Bazarhallen - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: /* Artister og ansatte på Bazarhallen */ en til

2023-08-02T14:19:38Z

Artister og ansatte på Bazarhallen: en til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:19
Linje 36:		Linje 36:
	*[[Narve Skarpmoen]], opptrådde som hardangerspillemann.		*[[Narve Skarpmoen]], opptrådde som hardangerspillemann.
	*[[Julius Gomez]], kelner.		*[[Julius Gomez]], kelner.
			*[[Julie Jansen-Fuhr]], skuespiller.

	==Referanser==		==Referanser==

Ida Tolgensbakk: /* Artister og ansatte på Bazarhallen */ tillegg

2023-08-02T08:43:38Z

Artister og ansatte på Bazarhallen: tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 08:43
Linje 27:		Linje 27:

	==Artister og ansatte på Bazarhallen==		==Artister og ansatte på Bazarhallen==
	En mengde ansatte var innom Bazarhallen den tida stedet var aktivt. I tillegg til ~~kapellmester og~~ fast ansatte ~~kokker og kelnere,~~ var ~~en mengde~~ artister engasjert for kortere og lengre perioder. Flere av de unge menn og kvinner som skulle bli viktige i Oslos revyliv såvel som folkemusikkmiljøet i mellomkrigstida og seinere var innom her i tidlige år.		En mengde ansatte var innom Bazarhallen den tida stedet var aktivt. I tillegg til den fast ansatte kapellmesteren var mange ulike artister engasjert for kortere og lengre perioder. Flere av de unge menn og kvinner som skulle bli viktige i Oslos revyliv såvel som folkemusikkmiljøet i mellomkrigstida og seinere var innom her i tidlige år. Blant de vi kan finne oppført som kelnere, servitriser og kokker på Bazarhallen er mange født utenfor Norges grenser. Det var altså et mangfoldig og internasjonalt miljø som kunne lokke besøkende til stedet.

	*[[Theodor Løvstad]], kapellmester.		*[[Theodor Løvstad]], kapellmester.
Linje 34:		Linje 34:
	*[[Adolf Østbye]], opptrådde blant annet som komiker.		*[[Adolf Østbye]], opptrådde blant annet som komiker.
	*[[Samuel Chipaka]], kelner.		*[[Samuel Chipaka]], kelner.
	* [[Narve Skarpmoen]], opptrådde som hardangerspillemann.		*[[Narve Skarpmoen]], opptrådde som hardangerspillemann.
			*[[Julius Gomez]], kelner.

	==Referanser==		==Referanser==

Ida Tolgensbakk: Legger til avsnitt om ansatte og artister.

2023-08-02T08:37:32Z

Legger til avsnitt om ansatte og artister.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 08:37
Linje 25:		Linje 25:

	Om sommeren flyttet Bazarhallens artister ut til [[Nordstrand Bad]], som i litteraturen omtales som Bazarhallens "seter" på samme måte som scenen på [[Kongshavn (Oslo)\|Kongshavn]] var for Dovrehallen<ref>Vanberg 2005, side 48</ref>.		Om sommeren flyttet Bazarhallens artister ut til [[Nordstrand Bad]], som i litteraturen omtales som Bazarhallens "seter" på samme måte som scenen på [[Kongshavn (Oslo)\|Kongshavn]] var for Dovrehallen<ref>Vanberg 2005, side 48</ref>.

			==Artister og ansatte på Bazarhallen==
			En mengde ansatte var innom Bazarhallen den tida stedet var aktivt. I tillegg til kapellmester og fast ansatte kokker og kelnere, var en mengde artister engasjert for kortere og lengre perioder. Flere av de unge menn og kvinner som skulle bli viktige i Oslos revyliv såvel som folkemusikkmiljøet i mellomkrigstida og seinere var innom her i tidlige år.

			*[[Theodor Løvstad]], kapellmester.
			*[[George Jafet Simon]], kelner.
			*[[Adolf Hansen]], kapellmester.
			*[[Adolf Østbye]], opptrådde blant annet som komiker.
			*[[Samuel Chipaka]], kelner.
			* [[Narve Skarpmoen]], opptrådde som hardangerspillemann.

