Berg (Vestre Toten gnr. 62) - Sideversjonshistorikk

TorolHaug på 7. jun. 2023 kl. 09:39

2023-06-07T09:39:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2023 kl. 09:39
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Berg		\| navn = Berg
	\| bilde =		\| bilde = Berg gnr. 62 i Vestre Toten.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|Widerøes Flyveselskap (1964)}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Kallrustad: Gjør om HBR-lenke

2022-12-15T11:45:17Z

Gjør om HBR-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2022 kl. 11:45
Linje 51:		Linje 51:
	:Christian Nilsen Berg ble den første poståpneren da Vestre Toten poståpneri ble opprettet og plassert på Berg i 1859.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Senere ble poståpneriet flyttet til [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)\|Øfstås]].		:Christian Nilsen Berg ble den første poståpneren da Vestre Toten poståpneri ble opprettet og plassert på Berg i 1859.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Senere ble poståpneriet flyttet til [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)\|Øfstås]].
	{{thumb\|Ås kirkegård. Gravminne Hans N. Berg, kone og 5 barn.jpg\|Gardbrukerfamilie på Berg: Hans Nikolaus Berg, hans kone Helene Pedersdatter, og 5 av deres barn. Gravminne på [[Ås kirkegård (Vestre Toten)\|Ås kirkegård]]\|Tor Olav Haugland\|2020}}		{{thumb\|Ås kirkegård. Gravminne Hans N. Berg, kone og 5 barn.jpg\|Gardbrukerfamilie på Berg: Hans Nikolaus Berg, hans kone Helene Pedersdatter, og 5 av deres barn. Gravminne på [[Ås kirkegård (Vestre Toten)\|Ås kirkegård]]\|Tor Olav Haugland\|2020}}
	*'''Hans Nikolai Christiansen Berg''' (døpt Hans Nico''laus'') var eldstesønnen blant de 6 barna til Christian Nielsen og Ingeborg Cathrine. Ved folketellingen i 1865 er det Hans Nikolai som står som eier av Berg.<ref>{{folketelling\|bf01038069002240\|Bosted Berg\|1865\|Vestre Toten herred}}</ref> Faren Christian bodde også der, som føderådsmann og enkemann. Større var ikke eierfamilien på Berg på dette tidspunkt, men Hans Nikolai giftet seg i 1871, med Helene Pedersdatter Narum, datter av [[Peder Jørgensen Narum]]. Ekteparet fikk disse 9 barna:<ref>{{~~hbr1~~-1\|pf01052767002329\|Hans Nikolai Kr. Berg}}</ref>		*'''Hans Nikolai Christiansen Berg''' (døpt Hans Nico''laus'') var eldstesønnen blant de 6 barna til Christian Nielsen og Ingeborg Cathrine. Ved folketellingen i 1865 er det Hans Nikolai som står som eier av Berg.<ref>{{folketelling\|bf01038069002240\|Bosted Berg\|1865\|Vestre Toten herred}}</ref> Faren Christian bodde også der, som føderådsmann og enkemann. Større var ikke eierfamilien på Berg på dette tidspunkt, men Hans Nikolai giftet seg i 1871, med Helene Pedersdatter Narum, datter av [[Peder Jørgensen Narum]]. Ekteparet fikk disse 9 barna:<ref>{{hbr-kjelde\|pf01052767002329\|Hans Nikolai Kr. Berg}}</ref>
	::'''1'''.Ingeborg Katrine født 1872, deleier av garden fra 1934. Døde ugift 1950.		::'''1'''.Ingeborg Katrine født 1872, deleier av garden fra 1934. Døde ugift 1950.
	::'''2'''.Kristian født 1875, neste eier, se nedenfor.		::'''2'''.Kristian født 1875, neste eier, se nedenfor.

