Barkebrød - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. jun. 2023 kl. 08:39

2023-06-16T08:39:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 08:39
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Barkebrød]]''' er [[brød]] bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på [[1700-tallet]] og i [[nødsårene på 1800-tallet\|nødsårene]] tidlig på [[1800-tallet]]. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Bjørkebarken er så bitter at den bør lutes før bruk. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.		'''[[Barkebrød]]''' er [[brød]] bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på [[1700-tallet]] og i [[nødsårene på 1800-tallet\|nødsårene]] tidlig på [[1800-tallet]]. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Bjørkebarken er så bitter at den bør lutes før bruk. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.

	Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i [[middelalderen]] har drøyet melet på denne måten i uår. Den tidligste klare referansen er fra [[1597]]. En danskfødt prest skrev om armod i [[Numedal]], og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».</onlyinclude> [[Peder Claussøn Friis]] skrev omtrent på samme tid om bruk av barkebrød i [[Hardanger]]. Brødet dukker opp igjen i forbindelse med [[hungersnøden i 1740-årene]] og [[misveksten i 1770-årene]]. Den siste gangen barkebrød dukker opp i norsk historie var under [[napoleonskrigene]] på begynnelsen av 1800-tallet, da den britiske blokaden av Norge førte til kornmangel. På det tidspunktet fikk [[potet]]en sitt endelige gjennombrudd som næringsmiddel i Norge, og barkebrødet kunne erstattes med langt mer næringsrik føde ettersom poteter er meget hardføre og gir avling også de årene kornet slår feil.		Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i [[middelalderen]] har drøyet melet på denne måten i uår. En mulig referanse fra middlealderen er knytta til at [[Christoffer av Bayern]] skal ha blitt kalt «barkekongen» etter at man under uår måtte lage barkebrød, men dette er ikke sikkert dokumentert. Den tidligste klare referansen er fra [[1597]]. En danskfødt prest skrev om armod i [[Numedal]], og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».</onlyinclude> [[Peder Claussøn Friis]] skrev omtrent på samme tid om bruk av barkebrød i [[Hardanger]]. Brødet dukker opp igjen i forbindelse med [[hungersnøden i 1740-årene]] og [[misveksten i 1770-årene]]. Den siste gangen barkebrød dukker opp i norsk historie var under [[napoleonskrigene]] på begynnelsen av 1800-tallet, da den britiske blokaden av Norge førte til kornmangel. På det tidspunktet fikk [[potet]]en sitt endelige gjennombrudd som næringsmiddel i Norge, og barkebrødet kunne erstattes med langt mer næringsrik føde ettersom poteter er meget hardføre og gir avling også de årene kornet slår feil.

	Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, [[islandslav\|brødmose]] og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt.		Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, [[islandslav\|brødmose]] og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt.

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-04T13:52:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2022 kl. 13:52
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Erstatningsmat]]		[[Kategori:Erstatningsmat]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg på 4. jan. 2016 kl. 09:56

2016-01-04T09:56:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2016 kl. 09:56
Linje 6:		Linje 6:
	Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, [[islandslav\|brødmose]] og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt.		Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, [[islandslav\|brødmose]] og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt.

	[[Erik Pontoppidan\|Pontoppidan]] forteller at alm gjerne ble brukt fordi det gav et søtere brød enn annen bark. I en annen beretning fra Hardanger heter det at man raskt tydde til bark i uår. Noen skal til og med ha brukt almebark under [[flatbrød]]baking selv om de strengt tatt ikke trengte det, særlig hvis de brukte [[rug]]mel som var vanskelig å bake med. De blandet da ikke inn selve barken, men lagde uttrekk av den og bakte med det vannet.		[[Erik Pontoppidan d.y.\|Pontoppidan]] forteller at alm gjerne ble brukt fordi det gav et søtere brød enn annen bark. I en annen beretning fra Hardanger heter det at man raskt tydde til bark i uår. Noen skal til og med ha brukt almebark under [[flatbrød]]baking selv om de strengt tatt ikke trengte det, særlig hvis de brukte [[rug]]mel som var vanskelig å bake med. De blandet da ikke inn selve barken, men lagde uttrekk av den og bakte med det vannet.

