Belgia - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. jan. 2023 kl. 09:53

2023-01-09T09:53:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 09:53
Linje 22:		Linje 22:
	* [https://snl.no/Belgia Belgia] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Belgia Belgia] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Belgia]]		[[Kategori:Belgia\| ]]

PaulVIF: /* Norsk-belgiske forbindelser */

2017-03-01T13:02:28Z

Norsk-belgiske forbindelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2017 kl. 13:02
Linje 9:		Linje 9:

	== Norsk-belgiske forbindelser ==		== Norsk-belgiske forbindelser ==
	Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge: Dronning [[Blanca av Namur]] var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær [[Brugge]] etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Den norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte dessuten ved universitetet i Leuven fra 1558. Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: [[Olaf Offerdahl]] (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år.		Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge: Dronning [[Blanca av Namur]] var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær [[Brugge]] etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Den norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte dessuten ved universitetet i Leuven fra 1558.

			Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: [[Olaf Offerdahl]] (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år. I tillegg bodde den norske konvertitten og [[Barnabittordenen\|barnabittpresten]] [[Karl Halfdan Schilling\|Karl Maria Schilling]] i Mouscron i Vallonia fra juli 1887 til sin død i 1907, og han er som eneste nordmannen etter [[reformasjonen]] som er erklært ''[[ærverdig]]'' av den katolske kirke, hovedsakelig på grunn av sitt virke her.

	I senmiddelalderen og renessansen var særlig Flandern og Brabant velkjent for sine tøyer, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet [[leksikon:bryggest\|bryggest]] (fra Brugge), [[leksikon:vervest\|vervest]] (fra Verviers), og linstoffet [[leksikon:ligatur\|ligatur]].		I senmiddelalderen og renessansen var særlig Flandern og Brabant velkjent for sine tøyer, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet [[leksikon:bryggest\|bryggest]] (fra Brugge), [[leksikon:vervest\|vervest]] (fra Verviers), og linstoffet [[leksikon:ligatur\|ligatur]].

Aslak Kittelsen: en begynnelse om Belgia

2015-11-01T19:03:23Z

en begynnelse om Belgia

Ny side

{{thumb|Namur Belgia citadellet 2005.jpg|Citadellet i Namur i den fransktalende delen av Belgia.|[[Stig Rune Pedersen]] (2005).}}
'''[[Belgia]]''' er et monarki i [[Europa]], ved [[Nordsjøen]]. Landet grenser til [[Frankrike]] i sør, [[Luxembourg]] og [[Tyskland]] i øst, og til [[Nederland]] i nord. Hovedstaden er [[Brussel]].

Belgia har tre offisielle språk: [[nederlandsk]], [[fransk]] og [[tysk]]. Rundt 55 prosent snakker nederlandsk, rundt 44 prosent snakker fransk eller vallonsk, og under 1 prosent snakker tysk. De tre språkgruppene er stort sett geografisk atskilt, med unntak av i Brussel, som er overveiende fransktalende, men omgitt av nederlandsktalende områder.

Tidligere utgjorde det meste av det som i dag er Belgia de sørlige Nederlandene, formet under Burgund. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland, og hele området gikk til habsburgerne i 1477. Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen, der resultatet var at de nordlige Nederlandene ble en uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den spanske linja av huset Habsburg. I 1713 gikk de tilbake til den østerrikske linja, i 1795 ble de okkupert av Frankrike, og i 1815 ble de en del av Nederland. Omsider ble Belgia sjølstendig i 1830.

[[Liège]] med omland var ikke del av de habsburgske Nederlandene, men utgjorde et sjølstendig fyrstebispedømme fram til Frankrike okkuperte det i 1795. Siden har området fulgt det øvrige Belgia.

== Norsk-belgiske forbindelser ==
Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge: Dronning [[Blanca av Namur]] var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær [[Brugge]] etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Den norske [[Jesuittordenen|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte dessuten ved universitetet i Leuven fra 1558. Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: [[Olaf Offerdahl]] (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år.

I senmiddelalderen og renessansen var særlig Flandern og Brabant velkjent for sine tøyer, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet [[leksikon:bryggest|bryggest]] (fra Brugge), [[leksikon:vervest|vervest]] (fra Verviers), og linstoffet [[leksikon:ligatur|ligatur]].

Belgia og Norge har hatt diplomatiske forbindelser siden 1905. Norge har ambassade i Brussel, generalkonsulat i Antwerpen og konsulater i Liège og Zeebrugge. Belgia har ambassade i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 103C i Oslo.

Norge selger en del naturgass til Belgia, og denne utgjør en tredjedel av forbruket i landet. Enkelte norske bedrifter er etablert i landet, som Statoil, Norsk Hydro, Yara, Mustad og Norske Skog. Dessuten er flere norske rederier representert i Antwerpen.

== Kilder ==
* [https://snl.no/Belgia Belgia] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Belgia]]