Bendikstorpet under Skansgården - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. apr. 2023 kl. 16:52

2023-04-12T16:52:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 16:52
Linje 51:		Linje 51:
	*{{Folketelling\|pf01036405003402\|Ole Halvarsen, Bendiktorpet\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003402\|Ole Halvarsen, Bendiktorpet\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002495\|Jon Arnesen Bendikstorpet, Bendiktorpet\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002495\|Jon Arnesen Bendikstorpet, Bendiktorpet\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6674516.71&lon=347325.68&markerLat=6674516.708298406&markerLon=347325.68020272756&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Bendikst Norgeskart]		*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6674516.71&lon=347325.68&markerLat=6674516.708298406&markerLon=347325.68020272756&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Bendikst Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 12. des. 2022 kl. 09:27

2022-12-12T09:27:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2022 kl. 09:27
Linje 51:		Linje 51:
	*{{Folketelling\|pf01036405003402\|Ole Halvarsen, Bendiktorpet\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003402\|Ole Halvarsen, Bendiktorpet\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002495\|Jon Arnesen Bendikstorpet, Bendiktorpet\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002495\|Jon Arnesen Bendikstorpet, Bendiktorpet\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6674516.71&lon=347325.68&markerLat=6674516.708298406&markerLon=347325.68020272756&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Bendikst Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 1. des. 2022 kl. 18:38

2022-12-01T18:38:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 18:38
Linje 25:		Linje 25:
	Ved folketellingen i 1910 er Ole Halvorsen født 1869 fra Kjernsli under Myrer i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l på Bendikstorpet. Ole var gift med sambygdingen Karen Oline Martinsdatter Soikkainen født 1882 på [[Borketorpet (Kongsvinger gnr. 132/72)\|Borketorpet]] i Lystadberget. Paret har ingen felles barn, men Karen har sønnen Olaf på 6 år. Et omstreiferpar (gytlere) fra Sverige og sønnen deres har også tilhold på Bendikstorpet under folketellingen. Familien flyttet senere til Kjernsli hvor Ole var født.		Ved folketellingen i 1910 er Ole Halvorsen født 1869 fra Kjernsli under Myrer i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l på Bendikstorpet. Ole var gift med sambygdingen Karen Oline Martinsdatter Soikkainen født 1882 på [[Borketorpet (Kongsvinger gnr. 132/72)\|Borketorpet]] i Lystadberget. Paret har ingen felles barn, men Karen har sønnen Olaf på 6 år. Et omstreiferpar (gytlere) fra Sverige og sønnen deres har også tilhold på Bendikstorpet under folketellingen. Familien flyttet senere til Kjernsli hvor Ole var født.

	Omkring 1914 kom det igjen nye brukere hit. Det var Jon Arnesen født i 1875 fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] på Brandval Finnskog som var gift med jevngamle Andrea Andreasdatter fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]]. Jon er husmann og arbeider i skogen med egen hest ved folketellingen i 1920. Ekteparet har en stor barneflokk, Alfred født i 1905, Magna i ~~1987~~, Hjalmar i 1910, Karl i 1912, Ida i 1914, Oskar i 1917 og Alma i mai 1920. Familien flyttet senere til Steinmyra og var trolig de siste brukerne av Bendikstorpet. Jon døde i 1954 og Andrea i 1964.		Omkring 1914 kom det igjen nye brukere hit. Det var Jon Arnesen født i 1875 fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] på Brandval Finnskog som var gift med jevngamle Andrea Andreasdatter fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]]. Jon er husmann og arbeider i skogen med egen hest ved folketellingen i 1920. Ekteparet har en stor barneflokk, Alfred født i 1905, Magna i 1907, Hjalmar i 1910, Karl i 1912, Ida i 1914, Oskar i 1917 og Alma i mai 1920. Familien flyttet senere til Steinmyra og var trolig de siste brukerne av Bendikstorpet. Jon døde i 1954 og Andrea i 1964.