	Et lite stykke barkebrød er bevart i [[Riksarkivet]]. Det ble i [[1742]] sendt til myndighetene av biskop [[Jacob Kærup]] av Kristiansand da han skrev om sulten og nøden i landet. Sammensetningen i stykket er ukjent, fordi tester vil ødelegge en betydelig andel av det.		Et lite stykke barkebrød er bevart i [[Riksarkivet]]. Det ble i [[1742]] sendt til myndighetene av biskop [[Jacob Kærup]] av Kristiansand da han skrev om sulten og nøden i landet. Sammensetningen i stykket er ukjent, fordi tester vil ødelegge en betydelig andel av det.

Cnyborg på 20. jun. 2014 kl. 11:35

2014-06-20T11:35:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2014 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Barkebrød''' er [[brød]] bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på [[1700-tallet]] og i [[nødsårene på 1800-tallet\|nødsårene]] tidlig på [[1800-tallet]]. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Bjørkebarken er så bitter at den bør lutes før bruk. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.		<onlyinclude>{{thumb\|Barkebrød Valle i Setesdal Norsk Folkemuseum.jpg\|Denne biten med barkebrød fra Valle i Setesdal ble lagt ved presten Peder Ludvig Lunds beskrivelse av Valle prestegjeld i 1798.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
			'''[[Barkebrød]]''' er [[brød]] bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på [[1700-tallet]] og i [[nødsårene på 1800-tallet\|nødsårene]] tidlig på [[1800-tallet]]. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Bjørkebarken er så bitter at den bør lutes før bruk. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.

	Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i [[middelalderen]] har drøyet melet på denne måten i uår. Den tidligste klare referansen er fra [[1597]]. En danskfødt prest skrev om armod i [[Numedal]], og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».</onlyinclude> [[Peder Claussøn Friis]] skrev omtrent på samme tid om bruk av barkebrød i [[Hardanger]]. Brødet dukker opp igjen i forbindelse med [[hungersnøden i 1740-årene]] og [[misveksten i 1770-årene]]. Den siste gangen barkebrød dukker opp i norsk historie var under [[napoleonskrigene]] på begynnelsen av 1800-tallet, da den britiske blokaden av Norge førte til kornmangel. På det tidspunktet fikk [[potet]]en sitt endelige gjennombrudd som næringsmiddel i Norge, og barkebrødet kunne erstattes med langt mer næringsrik føde ettersom poteter er meget hardføre og gir avling også de årene kornet slår feil.		Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i [[middelalderen]] har drøyet melet på denne måten i uår. Den tidligste klare referansen er fra [[1597]]. En danskfødt prest skrev om armod i [[Numedal]], og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».</onlyinclude> [[Peder Claussøn Friis]] skrev omtrent på samme tid om bruk av barkebrød i [[Hardanger]]. Brødet dukker opp igjen i forbindelse med [[hungersnøden i 1740-årene]] og [[misveksten i 1770-årene]]. Den siste gangen barkebrød dukker opp i norsk historie var under [[napoleonskrigene]] på begynnelsen av 1800-tallet, da den britiske blokaden av Norge førte til kornmangel. På det tidspunktet fikk [[potet]]en sitt endelige gjennombrudd som næringsmiddel i Norge, og barkebrødet kunne erstattes med langt mer næringsrik føde ettersom poteter er meget hardføre og gir avling også de årene kornet slår feil.
Linje 18:		Linje 19:
	[[Kategori:Brød]]		[[Kategori:Brød]]
	[[Kategori:Erstatningsmat]]		[[Kategori:Erstatningsmat]]
			{{F1}}
	{{Q1}}

Cnyborg på 6. jan. 2014 kl. 12:23

2014-01-06T12:23:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2014 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Barkebrød''' er [[brød]] bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på [[1700-tallet]] og i [[nødsårene på 1800-tallet\|nødsårene]] tidlig på [[1800-tallet]]. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Bjørkebarken er så bitter at den bør lutes før bruk. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.		<onlyinclude>'''Barkebrød''' er [[brød]] bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på [[1700-tallet]] og i [[nødsårene på 1800-tallet\|nødsårene]] tidlig på [[1800-tallet]]. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Bjørkebarken er så bitter at den bør lutes før bruk. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.

	Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i [[middelalderen]] har drøyet melet på denne måten i uår. Den tidligste klare referansen er fra [[1597]]. En danskfødt prest skrev om armod i [[~~Numedalen~~]], og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».</onlyinclude> [[Peder Claussøn Friis]] skrev omtrent på samme tid om bruk av barkebrød i [[Hardanger]]. Brødet dukker opp igjen i forbindelse med [[hungersnøden i 1740-årene]] og [[misveksten i 1770-årene]]. Den siste gangen barkebrød dukker opp i norsk historie var under [[napoleonskrigene]] på begynnelsen av 1800-tallet, da den britiske blokaden av Norge førte til kornmangel. På det tidspunktet fikk [[potet]]en sitt endelige gjennombrudd som næringsmiddel i Norge, og barkebrødet kunne erstattes med langt mer næringsrik føde ettersom poteter er meget hardføre og gir avling også de årene kornet slår feil.		Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i [[middelalderen]] har drøyet melet på denne måten i uår. Den tidligste klare referansen er fra [[1597]]. En danskfødt prest skrev om armod i [[Numedal]], og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».</onlyinclude> [[Peder Claussøn Friis]] skrev omtrent på samme tid om bruk av barkebrød i [[Hardanger]]. Brødet dukker opp igjen i forbindelse med [[hungersnøden i 1740-årene]] og [[misveksten i 1770-årene]]. Den siste gangen barkebrød dukker opp i norsk historie var under [[napoleonskrigene]] på begynnelsen av 1800-tallet, da den britiske blokaden av Norge førte til kornmangel. På det tidspunktet fikk [[potet]]en sitt endelige gjennombrudd som næringsmiddel i Norge, og barkebrødet kunne erstattes med langt mer næringsrik føde ettersom poteter er meget hardføre og gir avling også de årene kornet slår feil.

	Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, [[islandslav\|brødmose]] og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt.		Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, [[islandslav\|brødmose]] og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt.

Cnyborg: /* Kilder */

2013-10-29T14:34:20Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2013 kl. 14:34
Linje 13:		Linje 13:
	==Kilder==		==Kilder==

	* ~~[[Henry~~ Notaker~~]], ''Ganens makt'', Aschehoug, Oslo~~ 1993~~, ISBN 82 03 26009 8~~		* {{Notaker 1993}}
	* [http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Nettutstillinger/Skatter-fra-arkivet/Bit-av-barkebroed Bit av barkebrød] på Arkivverkets hjemmeside		* [http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Nettutstillinger/Skatter-fra-arkivet/Bit-av-barkebroed Bit av barkebrød] på Arkivverkets hjemmeside

Cnyborg: + kilde og opplysninger

2012-12-13T13:53:00Z

+ kilde og opplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2012 kl. 13:53
Linje 7:		Linje 7:
	[[Erik Pontoppidan\|Pontoppidan]] forteller at alm gjerne ble brukt fordi det gav et søtere brød enn annen bark. I en annen beretning fra Hardanger heter det at man raskt tydde til bark i uår. Noen skal til og med ha brukt almebark under [[flatbrød]]baking selv om de strengt tatt ikke trengte det, særlig hvis de brukte [[rug]]mel som var vanskelig å bake med. De blandet da ikke inn selve barken, men lagde uttrekk av den og bakte med det vannet.		[[Erik Pontoppidan\|Pontoppidan]] forteller at alm gjerne ble brukt fordi det gav et søtere brød enn annen bark. I en annen beretning fra Hardanger heter det at man raskt tydde til bark i uår. Noen skal til og med ha brukt almebark under [[flatbrød]]baking selv om de strengt tatt ikke trengte det, særlig hvis de brukte [[rug]]mel som var vanskelig å bake med. De blandet da ikke inn selve barken, men lagde uttrekk av den og bakte med det vannet.

