Bellevue (løkker i Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 22. jun. 2023 kl. 13:13

2023-06-22T13:13:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 13:13
Linje 17:		Linje 17:
	Løkka ble også kalt Mellom-Tøyen og ligger idag i [[Finnmarkgata (Oslo)\|Finnmarkgata]] 27, tidligere adresse var [[Monrads gate (Oslo)\|Monrads gate]] 9. Den var en av professorløkkene som ble etablert på [[Tøyen hovedgård]]s grunn. Første eier var professor og statsråd [[Niels Treschow]] og siste eier var professor [[Cathrinus Bang]] som døde i 1898.		Løkka ble også kalt Mellom-Tøyen og ligger idag i [[Finnmarkgata (Oslo)\|Finnmarkgata]] 27, tidligere adresse var [[Monrads gate (Oslo)\|Monrads gate]] 9. Den var en av professorløkkene som ble etablert på [[Tøyen hovedgård]]s grunn. Første eier var professor og statsråd [[Niels Treschow]] og siste eier var professor [[Cathrinus Bang]] som døde i 1898.

	Våningshuset ble oppført i 1812 og er i dag eneste bevarte bygning fra løkka. Den er en panelot tømmerbygning som Treschow fikk om- og påbygget i 1820. Blindeinstituttet leide bygningen i årene 1863-1867. Da Bang døde i 1898 ble bygningen overtatt av kommunen og brukt som lasarett for [[Tuberkulose\|tuberkuløse]] menn.		Våningshuset ble oppført i 1812 og er i dag eneste bevarte bygning fra løkka. Den er en panelot tømmerbygning som Treschow fikk om- og påbygget i 1820. [[Blindeinstituttet]] leide bygningen i årene 1863-1867. Da Bang døde i 1898 ble bygningen overtatt av kommunen og brukt som lasarett for [[Tuberkulose\|tuberkuløse]] menn.

	Bygningen ble i 1956 tilbakeført til opprinnelig utseende og innredet til kommunalt daghjem for barn. Den er fredet.		Bygningen ble i 1956 tilbakeført til opprinnelig utseende og innredet til kommunalt daghjem for barn. Den er fredet.

PaulVIF: /* Professorløkke på Tøyen */

2021-12-05T14:41:09Z

Professorløkke på Tøyen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2021 kl. 14:41
Linje 15:		Linje 15:
	== Professorløkke på Tøyen ==		== Professorløkke på Tøyen ==
	{{thumb\|Bellevue Finnmarksgata 27 Oslo 2013.jpg\|Løkkebygningen på Tøyen fra 1812, idag barnehage\|[[Bruker:Stigrp\|Stiog Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Bellevue Finnmarksgata 27 Oslo 2013.jpg\|Løkkebygningen på Tøyen fra 1812, idag barnehage\|[[Bruker:Stigrp\|Stiog Rune Pedersen]]\|2013}}
	Løkka ble også kalt Mellom-Tøyen og ligger idag i [[Finnmarkgata (Oslo)\|Finnmarkgata]] 27, tidligere adresse var [[Monrads gate (Oslo)\|Monrads gate]] 9. Den var en av professorløkkene som ble etablert på [[Tøyen hovedgård]]s grunn. Første eier var professor og statsråd [[Niels Treschow]] og siste eier var professor [[Cathrinus Bang]].		Løkka ble også kalt Mellom-Tøyen og ligger idag i [[Finnmarkgata (Oslo)\|Finnmarkgata]] 27, tidligere adresse var [[Monrads gate (Oslo)\|Monrads gate]] 9. Den var en av professorløkkene som ble etablert på [[Tøyen hovedgård]]s grunn. Første eier var professor og statsråd [[Niels Treschow]] og siste eier var professor [[Cathrinus Bang]] som døde i 1898.

	Våningshuset ble oppført i 1812 og er i dag eneste bevarte bygning fra løkka. Den er en panelot tømmerbygning som Treschow fikk om- og påbygget i 1820. Blindeinstituttet leide bygningen i årene 1863-1867. Da Bang døde i 1898 ble bygningen overtatt av kommunen og brukt som lasarett for [[Tuberkulose\|tuberkuløse]] menn.		Våningshuset ble oppført i 1812 og er i dag eneste bevarte bygning fra løkka. Den er en panelot tømmerbygning som Treschow fikk om- og påbygget i 1820. Blindeinstituttet leide bygningen i årene 1863-1867. Da Bang døde i 1898 ble bygningen overtatt av kommunen og brukt som lasarett for [[Tuberkulose\|tuberkuløse]] menn.