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF: /* Bohemer og eventyrkunst */

2023-07-26T19:09:46Z

Bohemer og eventyrkunst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 19:09
Linje 11:		Linje 11:

	==Bohemer og eventyrkunst==		==Bohemer og eventyrkunst==
			{{thumb\|Edvard Munch Cabaret.jpg\|[[Edvard Munch]]s maleri «Cabaret» (1895) kan ha motiv fra Bazarhallen.\|[[Munchmuseet]]}}
	De første tiårene var Bazarhallen et viktig møtested for hovedstadens bohemer og kunstnere. Her ble kunstnermønstringer planlagt, og her møtte fiffen folket. Det er mulig [[Edvard Munch]]s maleri «Cabaret» (1895) skildrer stemningen i ølkneipa.		De første tiårene var Bazarhallen et viktig møtested for hovedstadens bohemer og kunstnere. Her ble kunstnermønstringer planlagt, og her møtte fiffen folket. Det er mulig [[Edvard Munch]]s maleri «Cabaret» (1895) skildrer stemningen i ølkneipa.

PaulVIF: /* Bohemer og eventyrkunst */

2023-07-26T18:49:08Z

Bohemer og eventyrkunst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 18:49
Linje 11:		Linje 11:

	==Bohemer og eventyrkunst==		==Bohemer og eventyrkunst==
	De første tiårene var Bazarhallen et viktig møtested for hovedstadens bohemer og kunstnere. Her ble kunstnermønstringer planlagt, og her møtte fiffen folket. Det er mulig [[Edvard Munch]]s maleri «Cabaret» skildrer stemningen i ølkneipa.		De første tiårene var Bazarhallen et viktig møtested for hovedstadens bohemer og kunstnere. Her ble kunstnermønstringer planlagt, og her møtte fiffen folket. Det er mulig [[Edvard Munch]]s maleri «Cabaret» (1895) skildrer stemningen i ølkneipa.

	Veggene i Bazarhallen ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet [[Villa Fridheim]] <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.		Veggene i Bazarhallen ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet [[Villa Fridheim]] <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.

PaulVIF på 26. jul. 2023 kl. 18:45

2023-07-26T18:45:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 18:45
Linje 11:		Linje 11:

	==Bohemer og eventyrkunst==		==Bohemer og eventyrkunst==
	De første tiårene var Bazarhallen et viktig møtested for hovedstadens bohemer og kunstnere. Her ble kunstnermønstringer planlagt, og her møtte fiffen folket. Det er mulig Edvard ~~Munchs~~ maleri ~~"Cabaret"~~ skildrer stemningen i ølkneipa.		De første tiårene var Bazarhallen et viktig møtested for hovedstadens bohemer og kunstnere. Her ble kunstnermønstringer planlagt, og her møtte fiffen folket. Det er mulig [[Edvard Munch]]s maleri «Cabaret» skildrer stemningen i ølkneipa.

	Veggene i Bazarhallen ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet [[Villa Fridheim]] <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.		Veggene i Bazarhallen ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet [[Villa Fridheim]] <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.

Ida Tolgensbakk: /* Bohemer og eventyrkunst */ pirk

2023-07-26T09:29:29Z

Bohemer og eventyrkunst: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 09:29
Linje 11:		Linje 11:

	==Bohemer og eventyrkunst==		==Bohemer og eventyrkunst==
	De første tiårene var Bazarhallen et viktig møtested for hovedstadens bohemer og kunstnere. Her ble kunstnermønstringer planlagt, og her møtte fiffen folket. Det er mulig ~~Edward~~ Munchs maleri "Cabaret" skildrer stemningen i ølkneipa.		De første tiårene var Bazarhallen et viktig møtested for hovedstadens bohemer og kunstnere. Her ble kunstnermønstringer planlagt, og her møtte fiffen folket. Det er mulig Edvard Munchs maleri "Cabaret" skildrer stemningen i ølkneipa.

	Veggene i Bazarhallen ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet [[Villa Fridheim]] <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.		Veggene i Bazarhallen ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet [[Villa Fridheim]] <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.

