Beleiringen av Akershus 1567 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 17. feb. 2021 kl. 15:43

2021-02-17T15:43:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2021 kl. 15:43
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Slag\|Akershus 1567]]		[[Kategori:Slag\|Akershus 1567]]
			[[Kategori:Akershus slott og festning]]
	[[Kategori:Bybranner\|Oslo 1567]]		[[Kategori:Bybranner\|Oslo 1567]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF på 25. jun. 2019 kl. 11:25

2019-06-25T11:25:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2019 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567.png\|Angrepet i 1567 er avbildet på Frederik IIs sarkofag i Roskilde. Festningens arkitektur er noe fantasifull, og det er usikkert hvor nøyaktig avbildningen av byen er.}}		{{thumb høyre\|De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567.png\|Angrepet i 1567 er avbildet på Frederik IIs sarkofag i Roskilde. Festningens arkitektur er noe fantasifull, og det er usikkert hvor nøyaktig avbildningen av byen er.}}
			{{thumb\|Svenskesletta.jpg\|[[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]] idag, med tidlgere [[Ekeberg krigskirkegård]] ovenfor. [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]], [[Oslo sentrum]] og [[Oslo havn]] i bakgrunnen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|aug. 1962}}
	'''[[Beleiringen av Akershus 1567\|Beleiringen av Akershus]]''' i mai [[1567]] var et svensk angrep på [[Akershus slott og festning]] under [[den nordiske syvårskrig]]. Festningen var under beleiringen i stor fare, men mangel på tungt skyts kombinert med norske forsterkninger førte til at svenskene måtte gi opp forsøket.		'''[[Beleiringen av Akershus 1567\|Beleiringen av Akershus]]''' i mai [[1567]] var et svensk angrep på [[Akershus slott og festning]] under [[den nordiske syvårskrig]]. Festningen var under beleiringen i stor fare, men mangel på tungt skyts kombinert med norske forsterkninger førte til at svenskene måtte gi opp forsøket.

PaulVIF på 25. jun. 2019 kl. 09:57

2019-06-25T09:57:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2019 kl. 09:57
Linje 4:		Linje 4:
	Før beleiringen tok til var det kamper mellom norske og svenske styrker på [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], nærmere bestemt på området som senere har blitt kjent som [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]]. Kampene fant sted den [[18. mai]] 1567, da styrker fra festningen rykket ut for å forsøke å drive bort svenskene. Svenskene gikk seirende ut av slaget, og kunne rykke inn i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]], som dengang lå der vi i dag finner [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. På relieffet på [[Frederik II]]s sarkofag i Roskilde domkirke er byen avbildet med noe som ser ut til å være palisader, hvilket stemmer med antydninger i andre kilder, men dette kan ikke ha vært noe effektivt vern mot en invaderende hær. At svenskene kunne søke ly i Oslo var et alvorlig problem for festningen. Heldigvis for festningen hadde ikke svenskene tungt nok skyts til å sprenge seg gjennom de tykke murene.		Før beleiringen tok til var det kamper mellom norske og svenske styrker på [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], nærmere bestemt på området som senere har blitt kjent som [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]]. Kampene fant sted den [[18. mai]] 1567, da styrker fra festningen rykket ut for å forsøke å drive bort svenskene. Svenskene gikk seirende ut av slaget, og kunne rykke inn i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]], som dengang lå der vi i dag finner [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. På relieffet på [[Frederik II]]s sarkofag i Roskilde domkirke er byen avbildet med noe som ser ut til å være palisader, hvilket stemmer med antydninger i andre kilder, men dette kan ikke ha vært noe effektivt vern mot en invaderende hær. At svenskene kunne søke ly i Oslo var et alvorlig problem for festningen. Heldigvis for festningen hadde ikke svenskene tungt nok skyts til å sprenge seg gjennom de tykke murene.

	Slottsherren [[Christiern Munck]] besluttet at man måtte brenne ned Oslo for å jage ut svenskene. Dette ble gjort, med stor ødeleggelse i byen som resultat. Borgerne ser allikevel ut til å ha akseptert at dette var nødvendig. [[Erik Munk]], som var kjent fra [[befrielsen av Trondheim 1564\|befrielsen av Trondheim]] i [[1564]], sendte styrker fra [[Bergen]] for å komme festningen til unnsetning. Den [23. mai]] kunne festningens styrker rykke ut igjen, og denne gangen klarte de å fordrive svenskene.		Slottsherren [[Christiern Munck]] besluttet at man måtte brenne ned Oslo for å jage ut svenskene. Dette ble gjort, med stor ødeleggelse i byen som resultat. Borgerne ser allikevel ut til å ha akseptert at dette var nødvendig. [[Erik Munk]], som var kjent fra [[befrielsen av Trondheim 1564\|befrielsen av Trondheim]] i [[1564]], sendte styrker fra [[Bergen]] for å komme festningen til unnsetning. Den [[23. mai]] kunne festningens styrker rykke ut igjen, og denne gangen klarte de å fordrive svenskene.