PaulVIF på 4. feb. 2020 kl. 08:58

2020-02-04T08:58:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2020 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bellevue (løkker i Oslo)\|Bellevue]]''' kan vise til flere løkkeeiendommer i [[Christiania]]:		'''[[Bellevue (løkker i Oslo)\|Bellevue]]''' kan vise til flere løkkeeiendommer i [[Christiania]]:

	Mange av løkkeeierne på Bymarken i Oslo ga løkken sin et navn som viste hvor glad de var i løkken: [[Frydendal]], [[Frydenlund]], [[Frihedssæde]] og [[Helverschous løkke\|Sommerfryd]]. Fransk språk var på moten på 1600-tallet. Tre løkker i [[Oslos bymark\|Bymarken]], hvor to lå vedsiden av hverandre, og en i Bergen ble kalt «Bellevue», som betyr vakker utsikt. I [[Aker herred\|Aker]] ble en løkke kalt «[[Montebello (Oslo)\|Montebello]]», vakkert fjell.		Mange av løkkeeierne på Bymarken i Oslo ga løkken sin et navn som viste hvor glad de var i løkken: [[Frydendal]], [[Frydenlund]], [[Frihedssæde]] og [[Helverschous løkke\|Sommerfryd]]. Fransk språk var på moten på 1600-tallet. Tre løkker i [[Oslos bymark\|Bymarken]], hvor to lå vedsiden av hverandre, og en i Bergen ble kalt «Bellevue», som betyr vakker utsikt. I [[Aker herred\|Aker]] ble en løkke kalt «[[Montebello (Oslo gnr. 29/166)\|Montebello]]», vakkert fjell.

	==Bellevue i Slottsparken==		==Bellevue i Slottsparken==

PaulVIF på 6. nov. 2018 kl. 15:09

2018-11-06T15:09:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bellevue (løkker i Oslo)\|Bellevue]]''' kan vise til flere løkkeeiendommer i [[Christiania]]:		'''[[Bellevue (løkker i Oslo)\|Bellevue]]''' kan vise til flere løkkeeiendommer i [[Christiania]]:

	Mange av løkkeeierne på Bymarken i Oslo ga løkken sin et navn som viste hvor glad de var i løkken: [[Frydendal]], [[Frydenlund]], [[Frihedssæde]] og [[Sommerfryd]]. Fransk språk var på moten på 1600-tallet. Tre løkker i [[Oslos bymark\|Bymarken]], hvor to lå vedsiden av hverandre, og en i Bergen ble kalt «Bellevue», som betyr vakker utsikt. I [[Aker herred\|Aker]] ble en løkke kalt «[[Montebello (Oslo)\|Montebello]]», vakkert fjell.		Mange av løkkeeierne på Bymarken i Oslo ga løkken sin et navn som viste hvor glad de var i løkken: [[Frydendal]], [[Frydenlund]], [[Frihedssæde]] og [[Helverschous løkke\|Sommerfryd]]. Fransk språk var på moten på 1600-tallet. Tre løkker i [[Oslos bymark\|Bymarken]], hvor to lå vedsiden av hverandre, og en i Bergen ble kalt «Bellevue», som betyr vakker utsikt. I [[Aker herred\|Aker]] ble en løkke kalt «[[Montebello (Oslo)\|Montebello]]», vakkert fjell.

	==Bellevue i Slottsparken==		==Bellevue i Slottsparken==

PaulVIF: /* Mogens Thorsens Bellevue */

2018-11-06T11:05:01Z

Mogens Thorsens Bellevue

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 11:05
Linje 8:		Linje 8:

	==Mogens Thorsens Bellevue==		==Mogens Thorsens Bellevue==
	{{thumb\|Mogens Thorsens Bellevue.png\|Thorsens ~~[[byløkke]] [[~~Bellevue ~~(løkker i Oslo)\|Bellevue]]~~ som ble revet i 1898 for oppføring av [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]].\|[[Oslo Museum]]\|1880-1890}}		{{thumb\|Mogens Thorsens Bellevue.png\|Thorsens løkke Bellevue som ble revet i 1898 for oppføring av [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]].\|[[Oslo Museum]]\|1880-1890}}
	Etter at byfogd [[Frederik Riis (1789–1845)\|Frederik Riis]] hadde solgt sine fine løkker, [[Solnerløkken]] og [[Rådmannsløkken]], til [[Slottskommisjonen]] for å gi plass til Slottet, kjøpte han i stedet i 1824 en stor løkke mellom [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Fra 1778 hadde den hørt til løkken [[Petersborg (Oslo)\|Petersborg]]. Fredrik Riis kalte stedet Bellevue, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 33 og oppførte her et landsted i halvannen etasje med fire rom i første etasje og tre i kvistetasjen. Altanen ble båret av fire murte søyler. Bygningen var 17,5 x 10 meter med «seks betrukne og probert decorerede værelser» og taksert til nesten 5000 riksdaler. Kjøkkenet lå i en stor sidebygning forbundet med hovedbygningen med en overbygd gang. Videre var det bryggerhus, og på nordsiden av gårdsplassen en husmannsbolig med fjøs og stall. Det nye Bellevue var et av de tidlige [[empire]] [[Lystgård\|lyststeder]], som det etter hvert ble mange av i Bymarken og på [[Frogner]], med lavt tak, høye buevinduer under altanen og ellers høye rektangulære vinduer.		Etter at byfogd [[Frederik Riis (1789–1845)\|Frederik Riis]] hadde solgt sine fine løkker, [[Solnerløkken]] og [[Rådmannsløkken]], til [[Slottskommisjonen]] for å gi plass til Slottet, kjøpte han i stedet i 1824 en stor løkke mellom [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Fra 1778 hadde den hørt til løkken [[Petersborg (Oslo)\|Petersborg]]. Fredrik Riis kalte stedet Bellevue, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 33 og oppførte her et landsted i halvannen etasje med fire rom i første etasje og tre i kvistetasjen. Altanen ble båret av fire murte søyler. Bygningen var 17,5 x 10 meter med «seks betrukne og probert decorerede værelser» og taksert til nesten 5000 riksdaler. Kjøkkenet lå i en stor sidebygning forbundet med hovedbygningen med en overbygd gang. Videre var det bryggerhus, og på nordsiden av gårdsplassen en husmannsbolig med fjøs og stall. Det nye Bellevue var et av de tidlige [[empire]] [[Lystgård\|lyststeder]], som det etter hvert ble mange av i Bymarken og på [[Frogner]], med lavt tak, høye buevinduer under altanen og ellers høye rektangulære vinduer.

PaulVIF på 6. nov. 2018 kl. 11:04

2018-11-06T11:04:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 11:04
Linje 8:		Linje 8:

	==Mogens Thorsens Bellevue==		==Mogens Thorsens Bellevue==
			{{thumb\|Mogens Thorsens Bellevue.png\|Thorsens [[byløkke]] [[Bellevue (løkker i Oslo)\|Bellevue]] som ble revet i 1898 for oppføring av [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]].\|[[Oslo Museum]]\|1880-1890}}
	Etter at byfogd [[Frederik Riis (1789–1845)\|Frederik Riis]] hadde solgt sine fine løkker, [[Solnerløkken]] og [[Rådmannsløkken]], til [[Slottskommisjonen]] for å gi plass til Slottet, kjøpte han i stedet i 1824 en stor løkke mellom [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Fra 1778 hadde den hørt til løkken [[Petersborg (Oslo)\|Petersborg]]. Fredrik Riis kalte stedet Bellevue, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 33 og oppførte her et landsted i halvannen etasje med fire rom i første etasje og tre i kvistetasjen. Altanen ble båret av fire murte søyler. Bygningen var 17,5 x 10 meter med ~~”seks~~ betrukne og probert decorerede ~~værelser”~~ og taksert til nesten 5000 riksdaler. Kjøkkenet lå i en stor sidebygning forbundet med hovedbygningen med en overbygd gang. Videre var det bryggerhus, og på nordsiden av gårdsplassen en husmannsbolig med fjøs og stall. Det nye Bellevue var et av de tidlige [[empire]] [[Lystgård\|lyststeder]], som det etter hvert ble mange av i Bymarken og på [[Frogner]], med lavt tak, høye buevinduer under altanen og ellers høye rektangulære vinduer.		Etter at byfogd [[Frederik Riis (1789–1845)\|Frederik Riis]] hadde solgt sine fine løkker, [[Solnerløkken]] og [[Rådmannsløkken]], til [[Slottskommisjonen]] for å gi plass til Slottet, kjøpte han i stedet i 1824 en stor løkke mellom [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Fra 1778 hadde den hørt til løkken [[Petersborg (Oslo)\|Petersborg]]. Fredrik Riis kalte stedet Bellevue, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 33 og oppførte her et landsted i halvannen etasje med fire rom i første etasje og tre i kvistetasjen. Altanen ble båret av fire murte søyler. Bygningen var 17,5 x 10 meter med «seks betrukne og probert decorerede værelser» og taksert til nesten 5000 riksdaler. Kjøkkenet lå i en stor sidebygning forbundet med hovedbygningen med en overbygd gang. Videre var det bryggerhus, og på nordsiden av gårdsplassen en husmannsbolig med fjøs og stall. Det nye Bellevue var et av de tidlige [[empire]] [[Lystgård\|lyststeder]], som det etter hvert ble mange av i Bymarken og på [[Frogner]], med lavt tak, høye buevinduer under altanen og ellers høye rektangulære vinduer.

	Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder [[Mogens Thorsen]], gift med Elsbetha («Betha») Heftye. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone {{formatnum:800000}} kroner til [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]], en «Stiftelse for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede klasse». Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner. [[Norsk Hydro]] kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken.		Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder [[Mogens Thorsen]], gift med Elsbetha («Betha») Heftye. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone {{formatnum:800000}} kroner til [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]], en «Stiftelse for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede klasse». Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner. [[Norsk Hydro]] kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken.

PaulVIF: /* Mogens Thorsens Bellevue */

2018-11-06T10:51:07Z

Mogens Thorsens Bellevue

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 10:51
Linje 11:		Linje 11:
	Etter at byfogd [[Frederik Riis (1789–1845)\|Frederik Riis]] hadde solgt sine fine løkker, [[Solnerløkken]] og [[Rådmannsløkken]], til [[Slottskommisjonen]] for å gi plass til Slottet, kjøpte han i stedet i 1824 en stor løkke mellom [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Fra 1778 hadde den hørt til løkken [[Petersborg (Oslo)\|Petersborg]]. Fredrik Riis kalte stedet Bellevue, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 33 og oppførte her et landsted i halvannen etasje med fire rom i første etasje og tre i kvistetasjen. Altanen ble båret av fire murte søyler. Bygningen var 17,5 x 10 meter med ”seks betrukne og probert decorerede værelser” og taksert til nesten 5000 riksdaler. Kjøkkenet lå i en stor sidebygning forbundet med hovedbygningen med en overbygd gang. Videre var det bryggerhus, og på nordsiden av gårdsplassen en husmannsbolig med fjøs og stall. Det nye Bellevue var et av de tidlige [[empire]] [[Lystgård\|lyststeder]], som det etter hvert ble mange av i Bymarken og på [[Frogner]], med lavt tak, høye buevinduer under altanen og ellers høye rektangulære vinduer.		Etter at byfogd [[Frederik Riis (1789–1845)\|Frederik Riis]] hadde solgt sine fine løkker, [[Solnerløkken]] og [[Rådmannsløkken]], til [[Slottskommisjonen]] for å gi plass til Slottet, kjøpte han i stedet i 1824 en stor løkke mellom [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Fra 1778 hadde den hørt til løkken [[Petersborg (Oslo)\|Petersborg]]. Fredrik Riis kalte stedet Bellevue, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 33 og oppførte her et landsted i halvannen etasje med fire rom i første etasje og tre i kvistetasjen. Altanen ble båret av fire murte søyler. Bygningen var 17,5 x 10 meter med ”seks betrukne og probert decorerede værelser” og taksert til nesten 5000 riksdaler. Kjøkkenet lå i en stor sidebygning forbundet med hovedbygningen med en overbygd gang. Videre var det bryggerhus, og på nordsiden av gårdsplassen en husmannsbolig med fjøs og stall. Det nye Bellevue var et av de tidlige [[empire]] [[Lystgård\|lyststeder]], som det etter hvert ble mange av i Bymarken og på [[Frogner]], med lavt tak, høye buevinduer under altanen og ellers høye rektangulære vinduer.

	Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder [[Mogens Thorsen]], gift med Elsbetha («Betha») Heftye. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone {{formatnum:800000}} kroner til [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]], en «Stiftelse for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede klasse». Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner]]. [[Norsk Hydro]] kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken.		Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder [[Mogens Thorsen]], gift med Elsbetha («Betha») Heftye. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone {{formatnum:800000}} kroner til [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]], en «Stiftelse for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede klasse». Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner. [[Norsk Hydro]] kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken.