TorolHaug: /* Gardshistorie og brukere */

2022-09-09T18:22:37Z

Gardshistorie og brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2022 kl. 18:22
Linje 47:		Linje 47:
	:: '''3'''.Helene født 1833. Hun giftet seg i 1853 med [[Ole Berg (1828–1921)\|Ole Olsen Berg]] på [[Berg (Nordlia)\|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]].		:: '''3'''.Helene født 1833. Hun giftet seg i 1853 med [[Ole Berg (1828–1921)\|Ole Olsen Berg]] på [[Berg (Nordlia)\|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]].
	:Ingeborg Cathrine giftet seg igjen i 1837<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001861165\|Christian Nielsen og Ingeborg Cathrine Halvorsdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Viede 1837}}</ref> med '''Christian Nielsen Røstøen'''. Han var født 1802<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006415541\|Christian Nielsen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809\|Døpte 1802]}}</ref> på [[Finstad (Vestre Toten gnr. 46)\|Finstad]], der faren var gift med en ung enke. Allerede omkring 1807 flyttet familien ned igjen på slektsgarden [[Røstøen (Vestre Toten gnr. 41)\|Røstøen]] på [[Reinsvoll]]. Røttene på Røstøen gjør at Christian bl.a. var onkel til [[Anton Røstøen]] som giftet seg inn i eierfamilien på [[Holte (Vestre Toten gnr. 59)\|Holte]].		:Ingeborg Cathrine giftet seg igjen i 1837<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001861165\|Christian Nielsen og Ingeborg Cathrine Halvorsdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Viede 1837}}</ref> med '''Christian Nielsen Røstøen'''. Han var født 1802<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006415541\|Christian Nielsen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809\|Døpte 1802]}}</ref> på [[Finstad (Vestre Toten gnr. 46)\|Finstad]], der faren var gift med en ung enke. Allerede omkring 1807 flyttet familien ned igjen på slektsgarden [[Røstøen (Vestre Toten gnr. 41)\|Røstøen]] på [[Reinsvoll]]. Røttene på Røstøen gjør at Christian bl.a. var onkel til [[Anton Røstøen]] som giftet seg inn i eierfamilien på [[Holte (Vestre Toten gnr. 59)\|Holte]].
	:Gjennom ekteskapet med enken Ingeborg Cathrine på Berg står Christian Nielsen som oppsitter på hele garden Berg i 1838-matrikkelen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|ma10061006092363\|1838-matrikkelen for Vestre Toten tinglag, gnr. 59}}</ref> Tilknytningen til den gamle eierfamilien besto gjennom Christians stesønn Christian Jensen Berg, født 1826 i Ingeborg Cathrines første ekteskap. En avtale mellom Christian Nielsen og Christian Jensen tinglyst 1.august 1848<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611441\|Toten tingrett Pantebok nr. 8b, 1848-1851 side 478 nr. 3}}</ref> bekreftet Christian Nielsens eierforhold på Berg, og Christian Jensen fikk garden [[Sæter (Østre Toten gnr. 288)\|Sæter]] vest i Kolbu. Christian Jensen forlot senere Toten og emigrerte til USA.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/~~Toten-emigrant-1846~~/1866~~-1870~~ Nettsiden ''Toten-emigrant''], der Christian Jensen Berg er emigrant 1866/191, og kone og fire barn har de påfølgende numrene</ref>		:Gjennom ekteskapet med enken Ingeborg Cathrine på Berg står Christian Nielsen som oppsitter på hele garden Berg i 1838-matrikkelen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|ma10061006092363\|1838-matrikkelen for Vestre Toten tinglag, gnr. 59}}</ref> Tilknytningen til den gamle eierfamilien besto gjennom Christians stesønn Christian Jensen Berg, født 1826 i Ingeborg Cathrines første ekteskap. En avtale mellom Christian Nielsen og Christian Jensen tinglyst 1.august 1848<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611441\|Toten tingrett Pantebok nr. 8b, 1848-1851 side 478 nr. 3}}</ref> bekreftet Christian Nielsens eierforhold på Berg, og Christian Jensen fikk garden [[Sæter (Østre Toten gnr. 288)\|Sæter]] vest i Kolbu. Christian Jensen forlot senere Toten og emigrerte til USA.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1866 Nettsiden ''Toten-emigrant''], der Christian Jensen Berg er emigrant 1866/191, og kone og fire barn har de påfølgende numrene</ref>
	:Matrikkelkommisjonen var hos Christian Nielsen på Berg og besiktiget garden i september 1864. "Jordsmonnet bestaaer af Sandmuld blandet med lidt Ler. Underlag Kalkberg og Lergrus. Terainet jevnt og har en Heldning mod Syd" konstaterte kommisjonen. Arealet ble målt opp til 93 mål åker av ulike kvalitet, 43 mål dyrket eng og 377 mål natureng. Ved takseringen ble det gitt fradrag for frost og for dårlig vannforsyning.<ref>Avskrift i Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref>		:Matrikkelkommisjonen var hos Christian Nielsen på Berg og besiktiget garden i september 1864. "Jordsmonnet bestaaer af Sandmuld blandet med lidt Ler. Underlag Kalkberg og Lergrus. Terainet jevnt og har en Heldning mod Syd" konstaterte kommisjonen. Arealet ble målt opp til 93 mål åker av ulike kvalitet, 43 mål dyrket eng og 377 mål natureng. Ved takseringen ble det gitt fradrag for frost og for dårlig vannforsyning.<ref>Avskrift i Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref>
	:Christian Nilsen Berg ble den første poståpneren da Vestre Toten poståpneri ble opprettet og plassert på Berg i 1859.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Senere ble poståpneriet flyttet til [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)\|Øfstås]].		:Christian Nilsen Berg ble den første poståpneren da Vestre Toten poståpneri ble opprettet og plassert på Berg i 1859.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Senere ble poståpneriet flyttet til [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)\|Øfstås]].