	Etter beleiringen var det diskusjoner om hvorvidt man skulle flytte byen inn under festningen. Det ble ikke gjort i denne omgang, men først etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]].		Etter beleiringen var det diskusjoner om hvorvidt man skulle flytte byen inn under festningen. Det ble ikke gjort i denne omgang, men først etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]].

Cnyborg på 1. nov. 2013 kl. 10:29

2013-11-01T10:29:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2013 kl. 10:29
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]] <!-- Er med fordi dette var en viktig faktor til middelalderbyens undergang -->		[[Kategori:Middelalderens Oslo]] <!-- Er med fordi dette var en viktig faktor til middelalderbyens undergang -->
	[[kategori:1567]]		[[kategori:1567]]
			{{artikkelkoord\|59.907168\|N\|10.736858\|Ø}}

Cnyborg på 29. jan. 2013 kl. 08:16

2013-01-29T08:16:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2013 kl. 08:16
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Slag\|Akershus 1567]]		[[Kategori:Slag\|Akershus 1567]]
			[[Kategori:Bybranner\|Oslo 1567]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]] <!-- Er med fordi dette var en viktig faktor til middelalderbyens undergang -->		[[Kategori:Middelalderens Oslo]] <!-- Er med fordi dette var en viktig faktor til middelalderbyens undergang -->
	[[kategori:1567]]		[[kategori:1567]]

Cnyborg på 29. jan. 2013 kl. 08:16

2013-01-29T08:16:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2013 kl. 08:16
Linje 7:		Linje 7:

	Etter beleiringen var det diskusjoner om hvorvidt man skulle flytte byen inn under festningen. Det ble ikke gjort i denne omgang, men først etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]].		Etter beleiringen var det diskusjoner om hvorvidt man skulle flytte byen inn under festningen. Det ble ikke gjort i denne omgang, men først etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]].

			==Kilder==

			* «Branner» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
			* «Svenskesletta» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
			* Opplysninger samlet og redigert fra artiklene [[Akershus slott og festning]], [[Den nordiske syvårskrigen]], [[Christiern Munck]] og [[Middelalderens Oslo]]

	[[Kategori:Slag\|Akershus 1567]]		[[Kategori:Slag\|Akershus 1567]]

Cnyborg: Ny side: {{thumb høyre|De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567.png|Angrepet i 1567 er avbildet på Frederik IIs sarkofag i Roskilde. Festningens arkitektur er noe fantasifull, og det er usik...

2013-01-29T08:13:59Z

Ny side: {{thumb høyre|De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567.png|Angrepet i 1567 er avbildet på Frederik IIs sarkofag i Roskilde. Festningens arkitektur er noe fantasifull, og det er usik...

Ny side

{{thumb høyre|De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567.png|Angrepet i 1567 er avbildet på Frederik IIs sarkofag i Roskilde. Festningens arkitektur er noe fantasifull, og det er usikkert hvor nøyaktig avbildningen av byen er.}}
'''[[Beleiringen av Akershus 1567|Beleiringen av Akershus]]''' i mai [[1567]] var et svensk angrep på [[Akershus slott og festning]] under [[den nordiske syvårskrig]]. Festningen var under beleiringen i stor fare, men mangel på tungt skyts kombinert med norske forsterkninger førte til at svenskene måtte gi opp forsøket.

Før beleiringen tok til var det kamper mellom norske og svenske styrker på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], nærmere bestemt på området som senere har blitt kjent som [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]]. Kampene fant sted den [[18. mai]] 1567, da styrker fra festningen rykket ut for å forsøke å drive bort svenskene. Svenskene gikk seirende ut av slaget, og kunne rykke inn i [[Middelalderens Oslo|Oslo]], som dengang lå der vi i dag finner [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. På relieffet på [[Frederik II]]s sarkofag i Roskilde domkirke er byen avbildet med noe som ser ut til å være palisader, hvilket stemmer med antydninger i andre kilder, men dette kan ikke ha vært noe effektivt vern mot en invaderende hær. At svenskene kunne søke ly i Oslo var et alvorlig problem for festningen. Heldigvis for festningen hadde ikke svenskene tungt nok skyts til å sprenge seg gjennom de tykke murene.

Slottsherren [[Christiern Munck]] besluttet at man måtte brenne ned Oslo for å jage ut svenskene. Dette ble gjort, med stor ødeleggelse i byen som resultat. Borgerne ser allikevel ut til å ha akseptert at dette var nødvendig. [[Erik Munk]], som var kjent fra [[befrielsen av Trondheim 1564|befrielsen av Trondheim]] i [[1564]], sendte styrker fra [[Bergen]] for å komme festningen til unnsetning. Den [23. mai]] kunne festningens styrker rykke ut igjen, og denne gangen klarte de å fordrive svenskene.

Etter beleiringen var det diskusjoner om hvorvidt man skulle flytte byen inn under festningen. Det ble ikke gjort i denne omgang, men først etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]].

[[Kategori:Slag|Akershus 1567]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]] 
[[kategori:1567]]