	== Professorløkke på Tøyen ==		== Professorløkke på Tøyen ==

PaulVIF på 6. nov. 2018 kl. 10:44

2018-11-06T10:44:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~===~~Bellevue~~, to~~ løkker ~~på Bymarken~~ i Oslo~~===~~		'''[[Bellevue (løkker i Oslo)\|Bellevue]]''' kan vise til flere løkkeeiendommer i [[Christiania]]:

	Mange av løkkeeierne på Bymarken i Oslo ga løkken sin et navn som viste hvor glad de var i løkken: [[Frydendal]], [[Frydenlund]], [[Frihedssæde]] og [[Sommerfryd]]. Fransk språk var på moten på 1600-tallet. To løkker i ~~Bymarken ble etter hverandre kalt~~ [[~~"Bellevue"~~]], som betyr vakker utsikt. I [[~~Bærum~~]] ble en løkke kalt [["Montebello"]], vakkert fjell.		Mange av løkkeeierne på Bymarken i Oslo ga løkken sin et navn som viste hvor glad de var i løkken: [[Frydendal]], [[Frydenlund]], [[Frihedssæde]] og [[Sommerfryd]]. Fransk språk var på moten på 1600-tallet. Tre løkker i [[Oslos bymark\|Bymarken]], hvor to lå vedsiden av hverandre, og en i Bergen ble kalt «Bellevue», som betyr vakker utsikt. I [[Aker herred\|Aker]] ble en løkke kalt «[[Montebello (Oslo)\|Montebello]]», vakkert fjell.

	==Bellevue i [[Slottsparken]==		==Bellevue i Slottsparken==

	] 1826 red kong [[Karl Johan]] på høydene i utkanten av [[Christiania]] for å finne et egnet sted å plassere [[kongeboligen]]. Vest for byen på en høyde med vakker utsikt lå løkken Bellevue. Her sa kongen: "Her skal Slottet ligge!" Bellevue var en kornløkke på 32 mål,fra [[Drammensveien]] til der vaktstuen ligger. Den ble også kalt [[Germannsløkken]] etter eieren 1769–1797, overrettsprokurator [[Michael Germann]], som samlet fire små løkker fra [[1697]]. I 1800 ble løkken solgt til [[Hans Jacob Hansen]]. Den var en av de løkkene som staten kjøpte først, av eieren, enken [[Karen Hansen]]. Her ligger den forreste del av [[Slottet]] ned til [[Karl Johan~~-statuen~~]].		] 1826 red kong [[Karl Johan]] på høydene i utkanten av [[Christiania]] for å finne et egnet sted å plassere [[kongeboligen]]. Vest for byen på en høyde med vakker utsikt lå løkken Bellevue. Her sa kongen: "Her skal Slottet ligge!" Bellevue var en kornløkke på 32 mål,fra [[Drammensveien]] til der vaktstuen ligger. Den ble også kalt [[Germannsløkken]] etter eieren 1769–1797, overrettsprokurator [[Michael Germann]], som samlet fire små løkker fra [[1697]]. I 1800 ble løkken solgt til [[Hans Jacob Hansen]]. Den var en av de løkkene som staten kjøpte først, av eieren, enken [[Karen Hansen]]. Her ligger den forreste del av [[Slottet]] ned til [[Brynjulf Bergslien]]s rytterstatue av [[Karl III Johan]].

	==Mogens Thorsens Bellevue==		==Mogens Thorsens Bellevue==
Linje 13:		Linje 13:
	Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder [[Mogens Thorsen]], gift med Elsbetha («Betha») Heftye. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone {{formatnum:800000}} kroner til [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]], en «Stiftelse for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede klasse». Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner]]. [[Norsk Hydro]] kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken.		Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder [[Mogens Thorsen]], gift med Elsbetha («Betha») Heftye. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone {{formatnum:800000}} kroner til [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]], en «Stiftelse for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede klasse». Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner]]. [[Norsk Hydro]] kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken.

	==~~Kilde~~==		== Professorløkke på Tøyen ==
	Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.		{{thumb\|Bellevue Finnmarksgata 27 Oslo 2013.jpg\|Løkkebygningen på Tøyen fra 1812, idag barnehage\|[[Bruker:Stigrp\|Stiog Rune Pedersen]]\|2013}}
			Løkka ble også kalt Mellom-Tøyen og ligger idag i [[Finnmarkgata (Oslo)\|Finnmarkgata]] 27, tidligere adresse var [[Monrads gate (Oslo)\|Monrads gate]] 9. Den var en av professorløkkene som ble etablert på [[Tøyen hovedgård]]s grunn. Første eier var professor og statsråd [[Niels Treschow]] og siste eier var professor [[Cathrinus Bang]].