TorolHaug på 12. jan. 2021 kl. 09:02

2021-01-12T09:02:53Z

TorolHaug på 12. jan. 2021 kl. 08:50

2021-01-12T08:50:10Z

Vis endringer

TorolHaug: /* Bruk/eiendommer */

2020-06-16T09:30:10Z

Bruk/eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2020 kl. 09:30
Linje 33:		Linje 33:
	\|-		\|-
	\|1		\|1
	\|		\|Berg
	\|		\|Vestre Toten veg 1690
	\|		\|
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|2		\|2
	\|		\|[[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]]
	\|		\|Gimlevegen 115
	\|		\|1876
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|3		\|3
	\|		\|[[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]
	\|		\|Gimlevegen 26
	\|		\|1907
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|4		\|4
	\|		\|[[Enger (Vestre Toten gnr. 62/4)\|Enger]]
	\|		\|Vestre Totenveg 1631
	\|		\|1909
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|5		\|5
			\|[[Bergsveen (Vestre Toten gnr. 62/5)\|Bergsveen]]
			\|Vestre Totenveg 1641
			\|1911
	\|		\|
			\|-
			\|6
			\|[[Kirkevangen (Vestre Toten gnr. 62/6)\|Kirkevangen]]
			\|(Ubebodd, uten adresse)
			\|1911
	\|		\|
			\|-
			\|7
			\|[[Nærsten østre (Vestre Toten gnr. 62/7)\|Nærsten østre]]
			\|Gimlevegen 121
			\|1914
			\|Drives sammen med gnr. 60/24
			\|-
			\|8
			\|[[Bergsveen nedre (Vestre Toten gnr. 62/8)\|Bergsveen nedre]]
			\|Vestre Totenveg 1645
			\|1915
	\|		\|
			\|-
			\|9
			\|[[Bergli (Vestre Toten gnr. 62/9)\|Bergli]]
			\|Vestre Totenveg 1635
			\|1920
	\|		\|
			\|-
	\|}		\|}

			Det har i alt blitt opprettet 62 bruksnummer under Berg, nemlig 9 fram til 1920, 11 mellom 1921 og 1950, og 42 etter 1950.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Gardsnavnet */

2020-05-25T13:15:47Z

Gardsnavnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 13:15
Linje 21:		Linje 21:

	== Gardsnavnet ==		== Gardsnavnet ==
	I bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /bærj/. Belegget «Berghe a Asmarkenne» fra 1447 (DN. II 584) viser at ~~presieringa~~ «Asmarkenne» (Åsmarka) ble brukt for å skille garden fra [[Berg (Nordlia)\|Berg i Nordlia]].		I bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /bærj/. Belegget «Berghe a Asmarkenne» fra 1447 (DN. II 584) viser at presiseringa «Asmarkenne» (Åsmarka) ble brukt for å skille garden fra [[Berg (Nordlia)\|Berg i Nordlia]].

