Bayerøl - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2019-08-05T09:52:21Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Schous bryggeri bayerøl 1921.jpg\|~~Shous~~ Bryggeri begynte å lage bayerøl i 1843. Her en etikett fra 1921.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Schous bryggeri bayerøl 1921.jpg\|Schous Bryggeri begynte å lage bayerøl i 1843. Her en etikett fra 1921.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	'''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.		'''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.

PaulVIF på 12. feb. 2019 kl. 19:36

2019-02-12T19:36:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 19:36
Linje 12:		Linje 12:

	[[kategori:Øl]]		[[kategori:Øl]]
			[[Kategori:Tyskland]]
	[[Kategori:Bayern]]		[[Kategori:Bayern]]
			{{bm}}

PaulVIF på 12. feb. 2019 kl. 19:15

2019-02-12T19:15:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 19:15
Linje 12:		Linje 12:

	[[kategori:Øl]]		[[kategori:Øl]]
			[[Kategori:Bayern]]

Cnyborg på 10. mai 2017 kl. 13:29

2017-05-10T13:29:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 13:29
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.		'''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.

	Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for lagerøl, og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl. I Norge ble [[lagerøl]] særlig knytta til et alkoholsvakt øl, også kjent som landsøl.		Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for [[lager (øl)\|lagerøl]], og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl. I Norge ble [[lagerøl]] særlig knytta til et alkoholsvakt øl, også kjent som landsøl.

	Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som «[[Murer (øl)\|murere]]», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.		Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som «[[Murer (øl)\|murere]]», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.

Cnyborg på 10. mai 2017 kl. 13:14

2017-05-10T13:14:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 13:14
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.		'''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.

	Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for [[lagerøl]], og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl.		Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for lagerøl, og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl. I Norge ble [[lagerøl]] særlig knytta til et alkoholsvakt øl, også kjent som landsøl.

	Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som «[[Murer (øl)\|murere]]», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.		Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som «[[Murer (øl)\|murere]]», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.

Cnyborg på 10. mai 2017 kl. 13:11

2017-05-10T13:11:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Schous bryggeri bayerøl 1921.jpg\|Shous Bryggeri begynte å lage bayerøl i 1843. Her en etikett fra 1921.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	'''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.		'''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.

Cnyborg på 10. mai 2017 kl. 12:59

2017-05-10T12:59:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 12:59
Linje 3:		Linje 3:
	Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for [[lagerøl]], og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl.		Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for [[lagerøl]], og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl.

	Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som ~~«murere»~~, var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.		Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som «[[Murer (øl)\|murere]]», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 10. mai 2017 kl. 12:59

2017-05-10T12:59:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 12:59
Linje 3:		Linje 3:
	Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for [[lagerøl]], og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl.		Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for [[lagerøl]], og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl.

	Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.		Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som «murere», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Ny side: '''Bayerøl''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra øl med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten Bayern i Tyskland. Ølet er mørkere enn pilsner, men...

2017-05-10T12:57:56Z

Ny side: '''Bayerøl''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra øl med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten Bayern i Tyskland. Ølet er mørkere enn pilsner, men...

Ny side

'''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.

Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for [[lagerøl]], og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl.

Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.

==Litteratur==

* {{WP-lenke|Bayer (øl)|nb}}.
* [https://snl.no/bayer%C3%B8l Bayerøl] i ''Store norske leksikon''.

[[kategori:Øl]]