Barneasyl - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: tillegg

2023-07-28T09:55:24Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Professor Dahls gate 36 Oslo 2014.jpg\|Hegdehaugen barneasyl ble opprettet i 1872 og har siden 1886 holdt til i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 36, på hjørnet ved [[Schives gate (Oslo)\|Schives gate]] ved [[Amaldus Nielsens plass]], opprinnelig skolebygning fra rundt 1860 som ble ledig etter at [[Uranienborg skole]] stod ferdig dette året. I dag er navnet Hegdehaugen barnehage og har 37 plasser.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2014}}		{{thumb\|Professor Dahls gate 36 Oslo 2014.jpg\|Hegdehaugen barneasyl ble opprettet i 1872 og har siden 1886 holdt til i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 36, på hjørnet ved [[Schives gate (Oslo)\|Schives gate]] ved [[Amaldus Nielsens plass]], opprinnelig skolebygning fra rundt 1860 som ble ledig etter at [[Uranienborg skole]] stod ferdig dette året. I dag er navnet Hegdehaugen barnehage og har 37 plasser.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2014}}
	'''[[Barneasyl]]''' (av [[gresk\|gr.]]: ''asylon'', «fristed, tilfluktssted) var sosiale institusjoner som kom i forbindelse med industrialiseringen på 1800-tallet, hvor både barnets mor og far hadde arbeid utenfor hjemmet og derfor trengte tilsyn med barna mens de var på arbeid. Asylene var et tiltak for å forhindre sosial nød blant barn og var, særlig i Kristiania, hovedsakelig forbeholdt arbeiderklassens barn og primært rettet mot familier med kvinnelig forsørger.		'''[[Barneasyl]]''' (av [[gresk\|gr.]]: ''asylon'', «fristed, tilfluktssted) var sosiale institusjoner som kom i forbindelse med industrialiseringen på 1800-tallet, hvor både barnets mor og far hadde arbeid utenfor hjemmet og derfor trengte tilsyn med barna mens de var på arbeid. Det første asylet i England ble opprettet av fabrikkeieren Robert Owen i 1816<ref> Thorsen 1977, side 17</ref>. De engelske asylene drev undervisning i blant annet religion, lesning, og skriving, og ble forbilder for de asylene som etter hvert ble opprettet også i Norge. Asylene var et tiltak for å forhindre sosial nød blant barn og var, særlig i Kristiania, hovedsakelig forbeholdt arbeiderklassens barn og primært rettet mot familier med kvinnelig forsørger.

	Asylene hadde to formål: Det ene var å gjøre det lettere for mødrene å ta arbeid utenfor hjemmet, det andre var å ha en tilsiktet oppdragende effekt på barna. De de skulle vennes til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'' og komme seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Det var snakk om daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.		Asylene hadde to formål: Det ene var å gjøre det lettere for mødrene å ta arbeid utenfor hjemmet, det andre var å ha en tilsiktet oppdragende effekt på barna. De de skulle vennes til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'' og komme seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Det var snakk om daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.
Linje 10:		Linje 10:
	Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift og gikk fra 1920-årene over til å bli daghjem og barnehager. I Oslo skiftet alle navn i 1925.		Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift og gikk fra 1920-årene over til å bli daghjem og barnehager. I Oslo skiftet alle navn i 1925.

	== ~~Se også~~ ==		==Referanser==
	* [[:Kategori:Barneasyl\|Artikler om barneasyl på lokalhistoriewiki]]		<references/>
	* [[Leksikon:Asyl]]

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 18:		Linje 17:
	* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4974.htm Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse»], ''Tobias'' 4/97, [[Oslo kommune]], [[Oslo byarkiv\|byarkivet]]		* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4974.htm Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse»], ''Tobias'' 4/97, [[Oslo kommune]], [[Oslo byarkiv\|byarkivet]]
	* [https://www.dagsavisen.no/oslo/tilfluktssted-for-armodens-sma-1.983947 Tilfluktssted for armodens små], [[Dagsavisen]], 19. juni 2017		* [https://www.dagsavisen.no/oslo/tilfluktssted-for-armodens-sma-1.983947 Tilfluktssted for armodens små], [[Dagsavisen]], 19. juni 2017
	* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38430/Linn-Seim-Solaas--Masteroppgave-i-historie.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeiderbarns levekår i Kristiania rundt 1890], særlig sidene 89-91 [[Kategori:Barneasyl\| ]] [[Kategori:Barnehage]] [[Kategori:Ordforklaringer]]		* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38430/Linn-Seim-Solaas--Masteroppgave-i-historie.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeiderbarns levekår i Kristiania rundt 1890], særlig sidene 89-91 [[Kategori:Barneasyl\| ]]
			* Thorsen, Liv Emma 1977. Asyler, håndgjerningsskoler og barnekrybber i Norge i forrige århundre. ''Dugnad'' 1/1977.

