Berg (navnegård i Asker) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 27. jul. 2023 kl. 12:19

2023-07-27T12:19:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 12:19
Linje 41:		Linje 41:
	=== Lille Berg ===		=== Lille Berg ===

	[[Lille Berg (Asker gnr 17/3)\|Lille Berg]], bruksnr. 17/3, Semsvn. 140, utskilt fra bruksnr. 17/2. Garveren Fredrik Julius Ørum fra Skogn (1803–72), bror til lensmann Lyth Ørum på [[Sem (gård i Asker)\|Sem]], hadde anlagt en stampemølle i Askerelva i 1834 og bodde på Lille Berg livet ut. Stampemøllen leide imidlertid Søren Jensen fra 1845. Harald Sunne Høydal eide bruket fra 1938 og drev planteskole og staudegartneri. Odd Spandow er eier siden 1997.		[[Lille Berg (Asker gnr 17/3)\|Lille Berg]], bruksnr. 17/3, Semsvn. 140, utskilt fra bruksnr. 17/2. Garveren Fredrik Julius Ørum fra Skogn (1803–72), bror til lensmann [[Lyth Ørum (1801–1870)\|Lyth Ørum]] på [[Sem (gård i Asker)\|Sem]], hadde anlagt en stampemølle i Askerelva i 1834 og bodde på Lille Berg livet ut. Stampemøllen leide imidlertid Søren Jensen fra 1845. Harald Sunne Høydal eide bruket fra 1938 og drev planteskole og staudegartneri. Odd Spandow er eier siden 1997.

	I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 1 gris. 1939: 13 dekar dyrket jord. Nå er det bolig uten landbruksdrift.		I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 1 gris. 1939: 13 dekar dyrket jord. Nå er det bolig uten landbruksdrift.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:42:56Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:42
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 16 og 17		\| gnr = 16 og 17
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: sitat fra Torgersen

2016-09-30T09:22:17Z

sitat fra Torgersen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2016 kl. 09:22
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Berg (navnegård i Asker)\|Berg]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Berg er opprinnelig navn som beskriver beliggenheten under [[Bergsåsen (Asker)\|Bergsåsen]]. Dialektuttale var /bærj/. Det var to Berg-gårder også i [[middelalderen]]. Begge strakte seg vestover fra [[Askerelva]] til det som antakelig var den opprinnelige grensen mot [[Lier kommune\|Lier]]. Siden utvidet de sitt område med [[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)\|Bergsmarka]] frem til nåværende grense. Grensen mellom gårdene følger en oldtidsvei til Bergsmarka og Lier, kalt [[Delegardsveien (Asker)\|Delegardsveien]]. Gjennom tunet på Nordre Berg går en annen oldtidsvei til [[Tveiter (Asker)\|Tveiter]] og videre over [[Vestmarka (Asker)\|Vestmarka]] til [[Rustan (gård i Asker)\|Rustan]] og [[Sylling]]. På de to gårdene ligger flere gravhauger og bygdeborgen [[Vindkovan bygdeborg\|Vindkovan]]. En vakker båtformet steinøks er funnet på Bergsmarka.		'''[[Berg (navnegård i Asker)\|Berg]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Berg er opprinnelig navn som beskriver beliggenheten under [[Bergsåsen (Asker)\|Bergsåsen]]. Dialektuttale var /bærj/. Det var to Berg-gårder også i [[middelalderen]]. Begge strakte seg vestover fra [[Askerelva]] til det som antakelig var den opprinnelige grensen mot [[Lier kommune\|Lier]]. Siden utvidet de sitt område med [[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)\|Bergsmarka]] frem til nåværende grense. I ''Askerboka'' (1917) skriver [[Halvard Torgersen (1855–1949)\|Halvard Torgersen]] at Bergsgårdene «har drivende god jord og vel den bedste skogbund, der findes i bygden».