	== Bruk/eiendommer ==		== Bruk/eiendommer ==

Kallrustad på 25. mai 2020 kl. 13:15

2020-05-25T13:15:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
Linje 22:		Linje 21:

	== Gardsnavnet ==		== Gardsnavnet ==
	I bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]''.~~....~~		I bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /bærj/. Belegget «Berghe a Asmarkenne» fra 1447 (DN. II 584) viser at presieringa «Asmarkenne» (Åsmarka) ble brukt for å skille garden fra [[Berg (Nordlia)\|Berg i Nordlia]].

	~~i Berghe~~ a ~~Asmarkenne~~ DN. II 584~~, 1447. Skal~~ skille garden fra [[Berg (Nordlia)\|Berg i Nordlia]].

	== Bruk/eiendommer ==		== Bruk/eiendommer ==
Linje 68:		Linje 65:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{folketelling\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058260007073\|Berg\|1801\|Toten prestegjeld}}
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/4 1838-matrikkelen.]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/4 1838-matrikkelen.]
	*[http://www.rhd.uit.no:8080/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0529&gnr=62 1886-matrikkelen.]		*[http://www.rhd.uit.no:8080/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0529&gnr=62 1886-matrikkelen.]
Linje 74:		Linje 71:
	*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 1950-matrikkelen.]		*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 1950-matrikkelen.]
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}
			*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS71784%4016372=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]

	== Se også ==		== Se også ==

Kallrustad: /* Gardsnavnet */

2020-05-25T12:59:50Z

Gardsnavnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 12:59
Linje 23:		Linje 23:
	== Gardsnavnet ==		== Gardsnavnet ==
	I bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]''.....		I bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]''.....

			i Berghe a Asmarkenne DN. II 584, 1447. Skal skille garden fra [[Berg (Nordlia)\|Berg i Nordlia]].

	== Bruk/eiendommer ==		== Bruk/eiendommer ==

Kallrustad: Oppretter matrikkelgardspire i samband med bruker TorolHaugs Bøverbru-prosjekt

2020-05-22T07:11:12Z

Oppretter matrikkelgardspire i samband med bruker TorolHaugs Bøverbru-prosjekt

Ny side

{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Berg
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| sted = Bøverbru/Åsmarka
| sokn = [[Ås sokn (Vestre Toten)|Ås]]
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 62
| bnr =
| postnr =
| gateadr =
}}

'''[[Berg (Vestre Toten gnr. 62)|Berg]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 62) i [[Ås sokn (Vestre Toten)|Ås sokn]] i [[Vestre Toten]].

== Gardsnavnet ==
I bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]''.....

== Bruk/eiendommer ==

{| class="sortable wikitable"
!Bnr.
!Navn
!Vegadresse
!Fradelt
!Merknader
|-
|1
|
|
|
|
|-
|2
|
|
|
|
|-
|3
|
|
|
|
|-
|4
|
|
|
|
|-
|5
|
|
|
|
|}

== Kilder og litteratur ==

*{{folketelling|1801|Toten prestegjeld}}
*[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/4 1838-matrikkelen.]
*[http://www.rhd.uit.no:8080/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0529&gnr=62 1886-matrikkelen.]
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}, s. 290.
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 1950-matrikkelen.]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}

== Se også ==

*[[Matrikkelgarder i Vestre Toten]]

