' – [[Fiskernes Bank]] ble etablert like etter krigen på initiativ fra Norges Fiskarlag og hadde på [[1980-tallet]] 22 filialer langs kysen. I Harstad etablerte den seg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 4, (Norwich-bygget) i 1976 med Olav Egil Sæbø som første sjef. Etter ham kom Rolleiv Lind, Svein Haukebøe og Odd Olav Pedersen. Banken fusjonerte senere med [[Kreditkassen]] (offisielt navn var Christiania Bank og Kredittkasse) – også kalt K-bank. <br />		'''Nr. 1''' – [[Fiskernes Bank]] ble etablert like etter krigen på initiativ fra Norges Fiskarlag og hadde på [[1980-tallet]] 22 filialer langs kysen. I Harstad etablerte den seg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 4, (Norwich-bygget) i 1976 med Olav Egil Sæbø som første sjef. Etter ham kom Rolleiv Lind, Svein Haukebøe og Odd Olav Pedersen. Banken fusjonerte senere med [[Kreditkassen]] (offisielt navn var Christiania Bank og Kredittkasse) – også kalt K-bank. <br />
Linje 15:		Linje 15:
	'''Nr. 3''' – Avdeling av [[Tromsbanken As]] i Tromsø ble etablert i Harstad [[1982]] med Åge Lamo som banksjef. Banken fusjonerte med [[Fokus Bank\|Fokus Bank]] As, Trondheim i 1990, og avdelingen i Harstad ble lagt ned i [[1991]]/[[1992]]. (Fokus Bank, som hadde 40 avdelingskontorer, ble senere fusjonert inn i [[Danske Bank]].)<br />		'''Nr. 3''' – Avdeling av [[Tromsbanken As]] i Tromsø ble etablert i Harstad [[1982]] med Åge Lamo som banksjef. Banken fusjonerte med [[Fokus Bank\|Fokus Bank]] As, Trondheim i 1990, og avdelingen i Harstad ble lagt ned i [[1991]]/[[1992]]. (Fokus Bank, som hadde 40 avdelingskontorer, ble senere fusjonert inn i [[Danske Bank]].)<br />
	'''Nr. 4 og 5''' – Tromsø Sparebank hadde kontor i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 4, men også en tid og rett over gata i [[Rikard Kaarbøs gate]] 12 (Alvestad-gården). Første banksjef var Ole Simonsen. Som nevnt ble banken etter hvert en del av Sparebanken 1-alliansen.<br />		'''Nr. 4 og 5''' – Tromsø Sparebank hadde kontor i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 4, men også en tid og rett over gata i [[Rikard Kaarbøs gate]] 12 (Alvestad-gården). Første banksjef var Ole Simonsen. Som nevnt ble banken etter hvert en del av Sparebanken 1-alliansen.<br />
	'''Nr. 6''' – Harstad Sparebank er like gammel som byen. [[Fredrik Anderssen]] var banksjef fra [[1937]] til [[1969]], deretter Bjarne Johansen til [[1994]] da Eilert J. Eilertsen overtok og hadde stillingen til 2002. Ny banksjef ble Tore Karlsen som fortsatt hadde stillingen i 2018. Harstad Sparebank klarte seg godt gjennom krisen og fusjoneringspresset og var en av få sparebanker som valgte å stå alene.<br />		'''Nr. 6''' – Harstad Sparebank er like gammel som byen. [[Fredrik Anderssen]] var banksjef fra [[1937]] til [[1969]], deretter Bjarne Johansen til [[1994]] da [[Eilert J. Eilertsen]] overtok og hadde stillingen til 2002. Ny banksjef ble Tore Karlsen som fortsatt hadde stillingen i 2018. Harstad Sparebank klarte seg godt gjennom krisen og fusjoneringspresset og var en av få sparebanker som valgte å stå alene.<br />
	'''Nr. 7''' – Harstad og Oplands Bank A/S var en fortsettelse av [[Senjens Privatbank]], som ble etablert i [[1912]] og hadde egen bankbygning i [[Fjordgata (Harstad)\|Fjordgata]] 2. Banken inngikk i [[1954]] som et avdelingskontor for Bergens Privatbank. I oktober 1963 tiltrådte Knut Saue som banksjef. I 1975 fusjonerte Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank og tok navnet Bergen Bank. Da Bergen Bank og Den norske Creditbank fusjonerte i [[1990]] og fikk navnet Den norske Bank (DNB), ble Harstad-kontoret en del av det nye konsernet. [[Knut Saue]] var sjef til oktober 1994.<br />		'''Nr. 7''' – Harstad og Oplands Bank A/S var en fortsettelse av [[Senjens Privatbank]], som ble etablert i [[1912]] og hadde egen bankbygning i [[Fjordgata (Harstad)\|Fjordgata]] 2. Banken inngikk i [[1954]] som et avdelingskontor for Bergens Privatbank. I oktober 1963 tiltrådte Knut Saue som banksjef. I 1975 fusjonerte Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank og tok navnet Bergen Bank. Da Bergen Bank og Den norske Creditbank fusjonerte i [[1990]] og fikk navnet Den norske Bank (DNB), ble Harstad-kontoret en del av det nye konsernet. [[Knut Saue]] var sjef til oktober 1994.<br />
	'''Nr. 8''' – Trondenes Sparebank ble stiftet i [[1863]] og hadde sitt kontor på [[Sama (Harstad)\|Sama]] inntil man i [[1948]] flyttet til [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, som var kjent som Bøes pensjonat. I [[1965]] ble denne bygningen revet og ny sto oppført i [[1967]]. I mellomtiden leide man lokaler i Harstad ~~Tidendes~~ gamle bygg i Storgata 15. I 1971 gikk [[Bjarkøy Sparebank]] sammen med Trondenes Sparebank, og fra [[1975]] ble flere lokale sparebanker i Harstad-området fusjonert inn i banken, som med sine mange filialer hadde ca. 80 ansatte i [[1983]]. Etter at Torleif Kulseng, som hadde vært banksjef siden [[1947]], døde ble siviløkonom Ola Aas ny banksjef i [[1968]]. I [[1980]] gikk som nevnt banken inn i den nye bankenheten Sparebanken Nord med Ragnar Berg fra Tromsø som første avdelingssjef i Harstad. Bankbygningen ble utvidet i [[1987]]. I 2018 er banken en del av Sparebank 1-alliansen.		'''Nr. 8''' – Trondenes Sparebank ble stiftet i [[1863]] og hadde sitt kontor på [[Sama (Harstad)\|Sama]] inntil man i [[1948]] flyttet til [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, som var kjent som Bøes pensjonat. I [[1965]] ble denne bygningen revet og ny sto oppført i [[1967]]. I mellomtiden leide man lokaler i [[Harstad Tidende]]s gamle bygg i Storgata 15. I 1971 gikk [[Bjarkøy Sparebank]] sammen med Trondenes Sparebank, og fra [[1975]] ble flere lokale sparebanker i Harstad-området fusjonert inn i banken, som med sine mange filialer hadde ca. 80 ansatte i [[1983]]. Etter at Torleif Kulseng, som hadde vært banksjef siden [[1947]], døde ble siviløkonom Ola Aas ny banksjef i [[1968]]. I [[1980]] gikk som nevnt banken inn i den nye bankenheten Sparebanken Nord med Ragnar Berg fra Tromsø som første avdelingssjef i Harstad. Bankbygningen ble utvidet i [[1987]]. I 2018 er banken en del av Sparebank 1-alliansen.

	==Kilder==		==Kilder==