			== Se også ==
			* [[:Kategori:Barneasyl\|Artikler om barneasyl på lokalhistoriewiki]]
			* [[Leksikon:Asyl]]

			[[Kategori:Barnehage]] [[Kategori:Ordforklaringer]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Marianne Wiig: lenke

2022-05-24T15:00:09Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 15:00
Linje 6:		Linje 6:
	De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830/1840-årene. [[Stavanger barneasyl\|Stavanger Børneasyl]] åpnet i 1844 og [[Bakklandets barneasyl\|Bakklandets børneasyl]] i Trondheim åpnet i 1840, fra 1842 i [[Nedre Bakklandet]] 47, en bygning spesielt bygget for formålet.		De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830/1840-årene. [[Stavanger barneasyl\|Stavanger Børneasyl]] åpnet i 1844 og [[Bakklandets barneasyl\|Bakklandets børneasyl]] i Trondheim åpnet i 1840, fra 1842 i [[Nedre Bakklandet]] 47, en bygning spesielt bygget for formålet.

	Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]]. Samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]], i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28. [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 kom i 1839. I årene fram til 1886 kom ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: [[Enerhaugen asyl]] (1843), [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), [[Kampens asyl]] (1882), [[Vaalerengens asyl]] (1882) og [[Hammersborg asyl]] (1886).		Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]]. Samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]], i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28. [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 kom i 1839. I årene fram til 1886 kom ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: [[Enerhaugen asyl]] (1843), [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), [[Kampens asyl]] (1882), [[Vaalerengens asyl]] (1882) og [[Hammersborg barnehage\|Hammersborg asyl]] (1886).

	Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift og gikk fra 1920-årene over til å bli daghjem og barnehager. I Oslo skiftet alle navn i 1925.		Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift og gikk fra 1920-årene over til å bli daghjem og barnehager. I Oslo skiftet alle navn i 1925.

Marianne Wiig: lenker

2022-05-24T14:05:28Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 14:05
Linje 6:		Linje 6:
	De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830/1840-årene. [[Stavanger barneasyl\|Stavanger Børneasyl]] åpnet i 1844 og [[Bakklandets barneasyl\|Bakklandets børneasyl]] i Trondheim åpnet i 1840, fra 1842 i [[Nedre Bakklandet]] 47, en bygning spesielt bygget for formålet.		De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830/1840-årene. [[Stavanger barneasyl\|Stavanger Børneasyl]] åpnet i 1844 og [[Bakklandets barneasyl\|Bakklandets børneasyl]] i Trondheim åpnet i 1840, fra 1842 i [[Nedre Bakklandet]] 47, en bygning spesielt bygget for formålet.

	Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]]. Samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]], i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28. [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 kom i 1839. I årene fram til 1886 kom ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: [[Enerhaugen asyl]] (1843), [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).		Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]]. Samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]], i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28. [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 kom i 1839. I årene fram til 1886 kom ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: [[Enerhaugen asyl]] (1843), [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), [[Kampens asyl]] (1882), [[Vaalerengens asyl]] (1882) og [[Hammersborg asyl]] (1886).

	Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift og gikk fra 1920-årene over til å bli daghjem og barnehager. I Oslo skiftet alle navn i 1925.		Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift og gikk fra 1920-årene over til å bli daghjem og barnehager. I Oslo skiftet alle navn i 1925.

