Beleiringen av Akershus 1716 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:56:29Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:56
Linje 29:		Linje 29:
	==Beleiringen ==		==Beleiringen ==
	{{thumb\|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg\|Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII under beleiringen.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg\|Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII under beleiringen.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. En svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna dro på rekognisering mot [[Drammen]], men ble stanset 23. mars ved [[trefningen ved Gjellebekk]]. Löwenstiernas styrke trakk seg da tilbake ~~til~~ til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i [[Asker kommune\|Asker]] hvor de forskanset seg.		Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. En svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna dro på rekognisering mot [[Drammen]], men ble stanset 23. mars ved [[trefningen ved Gjellebekk]]. Löwenstiernas styrke trakk seg da tilbake til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i [[Asker kommune\|Asker]] hvor de forskanset seg.

	I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på [[Oslofjorden]], siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Med våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport.		I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på [[Oslofjorden]], siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Med våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport.

Kallrustad: fjerner overflødig overskrift

2023-03-13T06:48:47Z

fjerner overflødig overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 06:48
Linje 47:		Linje 47:
	* [https://kultur.forsvaret.no/forsvarets-festninger/akershus-festning/besokssenteret-akershus-festning Akershus festning og Christiania 1716], Besøkssenteret på Akershus festning og Forsvarsmuseet		* [https://kultur.forsvaret.no/forsvarets-festninger/akershus-festning/besokssenteret-akershus-festning Akershus festning og Christiania 1716], Besøkssenteret på Akershus festning og Forsvarsmuseet
	* [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718], Norgeshistorie.no		* [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718], Norgeshistorie.no

	~~==Referanser==~~

	~~<references />~~

	{{artikkelkoord\|59.907168\|N\|10.736858\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.907168\|N\|10.736858\|Ø}}

Kallrustad: /* Beleiringen */ lenke

2023-03-13T06:47:59Z

Beleiringen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 06:47
Linje 31:		Linje 31:
	Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. En svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna dro på rekognisering mot [[Drammen]], men ble stanset 23. mars ved [[trefningen ved Gjellebekk]]. Löwenstiernas styrke trakk seg da tilbake til til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i [[Asker kommune\|Asker]] hvor de forskanset seg.		Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. En svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna dro på rekognisering mot [[Drammen]], men ble stanset 23. mars ved [[trefningen ved Gjellebekk]]. Löwenstiernas styrke trakk seg da tilbake til til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i [[Asker kommune\|Asker]] hvor de forskanset seg.

	I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Med våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport.		I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på [[Oslofjorden]], siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Med våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport.

	Hovedoppgavene for de svenske styrkene ble å skaffe mat til sine 7000 soldater, og da gjennom å kreve «kontribusjon», okkupasjonsmaktens krav til yteelser fra et besatt område. Mat og fôr ble dermed beslaglagt fra de omkringliggende gårdene.		Hovedoppgavene for de svenske styrkene ble å skaffe mat til sine 7000 soldater, og da gjennom å kreve «kontribusjon», okkupasjonsmaktens krav til yteelser fra et besatt område. Mat og fôr ble dermed beslaglagt fra de omkringliggende gårdene.

Wikarth: /* Heving av beleiringen */

2023-03-13T02:51:51Z

Heving av beleiringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 02:51
Linje 40:		Linje 40:
	Da det ikke nyttet for svenskene å storme festningen uten tungt artilleri, og måtte vente til de kunne få fram tyngre beleiringsskyts. Men etter hvert lyktes det for de norske styrkene å hindre de svenske styrkenes øvrige krigsanstrengelser, og situasjonen ble fastlåst. Etter hvert som byen ble tømt for mat, måtte svenskene stadig lengre ut på sårbare tokt for å skaffe forsyninger. De svenske nederlagene ved trefningene mot norske styrker bidro til at de svenske forsyningslinjene ble brutt og proviant- og forsyningssituasjonen for svenskene ble stadig mer anstrengt.		Da det ikke nyttet for svenskene å storme festningen uten tungt artilleri, og måtte vente til de kunne få fram tyngre beleiringsskyts. Men etter hvert lyktes det for de norske styrkene å hindre de svenske styrkenes øvrige krigsanstrengelser, og situasjonen ble fastlåst. Etter hvert som byen ble tømt for mat, måtte svenskene stadig lengre ut på sårbare tokt for å skaffe forsyninger. De svenske nederlagene ved trefningene mot norske styrker bidro til at de svenske forsyningslinjene ble brutt og proviant- og forsyningssituasjonen for svenskene ble stadig mer anstrengt.

