Beleiringen av Fredriksten 1718 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: koord

2020-08-17T11:27:03Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2020 kl. 11:27
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Store nordiske krig ]]		[[Kategori:Store nordiske krig ]]
	[[Kategori:1718]]		[[Kategori:1718]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.1194778\|N\|11.3968\|Ø}}

PaulVIF på 1. mar. 2019 kl. 11:20

2019-03-01T11:20:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 11:20
Linje 4:		Linje 4:

	==Styrkene==		==Styrkene==
	Den svenske angrepsstyrken mot [[Østlandet]] besto av ca 13 300 kavalerister med 11 500 hester, 20 700 infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere 35 000 mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i Dalsland og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på ca 5000 mann ved Eda skanse i [[Värmland]].		Den svenske angrepsstyrken mot [[Østlandet]] besto av ca 13 300 kavalerister med 11 500 hester, 20 700 infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere 35 000 mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i [[Dalsland]] og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på ca 5000 mann ved Eda skanse i [[Värmland]].
	De norske styrkene i Sør-Norge var delt i to korps, hver på ca 5000 mann. Det ene av disse lå stasjonert i søndre del av [[Østfold]]. På [[Fredriksten festning]] var det ca 1380 stridende soldater, både norske og danske. Av disse var 200 på [[Overberget fort\|Overberget]], 30 på hver av [[Stortårnet]] og [[Gyldenløve fort]], og 300 mann lå i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]]. Festningen var i god stand og hadde tilstrekkelig med forsyninger for en langvarig beleiring. Kommandant var oberst [[Barthold Nicolai von Landsberg\|Landsberg]], som hadde sloss mot [[Karl XII]] under angrepet mot [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]] i [[1716]].		De norske styrkene i Sør-Norge var delt i to korps, hver på ca 5000 mann. Det ene av disse lå stasjonert i søndre del av [[Østfold]]. På [[Fredriksten festning]] var det ca 1380 stridende soldater, både norske og danske. Av disse var 200 på [[Overberget fort\|Overberget]], 30 på hver av [[Stortårnet]] og [[Gyldenløve fort]], og 300 mann lå i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]]. Festningen var i god stand og hadde tilstrekkelig med forsyninger for en langvarig beleiring. Kommandant var oberst [[Barthold Nicolai von Landsberg\|Landsberg]], som hadde sloss mot [[Karl XII]] under angrepet mot [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]] i [[1716]].
	==Angrepet==		==Angrepet==

PaulVIF: /* Kongens død */ korr

2018-11-23T13:41:55Z

Kongens død: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 13:41
Linje 16:		Linje 16:
	Den 11. desember om kvelden var kongen selv fremme i løpegravene for å se til arbeidet, og for å se etter tegn på motangrep fra festningen. Han hadde løftet seg opp og lå med overkroppen over skansekurvene, da han mellom klokken 9 og 10 om kvelden plutselig sank sammen, skutt tvers gjennom hodet, og var død.		Den 11. desember om kvelden var kongen selv fremme i løpegravene for å se til arbeidet, og for å se etter tegn på motangrep fra festningen. Han hadde løftet seg opp og lå med overkroppen over skansekurvene, da han mellom klokken 9 og 10 om kvelden plutselig sank sammen, skutt tvers gjennom hodet, og var død.

	~~Prinsd~~ [[Fredrik I av Sverige\|Fredrik av Hessen]] , som var øverstkommanderende for hæren, bestemte straks at felttoget skulle avsluttes, og allerede et par dager senere var svenskene ute av landet.		Prins [[Fredrik I av Sverige\|Fredrik av Hessen]] , som var øverstkommanderende for hæren, bestemte straks at felttoget skulle avsluttes, og allerede et par dager senere var svenskene ute av landet.
	På festningen var 9 mann drept, 10 mann såret og 22 døde av sykdom. Svenskenes tap er anslått til 800 – 900 mann.		På festningen var 9 mann drept, 10 mann såret og 22 døde av sykdom. Svenskenes tap er anslått til 800 – 900 mann.