Marianne Wiig: korr. og språkpirk

2020-03-11T09:48:56Z

korr. og språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2020 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Professor Dahls gate 36 Oslo 2014.jpg\|Hegdehaugen barneasyl ble opprettet i 1872 og har siden 1886 holdt til i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 36, på hjørnet ved [[Schives gate (Oslo)\|Schives gate]] ved [[Amaldus Nielsens plass]], opprinnelig skolebygning fra rundt 1860 som ble ledig etter at [[Uranienborg skole]] stod ferdig dette året. I dag er navnet Hegdehaugen barnehage og har 37 plasser.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2014}}		{{thumb\|Professor Dahls gate 36 Oslo 2014.jpg\|Hegdehaugen barneasyl ble opprettet i 1872 og har siden 1886 holdt til i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 36, på hjørnet ved [[Schives gate (Oslo)\|Schives gate]] ved [[Amaldus Nielsens plass]], opprinnelig skolebygning fra rundt 1860 som ble ledig etter at [[Uranienborg skole]] stod ferdig dette året. I dag er navnet Hegdehaugen barnehage og har 37 plasser.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2014}}
	'''[[Barneasyl]]''' (av [[gresk\|gr.]]: ''asylon'', «fristed, tilfluktssted) var sosiale institusjoner som kom i forbindelse med industrialiseringen på 1800-tallet, hvor både barnets mor og far hadde arbeid utenfor hjemmet og trengte ~~derfor~~ tilsyn med barna mens de var på arbeid~~, og slik~~ forhindre sosial nød blant barn~~. Barenasylene~~, særlig i Kristiania ~~var hovedsakeklig~~ forbeholdt arbeiderklassens barn og primært rettet mot familier med kvinnelig forsørger.		'''[[Barneasyl]]''' (av [[gresk\|gr.]]: ''asylon'', «fristed, tilfluktssted) var sosiale institusjoner som kom i forbindelse med industrialiseringen på 1800-tallet, hvor både barnets mor og far hadde arbeid utenfor hjemmet og derfor trengte tilsyn med barna mens de var på arbeid. Asylene var et tiltak for å forhindre sosial nød blant barn og var, særlig i Kristiania, hovedsakelig forbeholdt arbeiderklassens barn og primært rettet mot familier med kvinnelig forsørger.

	Asylene hadde to formål~~, det~~ ene var ~~at de gjorde~~ det lettere for mødrene å ~~kunne~~ ta arbeid utenfor hjemmet, ~~samt hadde~~ en tilsiktet oppdragende effekt på barna~~, ved at~~ de skulle ~~venne dem~~ til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og ~~sørge for at de kom~~ seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. ~~Dette~~ var ~~altså~~ daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.		Asylene hadde to formål: Det ene var å gjøre det lettere for mødrene å ta arbeid utenfor hjemmet, det andre var å ha en tilsiktet oppdragende effekt på barna. De de skulle vennes til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'' og komme seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Det var snakk om daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.

	De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830/1840-årene. [[Stavanger barneasyl\|Stavanger Børneasyl]] åpnet i 1844 og [[Bakklandets barneasyl\|Bakklandets børneasyl]] i Trondheim åpnet i 1840, fra 1842 i [[Nedre Bakklandet]] 47 i bygning bygget for formålet.		De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830/1840-årene. [[Stavanger barneasyl\|Stavanger Børneasyl]] åpnet i 1844 og [[Bakklandets barneasyl\|Bakklandets børneasyl]] i Trondheim åpnet i 1840, fra 1842 i [[Nedre Bakklandet]] 47, en bygning spesielt bygget for formålet.

	Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]]~~, samme~~ år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]] i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28 og [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: ~~I 1843 kom~~ [[Enerhaugen asyl]], [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).		Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]]. Samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]], i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28. [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 kom i 1839. I årene fram til 1886 kom ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: [[Enerhaugen asyl]] (1843), [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).

	Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift ~~siden den gang~~ og fra 1920-årene ~~gikk de~~ over til å bli daghjem og ~~barnehage, i~~ Oslo skiftet alle navn i 1925.		Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift og gikk fra 1920-årene over til å bli daghjem og barnehager. I Oslo skiftet alle navn i 1925.

	== Se også ==		== Se også ==
Linje 18:		Linje 18:
	* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4974.htm Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse»], ''Tobias'' 4/97, [[Oslo kommune]], [[Oslo byarkiv\|byarkivet]]		* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4974.htm Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse»], ''Tobias'' 4/97, [[Oslo kommune]], [[Oslo byarkiv\|byarkivet]]
	* [https://www.dagsavisen.no/oslo/tilfluktssted-for-armodens-sma-1.983947 Tilfluktssted for armodens små], [[Dagsavisen]], 19. juni 2017		* [https://www.dagsavisen.no/oslo/tilfluktssted-for-armodens-sma-1.983947 Tilfluktssted for armodens små], [[Dagsavisen]], 19. juni 2017
	* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38430/Linn-Seim-Solaas--Masteroppgave-i-historie.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeiderbarns levekår i Kristiania rundt 1890], særlig sidene 89-91		* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38430/Linn-Seim-Solaas--Masteroppgave-i-historie.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeiderbarns levekår i Kristiania rundt 1890], særlig sidene 89-91 [[Kategori:Barneasyl\| ]] [[Kategori:Barnehage]] [[Kategori:Ordforklaringer]]