	Et lite stykke barkebrød er bevart i [[Riksarkivet]]. Det ble sendt til myndighetene av biskop [[Jacob Kærup]] da han skrev om sulten og nøden i landet. Sammensetningen i stykket er ukjent, fordi tester vil ødelegge en betydelig andel av det.		Et lite stykke barkebrød er bevart i [[Riksarkivet]]. Det ble i [[1742]] sendt til myndighetene av biskop [[Jacob Kærup]] av Kristiansand da han skrev om sulten og nøden i landet. Sammensetningen i stykket er ukjent, fordi tester vil ødelegge en betydelig andel av det.

	Det er det myke laget mellom barken og veden, kambium, som brukes. Bark tas fra unge frodige trær med en diameter på omlag 15 centimeter. Om våren er dette innerste myke sjiktet søtt og kan spises som det er, men selve næringsverdien og smaken blir etter sigende bedre hvis du koker det først. I gamle dager skal man ha blandet to deler tørket og oppmalt kambium med èn del mel.		Det er det myke laget mellom barken og veden, kambium, som brukes. Bark tas fra unge frodige trær med en diameter på omlag 15 centimeter. Om våren er dette innerste myke sjiktet søtt og kan spises som det er, men selve næringsverdien og smaken blir etter sigende bedre hvis du koker det først. I gamle dager skal man ha blandet to deler tørket og oppmalt kambium med èn del mel.

	==~~Litteratur~~==		==Kilder==

	* [[Henry Notaker]], ''Ganens makt'', Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82 03 26009 8		* [[Henry Notaker]], ''Ganens makt'', Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82 03 26009 8
			* [http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Nettutstillinger/Skatter-fra-arkivet/Bit-av-barkebroed Bit av barkebrød] på Arkivverkets hjemmeside

	[[Kategori:Brød]]		[[Kategori:Brød]]

Cnyborg: flytter litt på en setning

2008-11-02T20:15:50Z

flytter litt på en setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2008 kl. 20:15
Linje 7:		Linje 7:
	[[Erik Pontoppidan\|Pontoppidan]] forteller at alm gjerne ble brukt fordi det gav et søtere brød enn annen bark. I en annen beretning fra Hardanger heter det at man raskt tydde til bark i uår. Noen skal til og med ha brukt almebark under [[flatbrød]]baking selv om de strengt tatt ikke trengte det, særlig hvis de brukte [[rug]]mel som var vanskelig å bake med. De blandet da ikke inn selve barken, men lagde uttrekk av den og bakte med det vannet.		[[Erik Pontoppidan\|Pontoppidan]] forteller at alm gjerne ble brukt fordi det gav et søtere brød enn annen bark. I en annen beretning fra Hardanger heter det at man raskt tydde til bark i uår. Noen skal til og med ha brukt almebark under [[flatbrød]]baking selv om de strengt tatt ikke trengte det, særlig hvis de brukte [[rug]]mel som var vanskelig å bake med. De blandet da ikke inn selve barken, men lagde uttrekk av den og bakte med det vannet.