PaulVIF: /* Kongens død */ feil Fredrik av Hessen

2018-11-23T12:06:26Z

Kongens død: feil Fredrik av Hessen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 12:06
Linje 15:		Linje 15:
	: ''Utdypende artikkel: [[Karl XIIs død]]''		: ''Utdypende artikkel: [[Karl XIIs død]]''
	Den 11. desember om kvelden var kongen selv fremme i løpegravene for å se til arbeidet, og for å se etter tegn på motangrep fra festningen. Han hadde løftet seg opp og lå med overkroppen over skansekurvene, da han mellom klokken 9 og 10 om kvelden plutselig sank sammen, skutt tvers gjennom hodet, og var død.		Den 11. desember om kvelden var kongen selv fremme i løpegravene for å se til arbeidet, og for å se etter tegn på motangrep fra festningen. Han hadde løftet seg opp og lå med overkroppen over skansekurvene, da han mellom klokken 9 og 10 om kvelden plutselig sank sammen, skutt tvers gjennom hodet, og var død.
	[[Fredrik av ~~Hessen~~\|~~Prins~~ Fredrik av Hessen]], som var øverstkommanderende for hæren, bestemte straks at felttoget skulle avsluttes, og allerede et par dager senere var svenskene ute av landet.
			Prinsd [[Fredrik I av Sverige\|Fredrik av Hessen]] , som var øverstkommanderende for hæren, bestemte straks at felttoget skulle avsluttes, og allerede et par dager senere var svenskene ute av landet.
	På festningen var 9 mann drept, 10 mann såret og 22 døde av sykdom. Svenskenes tap er anslått til 800 – 900 mann.		På festningen var 9 mann drept, 10 mann såret og 22 døde av sykdom. Svenskenes tap er anslått til 800 – 900 mann.

	Etter ganske kort tid startet det å gå rykter om at kongen var myrdet av en av sine egne, og ikke hadde dødd av en norsk kule. Denne diskusjonen har fortsatt helt frem til våre dager, og det er trolig ingen som noen gang vil finne et endelig resultat på denne diskusjonen. Når vi tenker på alle de farer kongen utsatte seg for, og alle de ganger han var såret i strid, er det vel ikke unaturlig å tro at hans hell til sist ville ta slutt. Men helt sikker blir vi nok aldri.		Etter ganske kort tid startet det å gå rykter om at kongen var myrdet av en av sine egne, og ikke hadde dødd av en norsk kule. Denne diskusjonen har fortsatt helt frem til våre dager, og det er trolig ingen som noen gang vil finne et endelig resultat på denne diskusjonen. Når vi tenker på alle de farer kongen utsatte seg for, og alle de ganger han var såret i strid, er det vel ikke unaturlig å tro at hans hell til sist ville ta slutt. Men helt sikker blir vi nok aldri.

PaulVIF på 23. nov. 2018 kl. 10:50

2018-11-23T10:50:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 10:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Karl XIIs likfärd - Göteborgs konstmuseum - Gustaf Cederström.JPG\|«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)\|Göteborgs kunstmuseum}}
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Etter det mislykkede angrepet på [[Norge]] i [[1716]] trakk [[Karl XII]] seg tilbake til [[Sverige]], men han hadde ikke gitt opp tanken på å erobre [[Norge]]. I [[1718]] var han klar for et nytt angrep, men han hadde lært mye av angrepet i [[1716]]. [[Det andre Norgesfelttoget\|Felttoget i 1718]] var derfor vesentlig bedre planlagt. Denne gang skulle det angripes med en betydelig større styrke, og forsyningsapparatet skulle bygges opp fra bunnen. Utover høsten 1718 kom det stadig meldinger om at svenskene forberedte et nytt felttog, og i begynnelsen av september kom det melding om at svenskene hadde rykket inn i [[Trøndelag]].		Etter det mislykkede angrepet på [[Norge]] i [[1716]] trakk [[Karl XII]] seg tilbake til [[Sverige]], men han hadde ikke gitt opp tanken på å erobre [[Norge]]. I [[1718]] var han klar for et nytt angrep, men han hadde lært mye av angrepet i [[1716]]. [[Det andre Norgesfelttoget\|Felttoget i 1718]] var derfor vesentlig bedre planlagt. Denne gang skulle det angripes med en betydelig større styrke, og forsyningsapparatet skulle bygges opp fra bunnen. Utover høsten 1718 kom det stadig meldinger om at svenskene forberedte et nytt felttog, og i begynnelsen av september kom det melding om at svenskene hadde rykket inn i [[Trøndelag]].