	Da isen brøt i Oslofjorden i slutten av april, kom det hele 4000 mann i forsterkninger til forsvarerne fra Danmark. I denne fasen var det viktig med hjelp fra norske kaperkapteiner som [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]]<ref>http://runeberg.org/christiani/1909/0197.html Gamle Christiania-Billeder - Ny Udgave med omkring 250 billeder og karter, 1893</ref>. 23. april var alle muligheter om forsyninger landsveis borte gjennom nederlaget i [[Andre slag om Moss\|det andre slaget om Moss]] denne dagen og 24. april ble den svenske styrken under Löwenstierna fordrevet fra forskansningen Ravnsborg i Asker.		Da isen brøt i Oslofjorden i slutten av april, kom det hele 4000 mann i forsterkninger til forsvarerne fra Danmark. 23. april var alle muligheter om forsyninger landsveis borte gjennom nederlaget i [[Andre slag om Moss\|det andre slaget om Moss]] denne dagen og 24. april ble den svenske styrken under Löwenstierna fordrevet fra forskansningen Ravnsborg i Asker.

	Karl XII valgte da å avbryte beleiringen og natt til 30. april trakk de seg tilbake ut av byen, med de dansk/norske styrkene på respektfull avstand langs [[Den Fredrikshaldske kongevei]] over Ekeberg, deretter mot Onstadsund hvor de krysset [[Glomma]] 2. mai og videre mot [[Berg (Halden)\|Berg]] utenfor [[Halden\|Frederikshald]] hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter [[12. mai]] på [[Torpum (Halden)\|Torpum gård]] og forberedte og [[Angrepet på Fredrikshald 1716\|angrep Frederikshald]] i juli.		Karl XII valgte da å avbryte beleiringen og natt til 30. april trakk de seg tilbake ut av byen, med de dansk/norske styrkene på respektfull avstand langs [[Den Fredrikshaldske kongevei]] over Ekeberg, deretter mot Onstadsund hvor de krysset [[Glomma]] 2. mai og videre mot [[Berg (Halden)\|Berg]] utenfor [[Halden\|Frederikshald]] hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter [[12. mai]] på [[Torpum (Halden)\|Torpum gård]] og forberedte og [[Angrepet på Fredrikshald 1716\|angrep Frederikshald]] i juli.

Wikarth: avsnitt: referanser

2023-03-11T17:11:38Z

avsnitt: referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2023 kl. 17:11
Linje 47:		Linje 47:
	* [https://kultur.forsvaret.no/forsvarets-festninger/akershus-festning/besokssenteret-akershus-festning Akershus festning og Christiania 1716], Besøkssenteret på Akershus festning og Forsvarsmuseet		* [https://kultur.forsvaret.no/forsvarets-festninger/akershus-festning/besokssenteret-akershus-festning Akershus festning og Christiania 1716], Besøkssenteret på Akershus festning og Forsvarsmuseet
	* [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718], Norgeshistorie.no		* [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718], Norgeshistorie.no

			==Referanser==

			<references />

	{{artikkelkoord\|59.907168\|N\|10.736858\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.907168\|N\|10.736858\|Ø}}

Wikarth: /* Heving av beleiringen */ brudt>brutt +Johan Heitmann

2023-03-08T13:33:33Z

Heving av beleiringen: brudt>brutt +Johan Heitmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 13:33
Linje 38:		Linje 38:

	== Heving av beleiringen ==		== Heving av beleiringen ==
	Da det ikke nyttet for svenskene å storme festningen uten tungt artilleri, og måtte vente til de kunne få fram tyngre beleiringsskyts. Men etter hvert lyktes det for de norske styrkene å hindre de svenske styrkenes øvrige krigsanstrengelser, og situasjonen ble fastlåst. Etter hvert som byen ble tømt for mat, måtte svenskene stadig lengre ut på sårbare tokt for å skaffe forsyninger. De svenske nederlagene ved trefningene mot norske styrker bidro til at de svenske forsyningslinjene ble ~~brudt~~ og proviant og forsyningssituasjonen for ~~svenske~~ ble stadig mer anstrengt.		Da det ikke nyttet for svenskene å storme festningen uten tungt artilleri, og måtte vente til de kunne få fram tyngre beleiringsskyts. Men etter hvert lyktes det for de norske styrkene å hindre de svenske styrkenes øvrige krigsanstrengelser, og situasjonen ble fastlåst. Etter hvert som byen ble tømt for mat, måtte svenskene stadig lengre ut på sårbare tokt for å skaffe forsyninger. De svenske nederlagene ved trefningene mot norske styrker bidro til at de svenske forsyningslinjene ble brutt og proviant- og forsyningssituasjonen for svenskene ble stadig mer anstrengt.