	Et lite stykke barkebrød er bevart i [[Riksarkivet]]. Det ble sendt til myndighetene av biskop [[Jacob Kærup]] da han skrev om sulten og nøden i landet. Sammensetningen i stykket er ukjent, fordi tester vil ødelegge en betydelig andel av det. ~~I gamle dager skal man ha blandet to deler tørket og oppmalt kambium med èn del mel.~~		Et lite stykke barkebrød er bevart i [[Riksarkivet]]. Det ble sendt til myndighetene av biskop [[Jacob Kærup]] da han skrev om sulten og nøden i landet. Sammensetningen i stykket er ukjent, fordi tester vil ødelegge en betydelig andel av det.
	Det er det myke laget mellom barken og veden, kambium, som brukes. Bark tas fra unge frodige trær med en diameter på omlag 15 centimeter. Om våren er dette innerste myke sjiktet søtt og kan spises som det er, men selve næringsverdien og smaken blir etter sigende bedre hvis du koker det først.
			Det er det myke laget mellom barken og veden, kambium, som brukes. Bark tas fra unge frodige trær med en diameter på omlag 15 centimeter. Om våren er dette innerste myke sjiktet søtt og kan spises som det er, men selve næringsverdien og smaken blir etter sigende bedre hvis du koker det først. I gamle dager skal man ha blandet to deler tørket og oppmalt kambium med èn del mel.

	==Litteratur==		==Litteratur==

AnBor: Tilføyelse og intern lenke

2008-11-02T19:08:03Z

Tilføyelse og intern lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2008 kl. 19:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Barkebrød''' er [[brød]] bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på [[1700-tallet]] og i [[nødsårene på 1800-tallet\|nødsårene]] tidlig på [[1800-tallet]]. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.		<onlyinclude>'''Barkebrød''' er [[brød]] bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på [[1700-tallet]] og i [[nødsårene på 1800-tallet\|nødsårene]] tidlig på [[1800-tallet]]. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Bjørkebarken er så bitter at den bør lutes før bruk. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.

	Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i [[middelalderen]] har drøyet melet på denne måten i uår. Den tidligste klare referansen er fra [[1597]]. En danskfødt prest skrev om armod i [[Numedalen]], og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».</onlyinclude> [[Peder Claussøn Friis]] skrev omtrent på samme tid om bruk av barkebrød i [[Hardanger]]. Brødet dukker opp igjen i forbindelse med [[hungersnøden i 1740-årene]] og [[misveksten i 1770-årene]]. Den siste gangen barkebrød dukker opp i norsk historie var under [[napoleonskrigene]] på begynnelsen av 1800-tallet, da den britiske blokaden av Norge førte til kornmangel. På det tidspunktet fikk [[potet]]en sitt endelige gjennombrudd som næringsmiddel i Norge, og barkebrødet kunne erstattes med langt mer næringsrik føde ettersom poteter er meget hardføre og gir avling også de årene kornet slår feil.		Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i [[middelalderen]] har drøyet melet på denne måten i uår. Den tidligste klare referansen er fra [[1597]]. En danskfødt prest skrev om armod i [[Numedalen]], og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».</onlyinclude> [[Peder Claussøn Friis]] skrev omtrent på samme tid om bruk av barkebrød i [[Hardanger]]. Brødet dukker opp igjen i forbindelse med [[hungersnøden i 1740-årene]] og [[misveksten i 1770-årene]]. Den siste gangen barkebrød dukker opp i norsk historie var under [[napoleonskrigene]] på begynnelsen av 1800-tallet, da den britiske blokaden av Norge førte til kornmangel. På det tidspunktet fikk [[potet]]en sitt endelige gjennombrudd som næringsmiddel i Norge, og barkebrødet kunne erstattes med langt mer næringsrik føde ettersom poteter er meget hardføre og gir avling også de årene kornet slår feil.

	Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, brødmose og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt.		Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, [[islandslav\|brødmose]] og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt.

	[[Erik Pontoppidan\|Pontoppidan]] forteller at alm gjerne ble brukt fordi det gav et søtere brød enn annen bark. I en annen beretning fra Hardanger heter det at man raskt tydde til bark i uår. Noen skal til og med ha brukt almebark under [[flatbrød]]baking selv om de strengt tatt ikke trengte det, særlig hvis de brukte [[rug]]mel som var vanskelig å bake med. De blandet da ikke inn selve barken, men lagde uttrekk av den og bakte med det vannet.		[[Erik Pontoppidan\|Pontoppidan]] forteller at alm gjerne ble brukt fordi det gav et søtere brød enn annen bark. I en annen beretning fra Hardanger heter det at man raskt tydde til bark i uår. Noen skal til og med ha brukt almebark under [[flatbrød]]baking selv om de strengt tatt ikke trengte det, særlig hvis de brukte [[rug]]mel som var vanskelig å bake med. De blandet da ikke inn selve barken, men lagde uttrekk av den og bakte med det vannet.