	[[Kategori:Barneasyl\| ]]
	[[Kategori:Barnehage]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF på 29. sep. 2019 kl. 10:26

2019-09-29T10:26:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2019 kl. 10:26
Linje 4:		Linje 4:
	Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.		Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.

	De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830-årene. [[Stavanger barneasyl\|Stavanger Børneasyl]] åpnet i 1844. Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]], samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]] i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28 og [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: I 1843 kom [[Enerhaugen asyl]], [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).		De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830/1840-årene. [[Stavanger barneasyl\|Stavanger Børneasyl]] åpnet i 1844 og [[Bakklandets barneasyl\|Bakklandets børneasyl]] i Trondheim åpnet i 1840, fra 1842 i [[Nedre Bakklandet]] 47 i bygning bygget for formålet.

			Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]], samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]] i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28 og [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: I 1843 kom [[Enerhaugen asyl]], [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).

	Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift siden den gang og fra 1920-årene gikk de over til å bli daghjem og barnehage, i Oslo skiftet alle navn i 1925.		Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift siden den gang og fra 1920-årene gikk de over til å bli daghjem og barnehage, i Oslo skiftet alle navn i 1925.

PaulVIF på 29. sep. 2019 kl. 08:45

2019-09-29T08:45:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2019 kl. 08:45
Linje 4:		Linje 4:
	Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.		Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.

	De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830-årene. [[[[Stavanger barneasyl\|Stavanger Børneasyl]] åpnet i 1844. Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]], samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]] i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28 og [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: I 1843 kom [[Enerhaugen asyl]], [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).		De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830-årene. [[Stavanger barneasyl\|Stavanger Børneasyl]] åpnet i 1844. Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]], samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]] i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28 og [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: I 1843 kom [[Enerhaugen asyl]], [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).

	Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift siden den gang og fra 1920-årene gikk de over til å bli daghjem og barnehage, i Oslo skiftet alle navn i 1925.		Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift siden den gang og fra 1920-årene gikk de over til å bli daghjem og barnehage, i Oslo skiftet alle navn i 1925.

PaulVIF på 29. sep. 2019 kl. 08:44

2019-09-29T08:44:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2019 kl. 08:44
Linje 4:		Linje 4:
	Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.		Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.

	De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830-årene. Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]], samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]] i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28 og [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: I 1843 kom [[Enerhaugen asyl]], [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).		De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830-årene. [[[[Stavanger barneasyl\|Stavanger Børneasyl]] åpnet i 1844. Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]], samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]] i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28 og [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: I 1843 kom [[Enerhaugen asyl]], [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).

	Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift siden den gang og fra 1920-årene gikk de over til å bli daghjem og barnehage, i Oslo skiftet alle navn i 1925.		Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift siden den gang og fra 1920-årene gikk de over til å bli daghjem og barnehage, i Oslo skiftet alle navn i 1925.

PaulVIF på 11. aug. 2019 kl. 16:34

2019-08-11T16:34:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2019 kl. 16:34
Linje 4:		Linje 4:
	Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.		Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.

	De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830-årene. Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]], samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]] i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28 og [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: I 1843 kom [[Enerhaugen asyl]], [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]](1864), [[Hegdehaugen asyl]](1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl(1882), Vaalerengens asyl(1882) og Hammersborg asyl(1886).		De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830-årene. Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]], samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]] i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28 og [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: I 1843 kom [[Enerhaugen asyl]], [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]] (1864), [[Hegdehaugen asyl]] (1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).

	Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift siden den gang og fra 1920-årene gikk de over til å bli daghjem og barnehage, i Oslo skiftet alle navn i 1925.		Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift siden den gang og fra 1920-årene gikk de over til å bli daghjem og barnehage, i Oslo skiftet alle navn i 1925.

PaulVIF på 11. aug. 2019 kl. 16:33

2019-08-11T16:33:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2019 kl. 16:33
Linje 4:		Linje 4:
	Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.		Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.