	Da isen brøt i Oslofjorden i slutten av april, kom det hele 4000 mann i forsterkninger til forsvarerne fra Danmark. 23. april var alle muligheter om forsyninger landsveis borte gjennom nederlaget i [[Andre slag om Moss\|det andre slaget om Moss]] denne dagen og 24. april ble den svenske styrken under Löwenstierna fordrevet fra forskansningen Ravnsborg i Asker.		Da isen brøt i Oslofjorden i slutten av april, kom det hele 4000 mann i forsterkninger til forsvarerne fra Danmark. I denne fasen var det viktig med hjelp fra norske kaperkapteiner som [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]]<ref>http://runeberg.org/christiani/1909/0197.html Gamle Christiania-Billeder - Ny Udgave med omkring 250 billeder og karter, 1893</ref>. 23. april var alle muligheter om forsyninger landsveis borte gjennom nederlaget i [[Andre slag om Moss\|det andre slaget om Moss]] denne dagen og 24. april ble den svenske styrken under Löwenstierna fordrevet fra forskansningen Ravnsborg i Asker.

	Karl XII valgte da å avbryte beleiringen og natt til 30. april trakk de seg tilbake ut av byen og med de dansk/norske styrkene på respektfull avstand langs [[Den Fredrikshaldske kongevei]] over Ekeberg, deretter mot Onstadsund hvor de krysset [[Glomma]] 2. mai og videre mot [[Berg (Halden)\|Berg]] utenfor [[Halden\|Frederikshald]] hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter [[12. mai]] på [[Torpum (Halden)\|Torpum gård]] og forberedte og [[Angrepet på Fredrikshald 1716\|angrep Frederikshald]] i juli.		Karl XII valgte da å avbryte beleiringen og natt til 30. april trakk de seg tilbake ut av byen, med de dansk/norske styrkene på respektfull avstand langs [[Den Fredrikshaldske kongevei]] over Ekeberg, deretter mot Onstadsund hvor de krysset [[Glomma]] 2. mai og videre mot [[Berg (Halden)\|Berg]] utenfor [[Halden\|Frederikshald]] hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter [[12. mai]] på [[Torpum (Halden)\|Torpum gård]] og forberedte og [[Angrepet på Fredrikshald 1716\|angrep Frederikshald]] i juli.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Wikarth: /* Kilder */ retta daud lenke

2023-03-08T13:25:36Z

Kilder: retta daud lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 13:25
Linje 45:		Linje 45:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://~~www~~.~~1718~~.no/akershus-festning-og-~~christiania-1716/~~ Akershus festning og Christiania 1716], Besøkssenteret på Akershus festning og Forsvarsmuseet		* [https://kultur.forsvaret.no/forsvarets-festninger/akershus-festning/besokssenteret-akershus-festning Akershus festning og Christiania 1716], Besøkssenteret på Akershus festning og Forsvarsmuseet
	* [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718], Norgeshistorie.no		* [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718], Norgeshistorie.no

Wikarth: her>hær

2023-03-08T13:15:35Z

her>hær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Akerhus festning.jpg\|Renessanseborgen Akershus\|maler=[[John William Edy]] (ca 1800)}}		{{thumb\|Akerhus festning.jpg\|Renessanseborgen Akershus\|maler=[[John William Edy]] (ca 1800)}}
	'''[[Beleiringen av Akershus 1716]]''' var en del av [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]]. Dette felttoget ble innledet ved at en svensk ~~her~~, ledet av [[Karl XII]] rykket inn i Norge [[8. mars]] [[1716]] med den hensikt å presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Beleiringen av [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] i 1716 varte i 39 dager og var den niende og siste beleiringen i festningens historie, alle har vært mislykkede og festningen ble aldri militært inntatt.		'''[[Beleiringen av Akershus 1716]]''' var en del av [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]]. Dette felttoget ble innledet ved at en svensk hær, ledet av [[Karl XII]] rykket inn i Norge [[8. mars]] [[1716]] med den hensikt å presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Beleiringen av [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] i 1716 varte i 39 dager og var den niende og siste beleiringen i festningens historie, alle har vært mislykkede og festningen ble aldri militært inntatt.