	Et lite stykke barkebrød er bevart i [[Riksarkivet]]. Det ble sendt til myndighetene av biskop [[Jacob Kærup]] da han skrev om sulten og nøden i landet. Sammensetningen i stykket er ukjent, fordi tester vil ødelegge en betydelig andel av det.		Et lite stykke barkebrød er bevart i [[Riksarkivet]]. Det ble sendt til myndighetene av biskop [[Jacob Kærup]] da han skrev om sulten og nøden i landet. Sammensetningen i stykket er ukjent, fordi tester vil ødelegge en betydelig andel av det. I gamle dager skal man ha blandet to deler tørket og oppmalt kambium med èn del mel.
			Det er det myke laget mellom barken og veden, kambium, som brukes. Bark tas fra unge frodige trær med en diameter på omlag 15 centimeter. Om våren er dette innerste myke sjiktet søtt og kan spises som det er, men selve næringsverdien og smaken blir etter sigende bedre hvis du koker det først.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 20. apr. 2008 kl. 20:28

2008-04-20T20:28:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2008 kl. 20:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Barkebrød''' er [[brød]] bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på [[1700-tallet]] og i [[nødsårene på 1800-tallet\|nødsårene]] tidlig på [[1800-tallet]]. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.		<onlyinclude>'''Barkebrød''' er [[brød]] bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på [[1700-tallet]] og i [[nødsårene på 1800-tallet\|nødsårene]] tidlig på [[1800-tallet]]. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.

	Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i [[middelalderen]] har drøyet melet på denne måten i uår. Den tidligste klare referansen er fra [[1597]]. En danskfødt prest skrev om armod i [[Numedalen]], og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde». [[Peder Claussøn Friis]] skrev omtrent på samme tid om bruk av barkebrød i [[Hardanger]]. Brødet dukker opp igjen i forbindelse med [[hungersnøden i 1740-årene]] og [[misveksten i 1770-årene]]. Den siste gangen barkebrød dukker opp i norsk historie var under [[napoleonskrigene]] på begynnelsen av 1800-tallet, da den britiske blokaden av Norge førte til kornmangel. På det tidspunktet fikk [[potet]]en sitt endelige gjennombrudd som næringsmiddel i Norge, og barkebrødet kunne erstattes med langt mer næringsrik føde ettersom poteter er meget hardføre og gir avling også de årene kornet slår feil.		Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i [[middelalderen]] har drøyet melet på denne måten i uår. Den tidligste klare referansen er fra [[1597]]. En danskfødt prest skrev om armod i [[Numedalen]], og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».</onlyinclude> [[Peder Claussøn Friis]] skrev omtrent på samme tid om bruk av barkebrød i [[Hardanger]]. Brødet dukker opp igjen i forbindelse med [[hungersnøden i 1740-årene]] og [[misveksten i 1770-årene]]. Den siste gangen barkebrød dukker opp i norsk historie var under [[napoleonskrigene]] på begynnelsen av 1800-tallet, da den britiske blokaden av Norge førte til kornmangel. På det tidspunktet fikk [[potet]]en sitt endelige gjennombrudd som næringsmiddel i Norge, og barkebrødet kunne erstattes med langt mer næringsrik føde ettersom poteter er meget hardføre og gir avling også de årene kornet slår feil.

	Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, brødmose og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt.		Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, brødmose og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt.
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Brød]]		[[Kategori:Brød]]
	[[Kategori:Erstatningsmat]]		[[Kategori:Erstatningsmat]]

			{{Q1}}