	På plassen er det satt opp ei hytte som har forfalt og som i 2020 ikke lenger kunne brukes. 30 meter sør for hytta er hustufter så vidt synlige, og enda lenger sør ligger flere rydningsrøyser. Brønnen er intakt.		På plassen er det satt opp ei hytte som har forfalt og som i 2020 ikke lenger kunne brukes. 30 meter sør for hytta er hustufter så vidt synlige, og enda lenger sør ligger flere rydningsrøyser. Brønnen er intakt.

Ida Tolgensbakk: Legger til lenke og pirker litt i avsnittdeling.

2022-11-17T10:33:30Z

Legger til lenke og pirker litt i avsnittdeling.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2022 kl. 10:33
Linje 13:		Linje 13:
	[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] har trolig fått navn som er avledet av det skogfinske familienavnet Pentikkäinen. På kart fra 1781 og 1805 er Vestre Vadstad Berget brukt som navn på plassen, og først senere fikk plassen navnet Bendikstorpet.		[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] har trolig fått navn som er avledet av det skogfinske familienavnet Pentikkäinen. På kart fra 1781 og 1805 er Vestre Vadstad Berget brukt som navn på plassen, og først senere fikk plassen navnet Bendikstorpet.

	I noen år omkring 1750 var Johan Johansen Pentikkäinen og hans familie her. Johan var født 1718 på Askosberget i Grue Finnskog og hadde tidligere vært på [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]] som var naboplassen til Bendikstorpet i nordøst.		I noen år omkring 1750 var Johan Johansen Pentikkäinen og hans familie her. Johan var født 1718 på Askosberget i Grue Finnskog og hadde tidligere vært på [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]] som var naboplassen til Bendikstorpet i nordøst. Johan var gift med jevngamle Anne Henriksdatter Mulikka fra Kalneset i [[Grue Finnskog]] og hadde barna Henrik født i 1745, Peder i 1748, Johan i 1751 og Eli i 1755.

	Johan var gift med jevngamle Anne Henriksdatter Mulikka fra Kalneset i [[Grue Finnskog]] og hadde barna Henrik født i 1745, Peder i 1748, Johan i 1751 og Eli i 1755.

	Peder Gustafsson (1769 – 1817) og Anne Marie Bergersdatter Valkoinen født i 1775 fra [[Volden under Skansgården\|Volden]] under Skansgården var her ved folketellingen i 1801, og tre av de fem barna var født på Bendikstorpet: Gustav i 1792, Mari i 1795 og Johanne i 1797. Familien var senere på Lysen hvor de fikk sønnene Lars i 1800 og Brede i 1804. De to yngste barna og mora, Anne Marie, døde på Lysen i 1809.		Peder Gustafsson (1769 – 1817) og Anne Marie Bergersdatter Valkoinen født i 1775 fra [[Volden under Skansgården\|Volden]] under Skansgården var her ved folketellingen i 1801, og tre av de fem barna var født på Bendikstorpet: Gustav i 1792, Mari i 1795 og Johanne i 1797. Familien var senere på Lysen hvor de fikk sønnene Lars i 1800 og Brede i 1804. De to yngste barna og mora, Anne Marie, døde på Lysen i 1809.

	Brukerne av Bendikstorpet skiftet ofte, og i siste halvdel av 1820-tallet var Kjell Uriansen født 1800 fra Rødberg i Eidskog og Kari Eriksdatter født 1794 fra Billingen/Monsrud under Gylterud på Bendikstorpet. Etter dem var Hans Tolllevsen født i 1812 på Rastahaugen og Inger Syversdatter født 1810 på Vardeberget her da de fikk sønnen Bernt i 1837.		Brukerne av Bendikstorpet skiftet ofte, og i siste halvdel av 1820-tallet var Kjell Uriansen født 1800 fra Rødberg i [[Eidskog]] og Kari Eriksdatter født 1794 fra Billingen/Monsrud under Gylterud på Bendikstorpet. Etter dem var Hans Tolllevsen født i 1812 på Rastahaugen og Inger Syversdatter født 1810 på Vardeberget her da de fikk sønnen Bernt i 1837.

