Basarene (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 07:46

2023-05-30T07:46:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:46
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Karl Johans gate]]		[[Kategori:Karl Johans gate]]
	[[Kategori:Romansk stil]]		[[Kategori:Romansk stil]]
			{{bm}}

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 07:46

2023-05-30T07:46:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:46
Linje 25:		Linje 25:

	{{artikkelkoord\|59.91218\|N\|10.74774\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91218\|N\|10.74774\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Roede: Rettet til Basarene, som er meningen i dette tilfellet - ikke "Basarhallene", en feil som ble oversett da Lokalhistoriewiki hentet sin tekst fra Wikipedia.

2021-10-10T14:56:32Z

Rettet til Basarene, som er meningen i dette tilfellet - ikke "Basarhallene", en feil som ble oversett da Lokalhistoriewiki hentet sin tekst fra Wikipedia.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2021 kl. 14:56
Linje 14:		Linje 14:
	Etter krigen ble rivningsvedtaket opphevet i [[1949]] og i [[1960]] startet restaureringen av anlegget som hadde forfalt som følge av rivningsvedtaket. I dag er det butikker og serveringssteder i hallene.		Etter krigen ble rivningsvedtaket opphevet i [[1949]] og i [[1960]] startet restaureringen av anlegget som hadde forfalt som følge av rivningsvedtaket. I dag er det butikker og serveringssteder i hallene.

	Uttrykket '''Kirkeristen''' har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på 1700-tallet gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse skulle hindre at dyr, særlig husdyr, ikke kom inn på den daværende kirkegården. Den ene av disse var i en port i den sørlige enden, og den andre var en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Disse hadde mistet sin funksjon da kirkegården ble lagt ned og helt fjernet i forbindelse med byggingen av ~~Basarhallene~~.		Uttrykket '''Kirkeristen''' har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på 1700-tallet gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse skulle hindre at dyr, særlig husdyr, ikke kom inn på den daværende kirkegården. Den ene av disse var i en port i den sørlige enden, og den andre var en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Disse hadde mistet sin funksjon da kirkegården ble lagt ned og helt fjernet i forbindelse med byggingen av Basarene.

	==Kilder==		==Kilder==

Rool på 30. jan. 2021 kl. 03:40

2021-01-30T03:40:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2021 kl. 03:40
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Basarene (Oslo)\|Basarene]]''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved [[Oslo domkirke]], hovedsakelig mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], og ble oppført i årene [[1840]]–[[1859]] i upusset tegl i [[Historisme (arkitektur)\|nyromantisk]] stil, [[arkitekt]] var [[Christian Heinrich Grosch]].		'''[[Basarene (Oslo)\|Basarene]]''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved [[Oslo domkirke]], hovedsakelig mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], og ble oppført i årene [[1840]]–[[1859]] i upusset tegl i [[Historisme (arkitektur)\|nyromantisk]] stil, [[arkitekt]] var [[Christian Heinrich Grosch]].

	Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på [[1800-tallet]] kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]] og bort [[Dronningens gate]]. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med tilsammen mer enn 50 boder.		Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på 1800-tallet kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]] og bort [[Dronningens gate]]. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med tilsammen mer enn 50 boder.

	I tilknytning til denne byggingen, ble også [[Brannvakten (Oslo)\|Brannvakten]] satt opp i årene [[1854]]–[[1856]] som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.		I tilknytning til denne byggingen, ble også [[Brannvakten (Oslo)\|Brannvakten]] satt opp i årene [[1854]]–[[1856]] som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.

	I [[1870-årene]] viste det seg at også dette antallet med slakterboder var for lite, og det ble diskutert en ny utvidelse, men dette kom på [[Youngstorget\|Nytorget]] i stedet. På grunn av høydeforskjeller i terrenget anla Grosch en trapp på utsiden.		I 1870-årene viste det seg at også dette antallet med slakterboder var for lite, og det ble diskutert en ny utvidelse, men dette kom på [[Youngstorget\|Nytorget]] i stedet. På grunn av høydeforskjeller i terrenget anla Grosch en trapp på utsiden.