			Grensen mellom gårdene følger en oldtidsvei til Bergsmarka og Lier, kalt [[Delegardsveien (Asker)\|Delegardsveien]]. Gjennom tunet på Nordre Berg går en annen oldtidsvei til [[Tveiter (Asker)\|Tveiter]] og videre over [[Vestmarka (Asker)\|Vestmarka]] til [[Rustan (gård i Asker)\|Rustan]] og [[Sylling]]. På de to gårdene ligger flere gravhauger og bygdeborgen [[Vindkovan bygdeborg\|Vindkovan]]. En vakker båtformet steinøks er funnet på Bergsmarka.

	== Nordre Berg ==		== Nordre Berg ==

Kallrustad: Torgersen

2016-09-30T09:15:58Z

Torgersen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2016 kl. 09:15
Linje 85:		Linje 85:

	[[Steinberg under Søndre Berg\|Steinberg]] (første gang registrert 1686), [[Bergbråten under Søndre Berg\|Bergbråten]] (1771), [[Bergsetra (Asker gnr 16/9)\|Bergsetra]] (1762, Solliv. 134), [[Kalvehagen under Søndre Berg\|Kalvehagen]] (1826, Bergv. 27), [[Hølet under Søndre Berg\|Hølet]]/Fjellberg (1825), [[Tomta (Asker gnr 16/13)\|Tomta]] (1835, Solliv. 118), [[Kastet under Søndre Berg\|Kastet]] (1835), [[Steinstua under Søndre Berg\|Steinstua]] (1835), [[Gjertrudsløkka under Søndre Berg\|Gjertrudsløkka]].		[[Steinberg under Søndre Berg\|Steinberg]] (første gang registrert 1686), [[Bergbråten under Søndre Berg\|Bergbråten]] (1771), [[Bergsetra (Asker gnr 16/9)\|Bergsetra]] (1762, Solliv. 134), [[Kalvehagen under Søndre Berg\|Kalvehagen]] (1826, Bergv. 27), [[Hølet under Søndre Berg\|Hølet]]/Fjellberg (1825), [[Tomta (Asker gnr 16/13)\|Tomta]] (1835, Solliv. 118), [[Kastet under Søndre Berg\|Kastet]] (1835), [[Steinstua under Søndre Berg\|Steinstua]] (1835), [[Gjertrudsløkka under Søndre Berg\|Gjertrudsløkka]].

			== Videre lesing ==

			*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 106-111.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: /* Øvre Berg */

2016-08-22T06:15:20Z

Øvre Berg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2016 kl. 06:15
Linje 59:		Linje 59:
	=== Øvre Berg ===		=== Øvre Berg ===

			{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0120 1.jpg\|Øvre Berg, bnr. 1. Fra ''Asker'', utgitt 1917.}}
	[[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)\|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)\|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)\|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932.		[[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)\|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)\|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)\|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932.

Cnyborg: /* Bergsmarka */

2016-07-06T11:57:54Z

Bergsmarka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2016 kl. 11:57
Linje 45:		Linje 45:
	=== Bergsmarka ===		=== Bergsmarka ===

	[[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)\|Bergsmarka]], bruksnr. 17/4, [[Solliveien (Asker)\|Solliveien]] 119. Ved foten av [[Furuåsen (Asker)\|Furuåsen]] og opp mot grensen mot Lier ligger et lite jordbruksområde som opprinnelig hørte til [[Solli (gård i Asker)\|Solli]] og ble kalt Sleppen. På 1700-tallet kom området under Berggårdene. Martin Olsen fra Arnestad og Anne Margrete Hansdatter fra Vøyen hadde bosatt seg på husmannsplassen [[Pakkhølet under Berg\|Pakkhølet]] i 1865 og ble da kalt selveiere. De dannet bruket Bergsmarka av Pakkhølet, formelt utskilt fra bruksnr 17/2 i 1879, og la til to parseller av gårdsnr. 16 som Anne Margretes far eide. Senere ble skog kjøpt til fra Solli. Hovedbygningen skal være fra midten av 1800-tallet. Øystein Bakke har eid bruket siden 1979.		[[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)\|Bergsmarka]], bruksnr. 17/4, [[Solliveien (Asker)\|Solliveien]] 119. Ved foten av [[Furuåsen (Asker)\|Furuåsen]] og opp mot grensen mot Lier ligger et lite jordbruksområde som opprinnelig hørte til [[Solli (gård i Asker)\|Solli]] og ble kalt [[Sleppen (Asker)\|Sleppen]]. På 1700-tallet kom området under Berggårdene. Martin Olsen fra Arnestad og Anne Margrete Hansdatter fra Vøyen hadde bosatt seg på husmannsplassen [[Pakkhølet under Berg\|Pakkhølet]] i 1865 og ble da kalt selveiere. De dannet bruket Bergsmarka av Pakkhølet, formelt utskilt fra bruksnr 17/2 i 1879, og la til to parseller av gårdsnr. 16 som Anne Margretes far eide. Senere ble skog kjøpt til fra Solli. Hovedbygningen skal være fra midten av 1800-tallet. Øystein Bakke har eid bruket siden 1979.