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2018-11-23T07:38:01Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Etter det mislykkede angrepet på [[Norge]] i [[1716]] trakk [[Karl XII]] seg tilbake til [[Sverige]], men han hadde ikke gitt opp tanken på å erobre [[Norge]]. I [[1718]] var han klar for et nytt angrep, men han hadde lært mye av angrepet i [[1716]]. Felttoget i 1718 var derfor vesentlig bedre planlagt. Denne gang skulle det angripes med en betydelig større styrke, og forsyningsapparatet skulle bygges opp fra bunnen. Utover høsten 1718 kom det stadig meldinger om at svenskene forberedte et nytt felttog, og i begynnelsen av september kom det melding om at svenskene hadde rykket inn i [[Trøndelag]].		Etter det mislykkede angrepet på [[Norge]] i [[1716]] trakk [[Karl XII]] seg tilbake til [[Sverige]], men han hadde ikke gitt opp tanken på å erobre [[Norge]]. I [[1718]] var han klar for et nytt angrep, men han hadde lært mye av angrepet i [[1716]]. [[Det andre Norgesfelttoget\|Felttoget i 1718]] var derfor vesentlig bedre planlagt. Denne gang skulle det angripes med en betydelig større styrke, og forsyningsapparatet skulle bygges opp fra bunnen. Utover høsten 1718 kom det stadig meldinger om at svenskene forberedte et nytt felttog, og i begynnelsen av september kom det melding om at svenskene hadde rykket inn i [[Trøndelag]].

	==Styrkene==		==Styrkene==
	Den svenske angrepsstyrken mot [[Østlandet]] besto av ca 13 300 kavalerister med 11 500 hester, 20 700 infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere 35 000 mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i Dalsland og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på ca 5000 mann ved Eda skanse i [[Värmland]].		Den svenske angrepsstyrken mot [[Østlandet]] besto av ca 13 300 kavalerister med 11 500 hester, 20 700 infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere 35 000 mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i Dalsland og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på ca 5000 mann ved Eda skanse i [[Värmland]].