	Noen stabilitet ble det ikke før omkring 1840. De som da kom til Bendikstorpet var Jöns Jönsson født i 1803 fra Sagen i Östmark, Sverige og Lisbet Embretsdatter født omkring 1802 på [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden midtre]]. Her i Vinger ble Jöns Jönsson omtalt som Jan Jansen.

	Ekteparet hadde barna Johannes født i 1825, Embret i 1828, Lars i 1830, Berthe i 1833, Karen i 1835, Marthe i 1838, Erik i 1841, Ingeborg i 1843, Kristian (1845 – 1846) og Kristian i 1847. Jan døde i 1864 og Lisbeth to år senere.

	~~Den nest eldste av barna, Embret Jansen d~~. ~~1894 overtok~~ som ~~husmann etter faren. Han~~ var ~~gift med Karen Amundsdatter~~ født i ~~1832~~ fra ~~Kabberud~~ og hadde barna ~~John~~ født i ~~1859~~, ~~Lina~~ i ~~1866~~ og ~~Andreas~~ i ~~1870~~.		Noen stabilitet ble det ikke før omkring 1840. De som da kom til Bendikstorpet var Jöns Jönsson født i 1803 fra Sagen i Östmark, Sverige og Lisbet Embretsdatter født omkring 1802 på [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden midtre]]. Her i Vinger ble Jöns Jönsson omtalt som Jan Jansen. Ekteparet hadde barna Johannes født i 1825, Embret i 1828, Lars i 1830, Berthe i 1833, Karen i 1835, Marthe i 1838, Erik i 1841, Ingeborg i 1843, Kristian (1845 – 1846) og Kristian i 1847. Jan døde i 1864 og Lisbeth to år senere.

	Det var ikke så lite jord til Bendikstorpet. Embret hadde i 1865 5 kyr, 8 sauer og 1 gris, i 1875 3 kyr, 5 sauer og 2 geiter. Av korn ble det første året sådd 1⅜ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] og i 1875 3 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] mer. Begge år ble det satt 3 tønner poteter.		Den nest eldste av barna, Embret Jansen d. 1894 overtok som husmann etter faren. Han var gift med Karen Amundsdatter født i 1832 fra Kabberud og hadde barna John født i 1859, Lina i 1866 og Andreas i 1870. Det var ikke så lite jord til Bendikstorpet. Embret hadde i 1865 5 kyr, 8 sauer og 1 gris, i 1875 3 kyr, 5 sauer og 2 geiter. Av korn ble det første året sådd 1⅜ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] og i 1875 3 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] mer. Begge år ble det satt 3 tønner poteter.

	Ved folketellingen i 1910 er Ole Halvorsen født 1869 fra Kjernsli under Myrer i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l på Bendikstorpet. Ole var gift med sambygdingen Karen Oline Martinsdatter Soikkainen født 1882 på [[Borketorpet (Kongsvinger gnr. 132/72)\|Borketorpet]] i Lystadberget. Paret har ingen felles barn, men Karen har sønnen Olaf på 6 år. Et omstreiferpar (gytlere) fra Sverige og sønnen deres har også tilhold på Bendikstorpet under folketellingen. Familien flyttet senere til Kjernsli hvor Ole var født.		Ved folketellingen i 1910 er Ole Halvorsen født 1869 fra Kjernsli under Myrer i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l på Bendikstorpet. Ole var gift med sambygdingen Karen Oline Martinsdatter Soikkainen født 1882 på [[Borketorpet (Kongsvinger gnr. 132/72)\|Borketorpet]] i Lystadberget. Paret har ingen felles barn, men Karen har sønnen Olaf på 6 år. Et omstreiferpar (gytlere) fra Sverige og sønnen deres har også tilhold på Bendikstorpet under folketellingen. Familien flyttet senere til Kjernsli hvor Ole var født.