	I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 4 hester, 9 storfe, 2 griser.		I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 4 hester, 9 storfe, 2 griser.

Cnyborg på 6. jul. 2016 kl. 11:40

2016-07-06T11:40:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2016 kl. 11:40
Linje 57:		Linje 57:
	[[Søndre Berg (Asker gnr 16)\|Gårdsnr. 16]], tidligere jordbrukseiendom. Åtte gårdsbygninger lå på en åkerholme 200 m sør for husene på Nordre Berg etter en takst fra 1715. Det eneste minne er tufter etter et uthus som ble revet ca. 1930. Gården hadde seter ved grensen mot Lier (Bergsetra). I 1647 eide Kongen, rektorembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] og [[Nesøygodset]] hver sin tredjedel. Per Torsteinsøn var leilending. Hans Villumsøn fra [[Vestre Vøyen (gård i Asker)\|Vestre Vøyen]] hadde største eierpart fra 1728. Etter hans død i 1773 begynte oppdelingen av Søndre Berg. I 1826 var det tre jordbruk og to teiger som vesentlig bestod av skog. Senere er gården ytterligere oppdelt, og deler er solgt til nabogårder. Nå eksisterer minnet om Søndre Berg bare gjennom flere eiendommer med gårdsnr. 16. En del av gårdens skog ved Bergsmarka har fått bruksnr. 15/2 fordi bonden på [[Østre Vøyen (gård i Asker)\|Østre Vøyen]] også eide Søndre Berg.		[[Søndre Berg (Asker gnr 16)\|Gårdsnr. 16]], tidligere jordbrukseiendom. Åtte gårdsbygninger lå på en åkerholme 200 m sør for husene på Nordre Berg etter en takst fra 1715. Det eneste minne er tufter etter et uthus som ble revet ca. 1930. Gården hadde seter ved grensen mot Lier (Bergsetra). I 1647 eide Kongen, rektorembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] og [[Nesøygodset]] hver sin tredjedel. Per Torsteinsøn var leilending. Hans Villumsøn fra [[Vestre Vøyen (gård i Asker)\|Vestre Vøyen]] hadde største eierpart fra 1728. Etter hans død i 1773 begynte oppdelingen av Søndre Berg. I 1826 var det tre jordbruk og to teiger som vesentlig bestod av skog. Senere er gården ytterligere oppdelt, og deler er solgt til nabogårder. Nå eksisterer minnet om Søndre Berg bare gjennom flere eiendommer med gårdsnr. 16. En del av gårdens skog ved Bergsmarka har fått bruksnr. 15/2 fordi bonden på [[Østre Vøyen (gård i Asker)\|Østre Vøyen]] også eide Søndre Berg.

	=== ~~Bruk under Søndre~~ Berg ===		=== Øvre Berg ===

	~~=== Øvre Berg~~ ==

	[[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)\|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)\|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)\|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932.		[[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)\|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)\|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)\|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932.