	Det var visstnok overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] i [[Christiania Bryggeri]] som hadde gitt Thaulow ideen om å bruke kjellerne under basarene til en tysk ølkneipe<ref>Nielson 1982, side 60 </ref>. I Bazarhallen fikk man øl og pølser, etterhvert også biff, ribbe og surkål<ref>Wentzel 1923</ref>. Ikke minst fikk man underholdning av ulikt slag.		Det var visstnok overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] i [[Christiania Bryggeri]] som hadde gitt Thaulow ideen om å bruke kjellerne under basarene til en tysk ølkneipe<ref>Nielson 1982, side 60 </ref>. I Bazarhallen fikk man øl og pølser, etterhvert også biff, ribbe og surkål<ref>Wentzel 1923</ref>. Ikke minst fikk man underholdning av ulikt slag.

	==Underholdning: musikk og varietéteater==		==Underholdning: musikk og varietéteater==

Ida Tolgensbakk: omstrukturering og noen tillegg

2023-07-26T09:24:17Z

omstrukturering og noen tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 09:24
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Basarhallen Nytorvet - no-nb digifoto 20160127 00224 NB NS 000849A.jpg\|Basarhallene påNytorvet. I kjelleren her lå Bazarhallen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Basarhallen Nytorvet - no-nb digifoto 20160127 00224 NB NS 000849A.jpg\|Basarhallene påNytorvet. I kjelleren her lå Bazarhallen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Bazarhallen annonse Ørebladet 5. august 1891.png\|Annonse for Bazarhallen\|''[[Ørebladet]]'' 5. august 1891}}		{{thumb\|Bazarhallen annonse Ørebladet 5. august 1891.png\|Annonse for Bazarhallen\|''[[Ørebladet]]'' 5. august 1891}}
	'''[[Bazarhallen]]''' var et utested eller ølkneipe i [[Kristiania]] som lå under [[Basarhallene]], der [[Folketeaterbygningen]] ligger i dag, med inngang både fra [[Youngstorget]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Stedet ble startet av maleren og bohemen [[Fritz Thaulow]] i 1885, og ble et samlingssted for både kunstnere, særlig malere, og arbeidsfolk.		'''[[Bazarhallen]]''' var et utested eller ølkneipe i [[Kristiania]] som lå under [[Basarhallene]], der [[Folketeaterbygningen]] ligger i dag, med inngang både fra [[Youngstorget]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Stedet ble startet av maleren og bohemen [[Fritz Thaulow]] i 1885, og ble et samlingssted for både kunstnere, særlig malere, og arbeidsfolk. Stedet ble snart kjent som ''Basserallen'' på folkemunne.

	Det var visstnok overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] i [[Christiania Bryggeri]] som ga Thaulow ideen om å bruke kjellerne under basarene til en tysk ølkneipe<ref>Nielson 1982, side 60 </ref>. I Bazarhallen fikk man øl og pølser, etterhvert også biff, ribbe og surkål<ref>Wentzel 1923</ref>. Ikke minst fikk man underholdning av ulikt slag. Stedet ble snart kjent som ''Basserallen'' på folkemunne.

	Lokalene var lange og smale, opprinnelig med en lav scene i den ene enden, etter hvert en tribune midt i lokalet. Veggene ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet Villa Fridheim <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.

	I boka ''Kostbar Livsglæde: Kristianiafortælling'' fra 1898 av [[Rudolf Muus]] skildres Bazarhallen slik:		I boka ''Kostbar Livsglæde: Kristianiafortælling'' fra 1898 av [[Rudolf Muus]] skildres Bazarhallen slik:
Linje 13:		Linje 9:

	I flere år var Bazarhallen et av de mest populære utestedene i byen utenom [[Christiania Tivoli]]<ref>Berthelsen 2010, side 17</ref>. I begynnelsen ble det regnet som et "fint" sted, men "allerede i 90-årene er dens glansperiode forbi"<ref>Morgenbladet 25. april 1936, side 8</ref>. Lokalet fikk etter hvert nye eiere, [[Oscar Lerdahl]] - selv en dyktig revyartist - ble direktør i 1910, og ga stedet navnet Maxim. Populariteten - og økonomien - minsket etterhvert som [[Eldorado kino\|Eldorado]] teater overtok publikum. Lokalet ble til slutt borte da Folketeaterbygningen ble reist på midten av tjuetallet.		I flere år var Bazarhallen et av de mest populære utestedene i byen utenom [[Christiania Tivoli]]<ref>Berthelsen 2010, side 17</ref>. I begynnelsen ble det regnet som et "fint" sted, men "allerede i 90-årene er dens glansperiode forbi"<ref>Morgenbladet 25. april 1936, side 8</ref>. Lokalet fikk etter hvert nye eiere, [[Oscar Lerdahl]] - selv en dyktig revyartist - ble direktør i 1910, og ga stedet navnet Maxim. Populariteten - og økonomien - minsket etterhvert som [[Eldorado kino\|Eldorado]] teater overtok publikum. Lokalet ble til slutt borte da Folketeaterbygningen ble reist på midten av tjuetallet.