	Omkring 1914 kom det igjen nye brukere hit. Det var Jon Arnesen født i 1875 fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] på Brandval Finnskog som var gift med jevngamle Andrea Andreasdatter fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]].		Omkring 1914 kom det igjen nye brukere hit. Det var Jon Arnesen født i 1875 fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] på Brandval Finnskog som var gift med jevngamle Andrea Andreasdatter fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]]. Jon er husmann og arbeider i skogen med egen hest ved folketellingen i 1920. Ekteparet har en stor barneflokk, Alfred født i 1905, Magna i 1987, Hjalmar i 1910, Karl i 1912, Ida i 1914, Oskar i 1917 og Alma i mai 1920. Familien flyttet senere til Steinmyra og var trolig de siste brukerne av Bendikstorpet. Jon døde i 1954 og Andrea i 1964.

	Jon er husmann og arbeider i skogen med egen hest ved folketellingen i 1920. Ekteparet har en stor barneflokk, Alfred født i 1905, Magna i 1987, Hjalmar i 1910, Karl i 1912, Ida i 1914, Oskar i 1917 og Alma i mai 1920. Familien flyttet senere til Steinmyra og var trolig de siste brukerne av Bendikstorpet. Jon døde i 1954 og Andrea i 1964.

	På plassen er det satt opp ei hytte som har forfalt og som i 2020 ikke lenger ~~kan~~ brukes. 30 meter sør for hytta er hustufter så vidt synlige, og enda lenger sør ligger flere rydningsrøyser. Brønnen er intakt.		På plassen er det satt opp ei hytte som har forfalt og som i 2020 ikke lenger kunne brukes. 30 meter sør for hytta er hustufter så vidt synlige, og enda lenger sør ligger flere rydningsrøyser. Brønnen er intakt.

	== Vingersruta ==		== Vingersruta ==

Per tore på 12. okt. 2022 kl. 18:25

2022-10-12T18:25:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2022 kl. 18:25
Linje 40:		Linje 40:
	[[Fil:Vingersruta Norsenga-Kissalamp.jpg\|miniatyr\|300x300px\|Merket tursti ved Bendikstorpet. {{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}\|alt=\|venstre]]		[[Fil:Vingersruta Norsenga-Kissalamp.jpg\|miniatyr\|300x300px\|Merket tursti ved Bendikstorpet. {{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}\|alt=\|venstre]]

	Vingersruta mellom Norsenga i Vinger og Kissalamp på svensk side var ei flyktningerute som var i bruk fra forsommeren 1942 og fram til krigens slutt. I løpet av disse årene, ble 1012 mennesker brakt i sikkerhet langs denne ~~ruta som er~~ ca. 40 km ~~lang~~. Vingersruta ble betegnet som den sikreste i Østlandsområdet og verken flyktninger eller loser ble anholdt de tre ~~årene ruta~~ var i drift.		Vingersruta mellom Norsenga i Vinger og Kissalamp på svensk side var ei flyktningerute som var i bruk fra forsommeren 1942 og fram til krigens slutt. I løpet av disse årene, ble 1012 mennesker brakt i sikkerhet langs denne ca. 40 km lange ruta. Vingersruta ble betegnet som den sikreste i Østlandsområdet, og verken flyktninger eller loser ble anholdt de tre åra den var i drift.

	[[Grenselos\|Flyktningeloser]] på denne ruta var Laurits Nygårdseter, Karl Langtjernet, Karl Trosholmen, Henry Tangen og brødrene Hans og Einar Solbergseter. Flere av deres familievenner var også med. Ansvarlig på etappen mellom [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] forbi Bendikstorpet til vestsida av [[Møkeren]] var Karl Langtjernet.		[[Grenselos\|Flyktningeloser]] på denne ruta var Laurits Nygårdseter, Karl Langtjernet, Karl Trosholmen, Henry Tangen og brødrene Hans og Einar Solbergseter. Flere av deres familievenner var også med. Ansvarlig på etappen mellom [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] forbi Bendikstorpet til vestsida av [[Møkeren]] var Karl Langtjernet.