Cnyborg på 6. jul. 2016 kl. 11:32

2016-07-06T11:32:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2016 kl. 11:32
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Askershus~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 16 og 17		\| gnr = 16 og 17
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg på 6. jul. 2016 kl. 11:32

2016-07-06T11:32:13Z

Vis endringer

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-07-06T11:22:21Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Berg, gårder i Asker. Berg er opprinnelig navn som beskriver beliggenheten under Bergsåsen. Dialektuttale var bærj. Det var to Berg-gårder også i middelalderen. Begge strakte seg vestover fra Askerelva til det som antakelig var den opprinnelige grensen mot Lier. Siden utvidet de sitt område med Bergsmarka frem til nåværende grense. Grensen mellom gårdene følger en oldtidsvei til Bergsmarka og Lier, kalt Delegardsveien. Gjennom tunet på Nordre Berg går en annen oldtidsvei til Tveiter og videre over Vestmarka til Rustan og Sylling. På de to gårdene ligger flere gravhauger og bygdeborgen Vindkovan. En vakker båtformet steinøks er funnet på Bergsmarka.

== Nordre Berg ==

Gårdsnr. 17, Nedre Berg vei 19. Gården ble også kalt Øvre Berg før 1700. Dette navnet ble senere tatt i bruk om bruksnr. 16/1 av Søndre Berg. I tidligere gårdsbeskrivelser har det ført til forvekslinger. Nordre Berg var til tider delt i to bruk under samme eier. Til gården har hørt seter ved foten av Bergsåsen, i nærheten av veien Skåbakke som fører opp på åsen, sag og kvern i Askerelva og kalkovn rett nord for gården.

Gården tilhørte Hovedøya kloster før reformasjonen. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eierskapet var delt mellom bygdelensmannen Tore Eriksøn Haneval (89 %) og Oslo Hospital (11 %). Leilendingene Markus og Even drev hver sin halvdel av gården. Den finske innvandreren Jørgen Jakobsøn var leilending fra 1682. I 1742 hadde gården 18 bygninger, fordelt på to leilendinger. Fra 1681 til 1851 hadde Nordre Berg, Solli og Rustan samme eier, fra 1799 Bærums Verk. I 1851 fikk leilendingen Søren Madsen Berg kjøpe gården, men skogen på Bergsåsen, bruksnr. 17/1, beholdt verket.

I 1826 hadde gården 308 dekar innmark, 4 hester, 16 storfe, 16 sauer.

=== Bruk under Nordre Berg ===

=== Store Berg ===

Store Berg, bruksnr. 17/2, Nedre Bergv. 19, er gårdens hovedbøle som Søren Madsen kjøpte. Sønnen Martinius Berg var formann i Asker Skytterlag, og lagets skytebane lå nord for gården 1882–1909. Gårdens hovedbygning skal være fra 1700-tallet og stabburet fra 1800-tallet. Driftsbygning fra 1912 brukes til ridesenter. På midten av 1900-tallet var det gartneridrift med veksthus på gården. Jorden er fortsatt i drift. Eier siden 1998 er Gunnar Syverud.

I 1939 hadde gården 198 dekar dyrket jord, 4 hester, 12 storfe, 1 gris.

=== Lille Berg ===

Lille Berg, bruksnr. 17/3, Semsvn. 140, utskilt fra bruksnr. 17/2. Garveren Fredrik Julius Ørum fra Skogn (1803–72), bror til lensmann Lyth Ørum på Sem, hadde anlagt en stampemølle i Askerelva i 1834 og bodde på Lille Berg livet ut. Stampemøllen leide imidlertid Søren Jensen fra 1845. Harald Sunne Høydal eide bruket fra 1938 og drev planteskole og staudegartneri. Odd Spandow er eier siden 1997.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 1 gris. 1939: 13 dekar dyrket jord. Nå er det bolig uten landbruksdrift.

=== Bergsmarka ===

Bergsmarka, bruksnr. 17/4, Solliveien 119. Ved foten av Furuåsen og opp mot grensen mot Lier ligger et lite jordbruksområde som opprinnelig hørte til Solli og ble kalt Sleppen. På 1700-tallet kom området under Berggårdene. Martin Olsen fra Arnestad og Anne Margrete Hansdatter fra Vøyen hadde bosatt seg på husmannsplassen Pakkhølet i 1865 og ble da kalt selveiere. De dannet bruket Bergsmarka av Pakkhølet, formelt utskilt fra bruksnr 17/2 i 1879, og la til to parseller av gårdsnr. 16 som Anne Margretes far eide. Senere ble skog kjøpt til fra Solli. Hovedbygningen skal være fra midten av 1800-tallet. Øystein Bakke har eid bruket siden 1979.