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2018 kl. 11:35

2018-06-21T11:35:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 11:35
Linje 10:		Linje 10:
	Etter at [[Gyldenløve]] var falt startet svenskene å grave løpegraver mot hovedfestningen, strengt etter reglene for hvordan en festning skal erobres. Hver natt kom løpegravene nærmere festningen, og hver natt ble mange svensker drept eller såret av den norske beskytningen. Samtidig beskjøt de svenske kanonene festningen så godt de kunne.		Etter at [[Gyldenløve]] var falt startet svenskene å grave løpegraver mot hovedfestningen, strengt etter reglene for hvordan en festning skal erobres. Hver natt kom løpegravene nærmere festningen, og hver natt ble mange svensker drept eller såret av den norske beskytningen. Samtidig beskjøt de svenske kanonene festningen så godt de kunne.
	==Kongens død==		==Kongens død==
			{{Thumb\|Kulknappen.jpg\|''[[Kulknappen]]'' fra [[1924]]}}
			: ''Utdypende artikkel: [[Karl XIIs død]]''
	Den 11. desember om kvelden var kongen selv fremme i løpegravene for å se til arbeidet, og for å se etter tegn på motangrep fra festningen. Han hadde løftet seg opp og lå med overkroppen over skansekurvene, da han mellom klokken 9 og 10 om kvelden plutselig sank sammen, skutt tvers gjennom hodet, og var død.		Den 11. desember om kvelden var kongen selv fremme i løpegravene for å se til arbeidet, og for å se etter tegn på motangrep fra festningen. Han hadde løftet seg opp og lå med overkroppen over skansekurvene, da han mellom klokken 9 og 10 om kvelden plutselig sank sammen, skutt tvers gjennom hodet, og var død.
	[[Fredrik av Hessen\|Prins Fredrik av Hessen]], som var øverstkommanderende for hæren, bestemte straks at felttoget skulle avsluttes, og allerede et par dager senere var svenskene ute av landet.		[[Fredrik av Hessen\|Prins Fredrik av Hessen]], som var øverstkommanderende for hæren, bestemte straks at felttoget skulle avsluttes, og allerede et par dager senere var svenskene ute av landet.
	På festningen var 9 mann drept, 10 mann såret og 22 døde av sykdom. Svenskenes tap er anslått til 800 – 900 mann.		På festningen var 9 mann drept, 10 mann såret og 22 døde av sykdom. Svenskenes tap er anslått til 800 – 900 mann.
	~~==Spekulasjoner om kongens død==~~
	Etter ganske kort tid startet det å gå rykter om at kongen var myrdet av en av sine egne, og ikke hadde dødd av en norsk kule. Denne diskusjonen har fortsatt helt frem til våre dager, og det er trolig ingen som noen gang vil finne et endelig resultat på denne diskusjonen. Når vi tenker på alle de farer kongen utsatte seg for, og alle de ganger han var såret i strid, er det vel ikke unaturlig å tro at hans hell til sist ville ta slutt. Men helt sikker blir vi nok aldri.		Etter ganske kort tid startet det å gå rykter om at kongen var myrdet av en av sine egne, og ikke hadde dødd av en norsk kule. Denne diskusjonen har fortsatt helt frem til våre dager, og det er trolig ingen som noen gang vil finne et endelig resultat på denne diskusjonen. Når vi tenker på alle de farer kongen utsatte seg for, og alle de ganger han var såret i strid, er det vel ikke unaturlig å tro at hans hell til sist ville ta slutt. Men helt sikker blir vi nok aldri.