Per tore: Lagt til til kategorier

2022-10-12T12:39:35Z

Lagt til til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2022 kl. 12:39
Linje 64:		Linje 64:
	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Vinger]]		[[Kategori:Vinger]]
			[[Kategori:Finnetorp]]

Per tore: Lagt til til kategorier

2022-10-11T17:00:31Z

Lagt til til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2022 kl. 17:00
Linje 63:		Linje 63:
	{{Artikkelkoord\|60.17889\|N\|12.24738\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.17889\|N\|12.24738\|Ø}}
	{{Bm}}		{{Bm}}
			[[Kategori:Vinger]]

Per tore på 23. jun. 2022 kl. 18:03

2022-06-23T18:03:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2022 kl. 18:03
Linje 10:		Linje 10:

	{{thumb\|Bendikstorpet under Skansgården Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Bendikstorpet og naboplassene [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]], [[Volden under Skansgården\|Skansgaardsvolden]], [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]] og [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Meilandstorpet]]. Harpetjennet sør for Vastaberget. Europavei 16 i sør. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Bendikstorpet under Skansgården Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Bendikstorpet og naboplassene [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]], [[Volden under Skansgården\|Skansgaardsvolden]], [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]] og [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Meilandstorpet]]. Harpetjennet sør for Vastaberget. Europavei 16 i sør. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
	{{thumb\|Vastaberget Kongsvinger kart 1805.jpg\|På kartet fra 1805 er Vadstad Berget brukt som navn på Bendikstorpet.\|[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}		{{thumb\|Vastaberget Kongsvinger kart 1805.jpg\|På kartet fra 1805 er Vestre Vadstad Berget brukt som navn på Bendikstorpet.\|[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}
	[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] har trolig fått navn som er avledet av det skogfinske familienavnet Pentikkäinen. På kart fra 1781 og 1805 er Vadstad Berget brukt som navn på plassen, og først senere fikk plassen navnet Bendikstorpet.		[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] har trolig fått navn som er avledet av det skogfinske familienavnet Pentikkäinen. På kart fra 1781 og 1805 er Vestre Vadstad Berget brukt som navn på plassen, og først senere fikk plassen navnet Bendikstorpet.

	I noen år omkring 1750 var Johan Johansen Pentikkäinen og hans familie her. Johan var født 1718 på Askosberget i Grue Finnskog og hadde tidligere vært på [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]] som var naboplassen til Bendikstorpet i nordøst.		I noen år omkring 1750 var Johan Johansen Pentikkäinen og hans familie her. Johan var født 1718 på Askosberget i Grue Finnskog og hadde tidligere vært på [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]] som var naboplassen til Bendikstorpet i nordøst.

Per tore på 23. jun. 2022 kl. 14:33

2022-06-23T14:33:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2022 kl. 14:33
Linje 15:		Linje 15:
	I noen år omkring 1750 var Johan Johansen Pentikkäinen og hans familie her. Johan var født 1718 på Askosberget i Grue Finnskog og hadde tidligere vært på [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]] som var naboplassen til Bendikstorpet i nordøst.		I noen år omkring 1750 var Johan Johansen Pentikkäinen og hans familie her. Johan var født 1718 på Askosberget i Grue Finnskog og hadde tidligere vært på [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]] som var naboplassen til Bendikstorpet i nordøst.

	Johan var gift med jevngamle Anne Henriksdatter Mulikka fra Kalneset i [[Grue Finnskog]] og hadde barna Henrik født i 1745, Peder ~~født~~ i 1748, Johan i 1751 og Eli i 1755.		Johan var gift med jevngamle Anne Henriksdatter Mulikka fra Kalneset i [[Grue Finnskog]] og hadde barna Henrik født i 1745, Peder i 1748, Johan i 1751 og Eli i 1755.