	De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830-årene. Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]], samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]] i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28 og [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene.		De første barneasylene kom i [[Trondheim]], [[Kristiansand]] og [[Christiania]] i 1830-årene. Christianias første barneasyl ble åpnet som [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]] 26. januar 1838 i [[Eugenia stiftelse]]s lokaler i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]], samme år kom også [[Vaterland børneasyl]], og året etter [[Grønlands barneasyl]] i det senere [[Grønland (gate)\|Grønland]] 28 og [[Pipervikens asyl]] i [[Munkedamsveien]] 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: I 1843 kom [[Enerhaugen asyl]], [[Sagene asyl]] (1856), [[Dronning Louises asyl]](1864), [[Hegdehaugen asyl]](1872), [[Rodeløkkens asyl]] (1881), Kampens asyl(1882), Vaalerengens asyl(1882) og Hammersborg asyl(1886).

	Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift siden den gang og fra 1920-årene gikk de over til å bli daghjem og barnehage, i Oslo skiftet alle navn i 1925.		Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift siden den gang og fra 1920-årene gikk de over til å bli daghjem og barnehage, i Oslo skiftet alle navn i 1925.

PaulVIF på 11. aug. 2019 kl. 16:23

2019-08-11T16:23:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2019 kl. 16:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Professor Dahls gate 36 Oslo 2014.jpg\|Hegdehaugen barneasyl ble opprettet i 1872 og har siden 1886 holdt til i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 36, på hjørnet ved [[Schives gate (Oslo)\|Schives gate]] ved [[Amaldus Nielsens plass]], opprinnelig skolebygning fra rundt 1860 som ble ledig etter at [[Uranienborg skole]] stod ferdig dette året. I dag er navnet Hegdehaugen barnehage og har 37 plasser.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2014}}		{{thumb\|Professor Dahls gate 36 Oslo 2014.jpg\|Hegdehaugen barneasyl ble opprettet i 1872 og har siden 1886 holdt til i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]] 36, på hjørnet ved [[Schives gate (Oslo)\|Schives gate]] ved [[Amaldus Nielsens plass]], opprinnelig skolebygning fra rundt 1860 som ble ledig etter at [[Uranienborg skole]] stod ferdig dette året. I dag er navnet Hegdehaugen barnehage og har 37 plasser.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2014}}
	'''[[Barneasyl]]''' (av [[gresk\|gr.]]: ''asylon'', «fristed, tilfluktssted) var sosiale institusjoner som kom i forbindelse med industrialiseringen på 1800-tallet, hvor både barnets mor og far hadde arbeid utenfor hjemmet og trengte derfor tilsyn med barna mens de var på arbeid, og slik forhindre sosial nød blant barn.		'''[[Barneasyl]]''' (av [[gresk\|gr.]]: ''asylon'', «fristed, tilfluktssted) var sosiale institusjoner som kom i forbindelse med industrialiseringen på 1800-tallet, hvor både barnets mor og far hadde arbeid utenfor hjemmet og trengte derfor tilsyn med barna mens de var på arbeid, og slik forhindre sosial nød blant barn. Barenasylene, særlig i Kristiania var hovedsakeklig forbeholdt arbeiderklassens barn og primært rettet mot familier med kvinnelig forsørger.

	Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.		Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til ''«Renlighed, Lydighed og Orden»'', og sørge for at de kom seg unna ''«Gadelivets demoraliserende Indflydelse»''. Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.
Linje 16:		Linje 16:
	* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4974.htm Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse»], ''Tobias'' 4/97, [[Oslo kommune]], [[Oslo byarkiv\|byarkivet]]		* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4974.htm Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse»], ''Tobias'' 4/97, [[Oslo kommune]], [[Oslo byarkiv\|byarkivet]]
	* [https://www.dagsavisen.no/oslo/tilfluktssted-for-armodens-sma-1.983947 Tilfluktssted for armodens små], [[Dagsavisen]], 19. juni 2017		* [https://www.dagsavisen.no/oslo/tilfluktssted-for-armodens-sma-1.983947 Tilfluktssted for armodens små], [[Dagsavisen]], 19. juni 2017
			* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38430/Linn-Seim-Solaas--Masteroppgave-i-historie.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeiderbarns levekår i Kristiania rundt 1890], særlig sidene 89-91

	[[Kategori:Barneasyl\| ]]		[[Kategori:Barneasyl\| ]]