	I [[1898]] tok ''Børs- og handelskomiteen i Kristiania'' opp spørsmålet om å bygge en ny børsbygning til erstatning for den eksisterende [[Oslo Børs]] fra [[1828]], som da ble ansett å være for liten og uhensiktsmessig. To år tidligere hadde kommunestyret besluttet at det skulle utarbeides planer for å rive basarene og brannvakten til fordel for et nybygg for dels kommunale, dels private formål. Kommunen foreslo for Børskomiteen å bygge på basartomten, og arkitekt [[Herman Major Backer]] fremla i [[1901]] planer for et nybygg i [[nyrenessanse]]-stil. Dette utløste en av byens tidligste debatter om rivning eller bevaring, og etter sterk motstand ble byggeplanene skrinlagt.		I [[1898]] tok ''Børs- og handelskomiteen i Kristiania'' opp spørsmålet om å bygge en ny børsbygning til erstatning for den eksisterende [[Oslo Børs]] fra [[1828]], som da ble ansett å være for liten og uhensiktsmessig. To år tidligere hadde kommunestyret besluttet at det skulle utarbeides planer for å rive basarene og brannvakten til fordel for et nybygg for dels kommunale, dels private formål. Kommunen foreslo for Børskomiteen å bygge på basartomten, og arkitekt [[Herman Major Backer]] fremla i [[1901]] planer for et nybygg i [[nyrenessanse]]-stil. Dette utløste en av byens tidligste debatter om rivning eller bevaring, og etter sterk motstand ble byggeplanene skrinlagt.
Linje 14:		Linje 14:
	Etter krigen ble rivningsvedtaket opphevet i [[1949]] og i [[1960]] startet restaureringen av anlegget som hadde forfalt som følge av rivningsvedtaket. I dag er det butikker og serveringssteder i hallene.		Etter krigen ble rivningsvedtaket opphevet i [[1949]] og i [[1960]] startet restaureringen av anlegget som hadde forfalt som følge av rivningsvedtaket. I dag er det butikker og serveringssteder i hallene.

	Uttrykket '''Kirkeristen''' har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på [[1700-tallet]] gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse skulle hindre at dyr, særlig husdyr, ikke kom inn på den daværende kirkegården. Den ene av disse var i en port i den sørlige enden, og den andre var en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Disse hadde mistet sin funksjon da kirkegården ble lagt ned og helt fjernet i forbindelse med byggingen av Basarhallene.		Uttrykket '''Kirkeristen''' har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på 1700-tallet gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse skulle hindre at dyr, særlig husdyr, ikke kom inn på den daværende kirkegården. Den ene av disse var i en port i den sørlige enden, og den andre var en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Disse hadde mistet sin funksjon da kirkegården ble lagt ned og helt fjernet i forbindelse med byggingen av Basarhallene.

	==Kilder==		==Kilder==

Rool på 30. jan. 2021 kl. 03:38

2021-01-30T03:38:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2021 kl. 03:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Basarene (Oslo)\|Basarene]]''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved [[Oslo domkirke]], hovedsakelig mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], og ble oppført i årene [[1840]]–[[1859]] i upusset tegl i [[Historisme (arkitektur)\|nyromantisk]] stil, [[arkitekt]] var [[Christian Heinrich Grosch]].		'''[[Basarene (Oslo)\|Basarene]]''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved [[Oslo domkirke]], hovedsakelig mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], og ble oppført i årene [[1840]]–[[1859]] i upusset tegl i [[Historisme (arkitektur)\|nyromantisk]] stil, [[arkitekt]] var [[Christian Heinrich Grosch]].

	Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på [[~~1800–tallet~~]] kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]] og bort [[Dronningens gate]]. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med tilsammen mer enn 50 boder.		Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på [[1800-tallet]] kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]] og bort [[Dronningens gate]]. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med tilsammen mer enn 50 boder.

	I tilknytning til denne byggingen, ble også [[Brannvakten (Oslo)\|Brannvakten]] satt opp i årene [[1854]]–[[1856]] som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.		I tilknytning til denne byggingen, ble også [[Brannvakten (Oslo)\|Brannvakten]] satt opp i årene [[1854]]–[[1856]] som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.

Rool på 30. jan. 2021 kl. 03:38

2021-01-30T03:38:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2021 kl. 03:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Dronningens gate 27 Oslo Basarene.JPG\|Basarene, [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 27, [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen. Sett fra [[Biskop Gunnerus' gate]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Dronningens gate 27 Oslo Basarene.JPG\|Basarene, [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 27, [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen. Sett fra [[Biskop Gunnerus' gate]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Basarene (Oslo)\|Basarene]]''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved [[Oslo domkirke]], hovedsakelig mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], og ble oppført i årene [[1840]]-[[1859]] i upusset tegl i [[Historisme (arkitektur)\|nyromantisk]] stil, [[arkitekt]] var [[Christian Heinrich Grosch]].		'''[[Basarene (Oslo)\|Basarene]]''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved [[Oslo domkirke]], hovedsakelig mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], og ble oppført i årene [[1840]]–[[1859]] i upusset tegl i [[Historisme (arkitektur)\|nyromantisk]] stil, [[arkitekt]] var [[Christian Heinrich Grosch]].

	Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på [[~~1800-tallet~~]] kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]] og bort [[Dronningens gate]]. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med tilsammen mer enn 50 boder.		Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på [[1800–tallet]] kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]] og bort [[Dronningens gate]]. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med tilsammen mer enn 50 boder.

	I tilknytning til denne byggingen, ble også [[Brannvakten (Oslo)\|Brannvakten]] satt opp i årene [[1854]]-[[1856]] som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.		I tilknytning til denne byggingen, ble også [[Brannvakten (Oslo)\|Brannvakten]] satt opp i årene [[1854]]–[[1856]] som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.