I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 4 hester, 9 storfe, 2 griser.

=== Husmannsplasser under Nordre Berg ===

Vindkovan/Junterud (første gang registrert 1727, Nedre Bergv. 50), Pakkhølet (1771), Olledalen (1825), Steinstua (1835).

== Søndre Berg ==

Gårdsnr. 16, tidligere jordbrukseiendom. Åtte gårdsbygninger lå på en åkerholme 200 m sør for husene på Nordre Berg etter en takst fra 1715. Det eneste minne er tufter etter et uthus som ble revet ca. 1930. Gården hadde seter ved grensen mot Lier (Bergsetra). I 1647 eide Kongen, rektorembetet ved Katedralskolen og Nesøygodset hver sin tredjedel. Per Torsteinsøn var leilending. Hans Villumsøn fra Vestre Vøyen hadde største eierpart fra 1728. Etter hans død i 1773 begynte oppdelingen av Søndre Berg. I 1826 var det tre jordbruk og to teiger som vesentlig bestod av skog. Senere er gården ytterligere oppdelt, og deler er solgt til nabogårder. Nå eksisterer minnet om Søndre Berg bare gjennom flere eiendommer med gårdsnr. 16. En del av gårdens skog ved Bergsmarka har fått bruksnr. 15/2 fordi bonden på Østre Vøyen også eide Søndre Berg.

=== Bruk under Søndre Berg ===

=== Øvre Berg ==
Øvre Berg, bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, Nedre Sem, kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå Det norske hageselskap) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, Bergv. 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932.

I 1826 hadde bruket 100 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe, 5 sauer.

=== Nedre Berg ===

Nedre Berg, bruksnr. 16/7, utskilt fra 16/1 i 1787 til Per Tollefsøn som også eide Østre Vøyen. Han solgte til Haaken Hansen Tveiter i 1804. Sønnen Hans Peter Haakensen (1811–59) var den siste eier som bodde på Nedre Berg. Da han døde, overtok Bent Holtsmark. Bruket var så underlagt Tveiter inntil Wilhelm Holtsmark fikk det etter faren Bent. Siden er det drevet som del av Nedre Sem. Gudbrand Loe er eier fra 1985.

I 1826 hadde bruket 65 dekar innmark, 2 hester, 3 storfe. Senere er det utvidet med 35 dekar overført fra bruksnr. 16/1.

=== Bergsetra ===

Bergsetra, bruksnr. 16/9, Solliv. 134, utskilt fra bruksnr. 16/1 i 1773 til sønn på Søndre Berg og Vestre Vøyen, Villum Hanssøn. Senere er Bergsetra utvidet med bruksnr. 95/2. Bruket var opprinnelig seter for Søndre Berg og dessuten for andre asker- og liergårder til tider. Det ble drevet som selveierbruk til 1918 da Lars Andersen solgte det til S. Th. Sverre. Oslo Rotary Club eide Bergsetra 1927–55, og deretter overtok Markus menighet i Oslo. Asker kommune kjøpte bruket i 1994 og bruker det til arbeidssenter for psykisk utviklingshemmede.

I 1826 hadde bruket 24 dekar innmark, 2 storfe, 2 sauer. 1939: 18 dekar dyrket jord, 1 hest, 5 storfe, 2 griser.

=== Tomta ===

Tomta, bruksnr. 16/13, Solliv. 118, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 16/4 i 1922 til Paul Bergsmark. Ingeborg Heyerdahl-Larsen er eier siden 1979.

I 1939 hadde bruket 33 dekar dyrket jord, 2 hester, 9 storfe, 2 småfe, 3 griser.

=== Husmannsplasser under Søndre Berg ===

Steinberg (første gang registrert 1686), Bergbråten (1771), Bergsetra (1762, Solliv. 134), Kalvehagen (1826, Bergv. 27), Hølet/Fjellberg (1825), Tomta (1835, Solliv. 118), Kastet (1835), Steinstua (1835), Gjertrudsløkka.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Solvang (Asker)]]