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]]
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2022 kl. 18:22
Linje 47:		Linje 47:
	:: '''3'''.Helene født 1833. Hun giftet seg i 1853 med [[Ole Berg (1828–1921)\|Ole Olsen Berg]] på [[Berg (Nordlia)\|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]].		:: '''3'''.Helene født 1833. Hun giftet seg i 1853 med [[Ole Berg (1828–1921)\|Ole Olsen Berg]] på [[Berg (Nordlia)\|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]].
	:Ingeborg Cathrine giftet seg igjen i 1837<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001861165\|Christian Nielsen og Ingeborg Cathrine Halvorsdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Viede 1837}}</ref> med '''Christian Nielsen Røstøen'''. Han var født 1802<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006415541\|Christian Nielsen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809\|Døpte 1802]}}</ref> på [[Finstad (Vestre Toten gnr. 46)\|Finstad]], der faren var gift med en ung enke. Allerede omkring 1807 flyttet familien ned igjen på slektsgarden [[Røstøen (Vestre Toten gnr. 41)\|Røstøen]] på [[Reinsvoll]]. Røttene på Røstøen gjør at Christian bl.a. var onkel til [[Anton Røstøen]] som giftet seg inn i eierfamilien på [[Holte (Vestre Toten gnr. 59)\|Holte]].		:Ingeborg Cathrine giftet seg igjen i 1837<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001861165\|Christian Nielsen og Ingeborg Cathrine Halvorsdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Viede 1837}}</ref> med '''Christian Nielsen Røstøen'''. Han var født 1802<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006415541\|Christian Nielsen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809\|Døpte 1802]}}</ref> på [[Finstad (Vestre Toten gnr. 46)\|Finstad]], der faren var gift med en ung enke. Allerede omkring 1807 flyttet familien ned igjen på slektsgarden [[Røstøen (Vestre Toten gnr. 41)\|Røstøen]] på [[Reinsvoll]]. Røttene på Røstøen gjør at Christian bl.a. var onkel til [[Anton Røstøen]] som giftet seg inn i eierfamilien på [[Holte (Vestre Toten gnr. 59)\|Holte]].
	:Gjennom ekteskapet med enken Ingeborg Cathrine på Berg står Christian Nielsen som oppsitter på hele garden Berg i 1838-matrikkelen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|ma10061006092363\|1838-matrikkelen for Vestre Toten tinglag, gnr. 59}}</ref> Tilknytningen til den gamle eierfamilien besto gjennom Christians stesønn Christian Jensen Berg, født 1826 i Ingeborg Cathrines første ekteskap. En avtale mellom Christian Nielsen og Christian Jensen tinglyst 1.august 1848<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611441\|Toten tingrett Pantebok nr. 8b, 1848-1851 side 478 nr. 3}}</ref> bekreftet Christian Nielsens eierforhold på Berg, og Christian Jensen fikk garden [[Sæter (Østre Toten gnr. 288)\|Sæter]] vest i Kolbu. Christian Jensen forlot senere Toten og emigrerte til USA.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/~~Toten-emigrant-1846~~/1866~~-1870~~ Nettsiden ''Toten-emigrant''], der Christian Jensen Berg er emigrant 1866/191, og kone og fire barn har de påfølgende numrene</ref>		:Gjennom ekteskapet med enken Ingeborg Cathrine på Berg står Christian Nielsen som oppsitter på hele garden Berg i 1838-matrikkelen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|ma10061006092363\|1838-matrikkelen for Vestre Toten tinglag, gnr. 59}}</ref> Tilknytningen til den gamle eierfamilien besto gjennom Christians stesønn Christian Jensen Berg, født 1826 i Ingeborg Cathrines første ekteskap. En avtale mellom Christian Nielsen og Christian Jensen tinglyst 1.august 1848<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611441\|Toten tingrett Pantebok nr. 8b, 1848-1851 side 478 nr. 3}}</ref> bekreftet Christian Nielsens eierforhold på Berg, og Christian Jensen fikk garden [[Sæter (Østre Toten gnr. 288)\|Sæter]] vest i Kolbu. Christian Jensen forlot senere Toten og emigrerte til USA.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1866 Nettsiden ''Toten-emigrant''], der Christian Jensen Berg er emigrant 1866/191, og kone og fire barn har de påfølgende numrene</ref>