Dagstr på 9. des. 2017 kl. 16:20

2017-12-09T16:20:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2017 kl. 16:20
Linje 3:		Linje 3:
	==Styrkene==		==Styrkene==
	Den svenske angrepsstyrken mot [[Østlandet]] besto av ca 13 300 kavalerister med 11 500 hester, 20 700 infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere 35 000 mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i Dalsland og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på ca 5000 mann ved Eda skanse i [[Värmland]].		Den svenske angrepsstyrken mot [[Østlandet]] besto av ca 13 300 kavalerister med 11 500 hester, 20 700 infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere 35 000 mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i Dalsland og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på ca 5000 mann ved Eda skanse i [[Värmland]].
	De norske styrkene i Sør-Norge var delt i to korps, hver på ca 5000 mann. Det ene av disse lå stasjonert i søndre del av [[Østfold]]. På [[Fredriksten festning]] var det ca 1380 stridende soldater, både norske og danske. Av disse var 200 på [[Overberget fort\|Overberget]], 30 på hver av [[Stortårnet]] og [[Gyldenløve fort]], og 300 mann lå i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]]. Festningen var i god stand og hadde tilstrekkelig med forsyninger for en langvarig beleiring. Kommandant var oberst [[Landsberg]], som hadde sloss mot [[Karl XII]] under angrepet mot [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]] i [[1716]].		De norske styrkene i Sør-Norge var delt i to korps, hver på ca 5000 mann. Det ene av disse lå stasjonert i søndre del av [[Østfold]]. På [[Fredriksten festning]] var det ca 1380 stridende soldater, både norske og danske. Av disse var 200 på [[Overberget fort\|Overberget]], 30 på hver av [[Stortårnet]] og [[Gyldenløve fort]], og 300 mann lå i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]]. Festningen var i god stand og hadde tilstrekkelig med forsyninger for en langvarig beleiring. Kommandant var oberst [[Barthold Nicolai von Landsberg\|Landsberg]], som hadde sloss mot [[Karl XII]] under angrepet mot [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]] i [[1716]].
	==Angrepet==		==Angrepet==
	Opprinnelig hadde [[Karl XII]] tenkt seg et hovedangrep over [[Svinesund]], men der var det norske forsvaret så sterkt at han fant dette for risikabelt. Isteden gikk hovedstyrken inn over [[Enningdalen]]. Den 8. november krysset de grensen, og ti dager senere var Fredriksten omringet. De norske avdelingene ved Svinesund trakk tilbake, og svenske avdelinger kunne etter hvert også gå over der. De norske styrkene trakk tilbake vest for [[Glomma]], og etter kort tid var hele området øst for Glomma så langt nord som til Fetsund og [[Blaker skanse]] besatt av svenskene.		Opprinnelig hadde [[Karl XII]] tenkt seg et hovedangrep over [[Svinesund]], men der var det norske forsvaret så sterkt at han fant dette for risikabelt. Isteden gikk hovedstyrken inn over [[Enningdalen]]. Den 8. november krysset de grensen, og ti dager senere var Fredriksten omringet. De norske avdelingene ved Svinesund trakk tilbake, og svenske avdelinger kunne etter hvert også gå over der. De norske styrkene trakk tilbake vest for [[Glomma]], og etter kort tid var hele området øst for Glomma så langt nord som til Fetsund og [[Blaker skanse]] besatt av svenskene.

Dagstr: Opprettet ny side.

2017-12-09T16:18:01Z

Opprettet ny side.