	I [[1870-årene]] viste det seg at også dette antallet med slakterboder var for lite, og det ble diskutert en ny utvidelse, men dette kom på [[Youngstorget\|Nytorget]] i stedet. På grunn av høydeforskjeller i terrenget anla Grosch en trapp på utsiden.		I [[1870-årene]] viste det seg at også dette antallet med slakterboder var for lite, og det ble diskutert en ny utvidelse, men dette kom på [[Youngstorget\|Nytorget]] i stedet. På grunn av høydeforskjeller i terrenget anla Grosch en trapp på utsiden.

PaulVIF på 24. mar. 2018 kl. 18:01

2018-03-24T18:01:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2018 kl. 18:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Dronningens gate 27 Oslo Basarene.JPG\|Basarene, [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 27, [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen. Sett fra [[Biskop Gunnerus' gate]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Basarene (Oslo)\|Basarene]]''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved [[Oslo domkirke]], hovedsakelig mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], og ble oppført i årene [[1840]]-[[1859]] i upusset tegl i [[Historisme (arkitektur)\|nyromantisk]] stil, [[arkitekt]] var [[Christian Heinrich Grosch]].		'''[[Basarene (Oslo)\|Basarene]]''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved [[Oslo domkirke]], hovedsakelig mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], og ble oppført i årene [[1840]]-[[1859]] i upusset tegl i [[Historisme (arkitektur)\|nyromantisk]] stil, [[arkitekt]] var [[Christian Heinrich Grosch]].

PaulVIF: Ny side: '''Basarene''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved Oslo domkirke, hovedsakelig mot Dronningens gate, og ble oppført i å...

2018-03-24T17:45:21Z

Ny side: '''Basarene''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved Oslo domkirke, hovedsakelig mot Dronningens gate, og ble oppført i å...

Ny side

'''[[Basarene (Oslo)|Basarene]]''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved [[Oslo domkirke]], hovedsakelig mot [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]], og ble oppført i årene [[1840]]-[[1859]] i upusset tegl i [[Historisme (arkitektur)|nyromantisk]] stil, [[arkitekt]] var [[Christian Heinrich Grosch]].

Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på [[1800-tallet]] kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]] og bort [[Dronningens gate]]. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med tilsammen mer enn 50 boder.

I tilknytning til denne byggingen, ble også [[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]] satt opp i årene [[1854]]-[[1856]] som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.

I [[1870-årene]] viste det seg at også dette antallet med slakterboder var for lite, og det ble diskutert en ny utvidelse, men dette kom på [[Youngstorget|Nytorget]] i stedet. På grunn av høydeforskjeller i terrenget anla Grosch en trapp på utsiden.

I [[1898]] tok ''Børs- og handelskomiteen i Kristiania'' opp spørsmålet om å bygge en ny børsbygning til erstatning for den eksisterende [[Oslo Børs]] fra [[1828]], som da ble ansett å være for liten og uhensiktsmessig. To år tidligere hadde kommunestyret besluttet at det skulle utarbeides planer for å rive basarene og brannvakten til fordel for et nybygg for dels kommunale, dels private formål. Kommunen foreslo for Børskomiteen å bygge på basartomten, og arkitekt [[Herman Major Backer]] fremla i [[1901]] planer for et nybygg i [[nyrenessanse]]-stil. Dette utløste en av byens tidligste debatter om rivning eller bevaring, og etter sterk motstand ble byggeplanene skrinlagt.

I [[1927]] ble Basarene og Brannvakten [[fredet]], men allikevel diskuterte bystyret igjen å rive disse bygningene, denne gang for å anlegge en større park. Dette ble også vedtatt i [[1931]], til tross for fredningen. Riksantikvar [[Harry Fett]] engasjerte seg naturlig nok sterkt mot rivningen, men hele saken stoppet opp i forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske okkupasjonen]] under [[andre verdenskrig]].

Etter krigen ble rivningsvedtaket opphevet i [[1949]] og i [[1960]] startet restaureringen av anlegget som hadde forfalt som følge av rivningsvedtaket. I dag er det butikker og serveringssteder i hallene.

Uttrykket '''Kirkeristen''' har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på [[1700-tallet]] gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse skulle hindre at dyr, særlig husdyr, ikke kom inn på den daværende kirkegården. Den ene av disse var i en port i den sørlige enden, og den andre var en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Disse hadde mistet sin funksjon da kirkegården ble lagt ned og helt fjernet i forbindelse med byggingen av Basarhallene.

==Kilder==

* {{Oslo byleksikon 2010}}

==Eksterne lenker==

* {{kulturminne|86134}}

{{artikkelkoord|59.91218|N|10.74774|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bygninger fra 1850-åra]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Karl Johans gate]]
[[Kategori:Romansk stil]]