	:Matrikkelkommisjonen var hos Christian Nielsen på Berg og besiktiget garden i september 1864. "Jordsmonnet bestaaer af Sandmuld blandet med lidt Ler. Underlag Kalkberg og Lergrus. Terainet jevnt og har en Heldning mod Syd" konstaterte kommisjonen. Arealet ble målt opp til 93 mål åker av ulike kvalitet, 43 mål dyrket eng og 377 mål natureng. Ved takseringen ble det gitt fradrag for frost og for dårlig vannforsyning.<ref>Avskrift i Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref>		:Matrikkelkommisjonen var hos Christian Nielsen på Berg og besiktiget garden i september 1864. "Jordsmonnet bestaaer af Sandmuld blandet med lidt Ler. Underlag Kalkberg og Lergrus. Terainet jevnt og har en Heldning mod Syd" konstaterte kommisjonen. Arealet ble målt opp til 93 mål åker av ulike kvalitet, 43 mål dyrket eng og 377 mål natureng. Ved takseringen ble det gitt fradrag for frost og for dårlig vannforsyning.<ref>Avskrift i Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref>
	:Christian Nilsen Berg ble den første poståpneren da Vestre Toten poståpneri ble opprettet og plassert på Berg i 1859.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Senere ble poståpneriet flyttet til [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)\|Øfstås]].		:Christian Nilsen Berg ble den første poståpneren da Vestre Toten poståpneri ble opprettet og plassert på Berg i 1859.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Senere ble poståpneriet flyttet til [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)\|Øfstås]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 09:02
Linje 39:		Linje 39:
	*'''Paul Jensen Berg''' (1749-1831), var eldste sønn av forannevnte Jens Paulsen Berg. Han fikk skjøte fra faren, datert og tinglyst 8.mars 1784, og kjøpesummen var 990 riksdaler.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070125630308\|Toten tingrett Pantebok nr. 3a, 1776-1787, side 608-609}}</ref>		*'''Paul Jensen Berg''' (1749-1831), var eldste sønn av forannevnte Jens Paulsen Berg. Han fikk skjøte fra faren, datert og tinglyst 8.mars 1784, og kjøpesummen var 990 riksdaler.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070125630308\|Toten tingrett Pantebok nr. 3a, 1776-1787, side 608-609}}</ref>
	:Paul ble enkemann to ganger; i begge tilfelle etter ganske kortvarige ekteskap.		:Paul ble enkemann to ganger; i begge tilfelle etter ganske kortvarige ekteskap.
	:Først giftet han seg i 1794 med Kari Knutsdatter Heksum (1732-1799). Hun var enke og drøyt 60 år da de giftet seg, og ekteskapet ble naturlig nok barnløst.		:Først giftet han seg i 1794 med Kari Knutsdatter Heksum (1732-1799). Hun var enke og drøyt 60 år da de giftet seg, og ekteskapet ble naturlig nok barnløst. En datter fra Karis første ekteskap giftet seg på garden Sæter i Kolbu, og forbindelsen dit nevnes igjen nedenfor.
	:Paul giftet seg deretter i 1799 med Maria Olsdatter Solberg (1780-1809). I 1802 fikk de en datter Kari, som giftet seg i Kolbu (Kvikstad). Maria døde bare 28 år gammel. Omkring denne tiden ga Paul fra seg gården til broren Christian, se nedenfor. Paul Jensen levde et par tiår som føderådsmann og døde av alderdom 24.desember 1831, begravet 5.januar 1832.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000163867\|Paul Jensen Berg\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Begravelse 1832}}</ref>		:Paul giftet seg deretter i 1799 med Maria Olsdatter Solberg (1780-1809). I 1802 fikk de en datter Kari, som giftet seg i Kolbu (Kvikstad). Maria døde bare 28 år gammel. Omkring denne tiden ga Paul fra seg gården til broren Christian, se nedenfor. Paul Jensen levde et par tiår som føderådsmann og døde av alderdom 24.desember 1831, begravet 5.januar 1832.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000163867\|Paul Jensen Berg\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Begravelse 1832}}</ref>