			Våningshuset ble oppført i 1812 og er i dag eneste bevarte bygning fra løkka. Den er en panelot tømmerbygning som Treschow fikk om- og påbygget i 1820. Blindeinstituttet leide bygningen i årene 1863-1867. Da Bang døde i 1898 ble bygningen overtatt av kommunen og brukt som lasarett for [[Tuberkulose\|tuberkuløse]] menn.

			Bygningen ble i 1956 tilbakeført til opprinnelig utseende og innredet til kommunalt daghjem for barn. Den er fredet.

			== Kilder ==
			* Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.
			* {{Oslo byleksikon 2010}}

			[[Kategori:Byløkker]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}
			{{ikke koord}}

PaulVIF: PaulVIF flyttet siden Bellevue til Bellevue (løkker i Oslo): Navn brukt flere steder

2018-11-06T10:02:33Z

PaulVIF flyttet siden Bellevue til Bellevue (løkker i Oslo): Navn brukt flere steder

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 10:02
(Ingen forskjell)

PaulVIF: /* Mogens Thorsens Bellevue */ lenkefiks

2018-11-06T09:40:45Z

Mogens Thorsens Bellevue: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 09:40
Linje 9:		Linje 9:
	==Mogens Thorsens Bellevue==		==Mogens Thorsens Bellevue==

	Etter at byfogd [[~~Fredrik~~ Riis]] hadde solgt sine fine løkker, [[Solnerløkken]] og [[Rådmannsløkken]], til [[Slottskommisjonen]] for å gi plass til Slottet, kjøpte han i stedet i 1824 en stor løkke mellom Drammensveien, [[Skillebekk]] og [[Frognerveien]]. Fra 1778 hadde den hørt til løkken [[Petersborg]]. Fredrik Riis kalte stedet Bellevue, [[Drammensveien 33]] og oppførte her et landsted i halvannen etasje med fire rom i første etasje og tre i kvistetasjen. Altanen ble båret av fire murte søyler. Bygningen var 17,5 x 10 meter med ”seks betrukne og probert decorerede værelser” og taksert til nesten 5000 riksdaler. Kjøkkenet lå i en stor sidebygning forbundet med hovedbygningen med en overbygd gang. Videre var det bryggerhus, og på nordsiden av gårdsplassen en husmannsbolig med fjøs og stall. Det nye Bellevue var et av de tidlige [[empire]] [[lyststeder]], som det etter hvert ble mange av i Bymarken og på [[Frogner]], med lavt tak, høye buevinduer under altanen og ellers høye rektangulære vinduer.		Etter at byfogd [[Frederik Riis (1789–1845)\|Frederik Riis]] hadde solgt sine fine løkker, [[Solnerløkken]] og [[Rådmannsløkken]], til [[Slottskommisjonen]] for å gi plass til Slottet, kjøpte han i stedet i 1824 en stor løkke mellom [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Fra 1778 hadde den hørt til løkken [[Petersborg (Oslo)\|Petersborg]]. Fredrik Riis kalte stedet Bellevue, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 33 og oppførte her et landsted i halvannen etasje med fire rom i første etasje og tre i kvistetasjen. Altanen ble båret av fire murte søyler. Bygningen var 17,5 x 10 meter med ”seks betrukne og probert decorerede værelser” og taksert til nesten 5000 riksdaler. Kjøkkenet lå i en stor sidebygning forbundet med hovedbygningen med en overbygd gang. Videre var det bryggerhus, og på nordsiden av gårdsplassen en husmannsbolig med fjøs og stall. Det nye Bellevue var et av de tidlige [[empire]] [[Lystgård\|lyststeder]], som det etter hvert ble mange av i Bymarken og på [[Frogner]], med lavt tak, høye buevinduer under altanen og ellers høye rektangulære vinduer.

	Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder [[Mogens Thorsen]], gift med ~~[[Beate~~ Heftye]]. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor [[Skovveien]]. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone ~~800 000~~ kroner til en [[~~”Stiftelse~~ for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede ~~klasse”~~. Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner]]. [[Norsk Hydro]] kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken.		Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder [[Mogens Thorsen]], gift med Elsbetha («Betha») Heftye. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone {{formatnum:800000}} kroner til [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]], en «Stiftelse for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede klasse». Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner]]. [[Norsk Hydro]] kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken.

	==Kilde==		==Kilde==
	Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.		Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.