	Peder Gustafsson (1769 – 1817) og Anne Marie Bergersdatter Valkoinen født i 1775 fra [[Volden under Skansgården\|Volden]] under Skansgården var her ved folketellingen i 1801, og tre av de fem barna var født på Bendikstorpet: Gustav i 1792, Mari i 1795 og Johanne i 1797. Familien var senere på Lysen hvor de fikk sønnene Lars i 1800 og Brede i 1804. De to yngste barna og mora, Anne Marie, døde på Lysen i 1809.		Peder Gustafsson (1769 – 1817) og Anne Marie Bergersdatter Valkoinen født i 1775 fra [[Volden under Skansgården\|Volden]] under Skansgården var her ved folketellingen i 1801, og tre av de fem barna var født på Bendikstorpet: Gustav i 1792, Mari i 1795 og Johanne i 1797. Familien var senere på Lysen hvor de fikk sønnene Lars i 1800 og Brede i 1804. De to yngste barna og mora, Anne Marie, døde på Lysen i 1809.
Linje 33:		Linje 33:
	Omkring 1914 kom det igjen nye brukere hit. Det var Jon Arnesen født i 1875 fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] på Brandval Finnskog som var gift med jevngamle Andrea Andreasdatter fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]].		Omkring 1914 kom det igjen nye brukere hit. Det var Jon Arnesen født i 1875 fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] på Brandval Finnskog som var gift med jevngamle Andrea Andreasdatter fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]].

	Jon er husmann og arbeider i skogen med egen hest ved folketellingen 1920. Ekteparet har en stor barneflokk, Alfred født i 1905, Magna i 1987, Hjalmar i 1910, Karl i 1912, Ida i 1914, Oskar i 1917 og Alma i mai 1920. Familien flyttet senere til Steinmyra og var trolig de siste brukerne av Bendikstorpet. Jon døde 1954 og Andrea i 1964		Jon er husmann og arbeider i skogen med egen hest ved folketellingen i 1920. Ekteparet har en stor barneflokk, Alfred født i 1905, Magna i 1987, Hjalmar i 1910, Karl i 1912, Ida i 1914, Oskar i 1917 og Alma i mai 1920. Familien flyttet senere til Steinmyra og var trolig de siste brukerne av Bendikstorpet. Jon døde i 1954 og Andrea i 1964.

	På plassen er det satt opp ei hytte som har forfalt og som i 2020 ikke lenger kan brukes. 30 meter sør for hytta er hustufter så vidt synlige, og enda lenger sør ligger flere rydningsrøyser. Brønnen er intakt.		På plassen er det satt opp ei hytte som har forfalt og som i 2020 ikke lenger kan brukes. 30 meter sør for hytta er hustufter så vidt synlige, og enda lenger sør ligger flere rydningsrøyser. Brønnen er intakt.

Per tore: Byttet ut et bilde.

2022-06-23T13:37:18Z

Byttet ut et bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2022 kl. 13:37
Linje 5:		Linje 5:
	\| gnr = 6		\| gnr = 6
	\| type = [[Husmannsplass]]		\| type = [[Husmannsplass]]
	\|sokn=Vinger\|bnr=Umatrikulert\|bilde=Bendikstorpet under Skansgården Kongvinger.jpg\|bildetekst=~~Hytta som forfaller~~ på ~~husmannsplassen~~ Bendikstorpet.{{Byline~~\|[[Bruker:Per tore~~\|Per Tore Broen]]\|~~2020~~}}}}		\|sokn=Vinger\|bnr=Umatrikulert
			\|bilde= Bendikstorpet under Skansgården brønnen Kongvinger.jpg
			\|bildetekst= Brønnen på Bendikstorpet - fortsatt med godt drikkevann!{{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}

	{{thumb\|Bendikstorpet under Skansgården Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Bendikstorpet og naboplassene [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]], [[Volden under Skansgården\|Skansgaardsvolden]], [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]] og [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Meilandstorpet]]. Harpetjennet sør for Vastaberget. Europavei 16 i sør. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Bendikstorpet under Skansgården Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Bendikstorpet og naboplassene [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]], [[Volden under Skansgården\|Skansgaardsvolden]], [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]] og [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Meilandstorpet]]. Harpetjennet sør for Vastaberget. Europavei 16 i sør. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
			{{thumb\|Vastaberget Kongsvinger kart 1805.jpg\|På kartet fra 1805 er Vadstad Berget brukt som navn på Bendikstorpet.\|[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}
	[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] har trolig fått navn som er avledet av det skogfinske familienavnet Pentikkäinen. På kart fra 1781 og 1805 er Vadstad Berget brukt som navn på plassen, og først senere fikk plassen navnet Bendikstorpet.		[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] har trolig fått navn som er avledet av det skogfinske familienavnet Pentikkäinen. På kart fra 1781 og 1805 er Vadstad Berget brukt som navn på plassen, og først senere fikk plassen navnet Bendikstorpet.