	*'''Christian Jensen Berg''', bror til forrige bruker, fikk skjøte fra broren datert 1.desember 1807 og tinglyst 7.januar 1808.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070125631439\|Toten tingrett Pantebok nr. 4b, 1807-1812, side 572 nr. 15}}</ref> Christian var på dette tidspunkt godt voksen (56 år), men relativt nygift etter som han i 1804 hadde giftet seg med Johanne Christiansdatter Hørsrud (1780-1867). Ekteparet fikk ett barn, Jens, døpt 1.februar 1807. Christian Jensen Berg døde allerede i 1810. Skiftet etter Christian Jensen 21.juni 1810 bekrefter at fireårige Jens var eneste barn.<ref>{{Digitalarkivet\|sk11216091501277\|Christian Jensen Berg\|Skifter Toten tingrett\|side 1277}}</ref> Enken Johanne Christiansdatter giftet seg igjen kort tid etterpå med David Hansen fra [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)#Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3)\|Øfstås]].		*'''Christian Jensen Berg''', bror til forrige bruker, fikk skjøte fra broren datert 1.desember 1807 og tinglyst 7.januar 1808.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070125631439\|Toten tingrett Pantebok nr. 4b, 1807-1812, side 572 nr. 15}}</ref> Christian var på dette tidspunkt godt voksen (56 år), men relativt nygift etter som han i 1804 hadde giftet seg med Johanne Christiansdatter Hørsrud (1780-1867). Ekteparet fikk ett barn, Jens, døpt 1.februar 1807. Christian Jensen Berg døde allerede i 1810. Skiftet etter Christian Jensen 21.juni 1810 bekrefter at fireårige Jens var eneste barn.<ref>{{Digitalarkivet\|sk11216091501277\|Christian Jensen Berg\|Skifter Toten tingrett\|side 1277}}</ref> Enken Johanne Christiansdatter giftet seg igjen kort tid etterpå med David Hansen fra [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)#Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3)\|Øfstås]].
Linje 64:		Linje 64:
	*'''Kristian Berg''' (1875-1952), eldste sønn av Hans Nikolai og Helene Berg, overtok garden ved skjøte av 28.august 1909, tinglyst 1.september 1909.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129350783\|Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, side 81 nr. 4}}</ref> Kjøpesummen var kr 25.000. Føderådsfolkene skulle få disponere den østre delen av hovedbygningen. – Kristian Berg forble gardbrukeren på Berg de neste 25 årene. Han dyrket opp 12 mål ny åker.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1090</ref>		*'''Kristian Berg''' (1875-1952), eldste sønn av Hans Nikolai og Helene Berg, overtok garden ved skjøte av 28.august 1909, tinglyst 1.september 1909.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129350783\|Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, side 81 nr. 4}}</ref> Kjøpesummen var kr 25.000. Føderådsfolkene skulle få disponere den østre delen av hovedbygningen. – Kristian Berg forble gardbrukeren på Berg de neste 25 årene. Han dyrket opp 12 mål ny åker.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1090</ref>
	*I 1934, året før Kristian Berg fylte 60 år, overdro han garden til '''4 søsken''', nemlig Johan, Ingeborg, Petrine og Johanne Karine Berg. I likhet med Kristian var de alle ugifte. Kjøpesummen var kr 65.000, og skjøtet var datert 18.januar 1934.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070201311872\|Toten tingrett Pantebok nr. nr.49, 1933-1934, side 291}}</ref>		*I 1934, året før Kristian Berg fylte 60 år, overdro han garden til '''4 søsken''', nemlig Johan, Ingeborg, Petrine og Johanne Karine Berg. I likhet med Kristian var de alle ugifte. Kjøpesummen var kr 65.000, og skjøtet var datert 18.januar 1934.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070201311872\|Toten tingrett Pantebok nr. nr.49, 1933-1934, side 291}}</ref>
	*Anne Marie Hansdatter Berg inngikk i samme søskenflokk som de forannevnte. I sitt ekteskap med Arve Åsjordet – fram til hans død i 1912 – fikk hun en sønn og en datter. Sønnen Harald tok etternavn etter morens farsgard og er dermed kjent som '''Harald Berg''' (1908-2001). I 1939 han ~~tok~~ til som forpakter på [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|prestegarden]], som er nærmeste nabo til Berg. Fra 1952 bosatte Harald Berg seg på Berg, samtidig som han – og senere hans sønn – fortsatte å forpakte prestegarden.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 322</ref>		*Anne Marie Hansdatter Berg inngikk i samme søskenflokk som de forannevnte. I sitt ekteskap med Arve Åsjordet – fram til hans død i 1912 – fikk hun en sønn og en datter. Sønnen Harald tok etternavn etter morens farsgard og er dermed kjent som '''Harald Berg''' (1908-2001). I 1939 tok han til som forpakter på [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|prestegarden]], som er nærmeste nabo til Berg. Fra 1952 bosatte Harald Berg seg på Berg, samtidig som han – og senere hans sønn – fortsatte å forpakte prestegarden.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 322</ref>