Ny side

==Bakgrunn==
Etter det mislykkede angrepet på [[Norge]] i [[1716]] trakk [[Karl XII]] seg tilbake til [[Sverige]], men han hadde ikke gitt opp tanken på å erobre [[Norge]]. I [[1718]] var han klar for et nytt angrep, men han hadde lært mye av angrepet i [[1716]]. Felttoget i 1718 var derfor vesentlig bedre planlagt. Denne gang skulle det angripes med en betydelig større styrke, og forsyningsapparatet skulle bygges opp fra bunnen. Utover høsten 1718 kom det stadig meldinger om at svenskene forberedte et nytt felttog, og i begynnelsen av september kom det melding om at svenskene hadde rykket inn i [[Trøndelag]].
==Styrkene==
Den svenske angrepsstyrken mot [[Østlandet]] besto av ca 13 300 kavalerister med 11 500 hester, 20 700 infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere 35 000 mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i Dalsland og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på ca 5000 mann ved Eda skanse i [[Värmland]].
De norske styrkene i Sør-Norge var delt i to korps, hver på ca 5000 mann. Det ene av disse lå stasjonert i søndre del av [[Østfold]]. På [[Fredriksten festning]] var det ca 1380 stridende soldater, både norske og danske. Av disse var 200 på [[Overberget fort|Overberget]], 30 på hver av [[Stortårnet]] og [[Gyldenløve fort]], og 300 mann lå i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]]. Festningen var i god stand og hadde tilstrekkelig med forsyninger for en langvarig beleiring. Kommandant var oberst [[Landsberg]], som hadde sloss mot [[Karl XII]] under angrepet mot [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]] i [[1716]].
==Angrepet==
Opprinnelig hadde [[Karl XII]] tenkt seg et hovedangrep over [[Svinesund]], men der var det norske forsvaret så sterkt at han fant dette for risikabelt. Isteden gikk hovedstyrken inn over [[Enningdalen]]. Den 8. november krysset de grensen, og ti dager senere var Fredriksten omringet. De norske avdelingene ved Svinesund trakk tilbake, og svenske avdelinger kunne etter hvert også gå over der. De norske styrkene trakk tilbake vest for [[Glomma]], og etter kort tid var hele området øst for Glomma så langt nord som til Fetsund og [[Blaker skanse]] besatt av svenskene.
Kong Karl hadde lært at han ikke kunne gå forbi festningene uten å sikre seg disse, derfor måtte Fredriksten og [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]] tas før angrepet kunne fortsette videre mot [[Christiania]] (Oslo). Han hadde også lært at [[Fredriksten]] ikke kunne tas ved overrumpling. Denne gang hadde han med seg tungt skyts som kunne skyte i stykker festningsmurene, og angrepet skulle gjennomføres etter læreboka. Først måtte de fremskutte forsvarsverkene inntas, slik at løpegraver kunne graves frem til stormavstand. Deretter måtte det skytes bresjer i hovedfestningen slik at denne kunne stormes. Alt dette krevde tid og mannskaper. Planen var å sette av en tilstrekkelig styrke til å ta [[Fredriksten festning|Fredriksten]], en tilsvarende styrke mot [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]] og deretter rykke nordover med hovedstyrken.
Etter kampene på [[Iddefjorden]] sommeren [[1718]] hadde svenskene kontroll over fjorden og kunne bruke denne til å transportere frem det tunge artilleriet. Dette ble tatt i land ved Furevarp og med mye slit dradd opp på Stutekollen øst for Fredriksten. Den 6. desember startet beskytningen av [[Gyldenløve fort]], og den 8. desember var det skutt i stykker. Fortet hadde en besetning på bare 20 mann, og etter at det var skutt bresjer i murene stormet 200 svenske grenaderer fortet. Det fortelles at kongen var selv nummer to i rekken opp stormstigene.
Etter at [[Gyldenløve]] var falt startet svenskene å grave løpegraver mot hovedfestningen, strengt etter reglene for hvordan en festning skal erobres. Hver natt kom løpegravene nærmere festningen, og hver natt ble mange svensker drept eller såret av den norske beskytningen. Samtidig beskjøt de svenske kanonene festningen så godt de kunne.
==Kongens død==
Den 11. desember om kvelden var kongen selv fremme i løpegravene for å se til arbeidet, og for å se etter tegn på motangrep fra festningen. Han hadde løftet seg opp og lå med overkroppen over skansekurvene, da han mellom klokken 9 og 10 om kvelden plutselig sank sammen, skutt tvers gjennom hodet, og var død.
[[Fredrik av Hessen|Prins Fredrik av Hessen]], som var øverstkommanderende for hæren, bestemte straks at felttoget skulle avsluttes, og allerede et par dager senere var svenskene ute av landet.
På festningen var 9 mann drept, 10 mann såret og 22 døde av sykdom. Svenskenes tap er anslått til 800 – 900 mann.
==Spekulasjoner om kongens død==
Etter ganske kort tid startet det å gå rykter om at kongen var myrdet av en av sine egne, og ikke hadde dødd av en norsk kule. Denne diskusjonen har fortsatt helt frem til våre dager, og det er trolig ingen som noen gang vil finne et endelig resultat på denne diskusjonen. Når vi tenker på alle de farer kongen utsatte seg for, og alle de ganger han var såret i strid, er det vel ikke unaturlig å tro at hans hell til sist ville ta slutt. Men helt sikker blir vi nok aldri.

==Kilder:==
*C. O. Munthe: Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720, Kristiania 1906
*Alf E Bjerke: Nordens løve, Ascehoug 1996
*Kjeld Th Magnussen: Ved Karl XIIs død, Valdisholm 2007
[[Kategori:Slag ]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Store nordiske krig ]]
[[Kategori:1718]]