	== Den norske forsvarsstrategien ==		== Den norske forsvarsstrategien ==

PaulVIF: /* Den norske forsvarsstrategien */

2021-02-19T18:06:17Z

Den norske forsvarsstrategien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 18:06
Linje 3:		Linje 3:

	== Den norske forsvarsstrategien ==		== Den norske forsvarsstrategien ==
	{{thumb\|Barthold Heinrich von Lützow.jpg\|[[Barthold Heinrich von Lützow]] var kommanderende general under begge felttogene til [[Karl XII]] i ~~henhodsvis~~ 1716 og 1718.\|maler=ukjent/[[Riksantikvaren]]}}		{{thumb\|Barthold Heinrich von Lützow.jpg\|[[Barthold Heinrich von Lützow]] var kommanderende general for de norske styrkene under begge felttogene til [[Karl XII]] i henholdsvis 1716 og 1718.\|maler=ukjent/[[Riksantikvaren]]}}
	Etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble byen anlagt som en befestet by med Akershus festning som [[citadell]] og en voll med tre, senere fire [[bastion]]er på landsiden mot vest og nord. [[Vollene (Christiania)\|Vollene]] hadde forfalt og ble etter [[Bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] besluttet nedlagt, og mesteparten ble demolert i årene omkring 1700. I stedet ble festningen forsterket med kraftige utenverker mot nord og det ble ikke lov å gjenoppbygge bebyggelsen nærme festningsmurene. Christiania var dermed en åpen by som ikke skulle forsvares i tilfelle angrep, mens Akershus var blitt mer uinntagelig.		Etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble byen anlagt som en befestet by med Akershus festning som [[citadell]] og en voll med tre, senere fire [[bastion]]er på landsiden mot vest og nord. [[Vollene (Christiania)\|Vollene]] hadde forfalt og ble etter [[Bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] besluttet nedlagt, og mesteparten ble demolert i årene omkring 1700. I stedet ble festningen forsterket med kraftige utenverker mot nord og det ble ikke lov å gjenoppbygge bebyggelsen nærme festningsmurene. Christiania var dermed en åpen by som ikke skulle forsvares i tilfelle angrep, mens Akershus var blitt mer uinntagelig.

PaulVIF: /* Den norske forsvarsstrategien */

2021-02-19T17:52:00Z

Den norske forsvarsstrategien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 17:52
Linje 3:		Linje 3:

	== Den norske forsvarsstrategien ==		== Den norske forsvarsstrategien ==
			{{thumb\|Barthold Heinrich von Lützow.jpg\|[[Barthold Heinrich von Lützow]] var kommanderende general under begge felttogene til [[Karl XII]] i henhodsvis 1716 og 1718.\|maler=ukjent/[[Riksantikvaren]]}}
	Etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble byen anlagt som en befestet by med Akershus festning som [[citadell]] og en voll med tre, senere fire [[bastion]]er på landsiden mot vest og nord. [[Vollene (Christiania)\|Vollene]] hadde forfalt og ble etter [[Bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] besluttet nedlagt, og mesteparten ble demolert i årene omkring 1700. I stedet ble festningen forsterket med kraftige utenverker mot nord og det ble ikke lov å gjenoppbygge bebyggelsen nærme festningsmurene. Christiania var dermed en åpen by som ikke skulle forsvares i tilfelle angrep, mens Akershus var blitt mer uinntagelig.		Etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble byen anlagt som en befestet by med Akershus festning som [[citadell]] og en voll med tre, senere fire [[bastion]]er på landsiden mot vest og nord. [[Vollene (Christiania)\|Vollene]] hadde forfalt og ble etter [[Bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] besluttet nedlagt, og mesteparten ble demolert i årene omkring 1700. I stedet ble festningen forsterket med kraftige utenverker mot nord og det ble ikke lov å gjenoppbygge bebyggelsen nærme festningsmurene. Christiania var dermed en åpen by som ikke skulle forsvares i tilfelle angrep, mens Akershus var blitt mer uinntagelig.