			==Bohemer og eventyrkunst==
			De første tiårene var Bazarhallen et viktig møtested for hovedstadens bohemer og kunstnere. Her ble kunstnermønstringer planlagt, og her møtte fiffen folket. Det er mulig Edward Munchs maleri "Cabaret" skildrer stemningen i ølkneipa.

			Veggene i Bazarhallen ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet [[Villa Fridheim]] <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.

			Det var visstnok overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] i [[Christiania Bryggeri]] som hadde gitt Thaulow ideen om å bruke kjellerne under basarene til en tysk ølkneipe<ref>Nielson 1982, side 60 </ref>. I Bazarhallen fikk man øl og pølser, etterhvert også biff, ribbe og surkål<ref>Wentzel 1923</ref>. Ikke minst fikk man underholdning av ulikt slag.

	==Underholdning: musikk og varietéteater==		==Underholdning: musikk og varietéteater==
	Gjestene ~~hos Bazarhallen~~ fikk oppleve orkestre og dans fra scenen til ølen og maten sin, men viktigst var nok at man her - og på liknende steder som [[Dovrehallen]] og Eldorado - fikk oppleve tidas mest moderne underholdningsform, varietéteateret. Denne typen forestillinger var forløperen til det vi i dag vil kalle revy, og inneholdt vekslende numre: det kunne være akrobatikk og humoristiske sketsjer, trylling og visesang. Utenlandske artister på turné opptrådte, såvel som lokale helter:		Lokalene i Bazarhallen var lange og smale, opprinnelig med en lav scene i den ene enden, etter hvert en tribune midt i lokalet. Gjestene fikk oppleve orkestre og dans fra scenen til ølen og maten sin, men viktigst var nok at man her - og på liknende steder som [[Dovrehallen]] og Eldorado - fikk oppleve tidas mest moderne underholdningsform, varietéteateret. Denne typen forestillinger var forløperen til det vi i dag vil kalle revy, og inneholdt vekslende numre: det kunne være akrobatikk og humoristiske sketsjer, trylling og visesang. Utenlandske artister på turné opptrådte, såvel som lokale helter:

	{{sitat\|Det var noget helt nyt i datidens Kristiania - etslags Montmartre-kafé på hjemlig grund, med optræden av fremmede danserinder og kuplet-sangersker i livlig rapport med et forstaaelsesfuldt publikum og en populær kapelmester paa musikktribunen - det hele rammet ind av det norske folkeeventyrs aller festligste humør.<ref>Hammer 1928, side 175		{{sitat\|Det var noget helt nyt i datidens Kristiania - etslags Montmartre-kafé på hjemlig grund, med optræden av fremmede danserinder og kuplet-sangersker i livlig rapport med et forstaaelsesfuldt publikum og en populær kapelmester paa musikktribunen - det hele rammet ind av det norske folkeeventyrs aller festligste humør.<ref>Hammer 1928, side 175

PaulVIF på 25. jul. 2023 kl. 20:55

2023-07-25T20:55:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 20:55
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Bazarhallen]]''' var et utested eller ølkneipe i [[Kristiania]] som lå under [[Basarhallene]], der [[Folketeaterbygningen]] ligger i dag, med inngang både fra [[Youngstorget]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Stedet ble startet av maleren og bohemen [[Fritz Thaulow]] i 1885, og ble et samlingssted for både kunstnere, særlig malere, og arbeidsfolk.		'''[[Bazarhallen]]''' var et utested eller ølkneipe i [[Kristiania]] som lå under [[Basarhallene]], der [[Folketeaterbygningen]] ligger i dag, med inngang både fra [[Youngstorget]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Stedet ble startet av maleren og bohemen [[Fritz Thaulow]] i 1885, og ble et samlingssted for både kunstnere, særlig malere, og arbeidsfolk.