Linje 20:		Linje 22:

	Noen stabilitet ble det ikke før omkring 1840. De som da kom til Bendikstorpet var Jöns Jönsson født i 1803 fra Sagen i Östmark, Sverige og Lisbet Embretsdatter født omkring 1802 på [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden midtre]]. Her i Vinger ble Jöns Jönsson omtalt som Jan Jansen.		Noen stabilitet ble det ikke før omkring 1840. De som da kom til Bendikstorpet var Jöns Jönsson født i 1803 fra Sagen i Östmark, Sverige og Lisbet Embretsdatter født omkring 1802 på [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden midtre]]. Her i Vinger ble Jöns Jönsson omtalt som Jan Jansen.

	~~{{thumb\|Vastaberget Kongsvinger kart 1805.jpg\|På kartet fra 1805 er Vadstad Berget bruk som navn på Bendikstorpet.\|[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}~~

	Ekteparet hadde barna Johannes født i 1825, Embret i 1828, Lars i 1830, Berthe i 1833, Karen i 1835, Marthe i 1838, Erik i 1841, Ingeborg i 1843, Kristian (1845 – 1846) og Kristian i 1847. Jan døde i 1864 og Lisbeth to år senere.		Ekteparet hadde barna Johannes født i 1825, Embret i 1828, Lars i 1830, Berthe i 1833, Karen i 1835, Marthe i 1838, Erik i 1841, Ingeborg i 1843, Kristian (1845 – 1846) og Kristian i 1847. Jan døde i 1864 og Lisbeth to år senere.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2022 kl. 18:03
Linje 10:		Linje 10:

	{{thumb\|Bendikstorpet under Skansgården Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Bendikstorpet og naboplassene [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]], [[Volden under Skansgården\|Skansgaardsvolden]], [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]] og [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Meilandstorpet]]. Harpetjennet sør for Vastaberget. Europavei 16 i sør. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Bendikstorpet under Skansgården Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Bendikstorpet og naboplassene [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]], [[Volden under Skansgården\|Skansgaardsvolden]], [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]] og [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Meilandstorpet]]. Harpetjennet sør for Vastaberget. Europavei 16 i sør. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
	{{thumb\|Vastaberget Kongsvinger kart 1805.jpg\|På kartet fra 1805 er Vadstad Berget brukt som navn på Bendikstorpet.\|[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}		{{thumb\|Vastaberget Kongsvinger kart 1805.jpg\|På kartet fra 1805 er Vestre Vadstad Berget brukt som navn på Bendikstorpet.\|[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}
	[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] har trolig fått navn som er avledet av det skogfinske familienavnet Pentikkäinen. På kart fra 1781 og 1805 er Vadstad Berget brukt som navn på plassen, og først senere fikk plassen navnet Bendikstorpet.		[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] har trolig fått navn som er avledet av det skogfinske familienavnet Pentikkäinen. På kart fra 1781 og 1805 er Vestre Vadstad Berget brukt som navn på plassen, og først senere fikk plassen navnet Bendikstorpet.

	I noen år omkring 1750 var Johan Johansen Pentikkäinen og hans familie her. Johan var født 1718 på Askosberget i Grue Finnskog og hadde tidligere vært på [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]] som var naboplassen til Bendikstorpet i nordøst.		I noen år omkring 1750 var Johan Johansen Pentikkäinen og hans familie her. Johan var født 1718 på Askosberget i Grue Finnskog og hadde tidligere vært på [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]] som var naboplassen til Bendikstorpet i nordøst.