	:Johan Berg, som var den lengstlevende av de 4 gamle søsknene, overdro garden til Harald Berg og dennes sønn Arve Berg i fellesskap i 1964.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 232</ref>		:Johan Berg, som var den lengstlevende av de 4 gamle søsknene, overdro garden til Harald Berg og dennes sønn Arve Berg i fellesskap i 1964.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 232</ref>
	*'''Arve Berg''' ble eneeier fra 20.desember 1976 etter overdragelse fra faren.<ref>Grunnboksblad, Kartverket</ref>		*'''Arve Berg''' ble eneeier fra 20.desember 1976 etter overdragelse fra faren.<ref>Grunnboksblad, Kartverket</ref>
Linje 72:		Linje 72:
	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==
	På 1800-tallet var det på det meste 4 husmannsplasser under Berg.		På 1800-tallet var det på det meste 4 husmannsplasser under Berg.
	*I 1800 var det barnedåp i husmannsfamilien på '''Bergstuen'''.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006412694\|Hans Hansen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809\|Døpte 1800}}</ref> Ved folketellingen året etter var familiefaren der den eneste under Berg med tittelen husmann.<ref>{{folketelling\|pf01058260007083\|Hans Hansen\|1801\|Vestre Toten herred}}</ref> Både i 1865 og 1875 bodde det en husmannsfamilie på Bergstuen. I 1891 var Bergstuen ute av listen.		*I oktober 1800 var det barnedåp i husmannsfamilien på '''Bergstuen'''.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006412694\|Hans Hansen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809\|Døpte 1800}}</ref> Ved folketellingen året etter var familiefaren der den eneste under Berg med tittelen husmann.<ref>{{folketelling\|pf01058260007083\|Hans Hansen\|1801\|Vestre Toten herred}}</ref> Både i 1865 og 1875 bodde det en husmannsfamilie på Bergstuen. I 1891 var Bergstuen ute av listen.
	*'''Bergsveen''' (eller Sveen under Berg) ligger i nåværende [[Vestre Totenveg]] ~~1941-1945~~. Stedet var med i folketellingen første gang i 1865. Både da og i 1875 var beboeren husmann uten jord '''og''' skomaker, og hadde kone og 2 barn. I 1891 hadde det skjedd en oppdeling i Øvre Bergsveen og Nedre Bergsveen, og på hvert av stedene ble hovedpersonen omtalt som selveier. Øvre Bergsveen (eller bare Bergsveen) ble skylddelt i 1911 med [[Bergsveen (Vestre Toten gnr. 62/5)\|bruksnummer 5]] og Nedre Bergsveen ble skylddelt i 1915 med [[Bergsveen nedre (Vestre Toten gnr. 62/8)\|bruksnummer 8]].		*'''Bergsveen''' (eller Sveen under Berg) ligger i nåværende [[Vestre Totenveg]] 1641 og 1645. Stedet var med i folketellingen første gang i 1865. Både da og i 1875 var beboeren husmann uten jord '''og''' skomaker, og hadde kone og 2 barn. I 1891 hadde det skjedd en oppdeling i Øvre Bergsveen og Nedre Bergsveen, og på hvert av stedene ble hovedpersonen omtalt som selveier. Øvre Bergsveen (eller bare Bergsveen) ble skylddelt i 1911 med [[Bergsveen (Vestre Toten gnr. 62/5)\|bruksnummer 5]] og Nedre Bergsveen ble skylddelt i 1915 med [[Bergsveen nedre (Vestre Toten gnr. 62/8)\|bruksnummer 8]].
	*På '''Andersbakken''' var hovedforsørgeren husmann med jord ved tre folketellinger: 1865, 1875 og 1891.		*På '''Andersbakken''' var hovedforsørgeren husmann med jord ved tre folketellinger: 1865, 1875 og 1891.
	*'''Bergsødegården''' var husmannsplass for ''Husmann med jord'' både i 1865 og 1875. I 1891 var beboeren på Bergsødegården skomaker men ikke selveier, og hadde formodentlig en leieavtale med Berg. Eiendommen ble skylddelt i 1907, og den nye eieren, [[Bredo Stang Lund\|distriktslege Lund]], ga det navnet [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]. Adressen nå er [[Gimlevegen (Vestre Toten)\|Gimlevegen]] 26. <br />		*'''Bergsødegården''' var husmannsplass for ''Husmann med jord'' både i 1865 og 1875. I 1891 var beboeren på Bergsødegården skomaker, men ikke selveier, og hadde formodentlig en leieavtale med Berg. Eiendommen ble skylddelt i 1907, og den nye eieren, [[Bredo Stang Lund\|distriktslege Lund]], ga det navnet [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]. Adressen nå er [[Gimlevegen (Vestre Toten)\|Gimlevegen]] 26. <br />
	Ved folketellingen i 1900 var det ikke igjen noen under Berg med tittelen husmann.		Ved folketellingen i 1900 var det ikke igjen noen under Berg med tittelen husmann.