	Det var visstnok overrettssakfører Salomonsen i [[Christiania Bryggeri]] som ga Thaulow ideen om å bruke kjellerne under basarene til en tysk ølkneipe<ref>Nielson 1982, side 60 </ref>. I Bazarhallen fikk man øl og pølser, etterhvert også biff, ribbe og surkål<ref>Wentzel 1923</ref>. Ikke minst fikk man underholdning av ulikt slag. Stedet ble snart kjent som ''Basserallen'' på folkemunne.		Det var visstnok overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] i [[Christiania Bryggeri]] som ga Thaulow ideen om å bruke kjellerne under basarene til en tysk ølkneipe<ref>Nielson 1982, side 60 </ref>. I Bazarhallen fikk man øl og pølser, etterhvert også biff, ribbe og surkål<ref>Wentzel 1923</ref>. Ikke minst fikk man underholdning av ulikt slag. Stedet ble snart kjent som ''Basserallen'' på folkemunne.

	Lokalene var lange og smale, opprinnelig med en lav scene i den ene enden, etter hvert en tribune midt i lokalet. Veggene ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet Villa Fridheim <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.		Lokalene var lange og smale, opprinnelig med en lav scene i den ene enden, etter hvert en tribune midt i lokalet. Veggene ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet Villa Fridheim <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.

PaulVIF på 25. jul. 2023 kl. 20:53

2023-07-25T20:53:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 20:53
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Bazarhallen]]''' var et utested eller ølkneipe i [[Kristiania]] som lå under [[Basarhallene]], der [[Folketeaterbygningen]] ligger i dag, med inngang både fra [[Youngstorget]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Stedet ble startet av maleren og bohemen [[Fritz Thaulow]] i 1885, og ble et samlingssted for både kunstnere, særlig malere, og arbeidsfolk.		'''[[Bazarhallen]]''' var et utested eller ølkneipe i [[Kristiania]] som lå under [[Basarhallene]], der [[Folketeaterbygningen]] ligger i dag, med inngang både fra [[Youngstorget]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Stedet ble startet av maleren og bohemen [[Fritz Thaulow]] i 1885, og ble et samlingssted for både kunstnere, særlig malere, og arbeidsfolk.

	Det var visstnok overrettssakfører Salomonsen i Christiania Bryggeri som ga Thaulow ideen om å bruke kjellerne under basarene til en tysk ølkneipe<ref>Nielson 1982, side 60 </ref>. I Bazarhallen fikk man øl og pølser, etterhvert også biff, ribbe og surkål<ref>Wentzel 1923</ref>. Ikke minst fikk man underholdning av ulikt slag. Stedet ble snart kjent som ''Basserallen'' på folkemunne.		Det var visstnok overrettssakfører Salomonsen i [[Christiania Bryggeri]] som ga Thaulow ideen om å bruke kjellerne under basarene til en tysk ølkneipe<ref>Nielson 1982, side 60 </ref>. I Bazarhallen fikk man øl og pølser, etterhvert også biff, ribbe og surkål<ref>Wentzel 1923</ref>. Ikke minst fikk man underholdning av ulikt slag. Stedet ble snart kjent som ''Basserallen'' på folkemunne.

	Lokalene var lange og smale, opprinnelig med en lav scene i den ene enden, etter hvert en tribune midt i lokalet. Veggene ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet Villa Fridheim <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.		Lokalene var lange og smale, opprinnelig med en lav scene i den ene enden, etter hvert en tribune midt i lokalet. Veggene ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte [[Axel Ender]] «Fanden i nøtten», [[Eivind Nielsen]] «Veslefrikk med fela» og [[Nils Severin Lynge Hansteen\|Nils Hansteen]] «Draugen»<ref>Nielson 1965, side 28</ref>. Disse kunstverkene ble senere overtatt av [[Oslo Kinematografer]], og endte opp på Eventyrmuseet Villa Fridheim <ref>Poulsson 1997, side 11, Berkvist 2018</ref>.